Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING

Like dokumenter
Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Klyngeprogram 2.0. Klyngeforum Arktis,

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech

Arena-programmets hovedmål

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Kompetanseløftet Norwegian Rooms Cluster Blue Maritime Cluster Blue Legasea Cluster

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Utvikling i et klyngesamarbeid?

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Erfaringseminar klynger Oslo Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark

Hvordan dokumentere situasjonen ved oppstart av klyngesamarbeidet?

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Næringslivet i Trondheimsregionen

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen

Foredragene fra fellessamling i Arena SKOG 20. april kort oppsummert

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Arena-programmet. Januar Et samarbeidsprosjekt mellom:

Samling for blå fremtid

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Strategi for nettverk og leverandørutvikling

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

Formulert ambisjon som klart får fram klyngens bidrag til fornyelse og/eller nyskaping Dokumentasjonskrav Ambisjon

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Utlysning. Program for klyngeutvikling inviterer til nye klyngeprosjekter

STRATEGIPLAN 2019 MED BUDSJETT OG MÅLEKRITERIER. Besøk. Verdiskaping og arbeidsplasser. Bedrift. Vedtatt

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Merkevare og internasjonalisering gjennom klyngesamarbeid. Oddbjørn Hatløy Norwegian Rooms Cluster - Ålesund

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Søknadskonferanse Informasjon GCE

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Fylkesrådet Møteinnkalling

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Grønnere Smartere Mer nyskapende. Nærings- og fiskeridepartementet

Bedriftsnettverk. Side 1

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

Smartere sammen! Smartbyen Stavanger. Gunnar Edwin Crawford Leder av Smartbyen Stavanger SMARTBYEN STAVANGER

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Utlysninger i klyngeprogrammet Trykk på boksene for å manøvrere mellom utlysningene. EU-rådgiver. Gründerskap i klyngene.

INTRODUKSJON TIL SMARTBYEN STAVANGER. Gunnar Edwin Crawford SMARTBYEN STAVANGER

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Velkommen til informasjonsmøte for søkere til Norsk katapult 2018

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Analyse av regionens unikhet fortrinn i Buskerud Oxford Research AS i samarbeid med Dietz Foresight A

Frist for innsending av prosjektskisser: kl. 15:00

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

Akademisk frihet under press

Kultur som konkurransefortrinn

Verdien av lederkommunikasjon

Fra god idé til god butikk

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Regional plan for verdiskaping Valdresrådet OFK

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford

Norwegian Seafood Enabling seafood growth

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Hvordan kan IN bidra til økt verdiskaping? Per Niederbach, Divisjonsdirektør Oslo, 3. april 2014

Programbeskrivelse Norwegian Innovation Clusters. Dato

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi

Bedriftssamarbeid i klynger

Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover

CLUSTER LAB V Felles forbedringsprosjekter for klyngene og klynger/region

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Informasjonsmøte om klyngeprogrammets utlysning 2019

Transkript:

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING

Regjeringens budskap Vår konkurransekraft påvirkes av hvor effektivt vi utnytter landets ressurser, vår evne til innovasjon og omstilling og den globale økonomiske utviklingen Regjeringen er opptatt av at Norge trenger flere økonomiske ben å stå på Det krever evne til å omstille og utvikle nye, fremtidsrettede produkter og tjenester og forutsetter god tilgang på kompetanse Regjeringen trapper opp innsatsen for å bidra til at norske bedrifter er attraktive og Norge et attraktivt land å investere, etablere og å bo og arbeide i. Vi vet ikke hva vi skal leve av i fremtiden, men vi vet at innovasjon, kunnskap og omstilling er nøkkelen til å lykkes.

Et sentralt verktøy er klynger

Norwegian Innovation Clusters består av norske klynger på tre nivåer

Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Dette skal skje ved å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet, og å øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne. Norwegian Innovation Clusters-programmet bistår med; Finansiering Kompetansetjenester Rådgivningstjenester Nettverkstjenester - Profileringstjenester

Vellykkede klynger bidrar til SYNLIGHET: gain national and international visibility Internasjonale studier har kartlagt effekter av klynger: MERKEVAREBYGGING: cluster branding INNOVASJON OG UTVIKLING new knowledge, agility, projects THE FUNCTION AND CHARACTERISTICS OF CLUSTERS KAPITAL OG ARBEIDSKRAFT: attract investments, new firms and skilled professionals POLTISK PÅVIRKNING: By gain the attention of policymakers INTERNASJONALISERING: promote internationalisation of cluster firms Marcus Andersson and Per Ekman, Tendensor AB, Sweden June 2012 PROSESSFORDELER: process-oriented benefits

Cluster Organisation Management Excellence Indicators The Quality Indicators focus on the cluster organisation hosting and operating the cluster management

Cluster management improvement approach

1. STRUCTURE OF THE CLUSTER 2. TYPOLOGY & CO-OPERATION 3. CLUSTER ORG & MANAGEMENT 4. STRATEGY, OBJECTIVES & SERVICES 5. ACHIEVEMENTS & RECOGNITION

Kartlegging blant 45 offisielle klynger i Norge

Hva er de viktigste forutsetningene for at klyngen skal fungere, slik du ser det? 1. Forankring, eierskap og engasjement hos deltakere,- spesielt toneangivende bedriftene 2. Tilstrekkelig med bedrifter med muskler til a delta aktivt i samarbeid med hverandre og klyngearbeidet 3. Evnen til a etablere lagspill i hele trippel helix 4. Relevante arenaer hvor bedrifter, FoU-aktører og andre kan møtes. Ikke generelle, men spisset rundt konkrete tema/utfordringer 5. Tydelig strategi med felles mål 6. Tydelighet ift hva klyngen skal bidra til 7. Klyngeledelsen- dedikert og kompetent 8. Gjensidig tillit 9. Involvering av flere ansatte i bedriftene 10. Svært hyppig informasjonsdeling internt i klyngen.

Hvilke ra d ift. prioriteringer vil du gi en klynge i tidlig fase? 1. Etabler fellesprosjekt og skap suksesshistorier 2. Mobiliser bredt og bygg relasjoner, identifisere hvor "energien" ligger hos aktørene, vær visjonær og finn mulighetsrom. 3. Etabler arbeidsgrupper som treffer bredt og dypt i bedriftene. Gjør aktiviteter der medlemmene føler samhørighet i noe større, sa begynner de a samarbeide. 4. Felles fremtidsbilde, ma l og strategier. Bli enige om hva man kan samarbeide om (og ikke) 5. Finn rollen i forhold til andre aktører og vær tydelig pa hva klyngen skal bidra med! 6. Vær "organisk" i tilnærmingen, ikke la rigide framdriftsplaner styre

Hva er de største utfordringene du har opplevd som klyngeleder? 1. Å ha tilstrekkelig med ressurser / kapasitet til gjennomføring av planer 2. Møte forventningene til bedriftene innenfor rammene til virkemiddelapparatet 3. Tiden ga r fort, 3 a r er kort tid for a bli viktig og skape resultater som betyr mye for bedriftene. Man ma være pa hugget hele tiden. 4. Økonomi, likviditet, skatt, finansiering 5. Markedssvingninger - som det er vanskelig a gjøre noe med. Pa virker resultatene til bedriftene og hvor mye tid de er villige til a bruke i klyngearbeidet. 6. Manglende deltakelse fra bedriftene 7. Proteksjonistiske ledere i andre klynger som stenger for samarbeid

Utvikling skjer best sammen ikke hver for oss Fortsettelsen blir en stor dugnad Vi er enkelt bedrifter / aktører Utvikling og endring skjer best i åpne miljø Utfordre eksisterende bryte barrierer