Måle- og kartleggingsverktøy: Hva kan vi måle og hvordan gjøre vi det? Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1C

Måle- og kartleggingsverktøy Glittre ADL-test Borg CR 10 Seks minutters gangtest (6MWT) Short Physical Performance Battery (SPPB) Verktøy anbefalt brukt i Lungenettverket HSØ Bode

Glittre ADL-test Siri Skumlien, PhD, spes. fys. med. og rehab. LHL-klinikkene

Glittre ADL-test Elementene valgt ut fra aktiviteter som er identifisert som tunge å utføre for pasienter med kols (Pulmonary Functional status and dyspnoea questionnaire (Lareau), London Chest Activity of daily Living Scale (Garrod) mm) Reise seg fra sittende Bære ryggsekk Gå flatt Gå trapp Løfte Bøye seg ned Hvordan gjennomføres testen? 5 runder Gjennomføres så raskt som mulig Lov å ta pauser, men gå i gang igjen så raskt som mulig Ingen oppmuntring underveis Hva måles? Tid Dyspnoe (Borg CR10) Oksygenmetning (pulsoksymeter) Skumlien S, Hagelund T, Bjørtuft Ø, Ryg MS: Respir Med 2006 Feb; 100(2):316-

Samsvar med andre mål for funksjon tyder på at Glittre-ADLtest er gyldig, pålitelig og følsom for endring Gyldighet Helserelatert livskvalitet PFSDQ 6 dyspnoe under ADL Korrelasjonskoeff 0.35* SGRQ tot 0.22 SGRQ act 0.45** SGRQ sym 0.06 SGRQ imp 0.12 Lungefunksjon FEV 1 (% av forventet) -0.61** TLCO (% av forventet) -0.65** Gangfunksjon 6 minutters gangtest -0.82** Pålitelighet Test-retest 2 påfølgende dager -0,37 min {-0.20;-0.54} Følsomhet Endring etter rehab 4 uker etter første testrunde -0,89 min {-0.48;-1.30}

Gir mest informasjon om pasienter med kort 6-minutters ganglengde

Glittre ADL-test: Mål for funksjonsnivå for dagliglivets aktiviteter Tester funksjonsnivå på en mer variert måte enn gangtest Tester kapasitet ikke utførelse eller pasienten opplevelse av mestring Er testet og tatt i bruk flere steder i verden etter at den ble først publisert resultatene i samsvar med opprinnelige tester* Utviklet for KOLS-pasienter, men nylig validert også for person med sykelig overvekt** Krever tilgang på noe utstyr Tar 20 min å gjennomføre Mitt råd for anvendelse: pasienter der en mistenker at funksjonsnivået er lavere enn det øvrige tester tilsier ved behov for utprøving av oksygen under aktivitet *Corrêa KS, Karloh M, Martins LQ, dos Santos K, Mayer AF. Rev Bras Fisioter. 2011 Nov-Dec;15(6):467-7 *Karloh M, Karsten M, Pissaia FV, de Araujo CL, Mayer AF.J Rehabil Med. 2014 Jan;46(1):88-94. **Monteiro F, Ponce DA, Silva H, Carrilho AF, Pitta F.Obes Surg. 2017 Jan;27(1):110-114.

Borgs skalaer Lungerehabiliteringskonferansen 30. mars 2017 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør Avd for poliklinikk og laboratorietjenester, LHL-klinikkene Glittre anne.edvardsen@lhl.no

Responser på fysisk eller mentalt arbeide Stimuli Respons Fysisk Fysiologisk Mental Persepsjon Borg perceived exertion and pain scales (www.humankinetics.com)

Hvorfor måle anstrengelsesrelaterte symptomer? Det er viktig for en person som anstrenger seg å kunne skille somatiske symptomer (dyspné, angina,o.l) fra symptomer som er normale ved anstrengelse (andpusten) Forstå om arbeidsbegrensningen begrenses av: - Generell slitenhet? - Dyspné? - Bentretthet? - Smerter (angina, hofte, kne)? - Kombinasjon?

Borg RPE-skala (Rating of Perceived Exertion)

Dyspné Dyspnoea. Laviolette and Laveneziana, ERJ 2014

Å måle dyspné Sensorisk persepsjon: Hvordan oppleves «pusten» akkurat nå? - Kan måles med Borg skala, VAS Affektiv ubehag: Hva gjør den «tunge pusten» med deg? - Ulike typer beskrivende «skalaer», f.eks Dyspnoea-12 Symptomets byrde: Hvordan pusten påvirker din hverdag, deltakelse, QoL? - mmrc, SGRQ, ++

Borg CR10 skala Generell intensitetsskala Open ended Forankret i 10

Instruksjon

Dyspné under belastning

6-minutters gangtest Lungerehabiliteringskonferansen 30. mars 2017 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør Avd for poliklinikk og laboratorietjenester, LHL-klinikkene Glittre anne.edvardsen@lhl.no

Rambod et al. Chest 2012 FEV1 og ganglengde

Hvorfor gangtest? Vurdering av funksjonell arbeidskapasitet Røff vurdering av årsak til funksjonsbegrensning Prognostisk verktøy for morbiditet og mortalitet Evaluering av intervensjonseffekt ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014; Measurment properties om field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014 Palange et al. Recommendations on the use of exercise testing in clinical practice; ERJ 2007

6-minutters gangtest Submaksimal/maksimal test - Reflekterer ADL-nivå bedre enn andre gangtester Primærmål: Gangdistanse - Sekundær: SpO 2 Praktisk, enkel og godt validert Omfattende brukt Takeffekt: > ca 600 meter Sikker ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014

Hva registreres? Ganglengde SpO 2 (laveste) Hjertefrekvens Dyspné Antall stopp (evt hvorfor og hvor lenge) Evt. supplerende oksygen Bruk av rullator Annet: f.eks. smerte

Utførelse Korridor 30 meter (25-50 m) Ikke gå sammen eller prate med pasienten Instruksjon Du skal på seks minutter gå så langt som mulig. Det er lov å stoppe underveis Standardisert oppmuntring hvert minutt Dette går bra, fortsett slik, det er tre minutter igjen å gå Hvis stopp hver 30. sekund: Fortsett å gå når du orker det ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014

Før testen Informasjon Dagsform? Ikke test ved eksaserbasjon Registrer evt endringer i medisinbruk - Supplerende oksygen? Kun lett måltid, helst minst to timer før test Ikke hard trening siste to timer før test Gode sko og lette klær Bruk rullator hvis det ellers brukes ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014

«Oppmuntring» Opptil 30% forskjell Mean økning: 31 m Guyatt et al Can Med Assoc J 1985

Læringseffekt Utfør to tester (for endring over tid) Mean økning 26 m 50-87% av pasientene økte ved test 2 Pause minst 30 min Hernandes et al, ERJ 2011; ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014; Measurment properties om field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014

Hva er minste viktige forskjell (MID) i ganglengde? Forandring i ganglengde på 30 meter (25 33 meter) anses som minste viktige forskjell for kronisk lungesykdom Puhan et al. ERJ 2011, Chetta et al 2009; Holland Arch Phys Med Rehabil 2010, Holland AmJRCCM2013 ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014

Referanseligninger 6-min gangtest Ganglengde - Eksempel referanseverdier: - «Friske (40-80 år): 576m 494m» - COPD: 371m (range 119-705) Eksempel Enright et al. AJRCCM 1998, Enright et al Chest 2003, Troosters et al ERJ 1999. Cazzola et al. ERJ, 2008; Chetta et al 2009, ERS/ATS Technical standard/task force report: Measurement properties om field wlaking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014

Gangdistanse og GOLD stages (obstruksjon) GOLD Emfysem O 2 Depresjon mmrc 2 Spruit et al, Resp Med 2010

Distanse sterkere assosiert med død enn VO 2 peak Cote et al. Chest 2007

Sammenfatning Borgs skalaer og 6-min gangtest; mye brukt - må standardiseres!

The Short Physical Performance Battery (SPPB) ved Petra Larsson, spesialfysioterapeut, MSc GURALNIK JM, SIMONSICK EM, FERRUCCI L, GLYNN RJ, BERKMAN LF, BLAZER DG, ET AL. A SHORT PHYSICAL PERFORMANCE BATTERY ASSESSING LOWER EXTREMITY FUNCTION: ASSOCIATION WITH SELF-REPORTED DISABILITY AND PREDICTION OF MORTALITY AND NURSING HOME ADMISSION, J GERONTOL 1994;49:M85-94

Introduksjon SPPB Kort funksjonstest i tre deler Utviklet i forbindelse med Established populations for epidemiological studies of the elderly (EPESE) Målgruppe: Oppegående eldre 65+, Screening, men også evaluering og i forskning God reliabilitet og validitet

Forts. Introduksjon SPPB Kanskje den funksjonstesten som har best dokumentert predikasjonsevne for mortalitet og funksjonsvikt Predikerer: dødlighet (Guralnik et al 1994) sykehjemsinnleggelser (Guralnik et al 1994) fremtidig funksjonsfall og økt hjelpebehov (Guralnik et al 1995) sykehusinnleggelser (Studenski et al 2003) reinnleggelser (Volpato 2011)

Gjennomføring Statisk, hierarkisk balanse 4-m habituell ganghastighet 5 reise seg og sette seg fra stol

Tolkning av resultat 0-4 p på hvert av de tre deltestene, 12 p som beste totalsummen Lav totalscore: 0-6 p Moderat totalscore: 7-9 p Høy totalscore: 10-12p <10 p: Økt risiko for funksjonssvikt <8p: Indikerer nedsatt funksjon/adl-funksjon Klinisk signifikant bedring: 1 p http://legeforeningen.no/pagefiles/135910/sppb.pdf

SPPB og kols introduksjon Fysisk prestasjonsevne bør testes årlig ved kols 6 min gangtest (6MWT)/ Incremental shuttle walk test (ISWT) Behov for bra og korte tester, som kan gjennomføres i ulike settinger

SPPB og kols 6MWT og quadricepsstyrke uavhenginge prediktorer av SPPB score (Patel 2014) Statifisering av pas basert på SPPB score identifiserte pas med muskelatrofi og nedsatt muskelstyrke, nedsatt utholdenhet og lavere daglig fys aktivitet. (Patel 2014) SPPB score <10 ofte en eller flere mobilitetsbegrensinger (Bernabeu-Mora 2015) SPPB score tatt ved utskrivelse fra sykehus predikerer reinnleggelser og dødlighet ved 1 år (Kon 2016)

SPPB tatt ved utskrivelse fra sykehus og reinnleggelse- og dødlighetsrate i % basert på SPPB score, (n=213) Reinnleggelse SPPB 0-3 p 71.7 % SPPB 4-6 p 55.3 % SPPB 7-9 p 48.0 % SPPB 10-12 29.3 % Dødlighet SPPB 0-3 p 28,3 % SPPB 4-6 p 17.1 % SPPB 7-9 p 14.0 % SPPB 10-12 p 4.9 % Reinnleggesrate ved 12 mnd (alle): 52.1 % Dødlighetsrate ved 12 mnd (alle):16.4 % (Kon 2016)

Masteroppgave SPPB og kols Endring på 1.2 poeng i SPPB score etter 4-ukers inneliggende rehabilitering. Bra test for å evaluere endring hos pas som ikke når takeffekt Utfyller 6MWT- kortere, gjennomførbart i ulike miljøer, måler styrke i større grad enn utholdenhet (?) Gjenspeiler kanskje ikke begrensninger grunnet dyspné som oppstår ved lengre belastinger

Fordeler Akseptabel for pas å gjennomføre Tar lite tid, krever lite utstyr, lett å lære og administrere Kan brukes i mange miljøer (oppfølging mellom sykehus/bydeler) Nyttig test Deltestene 4-m ganghastighet og 5 reise seg kan brukes alene Ulemper Tak-/gulveffekt Dårlig reliabilitet på balansetesten Gjenspeiler kanskje ikke begrensninger grunnet dyspné som oppstår ved lengre belastinger

CAT, mmrc og HAD anbefalt i HSØ Stacey Haukeland-Parker Nettverksleder, Fagnettverk for lungerehabilitering RKR Spesialfysioterapeut/Stipendiat Sykehuset Østfold

www.sunnaas.no/rkr

Facebook Lungerehabilitering fagnettverk HSØ

Sykehuset Innlandet Lovisenberg Vestre Viken Hokksund Ringen Glittreklinikken Nittedal kommune Ullevål Ahus Sykehuset Vestfold Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Kristiansand kommune

Nettverkets mål Bidra til å etablere et felles fagmiljø i regionen Ha oversikt over fagfeltet og hvilke faglige utfordringer som fagmiljøet opplever Bidra til standardisering av rehabiliteringstilbudet i regionen Identifisere områder med kunnskapsmangel med tanke på fagutvikling og forskning

Kartlegging av tilbud www.wikirehab.no

Definisjon lungerehabilitering Spruit et al 2013 Pulmonary rehabilitation is a comprehensive intervention based on a thorough patient assessment followed by patient-tailored therapies that include, but are not limited to, exercise training, education, and behavior change, designed to improve the physical and psychological condition of people with chronic respiratory disease and to promote the long-term adherence to health-enhancing behaviors

Standardisering - måleverktøy Anvende de anbefalte måleverktøy fra nasjonale og internasjonale retningslinjer kvalitetssikring Evaluere effekt av rehabilitering/intervensjoner Individualisere rehabilitering Sammenligne resultater på tvers Prediktor overlevelse, exacerbasjoner, innleggelser, behov for oppfølging Forskning og prosjekter

Pasientrapporterte måleverktøy hos lungesyke SF-36 SGRQ CAT Helsestatus Angst og depresjon HAD Fatigue FAS EQ5D COPM mmrc Dyspné ADL Borg VAS Mestring CSES

Helsestatus og livskvalitet Opplevd symptomer og hvordan de påvirker pasienten Viktig å måle QoL hos pasienter med lungesykdom hvordan de har det Sammensett og kompleks Påvirkes av alt. og påvirker alt Lungerehabilitering kan øker QoL

CAT COPD Assessment Test Helsestatus Multidimensional Livskvalitet Oversikt over utfordringer Sykdom spesifikk Validert på norsk God reliabilitet Rask, lett å fylle ut God korrelasjon mellom SGRQ og CAT

CAT COPD Assessment Test Single domain Score 0 40 Lav <10 Moderat 10-20 Høy 21 30 Veldig høy >30 Score 10 = mer symptomatisk Respons til intervensjon MCID 2 (3) poeng

Dyspnoe Hoved symptom ved kols hvile og aktivitet Subjektivt opplevelse multiple physiological, psychological, social and environmental factors and may induce secondary physiological and behavioral responses (American Thoracic Society 1999). Assosiert med redusert funksjon, angst og depresjon, lavere QoL Lungerehabilitering kan redusere dyspnoe

mmrc Modified Medical Reseach Council Dyspnea Scale Sykdomsspesifikk Subjektivt opplevelse av dyspnoe hvile og aktivitet effekt på ADL Oversatt av Glittreklinikken i 2010 (Nils Henrik Holmedahl) God reliabilitet Validert på norsk Fem punkt skala (0 4) Brukes ved BODE-index

mmrc mmrc 2 (1?) = symptomatisk Høyere score = mer påvirkning Korrelasjon lungefunksjon og Baseline Dyspnea Index Lettere å bruke enn VAS (Borg)? Sammenlignbar til CAT? Unidimensional vs multidimensional Respons til intervensjon? MCID 1 poeng?

Angst og depresjon Ca 40% av personer med kols er preget av symptomer av angst og depresjon Assosiert med redusert funksjon, økt bruk av helsetjenester, mer symptomer, lavere QoL Kan påvirke respirasjon Kan reduseres ved rehabilitering Screenes ift om angst og depresjon kan påvirke rehabiliteringen

HAD Hospital Anxiety and Depression Scale Symptomer av angst og depresjon Generisk spørreskjema Validert på norsk God reliabilitet Brukes for å screene nærmere utredning

HAD Hospital Anxiety and Depression Scale Score 0 42 Behov for oppfølging 19 totall score ( 11 A eller D) Mulig tilfelle 15 18 (A eller D 8-10) Ingen tilfelle 15 ( 8 A eller D) MCID for kols 1,5 poeng (1,3 1,8 A og 1,5 1,7 D)

Oppsummering CAT, mmrc og HAD kartlegging på ca 10 15 minutter Minimalt man bør kartlegge (subjektivt) Individualisere rehabilitering Måle effekt av rehabilitering Kvalitetssikring

Standardisering av observasjonsbaserte måleverktøy.

Takk for meg! stapar@sunnaas.no

BODE-bakgrunn FEV1% av pred.alene er ikke tilstrekkelig for å forklare alvorlighetsgrad/prognose ved kols Kols manifesterer seg systemisk Påvirker ulike ICF-domener

BODE Markør for mortalitet BMI (body mass index) Obstruction (FEV1 % av pred) Dyspnoe: Modified Medical Research Council Scale (MMRC) Exercise Capacity: 6MWT /ISWT (i-bode), (Glittre- ADL-test) The Body-Mass Index, Airflow Obstruction, Dyspnea, and Exercise Capacity Index in Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Celli et al, NEJM 2004 03.04.2017 70

Bode-Index 03.04.2017 71

Oppdatert- BODE Ny populasjon: Sveitsisk (232) og spansk (342) Første sykehusinnleggelsen pga kolsdiagnose, (moderat til alvorlig kols) Resultat: Svekket kalibrering av BODE mtp annen populasjon Sveitsisk populasjon: Relativ underpredikert risiko (36%) Spansk populasjon: Relativ overpredikert risiko (39%) Oppdatert BODE og ADO matchet den observerte mortaliteten i den spanske populasjonen godt. Expansion of the prognostic assesment of patients with copd: the updated BODE index and ADO index: Puhan et al, Lancet 2009. 03.04.2017 72

Oppdatert BODE-index

ADO-index

DOSE-index Utviklet i 1.linjetjenesten:375 pasienter God korrelasjon mtp ulike domener i helsestatus: Dyspnoe (D) Airflow Obstruction (O) Smoking Status (S) Exacerbation frequency (E) DOSE 4: økt risiko for sykehusinnleggelse eller respirasjonssvikt Kan predikere forverrelser Derivation and Validation of a composite Index of Severity in copd, Jones et al, American Journal of Respiratory Critical Care Medicine

Oppsummering BODE: Egnet for å predikere mortalitet (innen 3 år) Nye versjoner dukker opp Måle- kartleggingsverktøy har forskjellig hensikt og funksjon 76