Seminaroppgaver for uke 13 (Oppgave (1), (2), og (3))

Like dokumenter
Seminaroppgaver for uke 13

Regler om normalfordelingen

Regler om normalfordelingen

Regler om normalfordelingen

Econ 2130 uke 15 (HG)

Løsningskisse seminaroppgaver uke 17 ( april)

Forelesning 19 og 20 Regresjon og korrelasjons (II)

STK1100 våren Estimering. Politisk meningsmåling. Svarer til sidene i læreboka. The German tank problem. Måling av lungefunksjon

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

Om enkel lineær regresjon II

Om enkel lineær regresjon II

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2016

STK1100 våren Konfidensintevaller

Forelesning Enveis ANOVA

Forelesning Ordnings observatorer

STK1110 høsten Lineær regresjon. Svarer til avsnittene i læreboka (med unntak av stoffet om logistisk regresjon)

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

Forelesning 21 og 22 Goodness of fit test and contingency table ( 2 test og krysstabell)

OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF 3340/4340/9340 HØSTEN 2005

Notat 1: Grunnleggende statistikk og introduksjon til økonometri

Løsningsforslag (ST1201/ST , kontinuasjonseksamen) ln L. X i = 2n.

Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Oversikt over tester i Econ 2130

Statistikk med anvendelse i økonomi

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL

EKSAMEN løsningsforslag

Analyse av sammenhenger

Forelesning Punktestimering

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR

Om enkel lineær regresjon I

Om enkel lineær regresjon I

MA1301 Tallteori Høsten 2014

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Forelesning Z-, t-test, test for forventningsdifferanser

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

Kommentarer til oppgaver;

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

TMA4265 Stokastiske prosesser

EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Statistikk og økonomi, våren 2017

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

Introduksjon til økonometri, kap 8, 9.1 og 9.2. Hva er formålet med økonometri? Utvalgskorrelasjoner To-variabel regresjoner

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ).

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

Eksempeloppgave REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksamen Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17

Løsning R2-eksamen høsten 2016

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Randi Johannessen. Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 2001/64 Notater 2001

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

Transkript:

1 ECON 2130 2017 vår Semarpla fra og med uke 13 Semaroppgaver for uke 13 (Oppgave (1), (2), og (3)) (1) Fra eksame Eco 2130, 2004 høst: Oppgave 3: (Fel oppgave på ststuttets overskt over gamle eksamesoppgaver) Stat (oppgave 3): La X og Y være to uavhegge stokastske varabler, som begge to har forvetg lk 0 og varas lk 1. La Z være e y stokastsk varabel defert som Z = ax + 3Y, med a et fast (dvs kke stokastsk).tall med ukjet verd. For hvlke a-verder er korrelasjoe mellom Z og X større e ull? (2) Eksame Eco 2130, 2008 vår utsatt: Ta oppgavee 1, 2, 3 (se sttuttets overskt over gamle eksamesoppgaver) (3) Ekstraoppgave 1 (om summer) Det kryr av summer økoometr, så det er lke gret å vee seg tl dem først som sst. (A) Oppvarmgsøvelse La x, 1,2,,4 j 1,2,,5, være 20 tall gtt tabelle (este sde). Merk at dekse j står for rad r. tabelle mes j står for koloe r. j. Dermed har v, for eksempel (sjekk), x 1, x 2, og x 0 og 12 21 43 4 x3 j x32 x33 x34 4 11 2. j2

2 x j j 1 j 2 j 3 j 4 j 5 Sum 1 1 1 0 2 3 5 2 2 1 3 1 4 3 3 5 4 4 1 1 1 2 2 0 0 2 2 2 Sum 6 4 2 6 0 6 1. Sjekk at 2. Sjekk at 3. Sjekk at 4 3 4 x 4, x 3, x 0 2 2 5 1 2 1 5 5 3 5 x 5, x 2, x 3, x 6 1 j 4 j 2 j 2 j j1 j1 j3 j3 4 4 4 x x11 x22 x 4 x 2 1 1 1 5, 20, 64 4. Sjekk at 4 5 5 4 x x j 1 j1 j1 1 j 6 [Merkad. Merk at de første dobbeltsumme betyr 4 5 4 5 4 x x x x x som betyr at v summerer tallee j j 1 2 5 1 j 1 1 j 1 1 tabelle radvs. Tlsvarede betyr de adre summe at v summerer tallee tabelle koloevs, m.a.o 5 4 5 4 5 x x j j x x x x 1 j 2 j 3 j 4 j j 1 1 j 1 1 j 1 Det spller altså ge rolle om v summerer tallee e tabell radvs eller koloevs. ] (B) Iledg: Noe regler for summer (a) Ifølge e vktg regel for summer betyr x1 x2 x 2x 3 det samme som 1 (2 2 2 ) 3. Med adre ord, 3 hører kke med uder summeteget. Om

3 ma øsker at 1 3 skal være med uder summeteget, må ma bruke paretes: (2x 3) 2x 3 2x 3 2x 3 (2x 2x 2 x ) 3. 1 2 1 2 Regele ka beskrves slk: Hvs et uttrykk() (for eksempel 2x 3) summe, uttrykk(), selv er e sum beståede av flere ledd ( eksempelet er det to ledd, 2 1 og 3), gjelder summeteget ku for det første leddet altså tl første pluss eller mus (mellom ledd) dukker opp uttrykket. Hvs ma øsker at summeteget skal omfatte mer e bare første ledd, må ma bruke paretes. x (b) Hvs c er e kostat, er 1 c c [ 1 c c c c c ] (c) E felles faktor e sum ka settes utefor summe: [ 1 2 1 2 cx cx cx c( x x x ) ] cx c x 1 1 (d) Hvs a, b, c, d er kostater, gjelder (1) ( a bx cy dz ) a b x c y d z 1 1 1 1 [E måte å se dette på er å skrve ut summe tl vestre, orde om på leddee og bruke (c). V vet jo at edrg av rekkefølge av leddee e sum kke edrer summe, som for eksempel, 35 5 3. Skrevet ut får v: 1 ( c ) ( a bx cy dz ) a bx cy dz a bx cy dz a bx cy dz 1 1 1 2 2 2 a a bx bx bx cy cy cy dz dz dz 1 2 1 2 1 2 a b x x x c y y y d z z z 1 2 1 2 1 2 som er lk uttrykket tl høyre (1). Merk også at paretese uttrykket tl vestre (1) spller e vktg rolle. Ute paretes vlle følge (a) summe bare kludere første ledd som er a. V vlle fått a bx cy dz a bx cy dz ] 1

4 (e) Multplkasjo av summer: a b a b m m j j j1 1 1 j1 [ Bevs: Merk at dobbeltsumme tl vestre betyr m m a b a b j j, dvs. j 1 1 j 1 1 at v først summerer over ( de erste summe) mes v holder j fast. Deretter summerer v over j. Resultatet får v så av regel (c) som følger: a b a b a b a b a b j j 1 j 2 j j m m m j 1 1 j 1 1 j 1 ( c) m ( c) b a a a a a a b j 1 2 1 2 j j1 j1 sde a a a er e felles faktor de est sste summe og som derfor ka 1 2 settes utefor følge (c). Det sste uttrykket er kke oe aet e m m a b j 1 j1 ] (C) Oppgave: 1. Vs regel 4.18 tlfellet 2. M.a.o., ata at X og Y er stokastsk uavhegge og dskrete. Vs at så fall gjelder E XY E X E( Y). [Ht: Bruk (e). Ta utgagspukt defsjo 4.16 og formele rett etter defsjo 4.13. Ata de margale fordelge tl X er gtt ved P( X x ), 1, 2,,, og for Y ved P( Y y ), j 1, 2,, m. Skrv de smultae j puktsasylghetsfuksjoe for ( XY, ) som f ( x, y ) P( X x Y y ), 1, 2,, og j 1, 2,, m. Sett j j a x P( X x ) og b y P( Y y ) (e) ovefor. ] j j j 2. Forklar hvorfor uavhegghet mellom X og Y mplserer at cov( X, Y) ( X, Y) 0, der står for korrelasjoskoeffsete. 3. Skrv formel (4.18) regel 4.17 med summeteg. [Merkad. Det er vktg å merke seg at alle reglee og defsjoee (med utak av defsjo 4.16) 4.12 4.18 gjelder for både kotuerlge og dskrete stokastske varable (jfr. Løvås ledg tl avstt 4.4). Det kotuerlge tlfellet krever oe matematske defsjoer og presserger som kke er pesum dette kurset, me det er høy grad pesum å kjee reglee. De vl bl flttg brukt både forelesger, oppgaver og tl eksame ]

5 Semaroppgaver for uke 14 Kap. 5: 5.12 Kap. 6: 6.2 Oppgaver fra Løvås (pluss ekstra): Utgave 3 5.13 (bruk regel 5.20) 6.4 6.5 (les avs. 6.2.4 Løvås) Ekstraoppgave 2 lagt ut på kursets ettsde. Semaroppgaver for uke 16 Utgave 3 Kap. 5 5.15 5.18 5.19 Kap. 6 Oppgaver fra Løvås: 5.21 (ku spørsmål om X) 6.9 (+ sett opp e forvetgsrett estmator for N) 6.13 6.14 6.16 (les avstt 6.3.5)

6 Semaroppgaver for uke 17 Oppgaver fra Løvås: Kap. 5 Kap. 6 Utgave 3 5.6 (Bereg sasylghete både med og ute heltallskorreksjo (jfr. Løvås eksempel 5.20)) 6.20 (ute spm. om p-verd (kommer seere)) 6.21 (les regel 6.19) PLUSS Utsatt eksame 2013v oppgave 1 eksamesoppgaver på ettet) (på sttuttets overskt over gamle