A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet

Transkript

1 A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet Christian Madsen NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus 19 september 2014

2 Forbehold Analysene av gode overganger til voksenlivet her basert på utvalgte levekårsindikatorer. Vi har ikke tatt mål av oss til å definere hva som er gode liv for de unge voksne som inngår i disse analysene.

3 Generelt Norsk og internasjonal forskning viser til at unge som har vært under offentlig omsorg er i større grad marginalisert på en rekke viktige livsområder Bakketeig & Backe-Hansen, 2008): «Selv om mange klarer seg bra, kommer barnevernsungdom som gruppe dårligere ut enn gjennomsnittsbefolkningen med hensyn til en rekke utfallsvariabler senere i livet» (ibid:66).

4 Ungdom som har vært under offentlig omsorg: Oppnår gjennomsnittlig lavere utdanningsnivå enn den generelle ungdomsbefolkningen (Ajayi & Quigley, 2006; Manser, 2007; Stein, 2004). Har oftere vanskeligheter med å sikre seg en fast og varig tilknytning til arbeidsmarkedet (Broad, 2005; Courtney & Heuring, 2005; Stein, 2004). Er mer sårbare for midlertidig bosituasjon (Courtney et al, 2007; Reime, 2008; Stein, 2004; Biehal et al, 1995). Har oftere en mer problematisk helsesituasjon enn befolkningen for øvrig (Meltzer et al, 2003; Stanley et al, 2005, Vinnerljung, 2006; Vinnerljung & Ribe, 2001).

5 Ungdom som har vært under offentlig omsorg (cont): Er oftere i risikosonen for rusmisbruk og kriminell atferd (Stein, 2004; Courtney et al, 2007; Helgeland, 2007). Flytter generelt tidligere for seg selv sammenliknet med annen ungdom, noe som kan være en utfordring for mestring av overgangen til voksenlivet (Mech et al, 1994). Har ofte et begrenset støttenettverk sammenliknet med befolkningsgjennomsnittet (Cashmore & Paxman, 2006; Wade, 2008; Biehal et al, 1995).

6 Barnevernsklienter i Norge (Clausen & Kristofersen, 2008) Clausen og Kristofersen valgte fire levekårsindikatorer for å konstruere en indeks for positiv voksenkarriere: Utdanning (minst fullført videregående utdanning i 2005). Brutto inntekt (mer enn gjennomsnittet i befolkningen året før). Arbeidsledighet (ikke vært registrert i perioden ). Sosialhjelp (ikke mottatt hjelp i perioden ).

7 Barnevernsklienter i Norge (Clausen & Kristofersen, 2008) 21 år og eldre etter år og eldre i 2005

8 Barnevernsklienter i Norge (Clausen & Kristofersen, 2008) De fant at på samtlige forhold så skåret barnevernutvalget dårligere, og med hensyn til positiv voksenkarriere: barn som har vært i tiltak fra barnevernet gjør det dårligere enn andre barn på flere områder etter de har fylt 18 år. (ibid:57).

9 Barnevern i Norge (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) I den foreliggende rapporten har vi fulgt de samme individene som i analysene til Clausen & Kristofersen (2008). Dette for å se om situasjonen deres endret seg over tid og om det er forskjeller innad i utvalget.

10 Barnevern i Norge (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) Barnevernutvalget består av av totalt unge voksne som inngikk i analysene til Clausen & Kristofersen. Frafallet på 7 prosent skyldes dødsfall, samt mangelfulle registeropplysninger på forhold i perioden

11 Barnevern i Norge (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) 21 år og eldre etter år og eldre i år og eldre i 2009

12 Hva finner vi?

13 Med og uten tiltak fra barnevernet: Barnevernsutvalget skårer jevnt over lavere sammenliknet med jevngamle (sammenlikningsutvalget). Utvalgte indikatorer på god overgang til voksenlivet for barnevernsutvalget (N=10.088) og sammenlikningsutvalget (N= i 2005, N= i 2009). Prosentandel.

14 Med og uten tiltak fra barnevernet: Begge gruppene skårer langt høyere i 2009 sammenliknet med Utvalgte indikatorer på god overgang til voksenlivet for barnevernsutvalget (N=10.088) og sammenlikningsutvalget (N= i 2005, N= i 2009). Prosentandel. 18,5 prosent 25,1 prosent

15 Med og uten tiltak fra barnevernet: Andelen som skårer høyere fra 2005 til 2009 er større innad i barnevernsutvalget (78 prosent flere i 2009). Dette kan forklares med at den øvrige befolkningen allerede skårer høyt på gode overganger til voksenlivet. + 78% + 43%

16 Forskjeller ut fra alder innad i barnevernsutvalget: De eldste skårer høyest i både 2005 og 2009, men de yngste har hatt størst endring i perioden. Alder i barnevernsutvalget (N=10.088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt Merk at variasjonen i alder går fra i 2005, og således i 2009.

17 Forskjeller ut fra viktigste saksgrunnlag: Barn og unge som har viktigste saksgrunnlag knyttet til død, psykiske lidelse eller rusmisbruk hos foreldrene, er de som skårer høyest. Viktigste saksgrunnlag i barnevernsutvalget (N=10 088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt

18 Tiltaksgrupper* 1. Kun bistandstiltak (økonomisk hjelp, støttekontakt, barnehage, besøkshjem, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, utdanning/arbeid). 2. Kun veiledningstiltak (hjemkonsulent, råd og veiledning, MST, PMTO, poliklinisk psykiatrisk behandling, ansvarsgruppe, medisinsk behandling, egen bolig/hybel, tilsyn i hjemmet, behandling av barn med særlige behov, andre hjemmebaserte tiltak). 3. Kun fosterhjemstiltak (beredskapshjem, fosterhjem (utenom familien), fosterhjem (familieplassering), forsterket fosterhjem (utenom familien), forsterket fosterhjem (familieplassering)). 4. Kun institusjonstiltak (senter for foreldre og barn, bolig med oppfølging, barneverninstitusjon, plassering i institusjon etter annen lov). 5. Kun tiltak kategorisert innunder «annet». 6. De med ulike kombinasjoner (1-5). *I delvis overenstemmelse med tiltaksprofilene til Clifford og Øyen (2014).

19 Forskjeller ut fra tiltaksgruppe: Barn og unge som kun fikk fosterhjemstiltak skårer høyest i hele perioden. Tiltaksgruppe i barnevernsutvalget (N=10 088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt

20 Forskjeller ut fra ettervern/oppfølging: Omtrent 30 prosent av utvalget fikk ettervern, og disse skåret jevnt over høyere. Ettervern i barnevernsutvalget (N=10 088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt

21 Forskjeller ut fra ettervern/oppfølging: Innad i etterverngruppen er det en del variasjon, og de som kun fikk plassering i fosterhjem skiller seg ut med høy skåre.

22 Forskjeller ut fra innvandrerbakgrunn: I tråd med det vi ser for hele perioden , er de fleste i utvalget norskfødte med norskfødte foreldre. Barn og unge med innvandrerbakgrunn skårer høyere, spesielt norskfødte med utenlandsfødte foreldre. Dette kan, som påpekt i rapporten, skyldes ulike saksforhold etter innvandrerbakgrunn. Innvandringsbakgrunn i barnevernsutvalget (N=10 088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt

23 Forskjeller ut fra kjønn: Utvalget er likt i forhold til hele barnevernpopulasjonen, med en liten overvekt av gutter/menn. Fra 2005 til 2009 har mennene hatt en noe større forbedring i sine skårer, men kvinnene skårer fremdeles høyere. Kjønnsforskjeller i barnevernsutvalget (N=10 088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt

24 Forskjeller ut fra kjønn: Utdanning: kvinnene gjør det bedre i utdanningssystemet alt i alt, og de utgjør en større andel av dem som har høyest utdanning i barnevernutvalget. Brutto inntekt: mennene tjener mer. Arbeidsledighet: mennene i overkant høyere arbeidsledighet. Sosialhjelp: mennene lå noe høyere andelsmessig i forhold til sosialhjelp. Dette er forskjeller vi også finner for sammenlikningsutvalget.

25 Hvilken betydning har kombinasjoner av ulike egenskaper og forhold på det å oppnå en god overgang til voksenlivet i 2009? Når vi justerte for ulike forhold i en multivariate modell, fant vi at: Det var ingen statistisk forskjell mellom kjønn i dette barnevernutvalget (kontrollert for de andre forholdene/egenskapene). Størrelsen på bokommunen var av betydning, men kun statistisk signifikant bedre for dem som bodde i en kommune med over innbyggere. Det var en statistisk signifikant forskjell etter sivilstatus, hvor det var en fordel om den unge voksne var gift eller samboende.

26 Hvilken betydning har kombinasjoner av ulike egenskaper og forhold på det å oppnå en god overgang til voksenlivet i 2009? (cont) Når vi justerte for ulike forhold i en multivariate modell, fant vi at: Det var ingen signifikante forskjell etter landbakgrunn i dette utvalget. Det var en statistisk signifikant reduksjon i skåre dersom foreldrene til den unge voksne mottok begrenset sosialhjelp i en kortere eller lengre periode ( ). Det var en statistisk signifikant økning i skåren dersom den unge voksne fikk ettervern/oppfølging utover fylte 18 år.

27 I det longitudinelle datamaterialet er det mulig å se på slektsforhold, herunder: Besteforeldre Foreldre Foreldre Barn Foreldre Barn Barn

28 Besteforeldre Mødre (N=3.189) Fedre (N=3.019) Mødre (N=1.342) Fedre (N=1.264) Tiltak i barnevernet Foreldre Mødre (N=2.829) (N=3.352) Mødre (N=636) Fedre (N=627) (N=1.440) Fedre (N=813) Barn Barn (N=4.520) Barn (N=771) Barn (N=1.168) (N=6.459)

29 Oppsummerende kommentarer: Overordnet ser vi at det har vært en sterk forbedring innad i barnevernsutvalgsgruppen, men at denne økningen er noe i underkant av hva man finner hos dem uten barnevernserfaring Vi ser også samtidig at det har vært en positiv utvikling i innad i barnevernsgruppen uavhengig av saksgrunnlag og tiltak. Det betyr at selv om flertallet av de unge voksne fortsatt strevde med å oppnå gode overganger, gir disse resultatene grunn til optimisme når det gjelder mulighetene for å få til positive forandringer over tid.

30 Oppsummerende kommentarer (cont): Det er ulike aspekter som ikke har vært berørt i dette arbeidet: betydningen av kohorteffekter innad i utvalget; herunder i forhold til endringer i samfunnet som kan være av betydning (forvaltningsreformen i barnevernet, NAV-reformen m.m.). betydningen av sosial arv i forhold til marginaliseringsprosesser innad i barnevernsutvalget; barnevernsbarn som selv har barn med tiltak fra barnevernet. Det siste er noe vi ønsker å gå videre med i samarbeid med Bufdir.