Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Transkript

1 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

2 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved anstrengelse (dyspné) Lite krefter og energi utmattelse (fatigue) Redsel for tung pust eller anfall Ulike luftveisirritanter/allergier Nedsatt kondisjon/muskelfunksjon Sosial isolasjon Dårlig søvn Klima/værforandringer Varierende dagsform Røyking Larsson, 2002, Tuntland 2006

3 30 25 COPD Assessment Test-score: ADL-aktiviteter 0=jeg blir ikke begrenset ved noen aktiviteter som jeg gjør hjemme 5=Jeg blir svært begrenset når jeg jeg utfører aktiviteter hjemme N= 51 pasienter på lungerehabiliteringskurs i 2013 (i prosent) P.W.Jones et al. 2009, European Respiratory Journal/GlaxoSmithKline-gruppen ADL-aktiviteter

4 Fatigue En overveldende følelse av tretthet, utmattelse og mangel på energi En tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn Varer i kortere eller lengre tid av gangen Selv lystbetonte oppgaver og gjøremål blir vanskelige å gjennomføre fordi man mangler motivasjon og energi. Subjektivt opplevd energimangel Reitan og Schjølberg, Tuntland, Helsenorge.no

5 COPD Assessment Test-score: Energi 0=jeg har mye energi 5=Jeg har ingen energi i det hele tatt N= 51 pasienter på lungerehabiliteringskurs i 2013 (i prosent) P.W.Jones et al. 2009, European Respiratory Journal/GlaxoSmithKline-gruppen Energinivå

6 Hva er anstrengende? Å gå opp trapp/oppover bakker Å løfte og bære Å arbeide i bøyd stilling og over skulderhøyde Å bruke armene mye ut fra kroppen Å stå eller gå over lengre tid Å sitte lenge og å reise seg Carson 2002, Hjalmarsen 2012

7 Hensikten med energibesparende metoder Bevisst bruk av energi og pust Ikke å gjøre mindre, men å bruke kreftene på best mulig måte Lete etter alternative måter å gjøre en aktivitet på, slik at man kan holde ut lenger, eller unngå å bli så sliten Larsson 2002, Tuntland 2006, Hjalmarsen 2012

8 Hensikten med energibesparende metoder Jeg må -aktiviteter: tapper deg for energi Jeg har lyst -aktiviteter: øker din energi Boge, 2007, Reitan og Schjølberg, 2002

9 Energisparing!

10 Energibesparende metoder 1. Prioritere og sette grenser 2. Planlegge og organisere 3. Arbeidsstillinger/plassering 4. Tempo og pusteteknikk 5. Tekniske hjelpemidler KOLS Nasjonal faglig retningslinje og veileder (2012), Tuntland (2006), The Australian Lung Foundation 2012, Larsson (2002), Carson (2002), Ries (1996),

11 1. Prioritere og sette grenser 1. Bli bevisst på hva du bruker tid og krefter på Hva må du gjøre? Hva ønsker du å gjøre? Egne/andres forventninger Sette grenser si nei til oppgaver? informere om sykdommen?

12 2. Planlegge og organisere Planlegging gjør deg mer bevisst på hva du bruker kreftene dine på Planlegg dagen og uka Bruk dagsformen hensiktsmessig - Gjøre tyngre oppgaver på gode tider av dagen Del opp tyngre og tidkrevende aktiviteter Bruk hodet på gode dager Ikke tømme seg for krefter, det kan gi en dårlig dag dagen etter Hold aktivitetsnivået jevnt

13 3. Arbeidsstillinger Sitte i stedet for å stå (eller variere) Skyve/dra/rulle i stedet for å løfte/bære Bruke store muskelgrupper i stedet for små Bære tett inntil kroppen (i balanse) Bruke alternativer til bæring Riktig arbeidshøyde God kroppsholdning

14 Riktig arbeidshøyde!

15 Husk! Du bruker mange ganger mere kraft og energi på å bøye eller strekke deg som å arbeide i midjehøyde Du sparer prosent energi ved å sitte i en aktivitet mot om du står Carson 2002, Ries 1996

16 4. Tempo og pusteteknikk Del dagen opp i et aktivitet-hvileaktivitet-hvile -mønster Kroppen trenger tid på å komme i gang start rolig! Jobb i et moderat tempo Ta pauser underveis Husk å puste i anstrengende aktiviteter! Bruk leppepust og hvilestillinger

17 5. Tekniske hjelpemidler Velg utstyr som kan spare deg for energi! oppvaskmaskin, trillebag, mikrobølgeovn, robot-støvsuger, tørketrommel, robotgressklipper, elektrisk sykkel, elektrisk tannbørste, handle på internett, mobiltelefon, bærbar telefon, microbølgeovn, forlenge skaft på redskap osv. lett og varm påkledning: dunkåpe vs pelskåpe, lett ulltøy, lette og varme sko som ikke trenger å knytes, langt skohorn, brodder

18

19 5. Tekniske hjelpemidler Hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral: Rullator Hjertebrett Dusjstol/toalettforhøyer Lav/høy arbeidsstol Løfte- og hvilestol Scooter Trillebrett Superlett rullestol eller rullestol med hjelpemotor i navene Individuelle behov kontakt ergo eller fysioterapeut!

20 Utfordringer ifh til energibesparende metoder Vaner og rutiner Selvbilde/identitet Forventninger/krav/rollefordeling Skamfølelse Fysiske omgivelser Livssituasjon/familie Økonomi

21 Energibesparende metoder Krever endring av godt innarbeidede vaner og rutiner tar tid og krever tålmodighet Hovedprinsipp: rolig tempo, ikke stress!

22 Referanser Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter: Helsedirektoratet 2012: KOLS. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. Carson et al. 2002: Energy Conservation: Achieving a Balance of Work, Rest and Play. The Australian Lung Foundation 2012: Better living with Chronic Obstructive Pulmonary disease a patient guide Jones et al. 2009: Development and first validation of the COPD Assessment Test European Respiratory Journal Reitan og Schjølberg (red.) 2010: Kreftsykepleie, pasient utfordring handling (kap 12: Fatigue) Larsson (red) 2002: KOL Kroniskt obstruktiv lungsjukdom

23 Tuntland 2006: En innføring i ADL teori og intervensjon Boge, Ergoterapeuten 3/2007: Effekt av rehabilitering for personer med KOLS ifh til utførelse av og tilfredshet med daglige aktiviteter Thyness, Ergoterapeuten 3/2007: Ergoterapi og lungerehabilitering Vatn, Ergoterapeuten 8/2005: KOLS-pasienter og endring av aktivitet i dagliglivet energisparing i praksis Romedal, Opsahl, Ergoterapeuten 8/2000: Lungerehabilitering erfaringer med undervisning og veiledning i gruppe Kreftforeningen.no: Fatigue hos voksne Ries et al 1996: Shortness of breath a guide to better living and breathing