Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Transkript

1 Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1

2 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner Fem regioner- Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) Overordnet må for Bufdir er å fremme vekst og utvikling for barn, unge og familier samt arbeide for inkludering, likestilling og forebygge marginalisering for alle aldersgrupper og på tvers av alle diskrimineringsgrunnlag Side 2

3 Barnevernets hovedoppgave og samfunnsoppdrag Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Barnevernloven 8-1 fastslås prinsippet om at det er den kommunen der barnet til enhver tid oppholder seg som har ansvaret for å yte tjenester og tiltak som omfattes av loven. Side 3

4 Taushetsplikt Den forvaltningsmessige taushetsplikt- forvaltningsloven 13 Den profesjonsbestemte taushetsplikten- ulike profesjonslover Barnehageloven 20, Privatskoleloven 7-3, Opplæringsloven 15-1 Side 4

5 Alle offentlig ansatte har meldeplikt! Barnevernloven 6-4, annet ledd; «Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til barneverntjenestens når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.» Meldeplikten gjelder alle offentlige myndigheter Meldeplikten er likevel presisert i spesiallovgivning; Barnehageloven, helsepersonelloven, opplæringsloven Side 5

6 Hvorfor meldeplikt? For at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver og oppdrag overfor utsatte barn er barnevernet avhengig av at det blir meldt ifra dersom noen er bekymret for barnet. Barnehager, skoler, legekontorer, tannlege Konsekvenser av omsorgssvikt Side 6

7 Et selvstendig ansvar for å melde ifra «Av eget tiltak» Eidsivating lagmannsrett av 1. februar meldeplikten (opplysningsplikten) påhviler den enkelte lærer. Meldeplikten faller ikke bort selv om den ansatte selv prøver å avhjelpe situasjonen- det skal meldes ifra. Opplysningsplikten er ikke oppfylt dersom opplysningene gis anonymt. Side 7

8 Nærmere om vilkårene for meldeplikt Meldeplikten for offentlig ansatte er begrenset til de mer alvorlige tilfeller; mishandling, alvorlig omsorgssvikt og alvorlige atferdsvansker. Side 8

9 Ulike bestemmelser i bvl Bvl 4-10; Gjelder der barn lider av livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling Bvl 4-11; Gjelder der foreldre ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling eller opplæring Bvl 4-12 bokstav a til d; Beskriver ulike former for omsorgssvikt og mishandling i hjemmet Side 9

10 Barnevernloven 4-12 Barnevernloven 4-12 regulerer vilkårene for å overta omsorgen for et barn; Bokstav a) Gjelder alvorlige mangler ved den daglige omsorg barnet får eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin alder og utvikling. Bokstav b) Gjelder der foreldre ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring Bokstav c) Gjelder der barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Side 10

11 Forts. barnevernloven 4-12 Bokstav d) Gjelder der det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. «Barn i risiko» av Øyvind Kvello (2010), og Raundalen- utvalgets utredning (NOU 2012:5) Side 11

12 Konsekvenser av omsorgssvikt Forskning på virkningene av barnemishandling, forsømmelse, misbruk, vold, stress, uforutsigbarhet og andre påkjenninger har påvist flere og alvorlige negative effekter på barns helse. (NOU 2012:5) Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst av psykolog Arne Blindheim «Det er en langt større risiko for å bli traumatisert når personer blir utsatt for hendelsene i barndom og oppvekst, når de traumatiske opplevelsene skjer i barnets omsorgssystem og når de er gjentatte og kroniske, enn når dette ikke er tilfelle.» Side 12

13 Barnevernet i Norge Clausen/Kristoffersen, en longitudinell studie over alle barnvernbarn i perioden (Novarapport 3/08) Utdanning: 34 % av barnevernbarna har gjennomført videregående opplæring, 80 % i sammenligningsgrunnlaget Større andel av fosterhjemsbarna (44 % gjennomfører) Inntekt: 55 % under kr i årsinntekt, mot 35 % i sammenligningsgrunnlaget Sosialhjelp: 70 % mottatt hjelp, mot 12 % Arbeidsledighet: 70 %, mot 40 % er eller har vært Tidlig innsats: problembelastingen (rusmisbruk, kriminalitet, tidlig død, sosialhjelp etc) øker med debutalder i barnevernet Side 13

14 Forts Grunn-/hjelpestønad, uførepensjon og død Grunn- og hjelpestønad: 12 % mot, 3 % Uførepensjon: 8 % av de over 18 år blant barnevernklientene, mot 1 % (ved utgangen av 2005) Født før 1989, 1,5 % av klientene døde, mot 0,7 % i sammenligningsgrunnlaget Menn har høyere problembelastning enn kvinner Ettervern virker! Side 14

15 Atferdsvansker som grunnlag for meldeplikt Atferdsvansker hos barnet selv- barnevernloven 4-24 Side 15

16 Menneskehandel Meldeplikt når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel jf bvl 4-29 Ofre for menneskehandel er personer som er utsatt for vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd, og er utnyttet til; prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land, organhøsting Side 16

17 Meldeplikt fort. «Grunn til å tro» Det foreligger ikke brudd på taushetsplikten dersom det viser seg at situasjonen var mindre alvorlig enn antatt Ved tvil kan man diskutere anonymt Side 17

18 Hva skjer når bvt mottar en bekymringsmelding? 1. Ved mottak av en bekymringsmelding har bvt 1 uke på å gjennomgå meldingen 2. Resultat: Henleggelse eller undersøkelsessak 3. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, skal barneverntjenesten snarest undersøke barnets omsorgssituasjon 4. Resultat: Henleggelse eller iverksettelse av tiltak Side 18

19 Melder skal få tilbakemelding Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten en tilbakemelding innen 3 uker etter meldingen ble mottatt (bvl 6-7a) Barneverntjenesten skal bekrefte at meldingen er mottatt. Særlig om offentlige meldere Side 19

20 Meldingsvegring I løpet av de siste 10 årene har 50 barn dødd av mishandling eller vanskjøtsel (Torleiv Rognum) Ca 3,7 % av barna har kontakt med barnevernet i løpet av et år 10 % av barna vil ha kontakt med barnevernet i løpet av barnetiden Ca barn bor i fosterhjem Ca barn er plassert i institusjon i løpet av ett år Hjelp av barnevernet = dårlig foreldre? Side 20

21 Eksempel Sinna rusmisbruker med barn i barnehagealder. Svinger mellom fortvilelse og sinne. God mor i de gode periodene, men det har virkelig gått nedover den siste tiden. Mange besøk av skumle typer til alle døgnets tider. Barnet virker mer og mer slitent og går tydeligvis for lut og kaldt vann. Du har bestemt deg for å melde saken til barneverntjenesten. Hvilke faktorer kan hindre deg i å melde Side 21

22 «Ansvarspulverisering» Ett eksempel: «Overordnede har ansvaret og vet best» «Noen andre har sikkert sett det» «Barnevernet er sikkert inne allerede» «Det er sikkert ikke så ille som jeg tror» Side 22

23 Vegring Mulige faktorer Påføre andre usikkerhet og belastninger Kan bli utsatt for sinne/hevnaksjoner Kanskje barnet får det verre Tilhører den private sfære Side 23

24 Barneverntjenesten i kommunen Fra Riksrevisjonens tilsyn og det nasjonale tilsynet med barneverntjenestene Kommunene mangler internkontroll Fristbrudd på undersøkelser Uriktige henleggelser av meldinger Ingen plan for undersøkelser Barn og unge blir ikke hørt Stor fare for at barn ikke får hjelp Føres ikke tilsyn i fosterhjem Side 24

25 Forts Mediasaker Alvdalsaken Gjerdrum Vestfoldsakene Drammensaken Hvor fristende er det å melde til et slikt barnevern? Side 25

26 Konsekvenser for folkemeningen «Barnevern i krise» «Barnevernet som en hemmelig tjeneste» «Gjemmer seg bak taushetsplikten» «Dårlig kvalitet i tjenestene» «Tjeneste preget av omtrentlighet og synsing» «Tillitskrise» Side 26

27 Men: Familier som mottar hjelp har høyere tillit til barnevernet enn befolkningen ellers Eksponert for en stor aktivitetsvekst Høy kompetanse Økt fokus på ledelseskompetanse Kjennetegnet ved at det jobber mennesker der som brenner for jobben sin Vanskelige vurderinger uten fasit Side 27

28 Viktige momenter Riktig ansvarsplassering, personlig ansvar Hvordan håndtere uenighet og likevel støtte den som melder Melde i samarbeid med familien der det er mulig Hvordan håndtere ev sinne og fortvilelse fra foreldre Ha en viss oversikt over hva barnevernet kan bidra med Side 28

29 Samhandling skole/barnehage - barnevern Felles rutiner for samhandling Anonyme drøftinger Jevnlige samarbeidsmøter Faste kontaktpersoner? Systematisert informasjon til skole, elever og foreldre Rutine for å evaluere de vanskelige sakene Lederinvolvering Felles mål, barnets beste Side 29

30 Fylkesmennene Har potensiale for å ha en unik oversikt over status på begge områder Er det rutiner for å koble dette sammen internt? Kan bildet gis tilbake til sårbare kommuner? Lære av de gode eksemplene Kompetanseheving Side 30