Omsorgssvikt av barn

Transkript

1 Omsorgssvikt av barn

2 NRK : Barn får ikke oppfølging de har krav på. BarnsBeste, et kompetansenettverk for barn som pårørende, har sett på 720 tilfeldige journaler ved medisinske, kirurgiske og psykiatriske avdelinger ved Sørlandet sykehus. Gjennomgangen viser at det der blir registrert om pasientene har barn. Men oppfølgingen videre er det verre med. Hos bare 24 prosent av pasientene med barn blir prosedyrene fulgt. Det betyr at man har spurt om pasienten har barn, men så stopper det der. De har ikke gått videre og spurt hvor mange barn, hvor gamle de er, hvem som tar seg av dem, og om det er behov for noen oppfølging eller samtale med disse barna.

3 Selv når foreldre kan sies å inngå i et meget alvorlig, negativ og overgripende samspill med barna, er det sjelden at dette negative samspillet utgjør mer enn 10 % av det totale samspillet. I følge Redd Barna blir 8 % av barna i Norge utsatt for grov vold, mens hvert fjerde barn blir slått. I følge Rettsmedisinsk institutt mishandles fem barn under tre år til døde hvert år. 1 av 25 barn opplever rusmiddelmisbruk i nærmeste familie % av barn blir utsatt for seksuelle overgrep.

4 1) Kunnskap om hva som er skadelig for barn, risiko- og beskyttelsesfaktorer og tegn/symptom på omsorgssvikt og mishandling 2) Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring 3) Ha rutiner og prosedyrer på arbeidsstedet som sikrer at meldeplikten og oppfølgingen av barn blir overholdt

5 VÆRE TRYGGERE PÅ MIN ROLLE I FHT: HVA BARNEVERNTJENESTENS ROLLE ER HVA JEG KAN FORVENTE AV BARNEVERNTJENESTEN NÅR OG HVORDAN MELDE BEKYMRING TIL BARNEVERNTJENESTEN OPPFØLGING AV BARN SOM PÅRØRENDE

6 Mange roller; foreldre, barn, kollega, kjæreste, venn, osv osv Utgangspunktet her i dag er at du har rollen som sykepleier. Rollen reguleres av flere lover, i tillegg til stillingsinstruks.

7 21: Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 22: Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. 25: Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven 10 a. 33: Opplysninger til barneverntjenesten 10a: Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende

8 Staten: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) BLD har det overordnede ansvaret for barnevernet i Norge, og har forvaltningsansvaret for barnevernloven. Departementet fører tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir riktig anvendt, og sørger for at erfaringer med loven blir evaluert og nødvendige endringer foretas. Departementet har også ansvaret for å gi retningslinjer og instrukser, sette i gang forskning på området, utvikle den generelle barnevernpolitikken og legge til rette for at det finnes tilgjengelig informasjon om barnevernet.

9 Bufetat består av fem regionale barnevernmyndigheter med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som sentral barnevernmyndighet. Bufdir styrer, støtter og veileder regionene. Bufetats hovedoppgaver på barnevernområdet er blant annet å: Gi barn og unge som ikke lenger kan bo hjemme et sted å bo etter anmodning og i dialog med landets kommuner. Rekruttere og formidle fosterhjem og sørge for nødvendig opplæring og generell veiledning til fosterhjem Tilby statlige familiehjem og beredskapshjem Etablere og drifte statlige barneverninstitusjoner og godkjenne private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven Tilby statlige hjelpetiltak i hjemmet (PMTO, MST) Initiere forsknings- og utviklingsarbeid Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, Helsetilsynet og fylkesmannen hører også inn under staten.

10 Kommunene har ansvaret for at alle barn som oppholder seg i kommunen, og som har behov for barnevernets bistand, får nødvendig hjelp. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som er ansvarlig for å utføre de oppgaver som etter loven ikke er lagt til et statlig organ. Kommunal barneverntjeneste har blant annet ansvaret for å: Treffe vedtak om tiltak (f.eks. økonomisk hjelp til barnehage/sfo/ fritidsaktiviteter, tilbud om støttekontakt, besøkshjem, hjelpetiltak i hjemmet, plassering i institusjon, fosterhjem) Forberede saker for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem Godkjenne fosterhjem for det enkelte barn Gi individuell veiledning til det enkelte fosterhjem

11 BARNEVERNLOVEN 1-1 og 3-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Bvtj har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

12 MELDING om bekymring - vurderes innen en uke -Barnets beste til grunn, herunder stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen HENLEGGES UNDERSØKELSE - Når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak skal bv.tj. snarest undersøke forholdet. HENLEGGES TILTAK -frivillige hjelpetiltak -akuttplassering -omsorgsovertakelse

13 Er en hvilken som helst faktor hos individet, familien eller oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt eller redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Alle er utsatt Sannsynligheten for å utvikle problemer må bedømmes etter antall, samtidighet og varighet av risikofaktorer sammen med hvilke beskyttelsesfaktorer som er tilstede.

14 Godt foreldre - barn samspill Gode sosiale ferdigheter hos barnet Tilgang til sosial støtte Er blant de desidert viktigste beskyttelsesfaktorene Dårlig kvalitet på nærmiljøet En straffende oppdragerstil Lav sosioøkonomisk tilhørighet Moderate eller alvorlige psykiske lidelser hos foreldrene Høyt konfliktnivå og lav grad av trivsel i foreldrenes parforhold Er noen av de alvorlige risikofaktorene

15 Råd og veiledning Avlastning i hjemmet Besøkshjem Støttekontakt Foreldreveiledning Tilsyn Barnehage Skolefritidsordning Tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter Behandlingstilbud i hjemmet (MST, PMT, ART) Innleggelse på familiesenter Frivillig plassering i institusjon eller fosterhjem Andre tiltak

16 Der hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig og omsorgen ikke er god nok, vil barneverntjenesten overta omsorgen for barnet og gi det omsorg enten hos en annen i familien, i et fosterhjem eller i en institusjon. Saker om omsorgsovertakelse behandles i fylkesnemda. I løpet av 2006 var det 93 barn med tiltak etter barnevernloven i Kragerø. Av disse hadde 25 omsorgstiltak og 68 hadde hjelpetiltak.

17 Barn er avhengig av at voksne sier i fra når de blir bekymret for hvordan barn har det. Barn er prisgitt sine foreldre for å overleve. stinesofiesstiftelsereklame.pdf

18 Barnekonvensjonen artikkel 19: Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner.

19 Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

20 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

21 Meldeplikten inntrer når en person har grunn til å tro ikke krav om sikker viten må ha noe mer enn en vag mistanke opplysningene skal umiddelbart gis barneverntjenesten skal som utgangspunkt ikke foreta egne ytterligere undersøkelser opplysningsplikten faller ikke bort om vedkommende prøver å avhjelpe situasjonen selv

22 Opplysningsplikten utløses ved at man har grunn til å tro at visse alvorlige forhold foreligger. I rundskriv Q24 fra BLD heter det at opplysningsplikten er begrenset til situasjoner hvor det er fare for at barn tar vesentlig skade.

23 Når det er grunn til å tro at: et barn blir mishandlet i hjemmet Samsvarer med bestemmelsen i barnevernlovens 4-12 bokstav c: Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. OBS! FORELDRE SKAL IKKE GJØRES KJENT MED AT DU MELDER.

24 Når det er grunn til å tro at: det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt Har motsvarende bestemmelser i flere paragrafer i barnevernloven 4-10, 4-11, 4-12 bokstav a, b og d.

25 Bvloven Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling. Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.

26 Bvloven 4-11: Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings og opplæringsbehov. Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes (bvl b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.

27 Bvloven 4-12: Vedtak om å overta omsorgen for et barn. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes... a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,... d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

28 4-24. Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker - ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, - ved vedvarende misbruk av rusmidler eller - på annen måte kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker. Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet skal plasseres i en behandlingseller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder. Dersom plasseringen er satt i verk før barnet fyller 18 år, kan tiltak etter første og annet ledd gjennomføres slik som fylkesnemnda har bestemt, selv om vedkommende fyller 18 år i løpet av plasseringstiden. Et vedtak etter første og annet ledd kan bare treffes dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen.

29 Meldeplikt til barneverntjenesten Omsorgen Ansvaret Graden av bekymring Samtykke/tvang Meldeplikt Taushetsplikt F Barnet har det greit - O R E L D R E N E Barnet har det godt nok til å utvikle seg og ha god helse -- F / BV Grunn til bekymring (x) Bvl BV Alvorlig omsorgsvikt Bvl 4-12 Samtykke (xx) Taushetsplikt JA Taushetsplikt JA Taushetsplikt JA Tvang Meldeplikt Bvl 6-4 Taushetsplikt NEI (x) hvis det ikke foreligger alvorlig omsorgsvikt er det opp til foreldrene å bestemme om de vil ha hjelp (xx) samtykket opphører taushetsplikten

30 Det som er viktig er å være klar på hva man har sett og hørt som gjør at en får mistanken om at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt/mishandling. Som melder skal man være sikker på hva man er bekymret for, og så er det barneverntjenesten sin jobb å undersøke hva som ligger bak og problemenes omfang.

31 Barnevernlovens 6-4 annet ledd: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 4-10, 4-11 eller 4-12

32

33 MISHANDLING EMOSJONELL MISHANDLING De fleste definisjoner av mishandling handler om at barn blir påført skade eller er i tydelig fare for å bli det. Slå Skolde Sparke Kaste Bite * Brenne * Kvele * Drukne * Forgifte med mer Hard straff for mindre forseelser Kritisering Latterliggjøring Ydmyking Truing Avvisning Ekskludering fra fellesskapet Involvere barnet i prostitusjon / kriminalitet

34 OMSORGSSVIKT Definisjoner av omsorgssvikt omfatter betydelige forsømmelser i ivaretakelsen av grunnleggende behov hos barn, som Ernæring Tilpasset tøy Beskyttelse mot farer Oppmerksomhet Stimulering Bekreftelse Utvikling av nødvendige ferdigheter Selvstendighet Barnevernsarbeid innebærer vanskelige vurderinger av hva som er god nok omsorg og hva som er omsorgssvikt og mishandling. God nok omsorg er en betegnelse på at selv om omsorgen ikke er god, så er den tilstrekkelig til at barnet kan utvikle seg normalt. Barn har ulik sårbarhet og opplever ulik grad av risikoog beskyttelsesfaktorer. Vurderinger av omsorg for barn må derfor gjøres i forhold til det enkelte barns forutsetninger og behov.

35 Struktur (skape forutsigbarhet og rytme) Å gi trygghet, noe som inkluderer å beskytte mot farer og gi en følelse av at man er trygg og vernes Tilsyn, kontroll Stimulering Sosial støtte og integrering Evne til å dekke barnets grunnleggende behov fremfor egne Evne til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet Evne til å se barnet som det er Evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet Evne til empati med barnet Evne til å ha realistiske forventninger til barnets mestring Disse seks foreldrefunksjonene forutsetter evnen til å oppfatte og tolke barnets tilknytningssignaler så nøyaktig som mulig og respondere raskt og adekvat. (Kari Killèn)

36 Tegn som, når de varer over tid, kan være, men ikke trenger å være, uttrykk for omsorgssvikt. Husk store variasjoner i forhold til alder. Generell mistrivsel (vekt, matlyst, humør) Passivitet, senere usynlighet Fysiske skader, vanstelt Barnets egne uttalelser Engstelig, utrygg, unnvikende, ambivalent, udiskriminerende i kontakten Påfallende tilpasningsdyktig/selvstendig Søker ikke trøst, eventuelt virker konstant søkende på voksenkontakt Kontakt- og samspillsvansker med jevnaldrende Konsentrasjonsvansker Følelsesmessige vansker Motorisk uro Psykosomatiske vansker, som å tisse/bærsje på seg, vondter Forstrukket atferd påfallende omsorg og ansvar for andre Forsinket utvikling, misforhold mellom evner og ytelser Stort sprik i funksjonsdyktighet på ulike områder Aggressiv, destruktiv atferd eller andre atferdsproblemer

37 Psykiske vansker Rusproblemer Foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt/mishandling Foreldre som er utsatt for traumer og kroniske stress (krig, vold, dødsfall) Foreldre som har andre store stressbelastninger (økonomiske vansker, samlivskonflikter)

38 dårlig evne til å styre følelsene generelt lav selvaksept, og spesielt lav selvoppfatning knyttet til omsorg for barn mangelfull empati overfor barnet opplever sitt liv som sterkt styrt av ytre forhold, og tar lite ansvar for den mangelfulle omsorg som de gir til barna psykiske lidelser hvor depresjon, psykose og personlighetsforstyrrelser er de som ofte har størst konsekvens for omsorgsevnen. Ung og umoden Urealistiske forventninger til hva man kan forvente av barn på ulike utviklingsnivå eller aldre

39 Liking/misliking/synes synd på familiemedlemmer Vi trekkes henimot å forstå (= akseptere) eller fordømme Vi orker ikke å sette oss inn i hvordan tilværelsen arter seg for barnet Vi har praktiske vansker med å få sett omsorgssvikten Våre erfaringer begrenser evnen til å forestille oss Vårt ordforråd gjør det vanskelig å få det tydeliggjort Vi voksne ser for mye etter det dramatiske vi overser lett det vedvarende og mindre dramatiske

40 samarbeidsrelasjonen til foreldrene vi er ikke sikre nok «vi ser det ikke før vi tror det» klisjetenking behandlerrelasjon setter i gang med veiledning og hjelp frykten for å ta feil kjenner vedkommende har meldt før, og ingenting skjedde det kunne vært oss

41 Skriv ned observasjonene dine så objektivt og konkret som mulig, uten å tolke og vurdere. Hva har du sett og hørt? Hva har barnet sagt og gjort? Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg bekymret? Har du selv sett eller hørt noe om barnet eller foreldrene i privat sammenheng som styrker magefølelsen din? Hvor lenge har du vært bekymret? Be om en samtale med lederen din. Etter samtalen med leder oppsummer: Har vi grunn til å være bekymret? I denne drøftingen kan det være lurt å fokusere på vurderingen av tilstanden til den det gjelder (følelsesmessig, sosialt, fysisk etc.) den øvrige situasjonen til den dere er bekymret for (familiesituasjon, om det er akutt fare, ressurser i nettverket etc) Dersom dere vil se det litt an, sett en tidsfrist for ny oppsummering. Er dere enige om å handle, velg hva dere skal gjøre:

42 A: Vi klarer det selv Bekymringen formidles til foreldrene Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene B: Det er behov for en tverrfaglig vurdering av barnet Bekymringen formidles til foreldrene. Det foreslås at ppt/helsestasjon/psykolog eller andre hjelpeinstanser på kommunenivå kontaktes.

43 Tilgjengelige hjelpeinstanser kontaktes. Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av deres anbefalinger. Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide etter disse to punktene vurderes alternativ C. C: Bekymringen vurderes til å være så alvorlig at dere skriver bekymringsmelding til barneverntjenesten.

44 sorost.no/elps40/content/aeef4ab9-d7ea-48e c3e6ebc6801d/course/asset/main.html Ha rutiner og prosedyrer som alle er kjent med F.eks: 7/index.html Ring barneverntjenesten og drøft saken anonymt Ring alarmtelefonen Barnevernvakten.no Barna er vårt ansvar - Tar du ansvar?

45 Støttepunkter når du skal skrive faktaopplysninger/observasjoner i bekymringsmeldingen: Hvordan barnet/foreldrene fremstår fysisk og psykisk Hvordan fungerer barnet sosialt, emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig Beskrivelse av foreldre - barn samspill/kontakt Praktisk oppfølging av barnet hjemmefra/den daglige omsorgen Samarbeidet med foreldrene

46 Eksempler på bekymringsmeldingsmaler: I Jeg ser deg permen Fra helse Nord Trøndelag Fra barnevernvakten.no

47 6-7a. Tilbakemelding til melder Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter 4-3. Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre. Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.

48 Helsepersonelloven 10a: Hjelpe foreldre til å ta vare på barna sine Hjelpen til barn som pårørende skal være helhetlig, sammenhengende og meningsfull (samarbeid 25, 3. ledd) Alt arbeid med barn som pårørende skal skje innenfor rammene av taushetsplikten. Helsepersonell må derfor jobbe målrettet for å få pasienten til å forstå barnas behov for informasjon og evnt. tiltak.

49 1. Avklare om pasienten har barn så tidlig som mulig og om barna er ivaretatt. (Alder, kjønn, aktuell omsorgssituasjon, den andre foresattes navn, kontaktinformasjon, foreldreansvar) 2. Kartlegge barnas behov for informasjon og oppfølging. 3. Tiltak informasjon og oppfølging. Tiltak skal medvirke til at barna kjenner seg trygge og inkluderte, forstår det som skjer og får hjelp til å mestre hverdagen.

50 Gi barna kunnskaper Avlaste skyld og skam Lære barna å identifisere ulike handlingsmuligheter Lære barna å oppdage og forstå egne behov, følelser og muligheter Kommunisere budskapene: Du er ikke alene, og du har rett til å ha det bra selv om ikke din forelder har det bra! At noen tar seg av barna og hører hvordan de har det At noen snakker med barna om den syke forelderens atferd At barna får ekstra oppmerksomhet så de ikke trekker seg tilbake/blir isolerte At barna får noen å snakke med om spørsmål de tenker på i hverdagen At de fritas for å bære ansvar for og ta styring i familien, slik at de ikke føler skyld og at foreldrene er avhengige av dem

51 Nasjonalt kompetansenettverk Lese, lære, lede og spørre ste/sider/side.aspx