Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Like dokumenter
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Utfordringer sett fra utfører siden

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Vinterdriftsklasser i kontrakten

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Standard for drift og vedlikehold

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Vegseksjonen Stavanger

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Kompetansekrav - Vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer

En vintersyklists drøm

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Etatsprogrammet Salt SMART

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111

muligheter og utfordringer?

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Rapport 457. FOKUS PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR GÅENDE OG SYKLENDE Anbefalte tiltak for å dekke gapet mellom håndbok og virkelighet

Tilsynsrapport sak Vinterdrift av gang- og sykkelveger TILSYNSRAPPORT

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Prosjekt ny driftskontrakt Orientering Drammen kommune 2014

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Foto: Knut Opeide Gående

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Alternative driftskontrakter - erfaringer

Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard. Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Utforming av gater Transport i by Oslo

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Regionreformen og byggherreområdet

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

Vegseksjonen Stavanger

Kvalitetssikring og prioriteringer: 2007 og videre

D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Kartlegging av forfall på riks- og

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Ny vegnormal betydning for sykling

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2

Trafikkskilt. Kurs i drift og vedlikehold. Mars 2015 Oslo. Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Transkript:

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon Hensikten med HB111 / R610 Måter å beskrive standarden på Hva mener vi med optimal standard Eksempler på krav i Hb111 / R610 Sammenhenger og forskjeller gammel => ny Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Lærebok Drift og vedlikehold av veger Relevante kapitler Kap. 2 Standard for drift og vedlikehold og aktuelle krav i fagkapitler Håndbok 111 / R610 www.vegvesen.no => Fag => Publikasjoner/Håndbøker 1

HB111 og R610 Standard for drift og vedlikehold Hb111, versjon 2003 i driftskontrakter som startet fram t.o.m høsten 2012 Nå i ca 40 % av kontraktene R610, versjon 2012 tatt i bruk fra 2014 (ny NTP-periode) Innført i driftskontrakter f.o.m høsten 2013 Nå i ca 60 % av kontraktene Hvor mange har driftskontrakt med håndbok 111 / R610? Hensikt med vedlikeholdsstandarden Jevn og riktig standard på sammenhengende vegruter og veger av samme viktighet uavhengig av administrative grenser Differensiering av krav ut fra Viktighet Riksveger (hovedveg), fylkesveg (lokalveg) Trafikkmengde (ÅDT) Hastighet Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 2

Hb111 / R610 brukes som grunnlag for: Styring fra bevilgende myndigheter (departement og fylkeskommuner) til Statens vegvesen Internt i SVV: Vegdirektoratet - regioner - fylker Kontraktstyring mellom Statens vegvesen som byggherre og private entreprenører Kommunikasjon med brukere (trafikanter) Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Ulike måter å beskrive krav på Funksjon (formål) Fysiske krav til tilstand - Objektive - Subjektive Tidskrav: Tiltakstid Frister Hyppighet Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Eksempel på standardbeskrivelse Funksjon: (beskriver formål/hensikt/intensjon) Vegdekker Vegdekke/fast dekke skal sikre trafikantene god framkommelighet kombinert med sikker og komfortabel ferdsel Gang- og sykkelveger Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 3

Eksempler på standardbeskrivelser Fysiske krav, tilstand: Maksimalt 1 cm løs snø Friksjon større enn 0,3 Skilt lesbart på 110 meter avstand Tidskrav, frister eller hyppighet: Bar kjørebane innen 2 timer Syklustid 3 timer Brøytestikk skal være fjernet før 1. mai Renhold av tunnel 3 ganger pr år Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Strategier for drift og vedlikehold Sikre at vegnettet opprettholder sin funksjon slik at det er egnet for trafikantene, og at den fysiske infrastrukturen blir tatt vare på Preventive tiltak utføres før tilstand kommer under ønsket standard og for å unngå uønsket tilstand (feks salting, grøfting) FØR! Korrektive tiltak utføres etter at tilstand er kommet under ønsket standard for å bringe tilstanden tilbake (feks brøyting, vask av skilt) ETTER! med tidskrav Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Optimal standard Standarden angir den samfunnsmessig optimale tilstand ut fra en nytte/kostnadsvurdering. Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 4

Summing/diskusjon 1. Er trafikantene fornøyd med standarden på drift og vedlikeholdet? Endringer fra versjon 2003 til versjon 2012 Objektbasert oppbygging og disposisjon Felles krav: Nytt kapittel med krav som omfatter alle objekter Vinter: Standardklasser og nye prinsipper for kravbeskrivelse Hevet standardnivå for: Friksjonskrav på vinteren Vegdekker (spordybde, 20 mm for ÅDT>5000) Drenering (oppslamming) Vegoppmerking (retrorefleksjon og andel bortslitt) Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Eksempel: Felles krav trafikkberedskap Krav til utrykningstid ved uforutsette hendelser: Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 5

Eksempel: krav til skilt Krav til fri sikt foran skilt avh. av fartsgrense og skilttype (40-230 meter) Lesbarhet-avstand avh. av fartsgrense (40-140 meter) - Skiftes når folien er forringet - Vaskes innen 1 døgn ved skitt/snø Krav til skjevheter mindre enn 3 cm/meter Skilt som er blitt skjeve i løpet av vinteren pga telehiv rettes opp før 1. juni Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Vinterdrift Krav avhengig av værsituasjon Ved stabile værforhold Krav til godkjente føreforhold (tilstandskrav) Under værhendelse Krav til innsats, oppfylle syklustid Etter værhendelse Tidsfrist for å oppnå godkjente forhold igjen Noen definisjoner: Værhendelse: værforhold eller endringer i værforhold som påvirker og endrer føreforholdene i forhold til godkjent føreforhold - nedbør, vind, temperaturendringer, utfelling av fuktighet Godkjente føreforhold: føreforhold som skal oppnås og opprettholdes i de stabile periodene mellom værhendelser Syklustid vinterdrift: Tidsforbruk mellom hver gang hele brøyte-/strøarealet er bearbeidet med brøyting eller strøing. Syklustid beregnes uten forsinkelser som skyldes trafikk eller hendelser (1,5-4 timer avhengig av driftsklasse) Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 6

Vinterdriftsklasser fastsettes av SVV Driftsklasser (Dk) for vinterdrift 2 Vinterdriftsklasser for gang/sykkelveger: GsA: bymessig strøk, hovednett, strekninger med indikatorer GsB: øvrig ferdselsareal for gående og syklende Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Sammenheng mellom gammel og ny standard Strategi bar veg / DK A-B Normalt bar veg hele vinteren Blandingsstrategi / DK C Bart i milde perioder snø-/isdekke i kalde perioder Foto: Risa Strategi vinterveg / DK D-E Akseptabelt med snø-/isdekke hele eller deler av vinteren 20 Gyldighetsområde: Hb111 / R610 gjelder for riksveger Hb111 / R610 kan også brukes på fylkesveger Dette avgjøres av fylkeskommunene Av budsjettmessige årsaker kan det være nødvendig å senke standardkravene for noe oppgaver Kravene som gjelder i kontraktene er skrevet inn i kontraktdokumentene Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 7

Summing/diskusjon 1. Greier vi å oppfylle standardkravene i Hb111 / R610? 2. Hvilke forhold gjør det vanskelig å oppfylle standardkravene? Forhold som gjør at det kan være vanskelig å oppfylle standardkravene? Manglende bevilgninger Byggherre må prioritere, fraviksbehandling Vanskelige værforhold Entreprenør må varsle byggherre Dårlig vegstandard Etterslep, for eksempel dårlig dekke Utforming som gjør at det er vanskelig å drifte på en effektiv måte. Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Hb111 Standard for drift og vedlikehold Oppsummering: Beskriver samfunnsøkonomisk optimal standard på drift og vedlikehold Ikke juridisk bindende for Statens vegvesen, bestilling avhengig av budsjett Hvis redusert standard fører til farlige eller overraskende forhold må trafikantene varsles Krav beskrevet i driftskontrakten er bindende for entreprenøren Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden 8