Hvorfor satse på lesing?

Like dokumenter
Hvorfor satse på lesing?

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Samling for skoleeiere og skoleledere

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Lesing av sammensatte tekster

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Ressurslærersamling 2

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Ressurslærersamling 2

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Grunnleggende ferdigheter

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

Samling for skoleeiere og skoleledere

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Innhold. Forord... 11

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Leseplan for Rå skole

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

Fagplan i norsk 3. trinn

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Info: Norsktentamen 17.november Engelsktentamen 18.november Mattetentamen 20.november

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

På vei til ungdomsskolen

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Forskning om digitalisering - en innledning

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Oppland, april

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Spørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark 1TP9tFD. Takk!

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Norsk 5. kl

LESING OG SKRIVING I YF

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i norsk 7. trinn

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

«Forstår du det du leser?»

Modeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen. Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Transkript:

Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun hvis de må lav leseskår korrelerer med negative holdninger til lesing de som skårer svakt risikerer å falle utenfor i skole og samfunn norske elever ser ut til å bruke et begrenset repetoar av arbeidsformer

i Ungdomstrinnsatsingen skal bidra med komp.heving av uh-sektoren når det gjelder lesing som grunnleggende ferdighet delta i den skolebaserte komp.utviklingen på skoleeier- og skoleledernivå bistå uh-sektoren ved behov på skolenivå utvikle flere eksempler på god praksis (publiseres på udir.no)

Dokumenter utviklet av for satsingen Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 2017 Kap 5: Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Lesing Hva er lesing? Utdyping og Lesing som grunnleggende ferdighet utviding av kap 5 i God lesing på ungdomstrinnet rammeverket Vedlegg: Arbeid med lesing på ungdomstrinnet. Bakgrunnsdokument Beskrivelse av god praksis Ressursoversikt: Fagstoff og pedagogiske ressurser

Ny praksis Stiller spørsmål Ny planlegging Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

Eksempel: Å stille spørsmål ved lesing som grunnleggende ferdighet Problemstilling: Er lesing som grunnleggende ferdighet en integrert del av undervisning en vår? Analyse av eksisteren de praksis Vi har tenkt grunnleggen de ferdighet som noe for nybegynnere Vi har ikke reflektert nok over hva fagspesifikk lesing i det enkelte fag innebærer Mulige aksjoner i et fag:?

古 池 / 蛙 飛 び 込 む / 水 の 音 furu ike ya kawazu tobikomu mizu no oto En gammel dam. En frosk sprang. Plask!

Hva er lesing? Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord Lesing = avkoding x forståelse Å lese er å vite hvordan man oppfører seg i en skriftkultur. Å lese er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst. Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst.

OECD: Lesekompetanse = En persons evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet.

= Literacy-reform Å lære et fag handler om at elevene settes i stand til å lese, skrive og ytre seg på fagrelevante måter - med andre ord om å bli fortrolig med fagets literacy. Hva er det som kjennetegner lesing i matematikk, samfunnsfag, naturfag, mat & helse, RLE, norsk, kunst & håndverk?

Beskrivelse av lesing som grunnleggende ferdighet i fag FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Naturfag Samfunnsfag Kunst og håndverk Samle informasjon, tolke, reflektere Sette seg inn i, granske, tolke, reflektere, vurdere kritisk Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk) Bøker, brosjyrer, aviser, Internett, bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer, symboler. Fagtekster, skjønnlitteratur, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus, kart, oppslagsverk, aviser, Internett. Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger)

Lesing er 1. Lesing er å skape engasjement og ambisjoner for lesing og tekst. 2. Lesing er å utvikle språklige ferdigheter 3. Lesing er å kunne kode om 4. Lesing er å lese med forståelse. 5. Lesing er å kunne bruke kunnskapen i egen lesing og læring.

1. Lesing er å skape engasjement og ambisjoner for lesing og tekst Hva kjennetegner en engasjert leser? 1) Leseren er strategisk ved at han/hun bruker ulike tilnærminger for å forstå 2) Leseren konstruerer ny forståelse fra tekst basert på tidligere erfaring 3) Leseren deltar i sosial interaksjon omkring tekst --) hvordan skape en engasjert leser? Lære eleven å bruke ulike tilnærminger, støtte eleven i å konstruere ny forståelse basert på tidligere erfaring, åpne for at elevene deltar i samtaler omkring tekst

Kåre Kverndokken: 101 måter å lese leseleksa på - hovedtanke: å gi spesifikke lesebestillinger som som fører til engasjerte og aktive leseerfaringer Eksempler: Å lese og bruke lesetegn. Mål: at eleven skal erfare lesingen som en aktiv prosess. Gjennom lesetegn (for eksempel smileys) kan elevene vise sine oppfatninger teksten. Lesebestilling: Les teksten og bruk minst to av lesetegnene. Forbered deg på å svare hvorfor du har satt tegnene i teksten. Faglogg saktekster. Mål: at eleven skal respondere på tekster for å bli mer reflektere lesere. Lesebestilling: Skriv en leselogg etter å ha lest denne artikkelen.

Elevenes lesehistorier Kåre Kverndokken: «Interesse for hver enkelt lesers leserhistorie må være til stede hos pedagogen, slik at en har omsorg for å kartlegge lesererfaringer og eventuelle leserpreferanser hos alle elever en har ansvar for»

Skaper undervisningen engasjement og ambisjoner for lesing og tekst? Identifisere problemet: Elevene er ikke motivert for lesing Analyse av eksisterende praksis Det legges lite vekt på å målrette lesingen eller å skape engasjement for lesing Mulige aksjoner i et fag: Gi alternative leselekser som gir elevene erfaring med varierte lesemåter og åpne oppgaver

2. Lesing er å utvikle språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! Lesemengde Leseforståelse Vokabular

Allianser og handelsblokader Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater.

!## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &# % #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater.

2. Jobber vi nok med å utvikle fagspråk? Identifisere problemet: Mange elever strever med fagspråket i historie Analyse av eksisterende praksis Lite eksplisitt vokabularundervisning Utnytter ikke ressurser/ paratekster i læreboka Mulige aksjoner i et fag: Begrepskart Ordbok Omkoding av paratekster?

3. Lesing er å kunne kode om Å kode om Fra bokstav/tegn til lyd Fra ord til lydbilde Høyfrekvente ord Hele tekster/sjangre Figurer/tabeller/symboler

Hva viser tegningen. Forklar med ord.

3. Lesing er å kode om Identifisere problemet: Elevene leser ikke bilder eller figurer på en relevant måte Elevene kobler ikke verbaltekst og bilde Analyse av eksisterende praksis Elevene ser på bilder som mindre viktig enn tekst Elevene har ikke fått opplæring i samlesing Mulige aksjoner i et fag:?

4. Å lese med forståelse lesestrategier: mentale og praktiske aktiviteter som leseren iverksetter for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst Lesestrategier FØR: planlegge/klargjøre seg for lesing UNDER: bearbeide/strukturere/omforme tekst ETTER: bearbeid teksten gjennom oppsummering, samtale og refleksjon Gode lesere vurderer hvilke strategier som er nyttige for å lære fra ulike tekster i ulike situasjoner

Fremmer undervisningen elevenes evne til å lese med forståelse? Identifisere problemet: * Elevene bringer ikke seg selv og sine kunnskaper inn i teksten * Elevene bruker ikke lesestrategier Analyse av eksisterende praksis:??? Mulige aksjoner i et fag:???

5. Lesing er å kunne bruke kunnskap i egen lesing og læring Hvordan bruke faglig kunnskap til en selvstendig læring i faget og også ut over fagets grenser? Langsiktig handler lesing om myndiggjøring --) jfr OECDs definisjon: Lesekompetanse = En persons evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet.

5. Lesing er å kunne bruke det en har lest på en fagrelevant måte Identifisere problemet: *Elevene uttrykker at de ikke ser noen nytte av det de leser i rle Analyse av eksisterende praksis: Vi legger ikke vekt på at elevene skal bruke lærestoffet selvstendig Mulige aksjoner i et fag:???