Årsmelding med årsregnskap 2016

Årsmelding med årsregnskap 2016

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 2. ÅRSBERETNING 4 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 19 Samfunn 20 Brukere 26 Ansatte 27 Økonomi 29 4. KOMMUNALOMRÅDE OPPVEKST 30 4.1 Måloppnåelse overordnet 30 4.2 Måloppnåelse avdelingsvis 33 5. KOMMUNALOMRÅDE HELSE, OMSORG OG VELFERD 37 5.1 Måloppnåelse overordnet 37 5.2 Måloppnåelse avdelingsvis 39 6. KOMMUNALOMRÅDE LOKALSAMFUNN INKL. STAB 49 6.1 Måloppnåelse overordnet 49 6.2 Måloppnåelse avdelingsvis 51 ÅRSREGNSKAP 2016 59 1

1. Innledning Årsmeldingen er hoveddokumentet i kommunens rapporteringssystem og beskriver resultat, måloppnåelse og ressursforbruk i kommunens drift. Årsmeldingen følger samme oppbygging som budsjett- og økonomiplandokumentet, som er kommunens viktigste styringsdokument. Gjennom styringssystemet skal både kvalitative og økonomiske resultat måles. Som for 2015 rapporteres det for 2016 på de gjennomgående resultatindikatorene brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. Strukturen i årsmeldingen er i samsvar med administrativ organisering. Ved utgangen av første tertial rapporterte rådmannen et mulig totalt merforbruk i 2016 på 4,8 millioner kroner. Prognosen for merforbruk økte ytterligere utover i første halvår. I stedet for å iverksette drastiske tiltak som ansettelses- og innkjøpsstopp, ble det valgt å appellere til ansatte og ledere om en dugnad for å bedre balansen. Rådmannen er svært tilfreds med at denne oppfordringen hadde effekt. Sammen med økte inntekter fra skatt og rammetilskudd, og god avkastning på langsiktige plasseringer, har dugnaden bidratt til at det økonomiske resultatet ble godt også i 2016. Netto driftsresultat viser hvor mye av kommunens løpende inntekter som er igjen til framtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket. Det er derfor et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat ble i 2016 på 19,3 millioner kroner mot budsjettert 12,1 millioner kroner. I prosent (av sum driftsinntekter) utgjør netto driftsresultat i 2016 3,7 %. Tilsvarende prosentandel i 2015 var 1,6 %. Avisen Kommunal Rapport har hver uke noe avisen kaller en «Budsjettest» av en kommunes økonomiplan. 4. februar 2017 var det Søndre Land kommunes økonomiplan som ble testet. Overskriften på testen var «Billig og dårlig i Søndre Land». Utgangspunktet for overskriften var at det ble slått fast at vi i Søndre Land har lave enhetskostnader, men at kvaliteten i tjenesten kommer for lite fram i økonomiplanen. Det ble også vist til at vi scorer svakt på en del nøkkeltall, bl.a. innenfor eldreomsorg. Alt kan ikke telles, noe må også fortelles. Rådmannen erkjenner at vi må bli enda flinkere til å fortelle. At vi scorer lavt innenfor eldreomsorg skyldes bl.a. at vi har få rom på sykehjemmet med eget bad. Det betyr ikke at vi driver sykehjemmet dårlig. Tvert i mot er det rådmannens oppfatning at vi gir tjenester minst på høyde med kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Det har også vært situasjonen i 2016. Vi må bare legge litt mer tid og ressurser i å vise fram hva vi faktisk oppnår. Det skal likevel ikke stikkes under en stol at vi har utfordringer på enkelte områder. Eksempelvis hadde vi i 2016 betydelig overforbruk innen barnevern og hjemmetjeneste. Det samme var tilfelle innen bygg og vedlikehold og teknisk drift. Sammenholdt med det vi vet om behovet for framtidig økonomisk tilpasning, først og fremst som følge av bortfall av vertskommunetilskuddet, dokumenterer dette at vi vil møte krevende utfordringer framover. Rådmannen opplever at det er vilje i organisasjonen til å gå inn i dette. Dette selv om det kan være vanskelig helt å ta inn over seg nødvendigheten all den tid regnskapsresultatene er så gode som de har vært de siste årene. I tillegg til rollen som tjenesteprodusent har kommunen også en viktig rolle som samfunnsutvikler. I denne rollen har Søndre Land kommune brukt relativt mye ressurser de senere årene, bl.a. gjennom Oppturprosjektet som ble avsluttet i 2016. Rådmannen mener å kunne konstatere at denne ressursbruken har gitt 2

avkastning. Ikke minst er det flere som gir uttrykk for at de opplever en økt optimisme og selvbevissthet i lokalsamfunnet. Det gir grunn til håp om en positiv utvikling framover, ikke minst når det gjelder bosetting. I Søndre Land kommune arbeider vi godt sammen for at kommunen på en stadig bedre måte skal imøtekomme befolkningens behov. Med «vi» mener rådmannen her både politikere, ansatte og administrative ledere. Denne gode samarbeidskulturen mener rådmannen er en helt vesentlig årsak til at vi har levert så godt i 2016. Den vil også være en styrke for oss framover. Takk til alle for innsatsen og resultatene av arbeidet som ble gjennomført i 2016! Arne Skogsbakken rådmann 3

2. Årsberetning Årsberetningen skal gi en redegjørelse for kommunens viktigste hendelser sammen med en vurdering av kommunens økonomiske stilling og resultat gjennom året, jf kommuneloven 48 nr 5 og regnskapsforskriften 10 og 12. 2.1. Økonomisk stilling og resultat, samt andre vesentlige forhold 2.1.1 Pensjon og vertskommuneansvaret Kommunen har store pensjonsutgifter som blant annet skyldes rollen som vertskommune i forbindelse med ansvarsreformen fra 1991. Det har årlig blitt budsjettert med nedtrekk av driftsrammene, og fra 2013 har noe av tilskuddet blitt avsatt til et pensjonsfond. I 2016 ble det avsatt 3,0 mill til pensjonsfond, og pr 31.12.2016 var beholdningen på 12,5 mill. Det er planlagt å fortsette med nedtrekk av driftsrammene for å kunne avsette til dette fondet i årene framover. Kommunen kan da gradvis bruke av fondet til pensjonsutgifter når alle vertskommunebrukerne har falt fra og tilskuddet blir borte. 2.1.2 Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune hadde tidligere store verdier i aksjer i VOKKS AS og Oppland Energi AS. Disse aksjene ble solgt i 2002 og 2004, og salgsverdien ble investert i langsiktige plasseringer, forvaltet i samarbeid med DNB Markets. Det ble utarbeidet et finansreglement, der rammene for hvordan pengene kan plasseres og forvaltes er stadfestet. Tanken bak dette var at den årlige avkastningen av midlene, etter at fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet er foretatt, skal kunne bidra med tilskudd til driften av Søndre Land kommune. Avkastning akkumulert: År Resultat Markedsverdi 2002 2 864 787 85 259 863 2003 5 703 556 89 911 327 2004 4 743 822 174 655 149 2005 7 576 262 175 670 802 2006 10 345 313 177 762 199 2007 3 552 776 176 771 764 2008-12 867 493 162 565 135 2009 15 334 842 177 899 977 2010 11 421 856 175 101 088 2011 717 096 175 818 184 2012 8 927 266 184 745 449 2013 16 629 304 201 374 753 2014 10 829 209 212 203 961 2015 7 702 798 219 905 158 2016 9 498 150 229 403 309 Totalt 102 979 544 4

Inflasjon og avkastning på langsiktige plasseringer Søndre Land kommunes økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen forutsetter at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen, og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i forhold til budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. Dette har det ikke vært mulig å etterkomme, noe som i særlig stor grad skyldes finanskrisen i 2008. Det er en prioritert oppgave å bygge opp forsvarlig beholdninger på disse fondene Oversikten nedenfor viser hva kommunen burde hatt på fond 31.12.2016 ut fra økonomireglementet: Markedsverdi langsiktige plasseringer 229 403 309 Beregnet inflasjonsjustering fra 2002-2016 49 404 705 Sum inflasjonsjusterte langsiktige plasseringer 278 808 014 Beregnet bufferavsetning (10 %) 27 880 801 Beholdning Beregnet Avvik Inflasjonsjustering (driftsfond) 18 737 869 49 404 705-30 666 836 Bufferkapital (driftsfond) 18 375 000 27 880 801-9 505 801 Avvik -40 172 637 Kommunen hadde i 2016 budsjettert med 5 mill i avkastning på de langsiktige plasserte midlene. Det samme beløpet ble budsjettert som avsetning til inflasjonsjustering, da det anses som viktigst å få bygd opp dette fondet. Dette betyr at det i 2016 ikke var rom for avsetning til bufferkapital. Det er imidlertid bygget opp en beholdning på bufferkapital de siste årene, som pr 31.12.2016 er på 18,4 mill. Denne beholdningen sees opp mot en stresstest som tar høyde for store fall i markedet og viser at kommunen har tilstrekkelig bufferkapital til å klare dette. Det planlegges å videreføre budsjetteringen på samme måte som de foregående årene. Risikovurdering (stresstest): Endr. Markedsverdi (mill kr) Verdifall (%) markedsverdi (mill kr) Norske aksjer 20,2-30 -6,1 Utenlandske aksjer 28,6-20 -5,7 Hedgefond og eiendom 6,4-10 -0,6 Obligasjoner 110,8-4,2-4,7 Sum 166,0-10,3 17,1 Det bør foretas en snarlig revidering av finansreglementet hvor kravet til bufferkapital vurderes opp mot stresstest. Det må videre vurderes om det er fornuftig å senke kravet til bufferkapital en del. 5

2.1.3 Fondsbeholdning Status pr 31.12.2016: Disposisjonsfond 66 337 738 Bundne driftsfond 24 001 678 Frie investeringsfond 158 132 788 Bundne investeringsfond 44 245 SUM fondsmidler 248 516 449 Næringsfondet: Fondskapital pr 1. januar 2016 kr 837 182,09 Årets tilførsel av midler fra KMD (via fylkeskommunen) og renter kr 496 692,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr 287 500,00 Fondskapital pr 31. desember 2016 kr 1 046 374,09 Kraftfondet: I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr 3.981.667 som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital pr 1. januar 2016 kr 5 269 760,07 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr 234 746,12 Nye vedtatte tilsagn i året kr 226 650,00 Fondskapital pr 31. desember 2016 kr 5 277 856,19 Fond for DA-midler, kommunens andel (60 %) Fondskapital pr 1. januar 2016 kr 2 280 135,00 Årets tilførsel av renter kr 64 762,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr 214 600,00 Fondskapital pr 31. desember 2016 kr 2 130 297,00 Beholdning disposisjonsfond 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% 2012 2013 2014 2015 2016 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter inkl udisponert årsresultat Anbefalt minimumsgrense Beholdningen på kommunens disposisjons-fond har hatt en god utvikling de siste årene. Den anbefalte minimumsgrensen er på 5 % av brutto driftsinntekter, og kommunen har de siste årene ligget over denne grensen. I økonomiplanperioden er det budsjettert med ytterligere avsetninger, så den positive utviklingen forventes å fortsette. 6

260 000 000 250 000 000 240 000 000 230 000 000 220 000 000 210 000 000 200 000 000 190 000 000 180 000 000 2012 2013 2014 2015 2016 Total fondsbeholdning Kommunens totale fondsbeholdning viser også en god utvikling. Det er de frie investeringsfondene som utgjør størsteparten av den totale fondsbeholdningen, men beholdningen på disse fondene er stort sett uendret de siste 6 årene. Det er derfor disposisjonsfondene som stort sett bidrar til økningen på totalbeholdningen og dette forventes også framover i tid. 2.2. Vesentlige og sentrale økonomisk informasjon 2.2.1 Økonomisk utvikling 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 2012 2013 2014 2015 2016 Utvikling i arbeidskapital Arbeidskapitalen viste en negativ trend fram til 2012, og alt i alt en positiv trend i årene etter det. Kommunens store omstillingsprosjekt er en vesentlig årsak for endringen fra 2012. Økonomiske forholdstall 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 2012 2013 2014 2015 2016 Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anbefalt nedre grense likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anbefalt nedre grense likviditetsgrad 2 Soliditet (gjeld/egenkapital) Likviditet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Oversikten viser at kommunen har hatt bra likviditet de siste årene, og det er ingen kjente forhold som vil påvirke denne utviklingen negativt. Kommunen har ikke hatt behov for å benytte seg av kassekreditt i 2016, og dette viser også at likviditeten er forholdsvis god. 7

Soliditeten kan forklare kommunens evne til å tåle tap og denne har vært ganske god og stabil de siste årene. Det er heller ikke noe som tyder på at denne vil endre seg i tiden framover. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 2012 2013 2014 2015 2016 Gjeldsutvikling Anbefalt øvre grense Gjeldsgrad Gjeldsgraden gir informasjon om soliditeten og kommunens evne til å tåle store tap. Anbefalt øvre grense er 75 %, og kommunen har vært godt under denne grensen de siste årene. Det er imidlertid planlagt å bygge et omsorgssenter med byggestart i 2018. Dette vil bli krevende med tanke på kommunens totale gjeldsbelastning de kommende år. 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 40 000 38 000 36 000 34 000 32 000 30 000 2012 2013 2014 2015 2016 Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger har ligget på et relativt lavt nivå fram til 2013. Etter det har de årlige investeringene (som i stor grad er låne-finansiert) økt noe, og det er årsaken til stigende kurve. Det er som kjent planlagt svært store investeringer i form av et nytt omsorgssenter de nærmeste år, og selv om dette forventes delfinansiert med tilskudd så vil det likevel ha stor innvirkning på netto lånegjeld pr. innbygger. 250% 200% 150% 100% 2012 2013 2014 2015 2016 Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene I langsiktig gjeld er pensjonsforpliktelsene inkludert, og som oversikten viser er det pensjonsforpliktelsene som har utgjort økningen i den totale langsiktige gjelden som kommunen har. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Herav pensjons-forpliktelser i % 8

7,00% 6,50% 6,00% 5,50% 5,00% 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 2012 2013 2014 2015 2016 Egenfinansiering av investeringer Kommunen har hatt liten grad av egenfinansiering på sine investeringer, mesteparten finansieres av lån og tilskudd. I og med at vi forventer at gjeldsgraden kommer til å øke betydelig framover, kan det være aktuelt å egenfinansiere en større andel av investeringene i de kommende år. Dette kan gjøres ved for eksempel å bruke av fondsmidler. De siste årene ville dette vært en dyr finansiering for kommunen, da avkastningen i prosent har vært betydelig høyere enn lånerentene. 9,00% 7,00% 5,00% 3,00% 1,00% -1,00% -3,00% 2012 2013 2014 2015 2016 Prosentvis endring i frie inntekter Inntektsutvikling Endringene i frie inntekter varierer en del fra år til år. I 2013 fikk kommunen for første gang, en negativ inntektsutvikling. Når man ser dette i sammenheng med utviklingen i driftsresultat, kommer det tydelig fram at kommunens omstillingsprosjekt var veldig viktig. Netto driftsresultat 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% 4,86% 3,35% 3,69% 1,58% 1,59% 2012 2013 2014 2015 2016 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat (ekskl premieavvik samt bruk og avsetning bundne fond) Anbefalt nedre grense 3% til 2013, 1,75% fra 2014 Som tabellen viser, er det relativt store forskjeller fra år til år i netto driftsresultat. Dette skyldes i stor grad premieavviket. Kommunens netto driftsresultat på nær 3,7 % er et godt resultat sett i forhold til den definerte nedre grense på 1,75 %. 9

2.2.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammetilskudd 74,00% 72,00% 70,00% 68,00% 66,00% 2012 2013 2014 2015 2016 Lønnsutgifter i prosent av totale driftsutgifter Lønnsutgiftene står for en forholdsvis stor andel av de totale driftsutgiftene på grunn av kommunens vertskommunerolle. Det forventes at lønnsutgiftenes andel vil reduseres framover, som en følge av at vertskommunerollen reduseres etter hvert som brukerne faller fra. 400 000 000 350 000 000 300 000 000 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000-2012 2013 2014 2015 2016 Grafen viser at lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter er rimelig stabil, men at det er pensjon som gir utslag. Kommunens pensjonsutgifter er høye, og kommer i overskuelig framtid til å være høye. Dette fordi kommunen har hatt, og fremdeles har, mange ansatte i forhold til sammenlignbare kommuner på grunn av vertskommunerollen som kommunen har. Sosiale utgifter (pensjon mm) Lønnsutgifter 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 2012 2013 2014 2015 2016 Avdrag på lån Rente- og finansutgifter Rente- og finansinntekter Renter og finans Det er for tiden et lavt rentenivå. Dette påvirker renteutgiftene på positiv måte, samtidig som det påvirker rente- og finansinntekter på negativ måte, i det kommunen har en stor del av sine langsiktige plasseringer som rentebærende plasseringer. Det er imidlertid planlagt store investeringer i nærmeste framtid (nytt omsorgssenter). Dette vil påvirke de årlige avdragene i stor grad, samtidig som dagens lave rentenivå må forventes øket om noen år. På den måten vil de totale rente- og avdragsutgiftene trolig øke betydelig, og derved utgjøre en større andel av kommunens driftsutgifter enn hva tilfellet er i dag. 10

Skatter, rammetilskudd og andre statlige overføringer 115 000 000 105 000 000 95 000 000 85 000 000 75 000 000 Skatter 2012 2013 2014 2015 2016 Rammetilskudd 210 000 000 205 000 000 200 000 000 195 000 000 190 000 000 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunen har hatt en positiv utvikling på skatteinngang siden 2011, og 2016 ble et spesielt godt år. Det samme gjelder rammetilskuddet fram til 2014. Nedgangen i rammetilskuddet i 2015 og 2016 skyldes i stor grad redusert kompensasjon for arbeidsgiveravgift. 380 000 000 375 000 000 370 000 000 365 000 000 360 000 000 2012 2013 2014 2015 2016 Totalt viser frie disponible inntekter en positiv utvikling de siste årene. I tillegg til skatter og rammetilskudd, inkluderer totalen blant annet vertskommunetilskuddet og generelle flyktningetilskudd. Det er en viss usikkerhet om hvordan det nye inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner fra 2017 vil påvirke kommunens inntekter, men det er ingen kjente faktorer pr. i dag som vil påvirke inntektene i særlig grad. 2.2.3 Forhold av betydning for økonomisk utvikling Kommunen har siden Ansvarsreformen i 1991 vært vertskommune for de tidligere institusjonsboerne innenfor HVPU, og mottar årlig vertskommunetilskudd for å levere fullverdige tjenester til disse innbyggerne. Vertskommunetilskuddet var i 2016 på 65 mill. Etter hvert som vertskommunebrukerne faller fra vil vertskommunetilskuddet reduseres, og når siste bruker er borte vil tilskuddet falle bort. Det er en stor utfordring for Søndre Land kommune å redusere sine driftsutgifter tilsvarende dette bortfallet av inntekter. En vesentlig årsak til dette er at kommunen har hatt mange ansatte som har arbeidet innenfor vertskommunevirksomheten, og kommunen vil ha store pensjonsutgifter for disse tidligere ansatte i mange tiår framover. 11

Et annet forhold som vil påvirke kommunens økonomi framover er bygging av et nytt omsorgssenter. Dette er nå i planleggingsfasen, og i skrivende stund er det planlagte investeringsbeløpet på ca. 430 mill. Lånebehovet vil være ca 350 mill fram til vi mottar tilskudd fra Husbanken på ca 160 mill når bygget er ferdigstilt. Dette vil i neste omgang bety årlige finansutgifter som vil bli vesentlig større enn på dagens nivå. Kommunens befolkningsutvikling er en tredje faktor som kan bli en økonomisk utfordring framover, med en redusert og stadig aldrende befolkning. Utviklingen i det siste har riktig nok hatt en svak økning, som i stor grad skyldes innvandring, men årlige fødselsunderskudd gir likevel grunn til bekymring. 2.3. Årsregnskapet vesentlige avvik mot budsjett Regnskap Budsjett inkl Forbruk i Avvik i 2016 endr 2016 % kroner OPPVEKST 89 681 588 90 010 784 100-329 195 HELSE, OMSORG OG VELFERD 185 162 488 177 029 013 105 8 133 475 LOKALSAMFUNN INKL STAB 62 396 852 61 783 472 101 613 380 Administrativ ledelse 7 399 116 6 900 331 107 498 786 Politisk ledelse 4 285 798 4 055 400 106 230 399 Sum ordinær drift 348 925 842 339 779 000 103 9 146 842 Skatter og rammetilskudd -378 547 134-369 662 000-8 885 134 Renter og finans 23 051 241 29 883 000-6 831 759 TOTALT -6 570 049 0-6 570 049 Kommunen hadde i 2016 et totalt mindreforbruk på 6,5 mill. Det er positivt at skatteinngangen har økt såpass mye, både i forhold til budsjett og til fjoråret. Det er videre positivt med avkastningen på de langsiktige plasseringene, som hadde et resultat på 4,5 mill over budsjett. Det er imidlertid bekymringsfullt at selve driften har et såpass stort merforbruk, og særlig er det kommunalområdet Helse, omsorg og velferd som har et betydelig merforbruk. Det er i første rekke fagområdene barnevern og hjemmetjenesten som sliter med driften i forhold til budsjettrammene. Skatter og andre statlige overføringer Skattene viste en gledelig økning på 6,4 mill i forhold til budsjett, og en økning på 11,8 mill i forhold til 2015. Av de øvrige inntektene er det særlig statstilskudd flyktninger som er vesentlig større enn budsjett. Dette skyldes den store økningen av nye flyktninger som er bosatt i kommunen de siste årene. 12

Renter og finans Renter og finans er vesentlig bedre enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak god avkastning på langsiktige plasseringer, samt lavere renteutgifter på grunn av generelt lavt rentenivå. Driftsresultat Som tabellene under viser har kommunen i 2016 et brutto driftsresultat på 2,2 % og 3,7 % i netto driftsresultat, begge målt mot brutto driftsinntekter. Det er anbefalt et mål på 1,75 % som nedre grense for netto driftsresultat, og på den bakgrunn må netto driftsresultat i 2016 sies å være svært tilfredsstillende. Landsgjennomsnittet er imidlertid på 4 %. Forskjellene mellom brutto og netto driftsresultat er at brutto driftsresultat viser resultatet for selve driften; d.v.s. før finansinntekter og -utgifter, mens disse er tatt med i netto driftsresultat. Brutto driftsresultat Kr 11 472 478 2,20 % Netto driftsresultat Kr 19 288 310 3,69 % Korrigert netto driftsresultat (ekskl netto premieavvik på pensjon og fondsbruk/-avsetninger) Kr 23 243 770 2,20 % Investeringsregnskapet Regnskap Budsjett inkl Budsjett oppr 2016 endr 2016 2016 Sum Oppvekst 230 087 150 000 0 Sum Helse, omsorg og velferd 1 002 835 1 005 000 1 375 000 Sum Lokalsamfunn inkl stab 43 214 528 52 469 267 34 780 000 Herav selvkost vann og avløp 15 001 133 23 614 267 15 250 000 Sum Administrativ ledelse 267 361 1 250 000 500 000 Sum investeringer i anleggsmidler 44 714 811 54 874 267 36 655 000 Andre investeringer 7 197 145 8 900 000 6 600 000 Finansiert av lånemidler 41 060 255 47 064 000 32 500 000 Annen intern og ekstern finansiering 10 851 701 16 710 267 10 755 000 Som tabellen viser ble de totale investeringene i anleggsmidler ca 10 mill lavere enn revidert investeringsbudsjett 2016. Dette skyldes at enkelte investeringsprosjekter ikke ble startet opp eller at framdriften gikk saktere enn forutsatt i 2016. I disse tilfellene er prosjektene rebudsjettert i 2017. Av store enkeltprosjekter i 2016 kan nevnes: 13

Ungdommens hus på 7,8 mill Hovli omsorgssenter / prosjekteringskostnader på 3,2 mill Høydebasseng Hov m/vannledninger på 10,0 mill Råvannsbasseng By på 10,2 mill Trafikksikkerhetstiltak ved Fryal og Ungdomsskolen på 3,2 mill For ytterligere detaljer, se skjema 2B i regnskapsavsnittet. 2.4. Internkontroll, etikk og arbeidsgiverpolitikk 2.4.1 Verdier, etiske retningslinjer og arbeidsgiverpolitikk Etiske retningslinjer ble vedtatt i 2011 for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. I 2015 ble det vedtatt arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Dette er et viktig styringsdokument som bygger på kommunens verdiplattform og har overordnede mål og ulike satsningsområder som skal følges. I 2016 ble de etiske retningslinjene og arbeidsgiverstrategien trykt opp i samsvar med ny visuell profil og delt ut til alle folkevalgte, ledere og medarbeidere i organisasjonen. Fra og med 2012 er fokuset på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere vært forsterket. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt. Spesielt understrekes felles resultatmål i lederavtalen for avdelingsledere i 2016, hvor alle skulle i minst ett personalmøte gjennomgå de etiske retningslinjene med medarbeiderne og ha en meningsutveksling om disse. Videre har verdigrunnlag og arbeidsgiverstrategien vært tema på ledersamlinger i 2016. Personalpolitiske satsningsområder fremkommer i arbeidsgiverstrategien gjennom seks innsatsområder. Grunnet ressurssituasjonen innenfor personalområdet, gjenstår det noe arbeid med å konkretisere noen av disse satsningsområdene. For eksempel nevnes at revidering av lønnspolitiske retningslinjer, rekrutteringsplan for høyskoleutdannede, og IA-handlingsplan ble påbegynt i 2016, mens revidering av personalhåndboka er utsatt til 2017. 2.4.2 Overordnet intern kontroll og styring Rådmannen skal ha betryggende internkontroll, jfr kommuneloven 23. Dette ivaretas blant annet gjennom en tydelig intern organisering med klare ansvarsforhold og roller. Videre bidrar både politisk og administrativt delegeringsreglement til å tydeliggjøre ansvarsforholdene henholdsvis mellom politikk og administrasjon og internt i administrasjonen. Videre er lederavtalene et sentralt instrument i internkontrollen som regulerer kommunalsjefene og avdelingsledernes ansvar, fullmakter og hvilke mål som skal nås. Lederavtalene revideres årlig. For øvrig er sentrale dokumenter for betryggende interkontroll på plass. 14

Sentrale styringsdokumenter som kommuneplanens samfunnsdel, handlings- og økonomiplan samt virksomhetsplan tydeliggjør hvilke mål og resultater organisasjonen skal arbeide for å nå. Styringssystemet har målekart på overordnet nivå for organisasjonen, per kommunalområde og per avdeling. Oppfølging av hvorvidt organisasjonen når målene skjer formelt gjennom tertialrapportering og årsmelding. Videre oppfølging og kontroll av måloppnåelse gjennomføres i ledermøter. I høsten 2016 gjennomførte også rådmannen en samtale med alle avdelingsledere blant annet for å få et godt bilde av status og utfordringer i organisasjonen. Alle avdelingsledere har i 2016 hatt som felles resultatmål i lederavtalen å sørge for at kvalitetssystemet er tatt i bruk i avdelingen i tråd med forutsetningen. Kvalitetssystemet gir god systemunderstøttelse i arbeidet med internkontroll, gjennom å gi en god og enkel dokumentasjon av rutiner, sikre kontinuerlig forbedring, læring og avdekke sviktende kvalitet. Videre ble det i 2016 utarbeidet en oppfølgingsrutine som innebar at man i ledermøter og avdelingsmøter gjennomgår registrerte og behandlede avvik/forbedringsforslag innenfor sitt ansvarsområde. Dette for å sikre bedre kontrolloppfølging. Tilsyn innen fagområder og fra arbeidstilsynet bidrar også positivt til god kvalitetssikring og økt fokus på internkontroll i organisasjonen. 2.5. Likestilling og tiltak for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling 2.5.1 Kjønnsbalanse Søndre Land kommune hadde pr 31.12.16 totalt 668 ansatte, fordelt på 133 menn og 535 kvinner. Det er en klar overvekt av kvinner innen de tradisjonelle kvinneyrker som skole, barnehage, helse og omsorg. Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og deler av bygg og vedlikehold. I rådmannsgruppa og på avdelingsledernivå er det henholdsvis 20 % og 46 % kvinneandel. 2016 2015 2014 Antall besatte årsverk 490 489 516 Antall ansatte 668 691 729 Antall kvinner 535 544 584 Andel kvinner 80,1 % 78,7 % 80,1 % Antall menn 133 147 145 Andel menn 19,9 % 21,3 % 19,9 % Søndre Land kommune har i sin tilsettingsprosedyre nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står likt i forhold til kvalifikasjoner. Det ligger en stor utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til helse og omsorgsyrker og til arbeid i skole og barnehager. Det er selvsagt ønskelig å rekruttere tilsvarende med kvinner til de mer tekniske mannsdominerte yrkene. 15

2.5.2 Likelønn Gjennomsnittslønn: Kategori Kvinner 2016 Menn 2016 Kvinner 2015 Menn 2015 Kvinner 2014 Menn 2014 Assistenter 345 539 345 048 343 011 344 569 333 481 341 565 Fagarbeider og hjelpepleier 386 996 395 069 381 120 384 347 375 414 390 355 Høgskolegrupper 474 751 474 878 439 524 436 148 455 302 450 173 (ekskl kap.5) Avd.ledere ( 9451) 577 596 636 400 568 378 619 847 592 266 618 995 Lønnsnivået mellom menn og kvinner innen assistenter og høgskolegrupper, er nå tilnærmet lik. Både når det gjelder fagarbeidere/hjelpepleier og avd.ledere er det fortsatt noe forskjell på lønnsnivået. Målsettingen er at forskjellene blir utlignet innen samme type oppgaver. 2.5.3 Stillingsstørrelser Søndre Land kommune arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for utvidelse til større stillingsstørrelse og med fast tilsetting av vikarer, men det er fortsatt mange ansatte som går i deltidsstillinger av forskjellige årsaker. Antall besatte deltidsstillinger (både faste og midlertidig ansatte) Antall kvinner i deltidsstillinger 369 (449 stillinger) 2016 2015 2014 537 501 488 360 (424 stillinger) 362 (420 stillinger) Andel kvinner 84,4 % 85,3 % 86,6 % Antall menn i deltidsstillinger* 68 62 56 (88 stillinger) (77 stillinger) (68 stillinger) Andel menn 15,6 % 14,7 % 13,4 % *16 brannkonstabler er medregnet. Tabellen viser at andelen menn i deltidsstillinger har økt litt de siste årene. Mange av de deltidsansatte har flere stillinger og dermed jobber faktisk flere av disse i full stilling. Totalen av deltidsstillinger er derfor høyere enn sum antall kvinner og menn i deltidsstillinger. 16

Organisasjon og ledelse Regnskap Budsjett inkl Forbruk i Avvik i kroner 2016 endr 2016 % Fellesressurser 1 647 971 1 702 531 97-54 560 Ledelse og felles 5 751 146 5 197 800 111 553 346 SUM ADMINISTRATIV LEDELSE 7 399 117 6 900 331 107 498 786 Fellesressurser består av kommuneoverlege, samfunnsplanlegger og prosjekt opptur, totalt 2,5 årsverk. Ledelse og felles er rådmann og 4 kommunalsjefer. Regnskapet for 2016 viser et merforbruk på nesten 0,5 mill kroner. Dette skyldes generelt et høyere aktivitetsnivå enn budsjettert, kostnader til utarbeidelse av ny visuell identitet og høyere forbruk av advokattjenester/konsulenttjenester. Regnskap Budsjett inkl Forbruk i Avvik i kroner 2016 endr 2016 % Kommunestyre 919 381 775 500 119 143 881 Formannskap 2 022 260 2 049 534 99-27 274 Kontrollutvalg 1 074 578 1 068 700 101 5 878 Råd og utvalg 262 611 161 666 162 100 945 Valg 6 968 0 0 6 968 SUM POLITISK LEDELSE 4 285 799 4 055 400 106 230 399 Utgiftene omfatter godtgjørelse til ordfører, fast godtgjørelse til varaordfører og formannskapsmedlemmene, ordinær møtegodtgjøring for kommunestyremedlemmene, formannskaps-medlemmene og alle andre medlemmer i politiske komiteer, utvalg og råd m.v. Videre omfatter budsjettområdet utgifter til kjøre- og diettgodtgjørelse, refusjon for tapt arbeidsfortjeneste, annonsering av møter i folkevalgte organer, politikernes deltakelse på kurs og konferanser, telefongodtgjøring m.v. Totalt sett er det et lite merforbruk for ansvarsområdet politisk ledelse. Årsaken er primært økt aktivitetsnivå knyttet til arbeid med kommunereform 1. halvår 2016, som medførte økt møtegodtgjørelse. Politisk organisering Foruten kommunestyret og formannskapet, består den politiske organiseringen av en komitémodell etter kommunelovens 10 a hvor det er opprettet tre komiteer som utgår av kommunestyret. I tillegg til de ordinære folkevalgte organene etter kommunelovens bestemmelser, er det opprettet et partssammensatt utvalg bestående av formannskapet og de hovedtillitsvalgte, en særskilt viltnemd, samt lovpålagte organ etter særlovsbestemmelser som det kommunale eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg. Etter kommunestyrevalget høsten 2015 er det følgende sammensetting i kommunestyret og formannskapet (tallene i parentes viser sammensettingen i forrige periode): 17

Kommunestyret Formannskapet Arbeiderpartiet 10 (12) 3 (3) Søndre Land Bygdeliste 4 (2) 1 (1) Høyre 3 (3) 1 (1 ) Fellesliste V, SP, KrF ( 2011) - (5) - (2) Senterpartiet 3 (-) 1 (-) Venstre 2 (-) 1 (-) Sosialistisk Venstreparti 1 (2) 0 (0) Fremskrittspartiet 1 (1) 0 (0) Miljøpartiet De Grønne 1 (0) 0 (-) Sum representanter 25 (25) 7 (7) Herav kvinner 7 (9) 2 (3) Nedenfor er det en illustrasjon som viser politisk organisering. I tillegg er det flere råd og utvalg. 18

3. Oppfølging av kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av innsatsområdene Slik vil vi ha det Delmål Resultat 2016 1) Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. Antall nyfødte 46 Netto innflytting -121 2) Folkehelsen skal bedres. 3) Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. 4) Brukerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyd. 5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. 6) Større andel av befolkningen med høyere utdanning. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og helse, omsorg og velferd. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, grunnskolepoeng og elevtilfredshet 7 trinn. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen 2026. FYSAK videreutviklet, Folkehelseoversikt ferdigstilt og regionale fagdager avholdt Slukkevann Skeidar, vannbehandlingsanlegg Hov, regional satsning, utvidelse Berthas Innbyggerundersøkelse: 4,8 ( 4,5 i 2014) Gj.snitt alle fag: Landet: 50 Søndre Land: Lesing 51 Regning 49 Engelsk 52 Grunnskolepoeng: Landet 40,7 Søndre Land 38,4 Elevtilfredshet: Landet 4,4 Søndre Land 4,2 Landsgjennomsnittet er 32,2 %. Søndre Land har 19,3 %. Økningen siste år i SLK var 0,9 %, i landet 0,8 %. 19

7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. Medarbeidertilfredshet > 4,6 (på en skala fra 1-6) og jobbnærvær > 92,5. Medarbeidertilfredshet: SLK 2015 = 4,7 SLK 2013 = 4,5 Landet 2015 = 4,6 Jobbnærvær: 90,4 % 8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på en god måte. Netto driftsresultat > 1,75 %, Bufferbeholdning på 10 % av inflasjonsjustert kapital, pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen 2026. Netto driftsresultat 3,7 %. Beholdning på 6,6 % ved utgangen av 2016. 3 mill avsatt i 2016 (2 mill. i 2015). Saldo er nå 12,5 mill. Samfunn Planarbeid Plan og utviklingsarbeid har vært høyt prioritert i 2016 og kun et fåtall planprosesser har blitt forskjøvet inn i 2017. I 2016 ble følgende planarbeid prioritert og plan vedtatt: Planprogram for nye Hovli omsorgssenter mars 2016 Folkehelseoversikt mars 2016 Kommuneplanens arealdel april 2016 Kommunal planstrategi - september 2016 Strategi og handlingsplan for vold og trusler i nære relasjoner oktober 2016 Boligsosial handlingsplan november 2016 Plan for psykisk helse og rus desember 2016 Reguleringsplan for gangvei Odnes skole desember 2016 Reguleringsplan for ny brannstasjon desember 2016 Følgende planer/planarbeid ble startet opp i 2016 og pågår videre i 2017: Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Fagerlund næringsområde Kompetanseutviklingsplan for kommunalområde Oppvekst og HOV Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Hovedplan for vann og avløp Lønnspolitikk Kreftplan Demensplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan 20

SLT handlingsplan Helseberedskapsplan Kommunereform og interkommunalt samarbeid Frem til juni ble det lagt ned mye arbeid i kommunereformprosessen og 20. juni vedtok kommunestyret at Søndre Land kommune skal bestå som egen kommune. Ved behandling av saken ble det gitt utrykk for at prosessen har vært positiv ved at kommunene har lært hverandre bedre å kjenne noe som kan gi grunnlag for videre interkommunalt samarbeid og felles løsninger der det måtte være hensiktsmessig. Reformarbeidet innbar en omfattende politisk prosess, med eget forhandlingsutvalg og 11 saker til behandling i kommunestyret som ga føringer i prosessen. Prosessen var grundig og hadde god innbyggerinvolvering, mange kommunikasjonstiltak og innhenting av omfattende kunnskapsgrunnlag om alternativene. Som en del av arbeidet ble det gjennomført flere innbyggerundersøkelser og en folkeavstemning. Eksisterende interkommunalt samarbeid ble i 2016 i hovedsak opprettholdt som tidligere. Beredskap Kommunens beredskapspersonell har gjennomført flere CIM-øvelser. (CIM er et krisestøtteverktøy som benyttes i stor grad i offentlig sektor). Beredskapsplanen er i 2016 holdt oppdatert og en større revidering pågår. Næring Midlene fra Søndre Land kommune til drift av Gjøvikregionen Næringsråd opphørte i 2016 og samtidig startet et næringsutviklingsprogram for regionen opp. Kommunen opprettet i 2016 en stilling som næringsrådgiver og tiltredelse skjer i februar 2017. Kommunen har i 2016 tilrettelagt for slukkevann til Skeidar og forsterket vannbehandlingsanlegget i Hov. Ellers var det gledelig at Berthas Bakerier i november utvidet produksjon i Fall med en ny produksjonslinje. Opptur Prosjekt opptur har også i 2016 jobbet med innsatsområdene bo- og servicekommune og næringsutvikling, samtidig har året var en avslutningsfase hvor videreføring i linjeorganisasjonen har stått i fokus. Demografi, arbeidsmarked, næringsliv Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2006 til og med 2016. 6000 5950 5900 5850 5800 5750 5700 5650 5600 5932 5853 5837 5797 5811 5761 5772 5758 5703 5701 5717 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tabell: Folketallet per 31.12. Kilde SSB 21

Befolkningsutviklingen har vist en negativ trend fra 2006 til 2013 med unntak av en svak oppgang i 2009 og 2010. Fra 2013 til 2014 var det en oppgang igjen, mens det fra 2014 til 2015 var en nedgang på 14 innbyggere og fra 2015 til 2016 en nedgang på 41 innbyggere. Spesifisert befolkningsutvikling i Søndre Land de siste årene 2016 2015 2014 2013 2012 Folketallet pr 31.12. 5717 5 758 5 772 5 701 5 703 Fødte 46 55 60 48 59 Døde 64 76 72 80 73 Fødselsoverskudd -18-21 -12-32 -14 Innvandring 119 121 114 99 53 Utvandring 22 21 4 17 16 Nettoinnvandring 97 100 110 82 37 Innflyttinger 240 299 265 277 251 Utflyttinger 361 391 292 332 331 Nettoinnflytting -121-92 -27-55 -80 Folketilvekst -41-14 71-2 -58 Tabell: Spesifisert utvikling i folketallet i Søndre Land kommune. Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Kilde SSB Tabellen viser detaljene i befolkningsendringene pr år. Fødselsunderskuddet er noe lavere i 2016 enn i 2015, men høyere enn i 2014. Samtidig er nettoinnflytting svakere enn de siste årene. Befolkningssammensetning Befolkning pr 31.12.2016 Søndre Land Landet Oppland 0 år 0,86 % 1,13 % 0,92 % 1-5 år 4,41 % 5,85 % 4,91 % 6-12 år 7,22 % 8,52 % 7,76 % 13-15 år 3,57 % 3,52 % 3,56 % 16-19 år 5,07 % 5,00 % 5,09 % 20-44 år 27,02 % 33,74 % 29,35 % 45-66 år 33,39 % 27,68 % 30,19 % 67-79 år 13,63 % 10,36 % 12,92 % 80-89 år 3,76 % 3,35 % 4,33 % 90 år eller eldre 1,07 % 0,85 % 1,00 % Tabell: Befolkningens alderssammensetning i S. Land sammenlignet med fylket og landet 2015. Kilde SSB 22

Befolkningssammensetningen gir et godt grunnlag for å planlegge behov av tjenester fremover. Tallene viser at Søndre Land har noe lavere andel av befolkningen i aldersgruppene 0-12 år og 20-44 år enn landet. For aldersgruppene 45 og eldre har Søndre Land noe høyere andel av befolkningen enn landet og Oppland. Fremskrevet aldersutvikling 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2016 2020 2030 2040 70-79 år 80 år eller eldre 25-69 år Graf: Fremskrevet aldersutvikling i Søndre Land for tre aldersgrupper med alternativ MMMM (middels). Kilde SSB Fremskrevet aldersutvikling er også et godt grunnlag for å planlegge behovet for kommunale tjenester fremover. Grafen viser at Søndre Land kommune om 15 år har 194 flere innbyggere mellom 67 og 79 år, 218 flere over 80 år, og samtidig er det blitt 194 færre 20-66 åringer. Om 25 år har kommunen 254 flere innbyggere mellom 67 og 79 år, 337 flere over 80 år, og samtidig er det blitt 405 færre 20-66 åringer. Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv Generelt har enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land vært utsatt. Blant annet ble Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov nedlagt i februar 2015. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting reduseres også i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. På den positive siden er Skeidars etablering og Berthas Bakeriers utvidelse i 2016. Dette har skapt nye arbeidsplasser og synergier for andre næringer og arbeidsplasser i kommunen. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang, har Søndre Land i 2016 hatt status som omstillingskommune og mottatt prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet ble fulgt opp gjennom prosjekt Opptur. Sysselsetting og arbeidsliv i prosent 2016 2015 2014 2013 2012 Søndre Land 59,6 60,0 60,0 60,4 60,7 Gjøvik 63,8 64,4 66,0 65,7 65,8 Østre Toten 65,2 64,9 66,2 66,9 67,1 Vestre Toten 63,8 64,7 65,6 64,8 64,6 Nordre Land 63,6 64,3 64,3 64,8 65,6 Oppland 65,4 66 67,4 67,5 67,6 Landet 65,6 66,1 68,5 68,6 68,7 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) 23

Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet som helhet. Andelen sysselsatte er synkende, med unntak av siste periode hvor den er stabil. Årsaken er at Søndre Land har flere med uførepensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn ellers i regionen, i Oppland og i landet som helhet. Andel unge uføre Kommune Antall uføre 18 49 år - Antall Andel uføre 18 49 år - % Landet 3,55 % Gjerstad 82 8,18 % Nordre Land 213 8,24 % Marnardal 78 8,27 % Søndre Land 186 8,31 % Lavangen 30 8,36 % Tranøy 42 8,42 % Våler 118 8,46 % Kvinesdal 217 8,88 % Åmli 60 8,92 % Iveland 52 9,49 % Kilde: Kommunenes sentralforbund Tabellen viser de 10 kommunene i landet med høyest andel unge uføre (18-49 år). Hadde Søndre Land vært på landssnittet (3,55 %) ville 107 innbyggere vært utenfor denne statistikken. Arbeidsledighet og næringsliv i prosent 3,00 % 2,80 % 2,60 % 2,40 % 2,20 % 2,00 % Søndre Land Gjøvik-regionen Oppland Hele landet 1,80 % 1,60 % 2012 2013 2014 2015 2016 Tabell: Registrerte arbeidsledige. Kilde SSB 24

Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav, men har steget noe de siste 2 årene. Søndre Land har ikke hatt tilsvarende nedgang som andre i Gjøvikregionen og Oppland. På landsbasis er arbeidsledigheten vesentlig høyere enn i Oppland, Gjøvikregionen og Søndre Land. Sysselsatte personer etter arbeidssted 2015 2014 2013 2012 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 104 112 123 134 126 05-43 Sekundærnæringer 232 218 193 232 212 45-82 Varehandel, etc 273 277 286 281 277 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 83 91 87 79 85 85 Undervisning 127 124 133 138 147 86-88 Helse- og sosialtjenester 770 822 857 855 918 90-99 Personlig tjenesteyting 32 37 39 37 34 00 Uoppgitt 27 13 9 10 8 1648 1694 1727 1766 1807 *Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder. For 2015 ligger antall sysselsatte i alt 60 000 lavere enn Arbeidskraftsundersøkelsene og denne statistikke. SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Helse- og sosialtjenester er den desidert største sektoren og har hatt nedgang de siste årene. Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering i kommunen. Sekundærnæringer (industri og andre råvarebearbeidende næringer) har oppgang siden 2014. Omtrent halvparten av arbeidsstyrken i Søndre Land har sin arbeidsplass i en annen kommune. Folkehelse Folkehelseoversikten ble ferdigstilt i mars 2016 og er en skriftlig oversikt over hvordan helsetilstanden, i utvidet forstand, fordeler seg i befolkningen. Kommunen har dermed en oversikt over de positive og negative faktorer som virker inn på folkehelsen. Intensjonen med Folkehelseoversikten er å bidra til å dokumentere anbefalinger og prioriteringer med hensyn til hvordan Søndre Land kan utvikle seg til å bli en enda bedre kommunen å leve i. Oversiktene påpeker tre hovedutfordringer i Søndre Land: Kosthold og fysisk aktivitet Nasjonale tall, og internasjonale anbefalinger peker på feil kosthold og inaktivitet som de viktigste årsaker til en rekke sykdommer; hjerte- og karsykdom, lungesykdom, muskel- og skjelett lidelser og en rekke kreft former. Det er ikke ting som tyder på at situasjonen og utfordringsbildet i Søndre Land skiller seg ut i fra våre nabokommuner eller nasjonen for øvrig. Mental helse Mental helse er ingen diagnose. Det er et uttrykk for menneskers evne til å møte, tåle og mestre fysiske, psykiske og sosiale belastninger. Uttrykk som tåleevne og reparasjonsevne retter fokus på forhold som kan forhindre utvikling av funksjonsødeleggende psykisk sykdom. Mental helse påvirkes positivt i betydelig grad av opplevelsen av å ha en meningsfylt tilværelse, sosial tilhørighet og mestring i eget liv. Man finner mangler av en eller flere av disse elementer hos mange unge som sliter med selvbildet og som tidlig havner i et selvforsterkende utenforskap. 25

Foreldrekompetanse Gran kommune kom, i sitt arbeid med å lage folkehelseoversikter, til at foreldrekompetanse var en avgjørende faktor i mange funn i sitt utfordringsbilde. Vi ser det samme også i Søndre Land. Man kan spore mange av dagens individuelle og samfunnsmessig utfordringer til forhold som oppstod allerede i tidlige barneår. Styrking av foreldrekompetanse i alle faser, gjennom kunnskap, støtte og veiledning og ikke minst til utvikling av mestringstro vet vi kan bidra til at barn utvikler seg positivt både fysisk, mentalt og sosialt. Med det gis barn et best mulig utgangspunkt når de skal ta sine egne valg. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner. Profilen viser, som folkehelseoversikten, generelt at Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. På skolene er FYSAK aktivitetene videreutviklet i 2016 og kommunene i regionen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen avholdt i samarbeid to fagdager under overskriften «Gode lokalsamfunn felles ansvar» i februar 2016. Brukere Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelser gjennomføres annethvert år hvor man blir bedt om å vurdere ulike tjenester og forhold i Søndre Land. Det ble ikke gjennomført i 2016. Læringsresultater Læringsresultatene på 5 trinn i lesing, regning og engelsk viser at Søndre Land gjør det så vidt dårligere enn landsgjennomsnittet. Landssnittet er 50 i alle fag og Søndre Land scorer 51 i lesing, 49 i regning og 51 i engelsk. Resultatene er forbedret fra 2015. I grunnskolepoeng (etter 10. klasse), som er gjennomsnitt av standpunkt og eksamenskarakterer multiplisert med 10, scorer Søndre Land 38,8, og det er 1,9 under landssnittet som er 40,7. I elevundersøkelsen var elevtilfredsheten for 7. trinn i Søndre Land 4,2, mens landsnittet er 4,4 (på en skala fra 1-6). Andel av befolkningen med høyere utdanning Søndre Land har betydelig lavere andel av befolkningen med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er 32,2 % mens Søndre Land har 19,3 %. Økningen siste år i Søndre Land var 0,9 %, og i landet 0,8 %. 26

Ansatte Brukerundersøkelse om interne stabstjenester I november 2016 ble det gjennomført en brukerundersøkelse om interne stabstjenester. 100 avdelingsledere og brukere av ESA ble prioritert som mottakere av undersøkelsen som viste at de ansatte nå er like fornøyd med de interne tjenestene i Søndre Land som de ansatte i andre kommuner er. Samme undersøkelse ble gjennomført i 2014 og resultatene har en fin forbedring siden da. Medarbeidertilfredshet I 2015 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant 615 ansatte. Resultatene varierte fra veldig bra i noen avdelinger til mindre bra i andre. Undersøkelse i seg selv var ikke målet, det er jobben som gjøres når resultatene foreligger som er viktig. Avdelingslederne fikk avdelingens resultater som arbeidsredskap for å videreutvikle arbeidsmiljøet. Medarbeidere i Søndre Land kommune trives i all hovedsak i jobben sin. De opplever å ha et godt samarbeid med kollegaer og meningsfylt innhold i jobben. Undersøkelsen avdekker fortsatt behov for mer samspill og dialog med overordnet administrativ ledelse, selv om overordnet ledelse er det området som har hatt størst positiv utvikling siden forrige undersøkelse i 2013. Svaralternativene er en skala fra 1 til 6 hvor 1 er «Svært liten grad» og 6 er «Svært stor grad». Denne rapporten presenterer resultatene for kommunen som helhet. Gjennomsnitt i Søndre Land 2015 Gjennomsnitt i Søndre Land 2013 Gjennomsnitt i landet Organisering av arbeidet 4,6 4,4 4,6 Innhold i jobben 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,0 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,6 Overordnet ledelse 3,8 3,3 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,1 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,2 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,6 - På dimensjonsnivå har Søndre Land resultat på eller over landsnittet på 9 av 11 dimensjoner. I 2013 på 3 av 11 dimensjoner. - De 2 negative avvikene fra landsnittet er 0,1 på fysiske arbeidsforhold og 0,2 på overordnet ledelse. Begge forholdene er bedret siden 2013. 27

- De områdene som har størst positiv utvikling siden 2013 er overordnet ledelse (0,5) og faglig og personlig utvikling (0,3). - Mobbing, diskriminering og varsling er eneste dimensjon uten forbedring siden 2013, men kommunen scorer over landsnittet på temaet. Med et resultat på helhetsvurderingen på 4,7 har kommunen akkurat nådd sin målsetning om en medarbeidertilfredshet på minimum 4,6. Jobbnærvær Utviklingen av jobbnærværet 93,0 % 92,5 % 92,0 % 91,5 % 91,0 % 90,5 % 90,0 % 89,5 % 89,0 % 88,5 % 88,0 % 92,5 % 91,9 % 91,5 % 91,5 % 91,4 % 91,5 % 90,7 % 90,8 % 90,9 % 90,4 % 90,4 % 89,6 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 TOTAL PER ÅR Mål 2016 2015 2014 2013 2012 Totalt SLK 90,4 % 91,49 % 91,40 % 91,84 % 90,88 % Herunder egenmeldt fravær 1,00 % 1,13 % 1,07 % 1,15 % 1,18 % Det totale jobbnærværet i Søndre Land kommune ble på 90,4 %. Det er lavere enn i 2015 og under målsettingen på 92,5 %. Det jobbes godt ute på den enkelte arbeidsplass med jobbnærvær, men det er fortsatt et område som krever fokus. Bedriftshelsetjenesten og IA-rådgiver er viktige medspiller for lederne i dette arbeidet. Arbeidsgiverstrategi, lederutvikling, medarbeiderdag og revidering av personalhåndboken Kommunestyret vedtok våren 2015 arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Arbeidsgiverstrategien synligjør kommunens overordnede mål og strategier. Den skal fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme, gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og endringsevne. I 2016 er det jobbet med å forankre og ta i bruk arbeidsgiverstrategien i organisasjonen. Lederutvikling har siden 2012 vært et prioritert felt og i 2016 ble det gjennomført to ledersamlinger med fokus på utvikling og innovasjon. Det var ingen medarbeiderdag i 2016, da oppslutningen i 2015 ikke var helt tilfredsstillende. Opplegget for medarbeiderdagen skal derfor evalueres i den hensikt å finne en egnet form og et godt innhold. 28

Økonomi Netto driftsresultat Beløp Prosent Netto driftsresultat 6 570 048 (3,7 %) Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av - og avsetning til bundne fond 12 683 518 (2,2 %) Kommunens målsetting og nasjonal anbefaling er at netto driftsresultat minimum skal være 1,75 % og resultatet på 3,7 % vitner om god økonomisk styring. Avsetning til inflasjons- og bufferfond Kommunens målsetting om 10 % bufferbeholdning av inflasjonsjustert kapital er ikke oppnådd, da beholdningen pr 31.12.2016 er på 6,6 %. Avsetningen til inflasjonsfond i 2016 ble imidlertid på 5 mill kr som tilsvarer det budsjetterte. Viser til mer detaljer i forhold til dette under kapittel 2, side 5. Avsetning til pensjonsfond Det ble avsatt 3 mill kr i 2016, og det er nå en totalbeholdning på 12,5 mill kr på pensjonsfondet. Dette vurderes som en tilfredsstillende beholdning ut fra målsettingen på 30 mill kr innen 2026. Det kreves imidlertid at det årlig settes av minst 2 mill kr for å nå dette målet innen fristen. 29

4. Kommunalområde oppvekst 4.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Oppvekst Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 147,3 138,2 136,9 143,2 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,7 4,7 Nærvær (i %) 92,5 92,5 93,1 92,6 Økonomisk resultat (i %) 100 100 97 104 Regnskap 2016 Budsjett inkl endr 2016 Forbruk i % Avvik i kroner Fryal skole og SFO 20 498 350 20 275 261 101 223 090 Odnes skole & SFO 10 276 100 10 019 443 103 256 657 Vestsida oppv.senter 4 562 537 5 002 264 91-439 727 S.L. ungdomsskole 18 478 276 19 013 602 97-535 325 Flyktning-, spes.ped- og PP-tjeneste (FSPPT) 1 197 630 3 536 762 34-2 339 132 Hov barnehage 4 241 978 4 376 118 97-134 141 Grettegutua barnehage 7 758 400 7 040 135 110 718 265 Svingen barnehage 7 037 585 7 781 671 90-744 086 Trevatn barnehage 1 913 681 1 733 897 110 179 784 Fellesressurser 13 717 051 11 231 632 122 2 485 419 SUM OPPVEKST 89 681 589 90 010 784 100-329 195 30

Brukertilfredshet: Brukerunderundersøkelse er ikke gjennomført de siste årene Medarbeidertilfredshet: Forrige medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 2015. Totalresultatet var da på 4,7, som var i tråd med målsettingen. Jobbnærvær: Jobbnærværet for kommunalområdet samlet var i 2016 på 92,5 %, som også var målsettingen. Økonomisk resultat: Kommunalområdet hadde et samlet mindreforbruk i 2016 på kr 329 000. Mindreforbruket var i hovedsak knyttet til norskopplæringen for asylsøkere hvor de statlige overføringene var høyere enn budsjettert. Skolene har samlet et mindreforbruk. Det er merforbruk på Odnes og Fryal, mens det er mindreforbruk på ungdomsskolen og skolen på Vestsida. På Fryal skyldes overskridelsen hovedsakelig uforutsigbarheten i forhold til antall asylsøkerbarn, og den planlagte ressursen brukt til disse elevene. Merutgiftene på Odnes skyldes blant annet opprettelse og drift av skolebibliotek (etter at folkebiblioteket ble lagt ned), og økte utgifter til svømmeundervisning. Mindreforbruket på ungdomsskolen er slik som på Fryal knyttet til uforutsigbarheten i forhold til barn fra asylmottak og omsorgssenteret, men her har uforutsigbarheten slått andre veien. Barnehagene samlet hadde utgifter stort sett i tråd med budsjettet, men også her er det variasjoner mellom barnehagene. Merforbruket i Grettegutua og i Trevatn barnehage er i hovedsak knyttet til ekstra bemanning på barn med rett til et tilrettelagt barnehagetilbud. Mindreforbruket i Svingen og Hov barnehage skyldes blant annet tilbakeholdenhet med å leie inn vikar ved fravær. På området fellesressurser er det et merforbruk på nesten 2,5 millioner kroner knyttet til merutgifter på områder som skoleskyss, spesialundervisning ved Montessoriskolen, kjøp av barnehageplass i andre kommuner og driftstilskudd til private barnehager i kommunen. Satsningsområder: I kommuneplanens samfunnsdel er det angitt følgende overordnete mål for kommunalområde oppvekst: Etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage og fortsatt sikre at elevenes skoleresultater ligger minst på landsgjennomsnittet. Redusere andelen elever som scorer under kritiske grense på kartleggingsprøver og ligger på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver (dvs. nivå 1 for 5. trinn og nivå 1 og 2 på 8. trinn), og ha et godt skolemiljø. minst 75 % av de som går ut av ungdomsskolen skal ha fullført videregående skole med bestått i alle fag innen fem år etter avsluttet ungdomsskole. Arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage var i 2016 fokusert på kvalitetssystem for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 31

Følgende tabell viser resultatene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn og gjennomsnittlig grunnskolepoeng 1 for avgangselevene på 10. trinn (Kilde: Udir - Skoleporten). Engelsk Lesing Regning Grunnskolepoeng 5. trinn 52 51 49 8. trinn 48 48 47 10. trinn 38,4 For nasjonale prøver er landsgjennomsnittet 50. Det nasjonale gjennomsnittet for grunnskolepoeng i 2015 var 41,1. Målet om resultater på landsgjennomsnittet ble stort sett nådd på 5. trinn, men ikke for 8. trinn og heller ikke avgangsresultatet. Rådmannen vil i juni legge fram tilstandsrapporten for grunnskolen for 2016. Her blir det gitt en grundigere presentasjon og analyse av resultatene. Følgende tabell viser andelen elever som har gjennomført og bestått alle fag i videregående skole 5 år etter de gikk ut av ungdomsskole (kilde: Folkehelseinstituttet - kommunehelsestatistikk). Periode Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt 2011 2013 73 74 76 Gj.snitt 2012-2014 73 75 76 Gj.snitt 2013-2015 75 77 77 Tabellen viser at det er en positiv utvikling i tallene for gjennomføring i videregående skole både for landet som helhet, i Oppland og i Søndre Land. For Søndre Land sitt vedkommende ble målet om gjennomføring på 75% nådd for perioden 2013 2015. 1 Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterer multiplisert med 10 32

4.2 Måloppnåelse avdelingsvis Barnehagene Nøkkeltall på årsverk er basert på antallet ved utgangen av det aktuelle kalenderår. Hov barnehage Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 8,8 8,0 8,6 8,8 Antall heltidsplasser 51,7 40,6 52/48 52,0 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 5,3 - Nærvær (i %) 92,5 84,3 90,8 89,4 Økonomisk resultat (i %) 100 97 96,5 84,9 Grettegutua barnehage Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 14,8 13,8 12,2 13,5 Antall heltidsplasser 75,0 75,9 72 72 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - - - Nærvær (i %) 92,5 86,6 88,8 87,7 Økonomisk resultat (i %) 100 110 126,1 110,6 Trevatn barnehage Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 4,0 3,4 3,4 3,4 Antall heltidsplasser 14,8 11,8 15 15 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,7 - Nærvær (i %) 92,5 90,6 99,4 99,1 Økonomisk resultat (i %) 100 110 93,9 93,1 33

Svingen barnehage Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 13,8 13,8 8,1 8,8 Antall heltidsplasser 75,4 74,4 39 39,5 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,5 - Nærvær (i %) 92,5 88,2 89,2 83,0 Økonomisk resultat (i %) 100 90,8 96,0 101,6 Jobbnærvær: Ingen av barnehagene har nådd målet for jobbnærvær. Det store fraværet er bekymringsfullt, og blir nøye fulgt opp både i den enkelte barnehage og i ledergruppa. Satsningsområder: Det overordnete målet for barnehagetjenesten er full barnehagedekning, og et barnehagetilbud med god og dokumentert kvalitet innenfor vedtatte rammer. Ved barnehageopptaket våren 2016 ble det gitt plass til alle barn med rett til barnehageplass. Utover høsten 2016 kom det en del nye søkere som ikke ble gitt plass. Utviklingsarbeid Barns trivsel Søndre Land deltar i Fylkesmannens satsning «til barns beste- trivsel for utvikling og læring». Gjennom vårt utviklingsarbeid «Barns trivsel» jobber vi systematisk med å kvalitetssikre innholdet i barnehagene. Det er et mål at barna skal oppleve voksne som møter dem med en anerkjennende grunnholdning, og lar barna medvirke i egen hverdag. De voksne er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller og legger til rette for den gode leken. Kompetanseheving for alle barnehageansatte (både kommunale og private) er en del av satsningen. 34

Grunnskolen Nøkkeltall på årsverk er basert på antall ved utgangen av det aktuelle kalenderåret. Fryal skole og SFO Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 36,4 36,2 30,5 34,5 Antall elever 252 261 245 248 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Elevenes trivsel - 4,0 4,6 4,5 Medarbeidertilfredshet - - 4,7 - Nærvær (i %) 92,5 94,2 93,4 93,9 Økonomisk resultat (i %) 100 101,1 100 97,4 Odnes skole Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 17,9 17,2 14,3 14,8 Antall elever 121 118 109 116 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Elevenes trivsel 4,7 4,5 4,7 4,4 Medarbeidertilfredshet - - 4,3 - Nærvær (i %) 94,0 95,4 94,9 94,9 Økonomisk resultat (i %) 100 103 97 98,4 Vestsida oppvekstsenter Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 8,2 8,1 8,65 8,65 Antall heltidsplasser barnehage 12 15,4 - - Antall elever 17 17 28 26 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Elevenes trivsel - - - - Medarbeidertilfredshet - - 3,9 - Nærvær (i %) 94,0 85,1 93,6 94,0 Økonomisk resultat (i %) 100 91 86 96,5 35

Søndre Land ungdomsskole Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk (*inkludert velkomstklasser) 32,9 * 31,8 29,0 33,0 Antall elever 215 233 227 213 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet 4,4 4,4 4,2 4,1 Medarbeidertilfredshet - - 5,0 - Nærvær (i %) 95,0 97,5 95,9 98,5 Økonomisk resultat (i %) 100 97 100,0 100,7 Flyktning-, spes.ped- og PP-tjeneste (FSPPT) Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 9,5 - - - Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - - - Nærvær (i %) - - - - Økonomisk resultat (i %) - 34 - - Jobbnærvær: Bortsett fra Vestsida oppvekstsenter som har jobbnærvær på omkring 85 %, nådde skolene mål om jobbnærvær. Økonomisk resultatet Se ovenfor. 36

5. Kommunalområde helse, omsorg og velferd 5.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Helse, omsorg og velferd Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 255,68 264,48 272,55 272,04 Støttefunksjoner 2,0 2,0 1,0 1,0 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,9 - Nærvær (i %) 92,5 87,7 89,3 90,1 Økonomisk resultat (i %) 100 105 102 101 Regnskap 2016 Budsjett inkl endr 2016 Forbruk i % Avvik i kroner Hovli første etasje 17 731 885 17 964 349 99-232 464 Hovli andre etasje 17 199 309 16 881 962 102 317 347 Eldresenter og dagtilbud 14 916 399 16 127 538 92-1 211 139 Helse og familie 29 747 989 25 354 810 117 4 393 179 Hjemmesykepleien 12 838 127 12 955 480 99-117 353 Hjemmetjenesten 68 270 779 61 630 103 111 6 640 676 Hovlikjøkken/kantine 5 562 133 5 639 684 99-77 551 Fellesressurser 2 878 664 3 514 408 82-635 744 NAV 16 017 203 16 960 680 94-943 477 SUM HELSE, OMSORG OG VELFERD 185 162 488 177 029 013 105 8 133 475 37

Jobbnærvær: Området når ikke målsettingen om 92,5 % nærvær, men det er stor forskjell mellom avdelinger. Nærmere forklaringer gis under respektive avdelinger Økonomisk resultat: Økonomisk resultat er 8,1 millioner over budsjettet. Prognosen for 2. tertial var 8,2 millioner i overforbruk. Det er flere forhold som bidrar til dette. Det ene er utgiftene til barnevernet som gjennom hele året ble varslet vil øke betraktelig, netto driftsresultat pr 31.12.16 viser 5,4 mill i overforbruk i forhold til budsjett. Det andre er flere tiltak i hjemmetjenesten som ikke det er budsjettdekning for, og som er krevende. I et tiltak blir det benyttet vikarbyrå. Hjemmetjenesten kom ut med et overforbruk på over 6 millioner. Dette er bekymringsfullt. De andre avdelingene, unntatt Hovli 2. etasje bidrar til at overforbruket blir noe redusert. Helse, omsorg og velferd har i 2016 søkt og mottatt 5,6 mill i ulike typer øremerkede tilskudd. Det meste av dette er knyttet til prosjekter innen rus/psykiatri samt tilskudd til kompetanseheving og rekruttering. Bruk av testamentariske gaver Konto Saldo 01.01.16 Renter Bruk i 2016 Saldo 31.12.16 Gave 1 (25100904) 427 252,84 1 454,78 0 428 707,62 Gave 2 (25100905) 470 080,59 1 600,61 0 471 681,20 Gave 3 (25100907) 138 523,54 471,67 0 138 995,21 Gave 4 (25100915) 372 130,55 1 267,10 0 373 397,65 Gave 5 (25100910) Ny 1) 0 0 55 000 1 032 685,06 1)Saldo pr 01.01.16 er kr 0,- da gaven ble mottatt i 2016 Bruk av gavepenger Konto Saldo 01.01.16 Gaver/Renter Bruk i 2016 Saldo 31.12.16 Hovli generell (25100900) 8 896,28 30,29 0 8 926,57 Hjemmes.pl. (25100901) 58 703,37 9 594,76 10 905,01 57 393,12 Hovli spesiell (25100903) 219 691,87 41 941,78 44 513,50 217 120,15 Odnes bo (25100908) 3 996,00 13,61 0 4 009,61 Hovlibuss (25100906) 71 322,99 242,85 0 71 565,84 Hjemmetj. (25100902) 9 691,01 33,00 0 9 724,01 Bruk av gavepenger og testamentariske gaver er gjort i hht givers ønsker der dette har vært angitt. Det er mottatt en ny testamentarisk gave i 2016, angitt som gave 5. 38

5.2 Måloppnåelse avdelingsvis Tildeling- og koordinerende enhet Nøkkeltall 2016 2015 Årsverk 2,5 2,5 Antall søknader 991 1076 Antall søkere 417 399 Antall innvilget 915 1002 Antall avslag 89 70 Antall personer 75 61 Antall klager 12 11 Antall klagere som fikk medhold 2 2 Tildeling og koordinerende enhet (TOK) er nå kommet godt i gjenge. I 2016 ble søknader til tjenester innen psykisk helse innlemmet i deres portefølje. Det er utarbeidet samarbeidsrutiner med de ulike avdelinger, og fagleder er sekretær for boligkomiteen. Høsten 2016 ble det fremmet sak om å prøve ut en nemnd for parkeringstillatelser som behandler og avgjør søknader. Nemnden består av stedsutvikler, kommunelege og brukerrepresentant. TOK er sekretær. Med flere områder som skal saksbehandles enn det som opprinnelig var planen, opplever enheten at saksmengden er stor. Det er etablert samarbeid med de andre kommunene i Gjøvikregionen gjennom et nettverk. Det blir blant annet arbeidet med å se på felles kriterier for tildeling av tjenester, og nettverket har utarbeidet forslag til lokalforskrift for langtidsplass på institusjon. Hjemmebaserte tjenester: Hjemmesykepleien Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk hjelpepersonell 16,91 16,91 17,2 17,2 Antall årsverk merkantilt 0,5 0,5 2,95 2,95 Antall brukere 293 327 346 339 Vedtakstimer, pr uke 630 607,27 686,43 633,4 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - 4,9 Medarbeidertilfredshet - - 5,2 - Nærvær (i %) 97 94,4 93,2 96,9 Økonomisk resultat (i %) 100 99,09 113 99 39

Jobbnærvær: Hjemmesykepleien hadde et ambisiøst mål for 2016 med 97 % jobbnærvær og har jobbet aktiv med ulike tiltak for å nå dette. En har hatt fokus på tilstedeværelse, forebygging og tilrettelegging av arbeidssituasjoner når det har vært behov. Avdelingen endte på 94,4 % nærvær, men nådde målet med 97 % nærvær i 2 og 3 kvartal. Vi arbeider for å opprettholde et positivt og helsefremmende arbeidsmiljø, med godt samarbeid og mye humor. Økonomisk resultat: Hjemmesykepleien endte med et økonomisk resultat på 99,09 % forbruk av budsjettet og er dermed godt innenfor målet i år, selv om det har vært ulike utfordringer med lav bemanning på helg og behov for ekstrainnleie ved dårlige brukere. Satsningsområder: Sikre tilstrekkelige og kvalitetsmessige gode tjenester. Ut i fra tallene per 31.12.16 har det vært en nedgang i antall pasienter sammenlignet med året før, men det er økning i vedtakstimer totalt. Dette skyldes brukere med omfattende behov for sykepleie. Antall pasienter innskrevet i tjenesten varierer, og totalt hadde 368 brukere i løpet av året behov for sykepleie. Avdelingen har vært deltaker i KS Effektiviseringsnettverk hverdagsrehabilitering sammen med andre avdelinger. I prosjektperioden har en sett flere positive resultater hos brukere i form av økt egenmestring og tilfredshet, noe som igjen har medført nedgang i behov for tjenester. Hjemmesykepleien er også aktiv i utprøving av tiltak innenfor velferdsteknologiprosjektet. En har prøvd ut Pilly - en automatisk medisindispenser, med god erfaring hos flere brukere. Avdelingen har jobbet med å kvalitetssikre pasientforløp ved overganger mellom institusjoner og hjem, gjennom å implementere egne sjekklister til dette formålet. Spesielt har man hatt fokus på samstemming av legemidler, for å sikre riktige medisinlister til brukerne til enhver tid. Det har også vært flere kompetansehevende tiltak gjennom året hos de ansatte, samt at avdelingen jobber aktivt med etisk refleksjon. Hjemmetjenesten Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 116,5 119,5 122 128 Vertskommunebrukere 41 42 48 54 Trygghetsalarmer i bruk Analoge Digitale Mobile alarmer m GPS Vedtakstimer i gj.snitt pr uke 178 145 25 8 155 170 172 2820 2823 3216 3216 40

Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - 4,9 - Medarbeidertilfredshet - - 4,5 - Nærvær (i %) 92,5 84,6 88,5 88 Økonomisk resultat (i %) 100 111 105 104 Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2016 Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016. Jobbnærvær: Mye av sykefraværet skyldes langtidsfravær. Starten av året var ekstra utfordrende med høyt fravær av ledere og faglig veiledere. Dette har satt sitt preg på året sett under ett. På slutten av året har alle ledere vært på plass, dette kan ha en innvirkning på nærværet fremover. Samtidig er mye av fraværet godt begrunnet i andre utfordringer enn arbeidsmiljø. Økonomisk resultat: Overforbruk i overkant av 6,6 millioner kroner som i all hovedsak har gått til lønnskostnader og kjøp av tjenester som erstatter kommunens egne tjenester. Det er benyttet vikarbyrå i store deler av 2016 da vi ikke har klart å skaffe kvalifisert personale selv. Samtidig er inntekter fra øremerkede midler høyere enn budsjettert. Hjemmetjenesten reduseres i budsjett ved uttak av vertskommunetilskudd. Siden tjenestebehovet er økende i resterende tjenester i hjemmetjenesten, gjør dette at en reelt ikke kan ta ned årsverk tilsvarende reduksjon i budsjettrammene. Satsningsområder: Det er i 2016 blitt jobbet mye med velferdsteknologi og utprøving av forskjellige alarmer og varslingssystemer, samt elektroniske medisindispensere (Pilly). Dette har vært i prosjekt som avsluttes ved utgangen av 2016. Erfaringene dras med videre når arbeidet fra 2017 går over i ordinær drift. Kompetansehevende tiltak: Det er flere ansatte som gjennom 2016 har vært under utdanninger. Det er startet opp grupper i Velferdsteknologiens ABC. Hjemmetjenesten har deltatt i prosjekt knyttet til Hverdagsrehabilitering. Forprosjekt Hov Nordre endte opp i en beslutning om å utvide antall plasser i Hov Nordre til 4 faste plasser og en avlastningsplass. Det er gjennomført noen ombygninger i løpet av 2016, og resterende blir gjennomført våren 2017. Det er for tiden 4 beboere knyttet til Hov Nordre. Det blir arbeidet med å ta i bruk kvalitetssystemet Compilo ute i tjenesten. 41

Institusjonshelsetjeneste Hovli 1. og 2. etasje Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 1. etasje 28,8 28,8 25,2 24,2 Antall årsverk 2. etasje 28,5 28,5 26,8 24,9 Beleggsprosent 1. etasje 82,4 - - - Beleggsprosent 2. etasje 95,4 - - - Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet 1. etasje - - - - Brukertilfredshet 2. etasje - - - - Medarbeidertilfredshet 1. etasje - - 4,5 - Medarbeidertilfredshet 2. etasje - - 4,9 - Nærvær (i %) 1. etasje 92,5 86 86,3 91,2 Nærvær (i %) 2. etasje 92,5 91,8 89,2 86,6 Økonomisk resultat (i%) 1. etasje 100 99 95 89 Økonomisk resultat (i %) 2. etasje 100 102 96 86 Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2016. Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016. Jobbnærvær: 1.etg: Jobbnærværet er på samme nivå som for 2015. Hovedårsaken til det lave nærværet, er fortsatt langtidssykemeldinger. 1.etasje er en fysisk tung avdeling, og det kan ikke utelukkes at noe av langtidsfraværet skyldes dette. Bedriftshelsetjenesten er engasjert for å gjøre en kartlegging i første del av 2017, hvor blant annet dette er et av temaene. 2. etg: Jobbnærværet har bedret seg vesentlig fra 2015. Hovedtyngden av fraværet er langtidssykemeldinger. Økonomisk resultat: 1.etg: Økonomisk resultat er tilnærmet som budsjettert. 2.etg: Økonomisk resultat er noe i overforbruk. Skyldes i hovedsak lavere inntekter enn budsjettert. Satsningsområder: Av tiltak som skal fremme kvaliteten på tjenesten og sikre gode arbeidsprosesser er det: 42

innført sjekklister i forhold til pasientforløpet, som skal sikre informasjon og gode overganger ved inn og utskrivning. Det er jobbet med medisingjennomgang sammen med tilsynslegene i begge avdelingene. Begge avdelingene har tatt i bruk multidose Det er utarbeidet prosedyrer og rutiner som er lagt inn i kvalitetssystemet. Og det blir arbeidet aktivt med å få ansatte til å ta i bruk avvikssystemet. Det er innført etisk refleksjon i begge avdelingene. 1.etasje har begynt oppfølging av tiltak i plan for rehabilitering og delt avdelingen i to grupper, en for korttidsplasser og en for langtidsplasser. Dette for å styrke tilbudet til pasienter i rehabilitering. Korttidsavdelingen har en for lav bemanningsnorm i forhold til hva som kreves i en rehabiliteringsavdeling. Rehabiliteringstilbudet «reddes» tidvis ved at avdelingen i 2016 hadde færre pasienter enn normalt. Samtidig blir rehabiliteringspasientene stadig mer krevende, og det er behov for en større personalressurs, dette gjelder også innenfor fysio- og ergoterapi. 1. etasje har hatt ledig kapasitet mye av året. Utnyttelsesgraden på langtidsplasser var i 2016 på 83 %. For korttids-, rehabiliterings- og avlastningsplassene var utnyttelsesgraden på 80 %. KAD-plassen benyttes for pasienter som trenger en akutt-plass (derav navnet kommunale akutte døgnplasser), etterspørselen eller behovet etter disse plassene har vært mindre i 2016 enn tilfellet var i 2015. Det forklares delvis med at det har vært god tilgang på korttidsplasser. Sett opp mot avdelingens totale sengekapasitet, var belegget i 2016 på 78,84 %. Avdelingen har utfordringer med å rekruttere sykepleiere til ledige stillinger. For å møte denne utfordringen har vi tilbudt utdanningsstipend til en sykepleierstudent. Dette er en strategi vi ønsker å fortsette med. Tilgang til fagarbeidere er god, og flere ufaglærte ansatte er i et utdanningsløp. 2.etasje har deltatt i pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender», der vi har videreført arbeid med fallforebygging og ernæringsgjennomgang. Avdelingen har innført nye spisetider og et 4. måltid. Avdelingen har implementert tverrfaglig intervensjons modell ved utfordrende adferd hos demente (TID). Avdelingsleder i Hovli 2.etasje fortsetter med samtalegruppe for pårørende til demente i samarbeid med Søndre Land demensforening. Eldresenter (boliger med heldøgns bemanning) og dagtilbud: Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 20,87 24,07 26,27 26,49 Beleggsprosent korttidsplasser 79,26 73,67 - Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,9 - Nærvær (i %) 92,5 89,5 91,4 88,5 Økonomisk resultat (i %) 100 92 96 100 43

Nedgang i årsverk fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak frafall av vertskommunebrukere som gjør at behovet for plasser i dagtilbudet blir mindre, samt at 0,5 årsverk spesialpedagogstilling er overført til kommunalområde oppvekst. Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2016 Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016 Jobbnærvær: I all hovedsak er fraværet langtidsfravær som blir fulgt opp etter gjeldende retningslinjer. Det er lite som tyder på at fraværet skyldes utfordringer på arbeidsplassen. Egenmeldt fravær er på ca 1 %, og dette ansees å være bra. Økonomisk resultat: Avdelingen har et underforbruk som skyldes at antall årsverk i dagtilbudet er redusert i takt med reduksjon av brukere. Det er for 2017 redusert budsjettmessig med 900 000 kroner på bakgrunn av dette. Resterende underforbruk skyldes i stor grad mindre innleie, og redusert bemanning i eldresenteret i perioder der dette har vært mulig. Satsningsområder: Avdelingen har innført sjekklister i forhold til pasientforløpet, som skal sikre informasjon og gode overganger ved inn og utskrivning. Det blir arbeidet med å ta i bruk Compilo som avvikssystem og som prosedyrebank. Avdelingen har et forbedringspotensial i å ta i bruk begge systemene. Det er gjennomført legemiddelgjennomgang i samarbeid med tilsynslege. Jevnlig oppdatering av individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) har blitt forbedret. Hovlikjøkken/kantine: Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 8,4 8,4 8,4 8,4 Antall middagsporsjoner til hjemmeboende 11500 12 400 12 400 12 000 Antall middagsporsjoner solgt over disk i kafeteria, Hovli Antall produserte fullkostmåltider levert fra kjøkkenet til Hovli 12 500 12 500 12 500 12 000 103 250 104 025 104 025 104 025 44

Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 5,1 - Nærvær (i %) 98 93,1 98,2 98,1 Økonomisk resultat (i %) 100 99 97,33 97 Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2016. Vi mottok ingen klager på våre tjenester i 2016 Medarbeidertilfredshet: Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser i 2016. Jobbnærvær: Avdelingen hadde i 2016 et jobbnærvær på 93,1 mot 98,2 i 2015. Dette skyldes i hovedsak en langtidssykmelding. Arbeid i kjøkken kan være tungt, og det er gjort flere tiltak for å lette de ansattes arbeidssituasjon. Avdelingen arbeider hele tiden for et godt arbeidsmiljø, men ikke alle sykdomstilfeller kan forebygges. Satsningsområder: Fra 1 oktober 2016 begynte 2 etg Hovli sykehjem med forskyvning av middagsmåltidet fra 13.30 til 15.30. Det ble da innført fra samme dato et ekstra måltid som erstatter dagens ene «kakemåltid». Det har vært en nedgang i mat til hjemmeboende i løpet av 2016, men dette endrer seg stadig. Færre produserte fullkostmåltider skyldes at det ikke har vært fullt belegg i sykehjem og eldresenter i lange perioder i 2016. Helse og familie: Nøkkeltall (antall årsverk): 2016 2015 2014 2013 Leder 1 1 1 Fysio/ergo/friskliv 5 5 5 5 Helsestasjon 5,4 5 4,85 4,85 Legesenteret 8* 6+1 6+1 6+1 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,3 - Nærvær (i %) 92,5 86,8 80,9 89,9 Økonomisk resultat (i %) 100 117 114 101 *6 årsverk hjelpepersonell, 1 årsverk turnuslege og 1 kommunalt ansatt legeårsverk 45

Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i 2016. Jobbnærvær: Avdelingen oppnår ikke målsettingen for jobbnærvær på 92,5 %. Avdelingen har fortsatt store utfordringer med langtidsfravær, med en tilstedeværelse på 86,8%. Det oppgis å ikke være jobbrelatert fravær, men det er valgt å be om tiltak gjennom bedriftshelsetjenesten for å se på hva man kan gjøre for å styrke nærværet, og nærværsjobbingen. Det positive er at det har vært en forbedring på det totale fraværet siden 2015. Økonomisk resultat: Det økonomiske resultatet viser et avvik på 17 %. Dette skyldes et merforbruk i barnevernstjenesten i forhold til budsjett; blant annet med årsak i innleie av bemanning og økte tiltakskostnader. Satsningsområder avdelingen har vært involvert i: Tidlig innsats i alle aldre: - Jobbet med å videreføre arbeidet med tidlig innsats rettet mot barn og foreldre i risikofamilier etablert tverrfaglige fagteam - Hindre barnefattigdom ved å fange opp og samarbeide med NAV - Innføring av hverdagsrehabilitering - Delta i å utvikle velferdsteknologi Kvalitet: - Implementert Compilo i alle enhetene. Enkelte enheter har ikke nådd målet med å legge inn alle rutiner og ta de i bruk i løpet av året, men alle har gjennomført opplæring. I sammenheng med dette er det også jobbet med internkontrollsystemet, og å etablere en avvikskultur som et forbedringsverktøy og en kvalitetsindikator for tjenestene - Det har vært stor kursdeltakelse i året som er gått, og det er utarbeidet kurs og kompetanseplan for avdelingen, som årlig skal evalueres for å sikre at vi planlegger og prioriterer de riktige kompetansetiltakene - Alle enhetene har etablert etisk refleksjon i sine personalmøter Arbeidsprosesser/ organisering: - Utarbeidet sjekklister for pasientforløp i legekontoret, jobber med implementering - Ferdigstilt planverk; Interkommunal handlingsplan mot vold og trusler i nære relasjoner, og Plan for psykisk helse- og rusarbeid 2016-2020. - Etablert samarbeidsmøter mellom legesenteret og tildelingskontoret - Implementert fagteammodellen, og sikrer oppfølging av denne i samarbeid mellom Oppvekst og Helse, omsorg og velferd v/ Helse og familie 46

Barnevern Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk i Søndre Land 0 0 7 6,5 Antall aktive saker i tjenesten ved årsslutt 219 - - - Herav tilsynsbarn 19 - - - Antall meldinger 81 - - - Land barnevernstjeneste har hatt sitt første hele driftsår. Tjenesten har i 2016 vært preget av et stort antall saker (meldinger og undersøkelser), komplekse saker, brudd på undersøkelsesfrister og manglende oppfølging av fosterhjem. Det har ved flere anledninger blitt rapportert om situasjonen til kommunestyret (jfr. K-Sak 20/2016, orienteringssaker i fsk 23.11 og 14.12). I den daglige driften har det vært mangel på struktur, rutiner og god samordning, samt et til tider høyt sykefravær. Den store arbeidsbelastningen er en av forklaringene på svikten. Som følge av denne rapporteringen, har det vært satt inn tiltak, som innleie av personell, oppretting av nye faste stillinger, mobile arbeidsverktøy, juridisk veiledning, prosessveiledning mm. Tjenesten hadde inntil høsten 2016 ambisjoner om å klare å lukke de kjente avvikene. Tiltakene som ble satt inn har bidratt til å styrke tjenesten/kompensere for sykefravær mm., men de har ikke bidratt i tilstrekkelig grad til den nødvendige kapasiteten, og til å sikre kvaliteten i det faglige arbeidet. Barnevernsleder mente at situasjonen tidlig på høsten 2016 var uforsvarlig, og sendte i oktober et bekymringsnotat til rådmennene. Notatet formidlet en mer alvorlig bekymring enn det som var fanget opp tidligere. Bekymringsnotatet ble drøftet i et møte mellom Søndre og Nordre Land kommuners ordførere og rådmenn 11. november 2016. Bekymringsnotatet førte til et tilsyn fra fylkesmannen. Fylkesmannens tilbakemeldinger underveis i november og desember 2016 (og foreløpig tilsynsrapport av 28.02.17), har gitt en langt mer detaljert og dypere felles forståelse for hvilke utfordringer man har i tjenesten. Det ble derfor, fra tidlig i desember 2016, utarbeidet en plan for en forsvarlig barnevernstjeneste. Prosjekt Land barnevern forsvarlige tjenester, skal bidra til å bygge en tjeneste som gir forsvarlige tjenester til rett tid innen september 2018. Som en del av prosjektledelsen er Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) leid inn og skal bistå i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er delt i to, der delprosjekt 1 har fokus på barnevernstjenestens strukturer, rutiner, internkontroll osv., og delprosjekt 2 skal bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet og det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i en risikosituasjon i kommunene. 47

NAV: Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 13,3 14,3 14,6 14,6 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Medarbeidertilfredshet >4,5-4,1 - Nærvær (i %) 95 97,7 96,1 94 Økonomisk resultat (i %) 100 94 90 91 Antall sosialhjelpsmottakere under 25 år < 8 4,5 4,6 3,8 Søknader om økonomisk stønad behandlet innen 3 uker (%) 75 68 70 71 Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2016. Nærvær: Avdelingen har et betydelig høyere nærvær enn det som er satt som mål. Økonomisk resultat: Etter reduksjon i budsjettet over flere år, viser regnskapet nå et resultat som er nærmere budsjettet. Tidlig innsats: Hindre barnefattigdom Nye rutiner er innarbeidet for å sikre at barns behov kartlegges ved søknad om økonomisk stønad, og at det foretas en konkret individuell vurdering ved behandling av alle søknader. Forebyggende arbeid, råd og veiledning Kontoret legger stor vekt på helhetlig råd, veiledning og bistand, med sikte på bl.a. å gjøre brukere bedre i stand til å bo selvstendig og forsørge seg selv gjennom egen inntekt eller andre ytelser. Dette fordrer et tett samarbeid og samordning av tjenester og oppfølging internt i kontoret og mot andre instanser, noe det må jobbes kontinuerlig med. Arbeidsprosesser: Flyktninger Flyktningetjenesten er overført ny enhet fra oktober 2016. Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen er under utarbeidelse. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Vedtatt endring i lov om sosiale tjenester i NAV, som innebærer aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, og plikt for kommunen til å tilby slik aktivitet, trådte i kraft 01.01.17. Tiltaket er ikke iverksatt i 2016. Lokaler Det er utarbeidet tegninger for utbedring av kontorlokalene, og det er bevilget midler til dette i budsjettet for 2017. En forutsetning er at det inngås ny husleieavtale med NAV. Denne er under utarbeidelse. 48

6. Kommunalområde lokalsamfunn inkl. stab 6.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Lokalsamfunn inkl Stab Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 84,64 84,77 86,5 91,2 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet >4,7 4,7-4,4 Medarbeidertilfredshet - - 4,8 - Nærvær (i %) 95,0 94,3 94,8 94,2 Økonomisk resultat (i %) 100,0 101 131,0 101,8 Regnskap 2016 Budsjett inkl endr 2016 Forbru k i % Avvik i kroner Fellesutgifter 4 091 889 7 474 703 55-3 382 814 Fellestjenester 9 294 953 9 702 848 96-407 896 Økonomi og personal 9 999 031 9 553 362 105 445 669 Renhold 9 885 294 10 430 448 95-545 154 Bygg og vedlikehold 12 175 317 10 950 322 111 1 224 995 Arealforvaltning 4 782 837 5 719 429 84-936 592 Kultur, idrett og fritid 5 745 327 5 901 000 97-155 672 Teknisk drift 1 972 522-2 378 640 183 4 351 162 Fellesressurser inkl overf til kirkene 4 449 682 4 430 000 100 19 682 SUM LOKALSAMFUNN OG STAB 62 396 852 61 783 472 101 613 380 Brukertilfredshet: Det ble i 2016 gjennomført brukerundersøkelser for interne tjenester. Det vil si områdene HR/personal, IKT, arkiv/dokumentsenter, renhold og vaktmesterfunksjonen. Svarprosenten på undersøkelsen var 68 %, noe som er betydelig høyere enn i 2014. Resultatet av brukerundersøkelsen er rett under landsgjennomsnittet på 4,8 på en skala fra 1-6. Videre viser resultatene en god forbedring sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2014, og det er forbedring på alle unntatt et område. Det innebærer at det har blitt arbeidet godt for å forbedre brukertilfredsheten siden 2014. For nærmere beskrivelse av brukerundersøkelsen, se nedenfor. 49

Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen medarbeiderundersøkelse innenfor kommunalområdet i 2016. Generelt er målsettingen å gjennomføre medarbeiderundersøkelse annet hvert år, dvs. de årene hvor det ikke gjennomføres brukerundersøkelse. Jobbnærvær: Kommunalområdet hadde et jobbnærvær på 94,3 % i 2016 som vurderes som bra, men noe lavere enn målsettingen om 95 % jobbnærvær i 2016. Jobbnærværet har vært mellom 94-95 % de tre siste år. Dette viser at det arbeides godt og systematisk med jobbnærvær i kommunalområdet. Det er noe variasjon i jobbnærværet i de ulike avdelingene. Disse variasjonene beskrives nedenfor. Økonomisk resultat: Det var en målsetting for kommunalområdet i 2016 å arbeide for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Det økonomiske resultatet for kommunalområdet viser et merforbruk på ca 0,6 mill kroner, men det er store variasjoner mellom avdelingene. Det er spesielt områdene Teknisk drift og Bygg og vedlikehold som har hatt størst utfordringer med de økonomiske driftsrammene. Disse to avdelingene har også hatt merforbruk de siste årene og har i budsjettet for 2017 ført noe utvidede økonomiske rammer. Fellesutgifter og Arealforvaltning har hatt betydelig mindreforbruk i 2016. Øvrige avdelinger har mindreforbruk eller tilnærmet økonomisk balanse. Ansvarsområde for fellesutgifter hadde som nevnt ovenfor betydelig mindreforbruk i 2016. Det skyldes i hovedsak at lønnsoppgjøret ble gjennomført godt innenfor budsjetterte rammer og at budsjettreserven nesten ikke ble benyttet. Videre var det på motsatt side fortsatt merforbruk innen ordinære fellesutgifter for Søndre Land kommune. Dersom man holder ansvarsområdet fellesutgifter utenfor, ville kommunalområdet hatt et merforbruk på ca 4 mill kroner i 2016. Det viser et behov for å fortsette arbeidet med å tilpasse driften til de økonomiske rammene. For nærmere beskrivelse av måloppnåelse og årsaksforhold henvises det til beskrivelsen per avdeling nedenfor. Satsningsområder: 2016 har vært preget av generelt høyt aktivitetsnivå. Av viktige satsningsområder som det har blitt arbeidet godt med trekkes frem innføring av elektronisk kvalitetssystem i hele organisasjonen, ferdigstillelse kommuneplanens arealdel, avslutning av prosjekt opptur med videreføring i linjeorganisasjonen, gjennomføring av Bygdefestival, oppstart av digitaliseringsprosjektet og revidering av flere reglementer som for eksempel delegeringsreglementet. Av større investeringsprosjekter som er gjennomført eller påbegynt i 2016 fremheves ungdommens hus, planlegging av Hovli omsorgssenter og nytt beredskapssenter, nytt høydebasseng Hov og råvannsbasseng på By. 50

6.2 Måloppnåelse avdelingsvis Renhold Nøkkeltall 2015 2014 2013 2012 Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 18,27 17,55 20,8 20,2 Antall kommunale bygg 26 26 29 29 Antall kvadratmeter for renhold 28251 22058 25194 25194 Antall kvadratmeter pr årsverk 1570 1257 1209 1199 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet 5,0 4,7-4,9 Medarbeidertilfredshet - - 5,2 - Nærvær (i %) 95 91,5 95,2 95,1 Økonomisk resultat (i %) 100 94,8 95,8 96,0 Brukertilfredshet: Brukertilfredsheten er på landsgjennomsnittet, men noe lavere enn i 2014. Det arbeides med tiltak for å bedre brukertilfredsheten. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke gjennomført medarbeidertilfredshet i 2016. Jobbnærvær: Det lave jobbnærværet skyldes langtidssykemeldinger gjennom hele 2016. Økonomisk resultat: Det var et mindreforbruk på ca. kr. 545.000 i forhold til budsjett. Dette skyldes i all hovedsak mindre bruk av vikarer ved sykdom enn budsjettert. Satsningsområder: Avdelingen har hatt som satsningsområde å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Bygg og vedlikehold Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 12,0 12,0 10,8 10,8 Antall kommunale bygg 101 101 86 88 Antall kvadratmeter for vedlikehold 50-842 54 294 53 974 54 224 Gj.snitt forbruk energi i kwh pr kvm (fra KOSTRA) 169 154 96 105 51

Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet 5,0 5,0-4,6 Medarbeidertilfredshet - - 5,0 - Nærvær (i %) 97,0 97,6 97,4 97,9 Økonomisk resultat (i %) 100,0 111,2 109,9 113,0 Den store reduksjonen i arealer fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak at man fra 01.01.16 ikke lenger leier arealer på Grimebakken. Brannvesenet hadde brannøvelse på en 2-mannsbolig på Vestsida, og dessuten solgte vi gamle Odnes barnehage. I løpet av våren 2016 tok vi over 3 stykk 2-mannsboliger i Dalegutua på nedsiden av «Klinikken» i Hov. Gjennomsnitt energiforbruk er tall for et utvalgt antall bygninger, hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Brukertilfredshet: Resultatet fra brukerundersøkelsen er meget bra og viser at organisasjonen er godt fornøyd med de vaktmestertjenestene avdelingen utfører. På alle 9 indikatorene var resultatet bedre enn tilsvarende undersøkelse i 2014, og det var også bedre eller lik på alle 9 i forhold til landsgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016. Jobbnærvær: Jobbnærværet ligger fortsatt på et stabilt og meget høyt nivå. Økonomisk resultat: Driftsbudsjettet har et merforbruk på ca 1,2 mill kroner i forhold til budsjett. Når en går inn i hovedpostene, ser en at for de aller fleste er det en naturlig utvikling i forhold til regnskapstallene for 2015. Hovedårsaken til overskridelsen er vedlikehold. Samlet sett er vedlikeholdsutgiftene ca 25 % høyere i 2016 enn i 2015, med en økning på ca 1,15 mill, hvorav økningen for kommunale boliger er ca kr 855.000 (63 % økning i forhold til tallene for 2015). Man ser flere tilfeller av totalrenoveringer etter utflytting i enkelte boliger, og man ser også en økning på vedlikeholds- og utskiftingsbehovet for tekniske anlegg, noe som er naturlig ut fra forventet levealder på slike anlegg. Vi får nå mer og mer vedlikehold på de investeringene som ble gjort i bygningsmassen på 90-årene, bl.a. med HVPU-reformen og skolereform -97. Dette er naturlig ut fra normale vedlikeholds- og utskiftingsintervaller for bygninger og teknisk utrustning. Satsningsområder: 2016 har vært et år med omfattende investeringsprosjekter, bl.a. gjennomføringen av Ungdommens Hus, samt oppstart utredningsarbeid for Hovli omsorgssenter. Det er videre arbeidet med forprosjekt for nytt beredskapssenter, samt gjennomført ca 10 større og mindre investeringsprosjekter. 52

Fellestjenester Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 11,0 11,0 11,4 11,4 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet 4,7 4,6/5,1-4,3/4,7 Medarbeidertilfredshet - - 5,1 - Nærvær (i %) 97,0 90,6 96,1 97,0 Økonomisk resultat (i %) 100,0 96,0 95 100 Brukertilfredshet: Det ble gjennomført en brukerundersøkelse innen interne tjenester på tilsvarende måte som i 2014. For fellestjenesten omfattet brukerundersøkelsen post/arkivtjenesten og IKT-tjenesten. Resultatet viser en positiv utvikling og sammenholdt med tilsvarende undersøkelse i 2014. Resultatet ligger over gjennomsnittet på landsbasis, og resultatmålet anses som oppnådd. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen medarbeiderundersøkelse i 2016. Jobbnærvær: Jobbnærværet viser en negativ utvikling sammenlignet med tidligere år, noe som skyldes andre forhold enn arbeidsplassen. Økonomisk resultat: Mindreforbruket utgjør kr 408.000, og skyldes i hovedsak udisponerte lønnsmidler pga vakanser/permisjoner, samt i noen grad mindre utgifter bl.a. relatert til leie av datalinjer, IKT-utstyr og merinntekter relatert til salgsinntekter i rådhuskantina. Satsningsområder: Satsningsområdet vedrørende oppstart av prosjekt for innføring av digitale løsninger ble startet opp høsten 2016 samtidig som det er etablert en ny brannmurløsning for kommunens IKT-systemer og nettverk. Satsningsområdet om å tilpasse driften til tildelte budsjettrammer uten at det skal få vesentlige negative konsekvenser for utførelsen av tjenestene, vurderes som oppnådd. Økonomi og personal Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 12,8 13,8 13,45* 15,45 53

Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet 4,6 4,2-3,7 Medarbeidertilfredshet - - 4,1 - Nærvær (i %) 98 91,7 96,7 95,6 Økonomisk resultat (i %) 100 105 102 98,0 Brukertilfredshet: Det ble i 2016 foretatt brukerundersøkelse for interne tjenester for fagområdet personal. Målet var å komme på 4,6. Brukerundersøkelsen viste imidlertid en framgang fra 3,7 i 2014 til 4,2 i 2016. På bakgrunn av en krevende bemanningssituasjon i på personalkontoret i 2016 må dette resultatet betraktes som svært tilfredsstillende. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i 2016. Jobbnærvær: Jobbnærværet var i 2016 preget av noen langtidssykmeldinger, noe som gjør stort utslag i en såpass liten avdeling. Ved inngangen til 2017 var denne situasjonen bedret, slik at utsiktene for 2017 er gode. Økonomisk resultat: Det var et merforbruk på ca kr 400.000 i forhold til budsjett. Hovedårsaken var økte lønnsutgifter, som i hovedsak skyldes periodevis behov for ekstra bemanning i avdelingen. I tillegg er de årlige avgiftene for datalisenser noe høyere enn budsjett. Avdelingens driftsbudsjett for 2016 var i det hele tatt krevende. Satsningsområder: Satsningsområde for 2016 var å tilpasse driften til de økonomiske rammene, uten at det reduserer kvaliteten på tjenesten. Arealforvaltning Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 8 7,85* 7,5 7,5 Antall planer vedtatt etter PBL 5 1 1 1 Antall mottatte søknader om tiltak (byggesaker) 104 125 117 126 Antall dispensasjonssaker etter PBL 18 27 5 9 Selvkost reguleringsplaner 1,4% 33% 1 % 10 % Selvkost kart og oppmåling 73% 74% 41 % 34 % Selvkost bygge-/eierseksj.saker 44% 43% 45 % 32 % Antall delingssøknader etter jordloven 12 8 4 5 3 Antall søknader etter konsesjonsloven 11 11 9 4 Ant skogfondsregistreringer/utbet 1000 kr. 298/ 8 038 288 - - 54

Ant søkn. behandlet produksjonstilskudd vinter 46 49 50 48 Ant søkn. behandlet produksjonstilskudd sommer 111 112 107 112 Ant. søkn. SMIL /kr. Innvilget søkn. næringstilskudd kraftfond/kr. Innvilget søkn. næringstilskudd næringsfond/kr. Innvilget søkn. næringstilskudd DA-midler/kr. 15/ 622 500 4/ 226 650 4/ 287 500 2/ 214 600 - - - 1 2 0 7 9 5 6 7 1 Innvilget søkn. næringstilskudd BU-saker 4 3 3 4 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,6 - Nærvær (i %) 95 97 95,2 92,0 Økonomisk resultat (i %) 100 84 94 95,0 *inkl. engasjement for arbeid med kulturminneplan og kartlegging/verdsetting av friluftsområder Brukertilfredshet: Det er ikke vært utført brukerundersøkelser ved avdelingen i 2016. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i 2016. Jobbnærvær: Det er et godt jobbnærvær ved avdelingen på 97 %. Målet for 2016 er oppnådd med god margin. Økonomisk resultat: Avdelingen har hatt et svært godt resultat med et mindreforbruk på litt over kr. 930 000,-. Dette skyldes flere forhold. Det har vært en bedre gebyrinngang både på byggesak og oppmåling enn budsjettert. Det var lagt inn ekstra bevilling til næringsrådgiverstilling fra høsten 2016. Siden denne stillingen først ble besatt i 2017 er det spart lønnsmidler. En større regning for deltagelse i Gjøvikregionen utvikling for 2016 kom for sent til å bli med i regnskapet for 2016 og blir belastet regnskapet for 2017 i stedet. Kommuneskogen har et overskudd på ca. 100 000,-. Konsesjonskraftsalget hat bidratt med mer inntekter enn forventet, totalt kr.129 130,- for 2016. Konsesjonsavgiftene var som forrige år kr. 148.409,- og er tillagt kraftfondet. Satsningsområder: Utenom ordinær drift har avdelingen hatt mye arbeid vinter/vår knyttet til revidering av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt april 2016. Det er utarbeidet egne reguleringsplaner som beredskapssenter og 55

gang/sykkelveg på Odnes. Skøien massetak og Fv.134 er vedtatt og Fagerlund næringsområde sluttbehandles vinter 2017. Arbeid med kulturminneplanen har fortsatt og et nytt prosjekt «kartlegging og verdsetting av friluftsområder» er igangsatt. Det er arbeidet en del på slutten av året med fullføring av adresseringsprosjektet, som forventes å være ferdig i mars 2017. Klima- og energiplanen er forberedt i 2016 og det er bevilget midler til arbeidet i 2017. Skogbruket i Søndre Land har hatt et år med høy aktivitet. Oppfølging av de nye skogbruksplanene har fortsatt vært et satsingsområde. Kommunen forvalter ca 16 17 mill kr. gjennom forskjellige landbruks ordninger (produksjonstilskudd, SMIL m.m.). I tillegg kommer tilskuddsordninger i skogbruket på ca ca. 1,6 mill kr. Prosjekt opptur er avsluttet og videreført i linjeorganisasjonen. Næringsrådgiver ble utlyst i 2016 og besettes i 2017. Kommunen deltar i Gjøvikregionen Utvikling fra 2016. Det ble gjennomført matrikkeltilsyn på avdelingen i regi av Statens Kartverk. Det er gjennomført forvaltningskontroll innenfor landbruk fra Fylkesmannen i Oppland. Kultur, idrett og fritid Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 7,17 7,17 7,71 7,39 Antall arrangement 35 30 30 25 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet - - - - Medarbeidertilfredshet 4,5-4,5 - Nærvær (i %) 95 98,3 90,6 83,5 Økonomisk resultat (i %) 100 97 90 102,0 Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i 2016. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i 2016. Jobbnærvær: Jobbnærværet har vist en meget positiv utvikling og er bedre enn målsetningen i 2016. Økonomisk resultat: Resultatet viser et mindreforbruk. Hovedårsaken er at det har vært arbeidet med å tilpasse aktivitetsnivået i avdelingen til de økonomiske rammene. Videre har det vært en langtids sykemelding. 56

Satsningsområder: Status innenfor de viktigste satsningsområdene i 2016 er som følger: - Ungdommens Hus: Stor åpning 17. september med avduking av utsmykning. Det var stor deltakelse fra innbyggere, ungdommer og media. Tilbakemeldingen fra ungdommen er positiv. - Kulturskolen: Satsningen vurderes som vellykket. Arbeidsforholdene er styrket med eget lærerkontor for kulturskolens ansatte på Fryal. - Museum og kulturvern: Etableringen av Randsfjordmuseene as/lands Museum i Oppistua er forsinket. Man vurderer mellomløsninger i 2017 og planlegger med ferdigstilling i 2018. - Biblioteket i Hov som arena og møteplass: Satsningen vurderes som vellykket og både utlån og besøk øker. - Lag og foreninger: Litt mer kulturmidler enn budsjettert. Man bistår ellers med rådgiving, gratis publisering av arrangement og fri bruk av lokaler. - Kino: Satsingen vurderes som vellykket med økt antall filmer, økte inntekter og lavere utgifter. - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Arbeidet er i gang. - Tid for Tømmer: Vi gjennomførte festival nr. tre i litt mindre format enn 2015 med hovedprogram for 1, 5 dag (i 2015, 3 dager). Denne størrelsen er bedre tilpasset ressurssituasjonen i avdelingen. Teknisk drift Nøkkeltall 2016 2015 2014 2013 Antall årsverk 15,4 15,4 14,76 16,19 Selvkost vann 92,4 101,7 100,0 90,4 Økning av antall tilknyttet vann 3 23 88 30 Selvkost avløp 93,4 107,6 99,9 103,5 Økning av antall tilknyttet avløp 3 7 36 10 Selvkost spredt avløp 73,9 186,9 - - Selvkost slam 150,6 124,3 98,3 106,2 Selvkost feiing 85,6 97,6 90,2 110,3 Selvkost renovasjon 102,6 101,8 99,7 105,4 Mål Resultat Resultatindikatorer 2016 2016 2015 2014 Brukertilfredshet >5,0 - - - Medarbeidertilfredshet - - 4,5 - Nærvær (i %) >96,0 97,1 95,2 92,4 Økonomisk resultat (i %) 100 183 151 35,0 Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i 2016. 57

Jobbnærvær: Jobbnærværet fortsetter å vise en positiv utvikling i 2016, og ble bedre enn målsetningen. Økonomisk resultat: Det økonomiske resultatet er ikke tilfredsstillende, årsakene er mangesidige og skyldes: a) Flere utrykninger innenfor brannvesenet enn budsjettert. Aktivitetsnivået innenfor brannvesenet har over flere år vært høyere enn de økonomiske rammene tilsier. b) Merforbruk innenfor vedlikehold av kommunale veger og grøntområder. c) Merforbruk innenfor vann og avløp som hovedsakelig skyldes færre tilkoblinger og dermed lavere inntekter enn budsjettert. Satsningsområder: Av større investeringsprosjekter som er gjennomført eller påbegynt i 2016 fremheves planlegging av nytt beredskapssenter, nytt høydebasseng Hov og råvannsbasseng på By. Videre ble revidering av hovedplan for vann og avløp påbegynt i 2016, med forventet ferdigstillelse i 2017. 58

Årsregnskap 2016 Revidert utgave 59

Innhold årsregnskapet 1. AVLEGGELSE 61 2. REGNSKAPSOVERSIKTER 62 1A - Drift... 62 1B - Driftsregnskapet... 63 2A - Investering... 64 2B - Investeringsregnskapet... 65 Balanse... 69 Økonomisk oversikt drift... 71 Økonomisk oversikt investering... 73 3. BESKRIVELSE AV REGNSKAPSPRINSIPPER 75 4. ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 77 5. NOTER 79 Note 1 Endring i arbeidskapital... 79 Note 2 Ytelser til ledende personer og revisor... 80 Note 3 - Pensjonsforpliktelser... 81 Note 4 - Varige driftsmidler (anleggsmidler)... 84 Note 5 Aksjer og andeler (anleggsmidler)... 87 Note 6 Langsiktig gjeld og rentesikring... 88 Note 7 Avdrag på lån... 90 Note 8 - Garantiansvar... 91 Note 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi... 92 Note 10 Avsetninger og bruk av avsetninger... 94 Note 11 Opplysninger om egenkapitalkontoene endring regnskapsprinsipper... 96 Note 12 - Kapitalkontoen... 97 Note 13 - Investeringsoversikt... 98 Note 14 - Selvkost... 100 Note 15 - Mellomværende med interkommunale samarbeid... 103 Note 16 - Tap på fordringer... 103 60

1. Avleggelse 61

2. Regnskapsoversikter 1A - Drift Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue 111 262 089,91 104 815 000 104 815 000 99 452 471,41 Ordinært rammetilskudd 192 441 854,00 192 285 000 192 285 000 196 167 290,00 Skatt på eiendom - - - - Andre direkte eller indirekte 148 409,00 - - 148 409,00 skatter Andre generelle statstilskudd 75 291 938,50 72 562 000 72 562 000 74 714 012,00 Sum frie disponible inntekter 379 144 291,41 369 662 000 369 662 000 370 482 182,41 Renteinntekter og utbytte 5 323 861,74 3 718 006 3 500 000 5 559 403,79 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 6 900 429,00 2 500 000 2 500 000 6 469 977,00 Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. 8 126 252,31 8 965 000 8 965 000 8 385 020,12 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 179 606,00 - - 1 436 980,15 Avdrag på lån 18 635 230,00 18 918 000 18 918 000 17 597 860,00 Netto finansinntekter/-utgifter -14 716 797,57-21 664 994-21 883 000-15 390 479,48 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - - - Til ubundne avsetninger 8 218 006,00 8 218 006 8 000 000 17 520 859,86 Til bundne avsetninger 707 005,79 - - 716 600,22 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk - - - 13 656 828,70 Bruk av ubundne avsetninger - - - - Bruk av bundne avsetninger - - - - Netto avsetninger -8 925 011,79-8 218 006-8 000 000-4 580 631,38 Overført til investeringsregnskapet - - - - Til fordeling drift 355 502 482,05 339 779 000 339 779 000 350 511 071,55 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 348 932 433,15 339 779 000 339 779 000 350 511 071,55 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 570 048,90 - - - 62

1B - Driftsregnskapet Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 OPPVEKST 89 681 588,56 90 010 784 87 117 300 86 699 362,15 HELSE, OMSORG OG VELFERD 185 162 488,40 177 029 013 175 956 500 178 244 895,33 LOKALSAMFUNN INKL STAB 62 403 440,59 61 783 472 66 111 200 73 912 125,20 ADMINISTRATIV LEDELSE 7 399 116,98 6 900 331 6 556 000 7 468 398,24 POLITISK LEDELSE 4 285 798,62 4 055 400 4 038 000 4 177 715,63 ANDRE SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER - - - 8 575,00 T O T A L T 348 932 433,15 339 779 000 339 779 000 350 511 071,55 63

2A - Investering Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler 44 714 811,49 54 874 267 36 655 000 53 383 259,30 Utlån og forskutteringer 2 908 415,06 4 600 000 2 500 000 1 416 545,21 Kjøp av aksjer og andeler 1 908 183,00 1 900 000 1 900 000 1 553 808,00 Avdrag på lån 1 180 547,00 1 200 000 800 000 863 450,86 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 1 200 000,00 1 200 000 1 400 000 1 638 022,00 Årets finansieringsbehov 51 911 956,55 63 774 267 43 255 000 58 855 085,37 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 41 060 255,78 47 064 000 32 500 000 43 826 859,55 Inntekter fra salg av anleggsmidler 2 061 358,00 1 760 000 0 1 662 565,42 Tilskudd til investeringer 1 992 145,00 4 533 000 0 1 643 000,00 Kompensasjon for merverdiavgift 3 379 319,61 5 659 000 5 022 000 7 299 707,76 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 1 003 539,16 1 200 000 3 383 000 2 588 241,20 Andre inntekter 41 890,00 0 0 37 150,27 Sum ekstern finansiering 49 538 507,55 60 216 000 40 905 000 57 057 524,20 Overført fra driftsregnskapet 0 250 000 250 000 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 2 373 449,00 3 308 267 2 100 000 1 797 561,17 Sum finansiering 51 911 956,55 63 774 267 43 255 000 58 855 085,37 Udekket/udisponert 0 0 0 0 64

2B - Investeringsregnskapet Nr Betegnelse Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 09003 Trafikksikkerhetstiltak 0 0 0 49 500,00 09006 Oppgradering kino -111 225,53-110 000 0 0 09018 Landbruksarealer og skogteiger 70 268,75 60 000 0 16 301,00 10012 Prosjektering kontorer, Rådhuset 0 0 0 22 449,80 11005 Ombygging Hov legesenter 0 0 0 11 373 215,43 11008 Klausulering vannverk 0 0 0 181 563,80 11013 Ny barnehage i Fluberg 0 0 0 14 017 127,00 11016 Fisketrapp II 0 0 0 46 615,00 12001 Utskifting dataservere/ regionale investeringer 498 263,23 500 000 500 000 317 548,75 13006 Ungdommens hus 7 864 536,59 9 000 000 4 300 000 2 037 715,83 13013 Bofellesskap for unge funksjonshemmede 0 0 0 1 736 951,30 14009 Komplette senger til sykehjemmet 374 500,00 0 0 374 500,00 15001 Opprusting svømmebasseng Fryal 127 056,38 375 000 375 000 371 008,85 15002 Nye elev-pcer til alle skolene 0 200 000 0 366 290,00 14006 Ombygging Hovli sykehjem - forprosjektering 0 0 0 323 124,51 15003 Hovli omsorgssenter - prosjektering 3 221 964,85 6 500 000 1 500 000 0 15005 Inventar til nytt legesenter 0 0 0 339 822,97 15006 Møbler Hovli sykehjem 0 0 0 494 483,29 15007 Ombygging Hov Nordre 445 260,70 445 000 310 000 12 088,36 15008 Kjøp av biler til hjemmetjenesten 628 335,00 630 000 0 0 15011 Traktor til teknisk drift 0 0 0 1 165 208,00 15012 Anleggshenger til teknisk drift 0 0 0 114 125,00 15013 Strøaggregat til teknisk drift 0 0 0 159 375,00 65

Nr Betegnelse Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 15014 Planarbeid/klargjøring boligog næringsområder 315 643,50 400 000 400 000 23 451,00 15015 Oppgradering dørlåsesystem 184 357,99 200 000 200 000 0 15016 Ny brannmurløsning IKT 334 395,00 400 000 300 000 283 553,75 15017 Utskifting av 2 biler til bygg/vedlikehold 199 000,00 200 000 200 000 255 000,00 15018 Næringstomter 81 625,00 10 000 70 000 127 368,88 15019 Boligtomter 191 824,63 100 000 100 000 198 629,50 15020 Tilleggsarealer 13 325,00 10 000 0 1 600,00 15021 Fladsrudtomta 285 391,57 400 000 1 000 000 4 153 976,46 15022 Rehab. ledningsnett Stabbursbakken 1 497 522,88 700 000 500 000 8 875 635,62 15023 Oppmålingsutstyr 0 0 0 168 597,50 15025 Eiendom Hovsbakken 38 0 0 0 883 050,00 15026 Høydebasseng Hov og vannledninger 10 024 561,26 10 464 267 6 500 000 739 367,97 15027 Dagtilbud på Steinhaug 0 0 0 624 609,73 15028 Eiendom Dalegutua 5 68 270,02 80 000 200 000 1 176 467,67 15029 Eiendom Dalegutua 7 80 769,99 90 000 200 000 1 176 468,67 15030 Eiendom Dalegutua 9 89 519,99 100 000 200 000 1 176 468,66 16001 Nytt telefonsystem - Fryal og S.L. ungdomsskole 131 719,92 150 000 150 000 0 16002 Gatelys Fryal/SLUS 0 0 250 000 0 16003 Gatelys Hovli 0 0 150 000 0 16004 Dørlås SLUS 296 864,28 300 000 300 000 0 16005 Trafikksikkerhetstiltak - Fryal/SLUS 3 202 294,27 3 300 000 4 000 000 0 16006 Ombygging 2.etg helsehuset 507 732,27 500 000 500 000 0 16007 Velferdsteknologi trykkhetspakker 0 0 1 000 000 0 16008 Varmesentral Lunden prosjektering 0 50 000 250 000 0 16009 Styringsenhet for driftsovervåking VA 0 0 200 000 0 66

Nr Betegnelse Regnskap 2016 16010 Innløpsrist og sandavvanner - Trevatn RA Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 0 550 000 550 000 0 16011 Innløpsrist - Odnes RA 0 0 400 000 0 16012 Inntaksledning forlenging By VV 0 0 1 000 000 0 16013 Styringsenhet (PLS) - Hov VV 0 0 250 000 0 16014 Ny renseløsning - Trevatn vannverk 0 0 1 500 000 0 16015 Nytt filteranlegg Grimebakken VV 0 0 750 000 0 16016 Nytt UV-anlegg Vestsida VV 0 0 200 000 0 16017 Vaskehall og kaldtlager teknisk drift 0 500 000 500 000 0 16018 Skjær til skraping av veger 123 750,00 150 000 150 000 0 16019 Bil til teknisk drift («rørleggerbil») 398 000,00 400 000 400 000 0 16020 Snøfres og strøapparat til traktor 175 000,00 175 000 200 000 0 16021 Minigraver 357 113,38 360 000 300 000 0 16022 Trafikksikkerhetstiltak - Hov sentrum 0 300 000 250 000 0 16023 VVA-investeringer Fluberg næringsområde 0 0 2 500 000 0 16024 Tilpasninger til kulturskolen på Fryal 0 0 200 000 0 16025 Brannvarsling Rådhuset/NAV 0 300 000 300 000 0 16026 Beredskapsstrøm Rådhuset 0 500 000 500 000 0 16027 Datakabling Rådhuset 0 150 000 150 000 0 16028 Nytt gulv på scene i kinosalen 1 658,17 10 000 350 000 0 16029 Museum i Oppistua - klargjøring 2 956,70 20 000 300 000 0 16030 Solfangere kommunale bygg utredning 0 0 250 000 0 67

Nr Betegnelse Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 16031 Molok avfallssystem Grettegutua bhg 54 885,00 150 000 100 000 0 16032 Molok avfallssystem - Rådhuset 0 0 200 000 0 16033 Lagerbygg til bygg/vedlikehold - prosjektering 0 0 500 000 0 16034 Fjordsti Holmen Mølle - Kråkvika 0 0 600 000 0 16035 Vedlikeholdsutstyr kunstgress- og friidrettsanlegg 512 500,00 515 000 400 000 0 16036 Ny hjemmesideløsning inkl utredning 0 300 000 200 000 0 16037 Endre sonestruktur IKT 0 200 000 0 0 16038 Ny brannstasjon - prosjektering 322 377,41 500 000 0 0 16039 Stedsutvikling Hov 267 361,40 1 350 000 0 0 16041 Ballbinge Odnes skole 501 698,74 680 000 0 0 16043 Salg av boliger 51 441,00 150 000 0 0 16044 Nødlysanlegg Fryal/SLUS 537 500,00 600 000 0 0 16045 Omgjøring av NAV-kontorer 105 587,44 200 000 0 0 16046 Uteklasserom Randslunden 98 367,37 250 000 0 0 16047 Råvannsbasseng By 10 270 160,40 11 000 000 0 0 16048 Oppgradering tak og bad Holmevegen 5 238 987,44 450 000 0 0 16049 Planarbeid gang- og sykkelsti Odnes 71 689,50 60 000 0 0 68

Balanse Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler 1 245 910 601,70 1 200 137 400,06 Herav: Faste eiendommer og anlegg 4 471 735 410,00 452 518 047,00 Utstyr, maskiner og transportmidler 4 24 598 626,00 23 002 856,00 Utlån 9 815 205,70 8 049 186,06 Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler 5 20 565 094,00 18 706 911,00 Pensjonsmidler 3 719 196 266,00 697 860 400,00 Omløpsmidler 338 531 273,33 314 324 070,19 Herav: Kortsiktige fordringer 50 062 067,65 41 818 783,16 Konserninterne kortsiktige fordringer - - Premieavvik 3 7 493 591,29 678 534,32 Aksjer og andeler 9 55 162 081,00 51 148 211,00 Sertifikater 9 12 781 855,00 12 569 104,00 Obligasjoner 9 110 749 744,95 102 248 217,95 Derivater - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 102 281 933,44 105 861 219,76 SUM EIENDELER 1 584 441 875,03 1 514 461 470,25 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 328 997 187,45 314 173 549,88 Herav: Disposisjonsfond 10 66 337 738,48 52 903 784,48 Bundne driftsfond 10 24 001 678,23 25 052 797,16 Ubundne investeringsfond 10 158 132 788,22 158 832 788,22 Bundne investeringsfond 10 44 245,47 182 267,47 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 570 048,90 - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - 69

Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 Udekket i inv.regnskap - - Kapitalkonto 12 77 530 269,92 80 821 494,32 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) -3 619 581,77-3 619 581,77 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) - - Langsiktig gjeld 1 174 492 486,20 1 126 588 315,94 Herav: Pensjonsforpliktelser 3 894 802 127,20 866 982 179,94 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån 6 279 690 359,00 259 606 136,00 Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld 80 952 201,38 73 699 604,43 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 80 952 201,38 71 751 858,80 Derivater - - Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik 3-1 947 745,63 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 584 441 875,03 1 514 461 470,25 MEMORIAKONTI Memoriakonto 7 106 394,57 8 185 116,31 Herav: Ubrukte lånemidler 6 112 154,42 7 272 410,20 Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti 994 240,15 912 706,11 Motkonto til memoriakontiene -7 106 394,57-8 185 116,31 70

Økonomisk oversikt drift Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger 15 931 731,78 18 073 385,00 18 073 385,00 17 567 945,56 Andre salgs- og leieinntekter 47 898 834,13 47 743 975,00 47 743 975,00 50 718 968,14 Overføringer med krav til motytelse 71 074 325,55 44 244 021,00 44 244 021,00 65 000 256,59 Rammetilskudd 192 441 854,00 192 285 000,00 192 285 000,00 196 167 290,00 Andre statlige overføringer 79 573 315,50 74 678 018,00 74 678 018,00 77 889 832,00 Andre overføringer 4 061 955,00 1 100 000,00 1 100 000,00 3 382 298,82 Skatt på inntekt og formue 111 262 089,91 104 815 000,00 104 815 000,00 99 452 471,41 Eiendomsskatt - - - - Andre direkte og indirekte skatter 148 409,00 - - 148 409,00 Sum driftsinntekter 522 392 514,87 482 939 399,00 482 939 399,00 510 327 471,52 Driftsutgifter Lønnsutgifter 2 286 734 679,86 261 744 347,68 257 325 086,00 278 025 785,79 Sosiale utgifter 3 62 347 640,57 64 083 035,59 53 893 000,00 80 413 322,44 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 63 512 687,46 55 306 175,00 54 882 350,00 64 780 158,04 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 54 154 049,93 39 692 623,00 39 858 623,00 41 492 920,03 Overføringer 22 378 023,21 28 475 152,73 33 125 340,00 22 762 753,05 Avskrivninger 4 22 381 326,00 18 000 000,00 18 000 000,00 20 950 627,00 Fordelte utgifter -588 370,63 - - -427 441,45 Sum driftsutgifter 510 920 036,40 467 301 334,00 457 084 399,00 507 998 124,90 Brutto driftsresultat 11 472 478,47 15 638 065,00 25 855 000,00 2 329 346,62 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 9 5 457 466,46 3 759 006,00 3 541 000,00 5 782 536,24 Gevinst på finansielle 9 instrumenter (omløpsmidler) 6 900 429,00 2 500 000,00 2 500 000,00 6 469 977,00 Mottatte avdrag på utlån 72 385,00 50 000,00 50 000,00 89 000,00 Sum eksterne finansinntekter 12 430 280,46 6 309 006,00 6 091 000,00 12 341 513,24 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 8 132 042,96 8 965 000,00 8 965 000,00 8 387 008,22 Tap på finansielle 9 instrumenter (omløpsmidler) 179 606,00 - - 1 436 980,15 71

Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Avdrag på lån 7 18 635 230,00 18 918 000,00 18 918 000,00 17 597 860,00 Utlån 48 895,00 - - 91 561,21 Sum eksterne finansutgifter 26 995 773,96 27 883 000,00 27 883 000,00 27 513 409,58 Resultat eksterne finanstransaksjoner -14 565 493,50-21 573 994,00-21 792 000,00-15 171 896,34 Motpost avskrivninger 4 22 381 326,00 18 000 000,00 18 000 000,00 20 950 627,00 Netto driftsresultat 19 288 310,97 12 064 071,00 22 063 000,00 8 108 077,28 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - 13 656 828,70 Bruk av disposisjonsfond 10 529 785,00 529 785,00-576 590,74 Bruk av bundne fond 10 5 230 336,30 1 720 150,00 1 033 000,00 3 915 911,10 Sum bruk av avsetninger 5 760 121,30 2 249 935,00 1 033 000,00 18 149 330,54 Overført til investeringsregnskapet - - - - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - - Avsatt til disposisjonsfond 10 14 218 006,00 14 218 006,00 23 000 000,00 17 520 859,86 Avsatt til bundne fond 10 4 260 377,37 96 000,00 96 000,00 8 736 547,96 Sum avsetninger 18 478 383,37 14 314 006,00 23 096 000,00 26 257 407,82 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 570 048,90 - - - 72

Økonomisk oversikt investering Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 2 061 358,00 1 760 000 0 1 662 356,42 Andre salgsinntekter 41 890,00 0 0 37 150,27 Overføringer med krav til motytelse 0 0 2 783 000 1 837 525,00 Kompensasjon for merverdiavgift 3 379 319,61 5 659 000 5 022 000 7 299 707,76 Statlige overføringer 0 0 0 1 620 000,00 Andre overføringer 1 992 145,00 4 533 000 0 23 000,00 Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0 Sum inntekter 7 474 712,61 11 952 000 7 805 000 12 479 739,45 Utgifter Lønnsutgifter 1 409 807,52 0 0 1 075 647,46 Sosiale utgifter 388 470,73 0 0 298 338,15 Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.produksjon 39 277 248,32 54 774 267 36 555 000 44 507 131,55 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 259 965,31 100 000 100 000 196 656,30 Overføringer 3 379 319,61 0 0 7 299 707,76 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 5 778,08 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 44 714 811,49 54 874 267 36 655 000 53 383 259,30 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 7 1 180 547,00 1 200 000 800 000 863 450,86 Utlån 2 908 415,06 4 600 000 2 500 000 1 416 545,21 Kjøp av aksjer og andeler 5 1 908 183,00 1 900 000 1 900 000 1 553 808,00 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 10 1 200 000,00 1 200 000 1 400 000 1 500 000,00 Avsatt til bundne investeringsfond 10 0 0 0 138 022,00 Sum finansieringstransaksjoner 7 197 145,06 8 900 000 6 600 000 5 471 826,07 Finansieringsbehov 44 437 243,94 51 822 267 35 450 000 46 375 345,92 73

Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Dekket slik: Bruk av lån 8 41 060 255,78 47 064 000 32 500 000 43 826 859,55 Salg av aksjer og andeler 5 0 0 0 209,00 Mottatte avdrag på utlån 8 1 003 539,16 1 200 000 600 000 750 716,20 Overført fra driftsbudsjettet 0 250 000 250 000 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 10 254 267,00 254 267 0 1 553 808,00 Bruk av bundne driftsfond 10 81 160,00 1 016 000 0 46 615,00 Bruk av ubundne investeringsfond 10 1 900 000,00 1 900 000 1 900 000 0 Bruk av bundne investeringsfond 10 138 022,00 138 000 200 000 197 138,17 Sum finansiering 44 437 243,94 51 822 267 35 450 000 46 375 345,92 Udekket/udisponert 0 0 0 0 74

3. Beskrivelse av regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetaling, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året, ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensninger mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostninger i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jf KL 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet /tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående, er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. 75

Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelder oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3, februar 2014. Mva-plikt og momskompensasjon Kommunen følger reglene merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 76

4. Organisering av kommunens virksomhet Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen og fire kommunalsjefer. Rådmannen Kommunalsjef -stilling Fellesressurser Kommunalsjef LOKALSAMFUNN INKL STAB Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Teknsik drift - Arealforvaltning - Kultur, idrett og fritid - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser lokalsamfunn inkl stab Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Svingen barnehage - Trevatn barnehage - Flyktning-, spes.ped- og PP-tjeneste (FSPPT) -Fellesressurser oppvekst Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilbud - Helse og familie - NAV - Fellesressurser H.O.V. Avdelingslederne er ansvarlig for sine avdelinger innenfor de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at avdelingslederne har myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. 77