Læringsmiljø prososial atferd, språk og lesing.



Like dokumenter
Tidlig oppdaging og oppfølging av elevenes læringsutvikling og - utbytte

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet En undersøkelse basert på lærervurderinger og leseprøver i grunnskolens 2.-5.

Norsk logopedlags vinterkonferanse 9.mars Anne Arnesen

Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet En undersøkelse basert på lærervurderinger og leseprøver i grunnskolens 2.-5.

Dynamisk kartlegging sosiale ferdigheter

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Kartlegging hva sier forskningen?

Hele skolen med! NAFOs fagkonferanse: Effektiv innsats i skolen 24.januar 2014 Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter

Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

Prosjektbeskrivelse Læringsmiljø, språk og lesing

Innhold. Forord Innledning... 13

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Guri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning

Elever som strever med leseflyt

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Spesialpedagogisk kartlegging: Hva forskningen sier virker. Institutt for spesialpedagogikk 1. juni 2018 Anne Arnesen

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Proaktive strategier hva er dét, og

08spesialpedagogikk. årsabonnement kr 450,

Språkvansker og tiltak som virker:

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Zippys venner - med fokus på mestring. Solveig Holen, forsker

Assessment Inventory Uses. Thursday, November 19, 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

ROBUST. Et undervisningsopplegg som fremmer sosial og emosjonell kompetanse blant elever på ungdomstrinnet

Kompetanse for omstilling

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Fremtidens kompetanser

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

(20 spørsmål om språkferdigheter)

Bærekraftig oppvekst- og læringsmiljø: Hvorfor og hvordan?

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Språk4 som grunnlag for å identifisere risiko for språkvansker hos norske fireåringer

ilj betydning i skolen

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Skoleledelse og elevenes læring

Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Inkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret


Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer)

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Nordisk mobilitetsanalyse CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Effektive tiltak i ordinær skole, rettet mot enkeltindivider, grupper og klasser

PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT

Good Behavior Board Game

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard,

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

I denne rapporten sammenliknes resultatene fra 2004 med dem fra 2008.

Diverse tiltak i ordinær skole, rettet mot enkeltindivider, grupper og klasser

Inkludering med vekt på faglige forventninger Kari Nes

Forsknings- og utdanningsprofil ved Institutt for spesialpedagogikk. Fakultetsstyreseminar 2. mars, 2017

Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem

Transkript:

I-PALS Læringsmiljø prososial atferd, språk og lesing. En helhetlig tilnærming til tidlig oppdaging, positiv læringsstøtte og oppfølging av elevenes læringsutbytte Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen

Bakgrunn Omfang enkeltvedtak spesialundervisning 2012-13: Totalt 8,6 % (52 723) i 1.-10.trinn 5,6 % i 1.-4.trinn 9,8 % i 5.-7.trinn 11,2 % i 8.-10.trinn (Statistisk sentralbyrå, 2013) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

8,7 % 7,4 % 6,9 % 4,7 % Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Frafall i videregående skole 7 av 10 (69 %) elever fullfører etter fem år 56 % fullfører på normert tid (Statistisk sentralbyrå, 2013) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Skolefaglig kompetanse - + Problem atferd - Sosial kompetanse (Gresham, 2007)

Språk Sosial atferd Lesing Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Forholdet mellom leseferdigheter og sosial atferd Både eksternalisert og internalisert problematferd vil kunne hemme elevers læreprosesser (Lund, 2010; Ogden, Sørlie, & Hagen, 2007) og leseferdighet (Preciado, Horner, & Baker, 2009) Språkutviklingsvansker predikerer lesevansker (Hagtvet, mfl., 2011; Melby-Lervåg, 2011) som igjen gir økt risiko for lav skolefaglige mestrings- og prestasjonsmotivasjon som i sin tur påvirke sosial atferd og mental helse (Løge & Thorsen, 2005; Ottem & Lian, 2008) Side 7

Forholdet mellom skolefaglige ferdigheter og problematferd Studien Innsatte i norske fengsler (Manger m.fl. 2006): 38 % av de innsatte har større eller mindre lesevansker Stor sammenheng mellom manglende skolegang, faglige nederlag, dårlig læringsutbytte og kriminalitet Skolegang og utdanning viktigste faktor for utsatte barn og unges fremtid (Socialstyrelsen, 2010) PALS-studien (2002-05) (Ogden, Sørlie, & Hagen, 2007; Sørlie & Ogden, 2007): Redusert problematferd økte elevenes skolefaglige og sosiale kompetanse Side 8

«Respons til intervensjon» Indikert < 20 perc. Selektert 20-40perc. Universelt tiltaksnivå > 40perc. (Fuchs & Fuchs, 2006) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Tradisjonell tilnærming Spesialundervisning Gråsonen Ordinær undervisning

Respons til intervensjon RtI Spesialundervisning Intervensjon Ordinær undervisning (Arnesen & Meek-Hansen, 2011)

Dynamisk vurdering sosiale ferdigheter Side 12

Dynamisk vurdering av sosiale ferdigheter: DVS Elementary Social Behavior Assessment (ESBA) 12 vurderingsledd for Universell kartlegging 3-punktskala Oppfølgende kartlegging 6 punktskala Datavurdering Basert på Marquez, et al., 2012 Walker Survey Instrument : WSI (Walker & McConnell, 1988) Systematic Screening for Behavior Disorders : SSBD (Walker & Severson, 1992; 2002) SBS Inventory of Teacher Social Behavior Standards and Expectations (Walker, 1995) Side 13

Side 14

Dynamisk kartlegging og vurdering av leseferdigheter Side 15

Hvorfor fokusere på hovedprinsippene? Kartlegging av nåværende leseferdighet og prediksjon av fremtidig leseferdighet Begynne tidlig ikke vente og se Intensiv og tilpasset opplæring som vi vet gir bedre leseferdigheter for elevene som vi systematisk kan evaluere/tilpasse Side 16

Dynamisk vurdering av leseferdighet Utvikling av en norsk versjon av DIBELS Dynamic Indicators of Basic Early Literacy Skills med innhold som er tilpasset norske elever (CTL - Center on Teaching&Learning, Univerity of Oregon) Leseflyt er en av de beste målene for leseferdighet - nøyaktighet - flyt - automatisert prosess - forståelse

Vurderingsbegreper Benchmark kort vurdering(kartlegging) av elevenes ferdighetsutvikling (skolefaglig/sosialt) basert på hva som er forventet utviklingsnivå på alderstrinnet. Hvilke elever er i god utvikling hvilke elever trenger mer individuell støtte? Progress Monitoring regelmessig og gjentagende vurdering (kartlegging) av elevens utbytte av de tilpassede intervensjonene. Virker det eller må vi foreta endringer? (Baker, et al., 2008; Good & Kaminski, 2002) Side 18

Benchmark Kartlegging 3 ganger i året (høst, vinter, vår) Alle elever leser høyt tre forskjellige tekster av lik vanskelighetsgrad ved hver kartlegging (1 minutt) Antall riktige ord telles nøyaktighetsprosent - kvalitet på lesingen Kompletteres med Gjenfortelling av innhold Understreke at hurtiglesing uten forståelse verken er hensikt eller mål for kartleggingen Oppdage hurtiglesere som ikke får med seg innholdet (noen få) Understreke betydningen av at forståelse er det vesentligste Trygge lærerne på at kartleggingen gir et riktig bilde av leseferdighet og forståelse Inndeling i percentiler Under 20 percentilen indikerte tiltak Mellom 20 40 percentilen selekterte tiltak Over 40 percentilen universelle tiltak

Progress Monitoring Ca. 20 tekster på hvert trinn lik vanskelighetsgrad Anvendes for løpende vurdering av elever etter intervensjoner på selektert og indikert nivå for å måle progresjon f. eks. hver 14. dag eller etter behov. Etablere progresjonslinje - baseline og mål (halvårlig/årlig) PM-tekstene kan være på klassenivå eller under (avhengig av lesenivå) Tekstene kan også brukes til repetert lesing når de ikke lenger er aktuelle for vurdering av eleven

Side 21

Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 4 Alle elever på hvert trinn Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Høst Universell kartlegging Vinter Vår Intensiv 1-5% Supplerende 5-10% Individuell vurdering Individuell vurdering Individuell undervisning Differensiert smågruppeundervisning i forhold til ferdigheter 2 pr. måned 1pr. måned Kjerne 80-90% Ingen Fortsetter med ordinær undervisning Trinnvis vurdering i klasserom Side 22 (Arnesen & Meek-Hansen, 2011)

I-PALS Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet: En delstudie basert på lærervurderinger og leseprøver i 2.-5.trinn Anne Arnesen, Wilhelm Meek-Hansen, Ernst Ottem & Jørgen Frost

Formål Innblikk i forekomst av barns vansker knyttet til språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet basert på lærervurderinger og leseprøver Omfang av naturlige grupperinger og antall barn i hver gruppe Psykologi i kommunen nr.6-2013 Hensikt Fange opp vansker tidligst mulig for tidlig intervensjon Kunnskap og forståelse om hvilke områder innsatsen bør legges Beskrive lærernes bekymringsnivå med tanke på tiltaksanbefalinger Øke elevenes læringsutbytte og mestring Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Utvalg Heterogent utvalg norsktalende enspråklige elever (N=942) 481 gutter/ 461 jenter Alle elever innmeldt 2.-5.trinn 2012-13 19 skoler som implementerer PALS-modellen fordelt på by-, forstads-, landkommuner i alle regioner Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Kartleggingsverktøy (måleinstrumenter) «Semantiske ferdigheter» - 8 lærervurderte utsagn fra «20 spørsmål om språkferdigheter» «Barns relasjoner til andre» - 7 lærervurderte tilleggsutsagn fra «20 spørsmål om språkferdigheter» «Vurdering av sosial atferd i læringsmiljøet» - 12 lærervurderte utsagn «Vurdering av leseferdigheter» - 3 leseprøver T2: vinter Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Måleinstrumenter Items Semantiske ferdigheter Relasjoner til andre Sosial atferd Leseflyt 1 Glemmer hva ord betyr Sjelden sammen med andre barn. Hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder. Les 1 (T2) 2 Blander samme ord med lik mening Trenger ofte hjelp for å komme overens med andre. Følger lærerens beskjed. Les 2 (T2) 3 Vansker med å forstå vanlige ord 4 Problemer med å svare like raskt Andre barn blir ofte sinte på han/henne. Gir uttrykk for ubehag. Arbeider selvstendig og organisert. Sitter ved plassen sin og jobber. Leter etter de riktige ordene Virker som han/hun avviser Ber om hjelp på en hensiktsmessig måte 5 andre barn. Ufullstendige setninger Er ofte fortvilt/frustrert. Følger regler og gjør som forventet i klassen. 6 Les 3 (T2) 7 Bruker korte setninger Blir ofte avvist av andre barn. Følger regler selv om jevnaldrende oppmuntrer til å bryte dem. 8 Vansker med å gjenfortelle. Følger regler og gjør som forventet utenfor klasse- og undervisningsrommet. 9 Håndterer/regulerer sine følelser (ubehag, sinne, tristhet etc.) på en hensiktsmessig måte. 10 Kommuniserer godt med jevnaldrende og tåler kritikk/ korreksjon. 11 Går godt overens med jevnaldrende. 12 Løser konflikter med jevnaldrende på en hensiktsmessig måte uten voksenhjelp. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Tabell 2: Korrelasjoner mellom måleinstrumentene Relasjoner til andre Sosiale atferd Semantiske ferdigheter Leseflyt Relasjoner til andre 1.0 Sosial atferd.58** 1.0 Semantiske ferdigheter.25**.32** 1.0 Leseflyt.12**.22**.38** 1.0 **=p<.01 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Gjennomsnittlig prosentilrang med prosentvis fordeling av omfanget barn i hver gruppe. Relasjoner til andre Sosial atferd Semantikk Lesing 46,2% 57,9 19,5% 18,1 % 67,3 38,7 58,2 20,4 64,8 54 66,9 16,1 % 33,8 67,5 63,8 16 32,3 20,6 19,5 17 Kluster 1 (N=435) Kluster 2 (N=184) Kluster 3 (N=171) Kluster 4 (N=152) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Referanser Arnesen, A. & Meek-Hansen, W. (2011). En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogikk, 8, 4-14. Arnesen, A., Meek-Hansen, W., Ottem, E., & Frost, J. (2013). Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet: En undersøkelse basert på lærervurderinger og leseprøver i grunnskolens 2.-5.trinn. Psykologi i kommunen(6), 41-56. Baker, S. K., Smolkowski, K., Katz, R., Fien, H., Seeley, J. R., Kame'enui, E. J., Beck, C.. (2008). Reading fluency as a predictor of reading proficiency in low-performing, highpoverty schools. School Psychology Review, Vol 37(1), 18-37. Fuchs, D., & Fuchs, L. S. (2006). Introduction to response to intervention: What, why, and how valid is it? Reading Research Quarterly, 41(1), 93-99. doi: 10.1598/rrq.41.1.4 Good, R. H. & Kaminski, R. A. (2002). Dynamic indicators of basic early literacy skills (6th ed.). Eugene, Oregon: Dynamic Measurement Group. http://dibels.uoregon.edu Gresham, F. M. (2007). Response to Intervention and Emotional and Behavioral Disorders: Best Practices in Assessment for Intervention. Assessment for Effective Intervention, 32(4), 214-222. Hagtvet, B. E., Lyster, S. A. H., Melby-Lervåg, M., Næss, K.-A. B., Hjetland, H. N., Engevik, L. I., m.fl. (2011). Ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter. En metaanalytisk tilnærming. Spesialpedagogikk 1, 34-49. Lund, I. (2010). Listening to Shy Voices. Shyness as an Emotional and Behavioral Problem in the Context of School. Universitetet i Stavanger. Løge, I. K. & Thorsen, A. A. (2005). Sammenhengen mellom språk og atferd. Stavanger: Senter for atferdsforskning.universitetet i Stavanger. Manger, T., Eikeland, O.-J., Diseth, Å., & Hetland, H. (2006). Innsette i norske fengsel. Motiv for utdanning. I regi av fylkesmannen i Hordaland. Bergen: Fylkesmannen i Hordaland. Marquez, B., Sprague, J., Walker, H. M., Gunn, B., Smolkowski, K., Yeaton, P., Pennefather, J. & Marquez, J. (2012). Evaluation of We have Skills!: Promoting Student Social Comepetence to Improve Academic and Behavioral Outcomes in Grades K-3. U.S. Department of Education, Institute of Education Sciences, National Center for Special Education Research. Washington, D.C. Language Learners. The Journal of Special Education, 42, 227-240. Melby-Lervåg, M. (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskningen fortelle oss? Spesialpedagogikk 2, 41-51. Ogden, T., Sørlie, M.-A., & Hagen, K. A. (2007). Building strength through enhancing social competence in immigrant students in primary school. A pilot study. Emotional and Behavioural Difficulties, 12(2), 105-117. Ottem, E. (2009). 20 spørsmål om språkferdigheter - en analyse av sammenhengen mellom observasjonsdata og testdata. Skolepsykologi, 1, 11 27. Ottem, E., & Lian, A. (2008). Spesifikke språkvansker. In I. Bele (Ed.), Språkvansker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Preciado, J. A., Horner, R., & Baker, S. (2009). Using a Function-Based Approach to Decrease Problem behaviors and Increase Academic Engagement for Latino English Socialstyrelsen. (2010). Social Rapport 2010. Västerås: Svenske socialstyrelsen. Statistisk sentralbyrå (2012). Utdanningsstatistikken. Elever med spesialundervisning. http://www.ssb.no/utgrs/ Statistisk sentralbyrå (2013). Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2007-2012. http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar/2013-05-28 Sørlie, M.-A., & Ogden, T. (2007). Immediate Impacts of PALS: A school-wide multi-level programme targeting behaviour problems in elementary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(5), 471-492. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis