Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013 Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland
Et C-moment Å smelte sammen det medisinsk faglige med den politiske viljes juridiske uttrykk.
SYKEMELDING Arbeids-Avklarings-Penger AAP Uførepensjon Gradert /Ugradert
Å sykmelde eller å ikke sykmelde? Lov og regelverk Pasientomsorg Medfølelse Integritet
Sykefraværet går opp og ned
Sykefraværet nå er (antagelig) ikke høyere enn for 40 år siden Ose, SINTEF 2010
Sorgreaksjon Kriser Alvorlige psykoser Føle seg trist, trøtt, slapp, nedstemt, utbrent, behov for noe jeg ikke helt vet hva er - sykmelding?
Personlig ansvar eller arbeidsgivers/samfunnets? Skille mellom lidelse og økonomi Lidelse Medfølelse og trøst Økonomi Politikk Rett til permisjon eller rett til penger?
Lovens intensjon «Det vil være situasjoner i livet hvor man uten å være syk har behov for å være borte fra arbeidet. Det kan dreie seg om å ta vare på andre som er syke, eller ved triste eller leie hendelser i livet hvor det oppleves vanskelig å gå på jobb. I utgangspunktet har man ikke rett på sykemelding i slike situasjoner. Folketrygdloven setter nemlig som et klart vilkår at den som skal sykmeldes må være syk.»
Ansvarligjør individet (Egen melding) Velferdspermisjon Avspasering Ferie
Det er sjelden noe er så enkelt som det ser ut som, folks liv er sammensatte - problemene og sykdommene også vi må ikke forenkle.
Det aller vanskeligste er pasienter i konflikt på jobben eller som opplever seg dårlig behandlet på jobben.
Ane 45 år - depresjon Utryggheten om du ville presse meg tilbake i arbeid var forferdelig. Jeg gruet meg mellom hver konsultasjon hva ville skje neste gang- må jeg tilbake på jobb selv om jeg føler at det ikke går?
Torill 35 år - angstlidelse At du gav meg støtte, men samtidig ikke gav etter for mitt ønske om sykmelding var det viktigste, tror jeg, for at jeg nå fungerer; går på jobb, går i butikken
Per 32 år konflikt depresjon? Da jeg hadde fått hvilt meg ut og sovet en ukes tid følte jeg ikke lengre at det var noen konflikt, og gikk tilbake på jobb
Vår kanskje største frykt? Å krenke pasienten Hvordan finner vi balansen? Hvor er den faglige støtten? Er det klinisk erfaring vi må støtte oss på?
Gå ut fra at de andre som er inne i saken er fornuftige mennesker, akkurat som deg! Omtal dem positivt! Vi vil alle gjøre en god jobb!
Fakta: To av tre langtidssykmeldte (8 uker eller mer) er tilbake i jobb tre år senere 84 Alle arbeidstakere 3 år senere Basert på 357 726 personer med påbegynte sykepenger fra NAV i 2003
Aktørene i sykmeldingsarbeidet Legen Pasienten NAV Arbeidsgiver
Mange har en rolle i sykefraværsoppfølgingen, men fremdeles er. Hovedaktører Arbeidstaker Arbeidsgiver Petroleum tilsyn Arbeidstilsyn NAV BHT Tillitsvalgt Sykemelder m.fl. Verneombud Støttespillere
Løpende Dialog arbeidsgiver og arbeidstaker Oppfølgings- Dialogmøte plan Sende 1 Oppfølgings- plan Sende oppfølgings Plan og reg. skjema om D1 Sende Oppfølgings Plan v/ D2 8 9 4 uker 6 uker 78 12 6 måneder 26 1 år 25 Sykmelder Delta Med. dokumentere Delta Sykmeldinger - Funksjonsvurdere NAV Aktivitetsplikt Vurdere sykepengeretten --- Kontroll Sanksjonsvurdere Gjennom Føre D2 vurdere virkemidler Dialogmøte 3?
Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7 uker Rapportskjema + oppfølg.plan sendes til NAV innen 9 uker Dialogmøte 2 - innen 26 uker Dialogmøte 3 - ikke obligatorisk 4 uker 8 uker 6 måneder 1 år Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - Bedriftsinterne tiltak? NAV skal vurdere aktivitetsplikten + Sykmeldt uten arbeidsgiver: Oppfølgingsvedtak fra NAV NAV skal vurdere arbeidsrettede tiltak el rehab NAV skal avklare behov for arbeidsrettede tiltak, rehab, ytelser etter sykepengeåret NAV skal sanksjonere overfor sykmeldte, arbeidsgivere og sykmeldere som ikke følger opp sitt ansvar i sykefraværsarbeidet
Dialogmøtet
Dialogmøte Den ansatte må forberedes grundig Saken må forberedes grundig Helsesiden bør være med NAV bør være med Vurder legekontoret som møteplass Kartlegg konfliktelementer på forhånd Dialogmøtet må ikke være første kontakt mellom arbeidsgiver og ansatt Husk tiltak som fritak for arbeidsgiverperioden, tilretteleggingstilskudd
Kommunikasjon langs en linje Pasient/ansatt Lege Arbeidsgiver
Fjellet Pasient/ansatt Lege Arbeidsgiver
Over fjellet Dialogmøtet Pasient/ansatt Lege Arbeidgiver
Portvokterrollen: krevende balanse mellom pasientens ønsker og legens faglige skjønn
Hvem tar initiativ til sykmelding i allmennpraksis? I 2/3 av tilfellene tok pasienten initiativ til sykmelding 95 % av disse fikk sykmelding av legen Når legen tok initiativ, ble 84 % sykmeldt. Larsen 1990
Noen få langtidssykemeldte bidrar i hovedsak til å forlenge sykemeldinger - «Den store faren ved langvarig sykemelding er at veien tilbake til arbeidslivet blir for lang. Dørene stenges og uføretrygd blir løsningen.» - Jens Stoltenberg, i sin blogg 11.01.2010 kl 1700 - «Alt viser at tidlig oppfølgning er veien for å folk tilbake i jobb.» - Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, NRK Nyheter 29.06.2011 - «Vi vet at én av fire som er sykemeldt i mer enn åtte uker vil ende opp på uføretrygd.» - Professor Mari Rege, Aftenposten 11.05.2012
Legens muligheter for å påvirke sykefraværet Avslå eller la være å initiere nye fraværstilfeller Gradere arbeidsuførheten (lavest mulig) Avkorte fraværslengden Tidlig aktivitet i sykefraværsperioden Kontakt med arbeidsgiver Dokumentere aktivitet, eventuelt begrunn hvorfor aktivitet ved 8 uker ikke kan gjennomføres
Aksepterte begrunnelser for sykmelding At Sykdom gjør at personen ikke kan arbeide (nedsatt arbeidsevne) eller bør arbeide (hensyn til helse og/eller risiko, for eksempel smittefare) At Sykdom gjør at undersøkelse/behandling hindrer personen fra å arbeide (innleggelse, dagbehandling) At Behandlingshensyn gjør det ønskelig at personen ikke arbeider
Mer tvilsomme begrunnelser for sykmelding Sykdom gjør at personen ikke ønsker å gå på arbeid Andre forhold gjør at personen ikke ønsker å gå på arbeid For eksempel: Sykdom i familien Sorgreaksjoner Konflikter på arbeidsplassen Rusmiddelmisbruk Svangerskap
Hvor går grensen mellom sykdom og ikke-sykdom? 8 4. Arbeidsuførhet. Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer etc. gir ikke rett til sykepenger..med mindre slike omstendigheter har medført en tilstand hos vedkommende som kan karakteriseres som sykdom
Tidlig oppfølging skal primært skje på Arbeidsgiver skal arbeidsplassen Utarbeide oppfølgingsplan innen 4 uker, og sende den til sykmelder Avholde dialogmøte innen 7 uker for helt og delvis sykmeldte Innkalle sykmelder til dialogmøtet, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller det er uhensiktsmessig Sørge for at BHT deltar i dialogmøtet (hvis virksomheten har BHT) Sykmeldte skal Oppfylle sin medvirkningsplikt!!!
Sykmelder skal Motta oppfølgingsplan ved 4 uker og bruke planen som grunnlag for å vurdere den sykmeldtes mulighet for deltagelse i arbeidsrealert aktivitet. Delta i dialogmøte 1 etter innkalling Gi beskjed til arbeidsgiver om det er ønskelig at dialogmøtet avholdes på behandlers kontor eller som telefonmøte, eventuelt om det er umulig å møte NAV skal Bidra med veiledning og ulike virkemidler ved behov Innhente oppfølgingsplan ved behov
Når sykefraværet varer over 8 uker Sykmelder skal Sende melding på sykmeldingsblanketten om arbeidsrelatert aktivitet ikke er mulig av medisinske årsaker NAV skal Vurdere aktivitetsplikten ved 8 uker Motta oppfølgingsplan og rapporteringsskjema fra arbeidsgiver ved 9 uker (elektronisk innsending vil spare arbeidsgiver og NAV for arbeid) Avklare behov for arbeidsrettet oppfølging fra NAV Fatte oppfølgingsvedtak etter NAV-lovens 14a for sykmeldte uten arbeidsgiver
Når sykefraværet varer over 8 uker Arbeidsgiver skal Sende rapport og oppfølgingsplan til NAV innen 9 uker (kan sendes elektronisk) Sykmeldte skal Oppfylle krav om arbeidsrelatert aktivitet med mindre medisinske årsaker gjør dette umulig Sykmeldte uten arbeidsgiver skal ha kontakt med NAV for oppfølging
Dialogmøter i regi av NAV Dialogmøte 2 Skal avholdes innen 26 uker, og det er NAV som vurderer om det er hensiktsmessig at sykmelder/behandler deltar Møtet skal avholdes på et tidligere tidspunkt hvis en av de andre aktørene krever det Innkalling skal sendes tre uker før møtet Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest 1 uke før dialogmøte Dialogmøte 3 NAV har plikt til å avholde et dialogmøte 3 hvis en av aktørene krever det eller NAV finner behov for et slikt møte Aktørene kan ved behov kreve dialogmøte 3
Diagnose (forts.) Eksempel: Migrene --anfallstype, varighet, frekvens, effekt av medikamentell behandling, forebyggende behandling. Depresjon --alvorlighetshetsgrad: døgnsvariasjion, søvnproblemer, --behandling, effekt av behandling och behandlingsduration. Angst type, profil, dybde, virkning på sosial funksjon, varighet, behandling. Smertetilstand type (nociceptiv, neuropatisk), lokalisation, relation till olika typer av aktivitet, undersökningar, behandling. = FUNKSJONSNEDSETTELSE?
Husk alltid!: STATUS PRESENS Diagnose Behandling (utført eller planlagt) Behandlingsresultat (forventet eller oppnådd) Virkning på funksjonsevne. Hva pas. kan GJØRE eller IKKE GJØRE og hvorfor.
Funksjonsevne Nedsetter sykdommen individets funksjon? : - hvilke funksjoner påvirkes - hvordan påvirkes disse funksjoner - graden av funksjonsnedsettelse - sammenlagt effekt på den totale funksjonevnen
Arbeidsevne Hvordan er forholdet mellom funksjonsevne og arbeidsevne? Beskriver legen funksjonsevnen tilfredstillende?
Arbeidsevne (forts.) Sykdommen nedsetter individets funksjon slik at han/hun ikke kan utføre sitt arbeide i vanlig grad.
Arbeidsevne (forts.) Det er NAVs oppgave å klarlegge denne. For å vurdere dette må man også kjennepersonens arbeidsplass, arbeidsoppgaver, alternative oppgaver og tilretteleggingsmuligheter. (Og gjerne arbeidsmarkedet generelt)
AAP
Hva er Arbeids-Avklarings-Penger? ( Folketr.l kap.11) Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt når medlemmer er under aktiv behandling, eller deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid Tilleggstønader skal kompensere for bestemte utgifter som medlemmer har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak
Hva skal vurderes i 11-5? 1. Er brukers arbeidsevne nedsatt i en slik grad at han eller hun hindres i å komme i arbeid? 2. Er sykdom, skade eller lyte årsaken til at brukerens arbeidsevne er nedsatt? Det sentrale her er ikke helsetilstanden i seg selv, men muligheten til å ha et inntektsgivende arbeid
Hvem kan få ytelser etter kapittel 11? 11-5. Nedsatt arbeidsevne Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. 11-6. Bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid (Endret pr. 01.01.2013) Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet for å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre a) får aktiv behandling, eller b) deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller c) etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeidsavklaringspenger gis til medlem som har fått sin arbeidsevne nedsatt ( 11-5) med minst 50%, og som fyller minst ett av vilkårene i 11-6
Hva skal vurderes i 11-5? 1. Er brukers arbeidsevne nedsatt i en slik grad at han eller hun hindres i å komme i arbeid? 2. Er sykdom, skade eller lyte årsaken til at brukerens arbeidsevne er nedsatt? Det sentrale her er ikke helsetilstanden i seg selv, men muligheten til å ha et inntektsgivende arbeid
Yrkesskade Yrkesskade gunstigere regler Krav til årsakssammenheng Kravet til forutgående medlemskap gjelder ikke Kravet til minst 50% reduksjon i arbeidsevnen gjelder ikke Arbeidsinntekten på skadetidspunktet som legges til grunn
Terapeutiskt perspektiv Sykdom kan forverres av arbeid eller arbeid kan medføre at helbredelse uteblir. Men også motsatt!!!
Arbeid er helsefremmende Ved affektive lidelser/ stemninglidelser, eksempelvis depresjon og utmattelse/slitenhet, kan arbeidsdeltagelse være terapeutisk og bidra til bedring. Også fordi man unngår sosial isolering.
Arbeid er helsefremmende Ved langvarig somatisk sykdom kan arbeide forebygge negative psykiske følgevirkninger av somatisk funksjonsnedsettelse, eksempelvis unngå at individet blir ensom med sin smerte.
Det heter jo. Av og til helbrede, ofte lindre, aldri skade!
HUSK: Diagnose Prognose Funksjon