Lier kommune - Detaljregulering for Rv 23 Dagslet - Linnes - Klage på kommunestyrets vedtak

Vår dato: 03.10.2014 Vår referanse: 2014/5394 Arkivnr.: 421.4 Deres referanse: 2011/1084-20078/2014 Saksbehandler: Fredrik Harvik Thoresen Lier kommune Pb. 205 3401 LIER Innvalgstelefon: 32266644 Lier kommune - Detaljregulering for Rv 23 Dagslet - Linnes - Klage på kommunestyrets vedtak VEDTAK Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Lier kommunestyres vedtak av 17. juni 2014 om reguleringsplan for Rv 23 Dagslet Linnes. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse datert 10. september 2014. Sakens bakgrunn Rv 23 har ikke tilfredsstillende standard på strekningen Dagslet E-18. Hverken veibredder, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense tilfredsstiller dagens krav. Dagens trafikk skaper store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for beboere på strekningen, og det er ventet at problemet kommer til å øke i takt med fremtidens trafikkvekst. Den vedtatte detaljreguleringen er første utbyggingsetappe i prosjektet Rv 23 Dagslet E18 og tilrettelegger for ny firefelts riksvei fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune. Planen består i hovedsak av: Nytt kryss på Dagslet, med tilknytning til eksisterende veier Ca. 180 m lang bru over Dauderuddalen Ca. 2,2 km lang tunnel Nytt kryss på Linnes, med tilknytning til eksisterende veier Lier kommune vedtok først sin del av planen den 18. juni 2013, med endringer i møte 12. november 2013 og 4. februar 2014. Fylkesmannen opphevet samtlige vedtak i avgjørelse 21. mars 2014. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 89 32 36 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

Side 2 av 38 Røyken kommune vedtok sin del av planen 20. juni 2013, med endringer i møte 12. desember 2013. Fylkesmannen stadfestet denne delen av planen i vedtak 13. juni 2014. Bakgrunnen for at det er utarbeidet en ny reguleringsplan fremgår slik av varsel om oppstart fra Statens vegvesen 7. mars 2011: «Hva skal reguleres på nytt? Kryssløsningen for nytt kryss med rv. 23 på Linnes, vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier i 2007, er ikke i samsvar med kryssløsningen i reguleringsplanen fra 2003. Det må derfor utarbeides ny reguleringsplan for kryssområdet og tilknytningen til eksisterende rv. 23 etter kryssområdet. For resten av strekningen må det gjennomføres en revisjon av den eksisterende planen fra 2003 slik at den tilfredsstiller dagens krav og retningslinjer. For kryssområdet på Dagslet er det ventet endringer som vil kreve ny reguleringsplan.» Reguleringsplanen er således utarbeidet på bakgrunn av overordnede planer og tidligere politiske vedtak. Sentral betydning har: Reguleringsplan for Rv 23 Linnes-Dagslet av 18. mars 2003 Kommunedelplan for ytre Lier av 20. november 2007 Vedtak om kryssløsning for Linnes av 8. mars 2011 Reguleringsplanen av 2014 bygger på følgende tidligere vedtatte løsninger: Hovedalternativ 1a, utforming 4 av krysset ved Linnes fra kommunedelplan Kryssutforming 2A av krysset ved Linnes fra vedtak om kryssløsning Alternativ 2A i vedtak om kryssløsning er samme kryssløsning som utforming 4 fra kommunedelplanarbeidet, og er altså den løsningen som ligger til grunn for reguleringsplanen fra 2014. Lier kommunestyre vedtok reguleringsplan for Rv 23 Dagslet Linnes med bestemmelser 17. juni 2014. Følgende enstemmige vedtak ble truffet: «1. Forslag til detaljregulering for Rv. 23 Dagslet Linnes, som vist på plankart, datert 06.05.2013, med bestemmelser, datert 24.05.2013, godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 12-12, forutsatt at følgende punkter rettes opp: 2. Områdene merket med A, B, C, D og E på kart i vedlegg 6, tas inn i plankartet. 3. Kommunestyrets vedtak fra 8. mars 2011, om utvidelse nord for veien, opprettholdes. 4. Ny g/s-vei langs rv.23 opprettholdes i planen. 5. G/s-veien fra Linnesstranda forlenges til rundkjøringen og avsluttes inntil adkomstveien til renseanlegget og Shell-stasjonen. 6. I reguleringsbestemmelsenes 6.2 Gang- og sykkelveg (o_gs), byttes skal ut med kan.

Side 3 av 38 7. Supplering av rekkefølgebestemmelse 4.1 d), første avsnitt: «Statens vegvesen tar initiativ til utarbeidelse av skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer, langs det nye veianlegget.» 8. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.b) endres med: «Planene med tiltak for anleggsfasen og for ytre miljø, skal utarbeides i samarbeid med kommunen.» 9. Reguleringsbestemmelsenes 4.8 suppleres med: «Vurdering og gjennomføring av tiltak for lokal støyskjerming for Gullaug skole, med uteoppholdsareal, skal utarbeides i samarbeid med kommunen» 10. «Stille områder» tas ut av bestemmelsene. Reguleringsbestemmelsenes 6.1, andre avsnitt endres til: Støyskjerm på bru over Daueruddalen skal være minimum 2 meter høy» 11. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.b) Som en del av planen for anleggsfasen, skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes på nytt, inkludert Mørkveien. Det skal også vurderes opparbeidelse av permanente tiltak langs anleggsveiene. 12. Ny rekkefølgebestemmelse i 4.1.b): «Statens Vegvesen må vurdere etablering av en støyskjerm langs Tuverudveien mellom veibanen og G/S-vei og over tunnelåpningen og et stykke langs sidene. Over tunnelåpningen skal gjerde erstattes med støyskjerm.» 13. Ny rekkefølgebestemmelse til 4.1.d): «3-5 år etter veiåpning skal støyberegningene kvalitetssikres, om nødvendig med støymålinger. Hvis kvalitetssikringen avdekker at det er flere eiendommer eller arealer fastsatt i bestemmelsene som burde vært vurdert for lokale støytiltak, skal slike tiltak gjennomføres.» 14. Ny bestemmelse til 4: «Matjord som blir tatt av veitraseen skal tilbakeføres primært til de bruk som avgir dyrket mark.» 15. Ny setning i første avsnitt i 4.8: «Dette omfatter alle nødvendige tiltak mot støy med skjerming, herunder støyskjerming av skole og skolens utearealer, lekeplasser, boliger m.v.» 16. Nytt strekpunkt til Rekkefølgebestemmelse 4.1.b) PLAN FOR ANLEGGSFASEN: «Vurdere mulige midlertidige erstatningsareal for Linnesjordet i anleggsfasen.» Vedtaket er påklaget av: Beboere i Gullaugkleiva v/hanne Sørsdal i brev av 7. august 2014 (20 beboere) FAU ved Gullaug skole i brev av 7. august 2014 Linnesstranda vel v/håkon Røed i brev av 7. august 2014 Det er levert utførlige klager i saken, og Fylkesmannen viser til klagene i sin helhet. De mest sentrale anførslene gjengis nedenfor. Flere av klagerne har likelydende anførsler, og disse er da kun gjengitt en gang.

Side 4 av 38 Beboere i Gullaugkleiva har, i tillegg til klagen 7. august 2014, vist til sin tidligere klage av 1. september 2013 (med tillegg 11. september 2013) og har hovedsakelig anført: Store deler av tiltaket er ikke tilfredsstillende konsekvensutredet for de alternativer og virkninger som gjør seg gjeldende på tiltaksnivå Det mangler beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for barn og unge, skolevei og støy Vilkårene for unntak fra KU-plikten er ikke oppfylt Kvalitetene i Daueruddalen-området er ikke utredet og støyskjermingstiltakene på brua over Daueruddalen er vedtatt etter en lukket prosess uten medvirkning fra berørte interesser og er heller ikke tilstrekkelige Ved offentlig ettersyn var det ingen informasjon om at det ville bli støykonsekvenser for dette området og planforslaget tar ikke hensyn til å begrense støy Rådmannen har ikke synliggjort at planmyndigheten kunne sende planforslaget tilbake til forslagsstiller med sikte på ny høring og vurdering av stille områder Vedtatt anleggsvei er ikke tilfredsstillende konsekvensutredet, barn og unge har ikke fått anledning til å medvirke og alternative anleggsveier er ikke drøftet eller konsekvenser utredet Anleggsvei over Kovestad må tas ut av reguleringsplanen siden Gullaugkleiva er uegnet som anleggsvei Det er uholdbart at alternative traseer til anleggsvei skal vurderes som del av planen for anleggsfasen og det er ikke klargjort hvordan anleggstrafikk og støyskjerming skal løses Feil ved varslingen av utvidelsen av planområdet medfører ugyldighet Retningslinjer for barn og unge er ikke oppfylt, og det er ikke tilfredsstillende vurdert hvordan barnas interesser skal ivaretas i arealkonflikter med barn og unge Det er uklart hvilken rolle tilleggsutredningene fra våren 2014 er ment å ha og det er skjedd uakseptabel rolleblanding og samrøre i forbindelse med tilleggsutredningene FAU ved Gullaug skole har hovedsakelig anført: Reguleringsplanen er et uferdig planforslag og barns og unges interesser er for dårlig belyst i saken Konsekvensene av tiltaket er ikke utredet og hensynet til barn og unge er ikke gjort tilstrekkelig gjeldende i utformingen av planen og avbøtende tiltak Kravene i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og kravene i retningslinjer for behandling av støy er ikke fulgt opp Det skulle vært laget særskilte utredninger om barn og unges situasjon i plan- og influensområdet Kommuneplanen angir støy som det største folkehelseproblemet i Lier, men støyproblematikken følges ikke opp i planen Store deler av Gullaug skoles utearealer gjøres uegnet for lek pga. støybelastningen Siden reguleringsplanen er avhengig av omfattende tiltak på skolens uteareal må utearealet inngå i planområdet Linnesjordet brukes mye av barn og unge, men i planmaterialet er det ikke gjort rede for bruken av Linnesjordet eller konsekvensene for arealet

Side 5 av 38 Støyskjerming av både Gullaug skoles utearealer og Linnesjordet er nødvendig for barns helse og sikkerhet og det er kun støyskjerming langs veien som fullt og helt ivaretar hensynet til barn og unge og skolens uteområde Det skulle vært angitt varig erstatningsareal for Linnesjordet Det er en saksbehandlingsfeil at kommunen ikke har tilstrekkelig kunnskap om bruk av berørte områder og at barna i skolekretsen ikke er hørt Det er mange feil og mangler i planmaterialet som lå ute til offentlig ettersyn, og mye ny informasjon er fremkommet senere, noe som i seg selv gir grunn til ny behandling Det mangler konsekvensutredning, og KU fra 2002 og 2007 er utdaterte og ikke tiltaksspesifikke Det mangler fortsatt beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for barn og unge, skolevei og støy, for at foreliggende dokumenter kan oppfylle konsekvensutredningsplikten til et tiltak av denne størrelse Tilleggsutredninger fra mai 2014 bekrefter at utredningsplikten ikke er ivaretatt Planen mangler en god risiko- og sårbarhetsanalyse, som bl.a. burde beskrevet anleggstrafikk tett opptil en skole og langs og over skoleveier. Det burde også vært foretatt grunnundersøkelser av skolens uteområder og bygninger som ligger i nærhet til planområdet Medvirkning fra FAU er motarbeidet og prosessen er ikke i samsvar med krav i forvaltningsloven om opplysning, utredning og medvirkning i enkeltsaker Linnesstranda vel har hovedsakelig anført: Den nye veien fører til betydelig økt støybelastning i området, og det mangler et folkehelseperspektiv på planen Lokalsamfunnet burde fått medvirket til en vurdering av støyskjerming av friluftsområder og mulige «stille områder» Den lukkede prosessen rundt støy i friluftsområder og mulige «stille områder» har kun løftet fram to områder, men langt flere områder er aktuelle, som ytre del av Lierelva og merket sti fra Gullaug skole til fugletårnet i Linnesstranda naturreservat og Gilhusodden friluftsområde For ytre del av Lierelva er det kun Rv 23 som er støykilde, og skjerming langs veien er derfor av avgjørende betydning for at området senere kan bli definert som «stille område». Velet klager derfor på 4.8 i reguleringsbestemmelsene om skjermingstiltak Velet klager på at temaet «stille områder» ikke er behandlet som en selvstendig sak i kommuneplansammenheng Det er ikke tatt høyde for barnas bevegelser og oppholdsområder i tidlige faser av planarbeidet og mange barn i området totalt sett vil utsettes for støy over faregrensen i alle daglige situasjoner, noe som ikke fanges opp i planen Det foreligger åpenbar mangel på lokalkunnskap i planen En manglende forståelse for barn og unges interesser ligger til grunn for mange valg og avveininger som er gjort i reguleringsplanen Det har ikke vært satt av tilstrekkelig tid til den politiske behandlingen av saken. Det har vært vilje til forbedringer i planen, men disse er avfeid med et tidspress Klagene ble behandlet av kommunestyret 9. september 2014. Kommunestyret tok ikke klagene til følge og planvedtaket ble heller ikke gitt utsatt iverksetting. Saken er etter dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse ved kommunens brev 10. september 2014.

Side 6 av 38 Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Klagene vil bli behandlet samlet av Fylkesmannen. I forbindelse med behandlingen av saken ble det sist gang gjennomført møte med Øivind Skøien (beboer i Gullaugkleiva). Klagernes synspunkter er således også belyst under de to møtene som er gjennomført i forbindelse med tidligere behandling av plansaken fra Lier kommune og plansaken fra Røyken kommune. Fylkesmannen har besiktiget planområdet under behandlingen av saken. Vi har bl.a. kjørt nåværende Rv 23, samt Gullaugkleiva, Gamle Drammensvei og Mørkveien. I tillegg har vi besiktiget Daueruddalen, Gullaug skole med tilhørende utearealer og nærområdene, herunder Linnesjordet og Tuverudveien. Fylkesmannen har i tillegg mottatt brev fra Tone Elisabeth Svendsen 11. september 2014. Hun er ikke en av klagerne i saken, og representerer heller ikke noen av disse. Brevet blir derfor vurdert som et tillegg til øvrige saksopplysninger i saken. Fylkesmannens merknader Anmodninger om settefylkesmann Klagerne har bedt om at det oppnevnes settefylkesmann. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig Fylkesmannens involvering i planprosessen, og da spesielt møte 24. april 2013 vedrørende støyskjerming og orientering i formannskapet 20. mai 2014 vedrørende Fylkesmannens klagevedtak. Det er videre vist til at Fylkesmannen påvirkes av fremdriftspress, at klagene ble ufullstendig behandlet i vedtak 21. mars 2014 samt at Statens vegvesen har fått særbehandling i forhold til øvrige klagere. Fylkesmannens miljøvernavdeling er høringsinstans for planforslag og har derfor hatt en naturlig rolle i planprosessen. Det er ingen forhold i denne prosessen som skulle tilsi at Fylkesmannen ikke kan behandle klagene på vedtaket. Fylkesmannen vil normalt erklære seg inhabil dersom vi opptrer som klager i en sak, eller dersom vi har påvirket det omtvistede innholdet i planen ved bruk av innsigelser. I denne planprosessen er verken klage eller innsigelse benyttet som virkemidler, og vi kan heller ikke se at det er andre forhold under planprosessen som skulle tilsi at Fylkesmannen ikke kan behandle klagene. At miljøvernavdelingen deltar i møter og avgir uttalelser er en ordinær del av planprosessen, og tilsier ikke at Fylkesmannen bør erklære seg inhabil. Assisterende Fylkesmann og avdelingsdirektør Bente Fjell holdt en kort orientering for Lier kommunestyre 20. mai 2014. Bakgrunnen for dette var kommunens ønske om at vi skulle gi en generell orientering om planprosesser, og hvilke muligheter kommunestyret har til å gjøre endringer i planforslag under prosessen. Vi anser ikke at denne orienteringen medfører at vi bør erklære oss inhabile til å behandle klagesaken. Dette var en generell gjennomgang av gjeldende regelverk og orienteringen hadde derfor samme innhold som andre slike innlegg som vi holder i samtlige kommuner i Buskerud. Når det gjelder tidsbruken viser Fylkesmannen til at vi har en generell saksbehandlingstid på inntil 12 uker. Saker med fare for liv og helse, eller saker som er av stor betydning, vil bli prioritert. Sakens samfunnsmessige betydning tilsa at den ble høyt prioritert, og dette er bakgrunnen for at Fylkesmannen behandlet saken forholdsvis raskt. I tillegg anmodet Lier

Side 7 av 38 kommune oss om å prioritere behandlingen av saken. Vi understreker i denne forbindelsen at saken først kom inn til oss 6. februar 2014, men at vi avventet behandlingen til mars 2014. Vi kan ikke se at vår prioritering av saken skulle tilsi at vi ikke kan behandle de foreliggende klagene. Når det gjelder påstått særbehandling av Statens vegvesen anser vi at dette både kan rette seg mot planprosessen og klagesaksprosessen. Når det gjelder planprosessen er det helt naturlig at Fylkesmannens miljøvernavdeling deltar i møter med Statens vegvesen. Det er ikke naturlig eller vanlig at Fylkesmannens miljøvernavdeling deltar i møter med berørte naboer eller øvrige som har merknader til planforslag. Når det gjelder klagesaksprosessen gjennomførte Fylkesmannen to møter i forbindelse med saken sist. Møtet med Statens vegvesen var ønskelig for å få en innføring i sakens fakta og problemstillinger, samt at det var viktig å få tilgang på flere av de eldre konsekvensutredningene og rapportene i saken. Møtet med Øivind Skøien (beboergruppen ved Gullaugkleiva) ga talspersonen for klagerne adgang til å fremstille de viktigste innvendingene de hadde i saken. Øvrige klagere i saken (FAU ved Gullaug skole og Linnesstranda vel) hadde ikke fremsatt noe ønske om møte i saken. Etter Fylkesmannens syn er det således ikke grunnlag for å hevde at Statens vegvesen er særbehandlet i denne saken. Når et vedtak oppheves og returneres for ny behandling, er det normalt ikke behov for å ta endelig stilling til alle de problemstillingene en sak reiser. Når det gjelder vedtaket 21. mars 2014 er det således i samsvar med Fylkesmannens praksis at vi ikke tar endelig stilling til samtlige klageanførsler når et vedtak oppheves og saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Det var omfattende klageanførsler i saken, og det var på det tidspunktet ikke nødvendig å ta endelig stilling til samtlige anførsler, siden saken likevel skulle returneres kommunen for ny behandling. Sentrale forhold fra alle klagene er imidlertid belyst i vårt vedtak. Ingen av inhabilitetsgrunnene i fvl. 6 første ledd foreligger. Vi kan heller ikke se at det foreligger «særegne forhold» i saken som er egnet til å svekke tilliten til vår upartiskhet. Fylkesmannen har ingen interesse i sakens utfall, og resultatet medfører ingen fordeler, tap eller ulemper for Fylkesmannen. Ved vurderingen må det vektlegges at klagerne i saken har bedt om at det oppnevnes settefylkesmann. Dette er etter vårt syn det eneste momentet som kan tale for at vi bør vurdere vår habilitet nærmere. Vi anser imidlertid ikke at dette forholdet alene tilsier at vi bør erklære oss inhabile til å behandle klagesaken. Vi kan heller ikke se at det vil være i strid med god forvaltningsskikk om vi behandler klagene. Fylkesmannen har vurdert habilitetsinnsigelsene, men er kommet til at det ikke er noe i veien for at saken behandles av Fylkesmannen i Buskerud som klageinstans. Vi kan ikke se at det foreligger forhold i saken som medfører at Fylkesmannen i Buskerud er inhabil, eller at det er i strid med god forvaltningsskikk om vi behandler klagene. Klagerett og klagefrist Klagerne har etter Fylkesmannens syn rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagene anses som fremsatt innen utløpet av klagefristen.

Side 8 av 38 Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker På bakgrunn av de fremsatte klagene skal Fylkesmannen vurdere gyldigheten av kommunestyrets vedtak i forhold til reglene i plan- og bygningsloven og tilhørende regelverk. I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Det er i så fall en forutsetning at saken er tilstrekkelig utredet på dette punktet, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av planen. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34 annet ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 (1995-1996) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt. 2007 s. 257.

Side 9 av 38 Vurdering av klagene Plikten til konsekvensutredning ROS-analyse Forskrift om konsekvensutredninger av 2009 stiller krav om konsekvensutredning for denne reguleringsplanen, jf. forskriften 2 f) og vedlegg 1 punkt 27/28. Den nye 2014-planen er ikke i seg selv konsekvensutredet. Det er imidlertid tidligere gjennomført konsekvensutredning for prosjektet i 2002 (reguleringsplan) og i 2007 (kommundelplan), i tillegg til at det er gjennomført eget forprosjekt for kryssløsning i 2011. Konsekvensutredningene fra 2002 og 2007 bygger igjen på en rekke temarapporter. Det overordnede spørsmålet er om konsekvensutredningene fra 2002 og 2007 samlet medfører at det likevel ikke er nødvendig å konsekvensutrede 2014-planen. Det er i forskriften 2 annet ledd gjort unntak for krav om konsekvensutredning dersom: «det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan» Denne regelen er en videreføring og utvidelse av den tidligere unntaksbestemmelsen i forskrift om konsekvensutredninger av 2005. Tidligere gjaldt unntaket kun for vei- og jernbanetiltak, men bestemmelsen er nå utvidet til generelt å gjelde alle tiltak. Veileder til den tidligere bestemmelsen i 2005-forskriften er således fortsatt relevant, og fra veilederen side 9 gjengis: «Unntaket innebærer at for vegprosjekter vedtatt i kommunedelplan og der planvedtaket bygger på en konsekvensanalyse i tråd med Statens vegvesens håndbok 140, vil det normalt ikke være aktuelt med konsekvensutredning på reguleringsplannivå.» Når det gjelder endringer av planer fremgår følgende av forskriften 16: «Ved endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, jf. 10, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken. Tilsvarende gjelder for endringer av planer eller tiltak som utløser ny planbehandling etter plan- og bygningsloven eller ny søknad etter annet lovverk» Når det gjelder forholdet mellom tidligere konsekvensutredninger og nye planer, fremgår følgende av Miljøverndepartementets lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov side 37 (til 4-2): «Dersom det er foretatt konsekvensutredning av tidligere eller overordnede planer for samme område, må dette tas i betraktning ved den konkrete vurderingen av utredningsbehovet for den aktuelle planen. Et viktig prinsipp vil være at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt.» Når det gjelder vurderingen av om unntaket fra konsekvensutredningsplikten gjelder i denne saken, viser vi til rådmannens saksutredning punkt 2.1, sidene 13 24, rådmannens vurdering

Side 10 av 38 i klageomgangen punkt 4.3 samt notat vedrørende kravet til konsekvensutredning datert 31. mars 2014. KU fra 2007 strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Amtmannsvingen, herunder utforming av kryssløsning på Linnes Fylkesmannen slutter seg til at konsekvensutredningen fra 2007 er gjennomført på tiltaksnivå, og viser bl.a. til begrunnelsen i notat 31. mars 2014 sidene 3 og 4, som gjengis delvis nedenfor: «I konsekvensutredningen er det ikke bare hovedtraséene som er vurdert (tre veisystemer med fem underalternativer), men også varianter av kryss og strekninger (s. 53): For hvert hovedalternativ er en kombinasjon av kryss- og strekningsutforming benyttet for utredning av de ulike temaene og i hovedsammenstillingen av konsekvenser. For varianter kommenteres/vises avvik fra det viste hovedalternativet. Varianter for utforming av vegen på de ulike vegstrekninger er omtalt i kap. 3.3, mens varianter og aktuelle utformingseksempler for kryss er omtalt i kap. 3.4. Oppsummering av hovedalternativer og mulige kombinasjonsløsninger er omtalt i kap. 3.8. I konsekvensutredningen (s. 53) legges det til grunn at formålet for utredningen er å fastlegge trasekorridorer og sikre kryssarealer. Samtidig sies det at detaljering av trase og detaljutforming av kryss skal fastlegges i senere prosess med utarbeidelse av reguleringsplan. Til tross for dette er de ulike temaene i kapittel 5 vurdert opp mot konkrete utforminger av blant annet kryssløsninger. Dette gjelder for eksempel for krysset på Linnes. Statens vegvesen har i ettertid også lagd et forprosjekt for kryssløsningen på Linnes. Hensikten var å se om man kunne finne en bedre kryssløsning enn den som ble vedtatt i kommunedelplanen, som også oppfylte kommunens krav til støyskjerming og lite beslag av landbruksareal. Det ble lagd en rapport som beskrev konsekvensene av de ulike alternativene, og her var forhold for gående og syklende et sentralt tema. Denne rapporten var på høring høsten 2010, og kommunestyret fattet følgende vedtak 08.03.2011: Alternativ 2A med lang tunnel legges til grunn for reguleringsplan for nytt kryss på Linnes. Nødvendig utvidelse av veibredde fra Linnes til Amtmannsvingen, skal skje nord for dagens vei. Alternativ 2A i forprosjektet er det samme som «utforming 4» omtalt på side 82 og 83 i KU-2007. Den vedtatte kryssløsningen var dermed også en del av konsekvensutredningen. Konsekvensutredningens fokus på kryssløsninger og detaljer gjenspeiler seg også i kommunestyrets vedtak av 20.11.2007 i sak 18/2007». Vi er enig med kommunen i at KU 2007 er betydelig mer detaljert i forhold til det konkrete tiltaket enn det som kreves av en oversiktsplan. Vi viser også til at KU 2007 er utført i henhold til retningslinjer i Statens vegvesens Håndbok 140, konsekvensanalyser. Den kryssløsningen som er vedtatt i 2014-planen er en del av konsekvensutredningen, og tilsvarer dens kryssutforming nr. 4.

Side 11 av 38 Fylkesmannen viser videre til rådmannens vurderinger i klageomgangen, punkt 4.3, og tiltrer vurderingene her: «Rådmannen er enig med klagerne i at kommunedelplanen for ytre Lier ikke detaljert fastlegger utformingen av veitiltaket, men at dette er forutsatt å bli gjort i senere reguleringsplan. Etter rådmannens mening går imidlertid konsekvensutredningen lenger i sine vurderinger av detaljer enn det som er fulgt opp i kommunedelplanen. Selv om kommunedelplanen i mindre grad avklarer konkrete fysiske tiltak, er dette i betydelig grad utredet i KU2007. Det avgjørende for oppfyllelse av kravene til konsekvensutredning er hvorvidt KU2007 inneholder utredninger på tiltaksnivå, ikke hvor detaljert den vedtatte kommunedelplanen er». Fylkesmannen konkluderer med at den aktuelle strekningen av veitiltaket, herunder krysset på Linnes, er tilfredsstillende konsekvensutredet på tiltaksnivå i forbindelse med kommunedelplanen for Ytre Lier. Videre er 2014-planen i samsvar med kommunedelplanen. Vilkårene i forskrift om konsekvensutredninger 2 annet ledd er således etter Fylkesmannens syn oppfylt. KU fra 2002 anleggsområde/anleggsvei på Kovestad, samt strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Røyken grense KU 2007 omfatter ikke strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen og fram til grensa mot Røyken. Anleggsområdet og anleggsveien på Kovestad er heller ikke omfattet av utredningen. Disse delene av tiltaket er imidlertid konsekvensutredet i forbindelse med reguleringsplanen fra 2003 (KU 2002). 2014-planen er i all hovedsak i samsvar med reguleringsplanen fra 2003. Blant annet er tunnelpåslaget på samme sted i begge planene. Videre er høyden på veien den samme. Det er imidlertid enkelte mindre endringer, som det er redegjort nærmere for i notat 31. mars 2014 side 6. Endringene er åpenbart ikke av en slik karakter at de utløser plikt til ny konsekvensutredning, eller at det er behov for noen egen konsekvensutredning av endringene. KU-forskriften 11 åpner for at en konsekvensutredning kan suppleres med tilleggsutredninger om nødvendig. I forbindelse med detaljreguleringen foreligger bl.a. følgende tilleggsutredninger: 1. Planbeskrivelse 2. Teknisk planbeskrivelse, februar 2013 3. Fagrapport trafikk, januar 2013 4. Fagrapport støy, januar 2013 5. Fagrapport luftkvalitet, januar 2013 6. Grunnundersøkelser og geoteknisk rapport, januar 2013 7. Geoelektriske og strukturgeologiske undersøkelser, august 2012 8. Fagrapport geologi, januar 2013 9. Kartlegging av viktige naturmiljø, rv. 23 Dagslet Linnes, juni 2012 10. Forprosjekt konstruksjoner, januar 2013 11. Forprosjekt tunnel, januar 2013 12. Rapport tunnelventilasjon, januar 2013 13. Fagrapport landbruk, januar 2013

Side 12 av 38 14. Fagrapport Lierelva og Dagsletbekken, oktober 2012 15. Rapport avlastet veg, januar 2013 16. Forekomst av salamander i Lier kommune lokaliteter i Gullaug-Lahellområdet, oktober 2012 17. Kulturhistorisk registrering, Røyken og Lier kommune, rv. 23 Dagslet Linnes, desember 2011 18. ROS analyse, rv. 23 Dagslet - Linnes 19. Trafikksikkerhtesvurdering (TS-vurdering) rv. 23 Dagslet Linnes, mai 2012 20. Trafikksikkerhetsinspeksjon (TS-inspeksjon)/Sykkelveginspeksjon rv. 23 Amtmannsvingen Dagslet, desember 2011 21. Risikovurdering av trafikkomlegging under planlagt stenging av Mørkåstunellen, januar 2013 22. Trafikkberegninger rv. 23 Dagslet Linnes, august 2011 23. Diverse støyutredninger Fylkesmannen konkluderer med at reguleringsplanen for Rv 23 Dagslet - Linnes er tilfredsstillende konsekvensutredet i KU 2002 og KU 2007, sammenholdt med forprosjekt for kryssløsning for Linnes og de mange tilleggsutredningene i saken. Ved vurderingen er det bl.a. lagt vekt på prinsippet om at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt. Vi er således ikke enige med klagerne i at det foreligger brudd på plikten til konsekvensutredning, eller at planen som sådan ikke er tilstrekkelig utredet. Etter vårt syn foreligger det beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for både barn og unge, skoleveier og støy i denne plansaken. Når det gjelder klagernes synspunkter om at konsekvensutredningene er utdaterte, viser vi til tilleggsutredninger som er gjennomført i 2012 og 2013, samt notat om konsekvensutredning av 31. mars 2014 sidene 7 14, som vi i det vesentligste slutter oss til. Når planprosessen avdekker forhold som trenger ytterligere vurdering er det tilstrekkelig med tilleggsutredninger, som i denne saken. Når det gjelder anførsler om mangelfull ROS-analyse og manglende plan for sikring av skolens arealer (jf. grunnforhold) viser vi til rådmannens vurderinger i klageomgangen punkt 4.3, som Fylkesmannen tiltrer: «Rådmannen viser i den forbindelse til punkt 4.12 i planbeskrivelsen hvor det framgår at det er gjennomført tre risikoanalyser knyttet til trafikksikkerhet og en generell ROSanalyse for å vurdere sikkerhetssituasjonen i prosjektet utover dette: Risikoanalyse for tunnelen, mars 2010 Trafikksikkerhetsvurdering av hele anlegget, mars 2012 Risikovurdering av løsning med stengt tunnel, desember 2012 ROS-analyse for andre deler av prosjektet, mars 2012 ROS-analysen tar blant annet for seg faren for utgliding av kvikkleireområdet mellom Linnes og Gullaug. Det er også gjennomført grunnundersøkelser knyttet til dette området (Grunnundersøkelser og geoteknisk rapport, mars 2013). I forbindelse med detaljprosjekteringen av byggetiltaket foreslås det kartlegging i en radius på 200 meter rundt byggeområdet for å vurdere eventuelle sikringstiltak. Etter rådmannens

mening gir ikke klagen grunnlag for å hevde at gjennomførte risikoanalyser er mangelfulle». Side 13 av 38 Når det gjelder tilgjengeligheten av KU-rapportene viser vi til rådmannens vurderinger i klageomgangen, punkt 4.3. Alt planmaterialet har vært tilgjengelig på Statens vegvesens nettside for prosjektet, med unntak av KU 2002. Vi tiltrer rådmannens vurderinger nedenfor: «Når nytt hovedveisystem i ytre Lier skulle avklares, ble det utarbeidet ny KU i 2007. KU 2002 ble videreført i ny KU 2007, med oppdateringer etter gjeldende regelverk og veiledere. KU2007 omfatter strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen og fram til E-18, som i all hovedsak dekker Liers del av planen og det mest konfliktfylte arealet på Linnessiden. KU2002 dekker planområdet fra tunnelpåslaget og til Røyken grense, et forholdsvis lite område i Lier. Utarbeidelse av KUene ble gjort kjent under oppstart av ny reguleringsplan i 2011. Rådmannen mener det derfor var kjent at det også var utarbeidet KU i 2002. Ved å henvende seg til Statens vegvesens kontaktperson, ville interesserte få den tilsendt. På bakgrunn av dette anser rådmannen det ikke som saksbehandlingsfeil, at KU2002 ikke har vært tilgjengelig på prosjektets nettside». Klagernes anførsler vedrørende manglende eller mangelfull utredning av tiltakets konsekvenser tas ikke til følge. Fylkesmannen bemerker avslutningsvis at et vedtak likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. Fylkesmannen understreker at vi anser at det ikke er skjedd feil i forhold til plikten til konsekvensutredning. Dersom det likevel skulle være skjedd feil her, anser vi at ovennevnte utredninger samlet sett er så omfattende når det gjelder tiltakets konsekvenser, at en eventuell feil ikke kan ha virket inn på innholdet i reguleringsplanen. Barn og unges interesser Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge er fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon. Veiledning til retningslinjen er bl.a. gitt i rundskriv T-2/08 om barn og planlegging av 2008 og temaveileder T-1513 om barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven av 2012. Retningslinjene stiller bl.a. krav til den kommunale planleggingsprosessen i punkt 4. I punkt 5 stilles det krav til fysisk utforming av arealer som brukes av barn og unge. Brudd på retningslinjene og de prinsippene som fremkommer der vil kunne innebære en saksbehandlingsfeil, noe som igjen kan føre til ugyldighet, jf. prinsippene i forvaltningsloven 41. Retningslinjene stiller i punkt 4 følgende krav til den kommunale planleggingsprosessen: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.

Side 14 av 38 c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn og berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Flere av klagerne i saken har etterlyst en vurdering av planens konsekvenser for barn og unges situasjon i influensområdet. Fylkesmannen har derfor gjennomgått saksdokumentene med særlig fokus på barn og unge. Sentrale dokumenter har vært konsekvensutredningene fra 2002 og 2007, herunder temarapport nærmiljø og friluftsliv av 2007. Vi har også gjennomgått planbeskrivelsen, uttalelsen fra kommunens barnerepresentant, resultatene fra barnetråkkundersøkelsen, innstillingen til kommunestyret, notat 28. april 2014 om hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i forbindelse med planleggingen, samt sammendrag om barn og unge i planprosessen fra 1999 til 2013 m.m. Når det gjelder hvordan hensynet til barn og unge er ivaretatt under planprosessen, vil vi som eksempel vise til uttalelsen fra barnetalspersonen, barnetråkkregistreringene og uttalelsen fra Fylkesmannen i Buskerud. Fra uttalelsen til barnetalspersonen gjengis: «Her kan jeg vise til informasjon innhentet gjennom digitalt barnetråkkregistreringer ved Gullaug skole i 2012. Trygg skolevei: Elevene er kjent med at det foreligger planer for endringer av RV23 i området. De uttrykker at de er opptatt av at trygg skolevei i form av gang/sykkelvei må opprettholdes for elevene. Planene vil ha innvirkning for elever som kommer fra Sørumlia, Linneslia, Gullauglia og Husebygata. Trygg skolevei for disse må etableres/opprettholdes. Leke- og oppholdsområder: Uteområdet på Gullaug skole er et av de viktigste uteområdene for barn som sogner til skolen. I følge støyrapporten fra Sweco vil store deler av uteområdet på Gullaug skole være utsatt for grenseoverskridende støy også ved ny situasjon. Uteområdene ved skolen bør søkes å skjermes for støy slik at støyen kommer under nedre grense for gul sone på et så stort område som mulig. Nord-vest for Solliveien ligger et viktig leke- og oppholdsområde for barn. Området blir benyttet som turområde, aking, og annen aktivitet både av skolen og på fritiden. Området grenser til tunnelåpningen, og det er sannsynlig at området blir berørt, i hvert fall i en anleggsfase. Jeg viser da til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen kapittel 5 punkt d om fysiske tiltak: «Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidenes behov ikke blir oppfylt.»

Side 15 av 38 Planene vil ellers føre til redusert trafikkbelastning langs dagens RV23. Flere leke- og oppholdsområder forutsetter at barna må krysse RV23. Et punkt som flere barn har påpekt de synes er trafikkfarlig, er kryssing av veien når de skal på idrettsplassen tvers over Gullaugkleiva.» Når det gjelder barnetråkkregistreringene fremgår følgende av saksfremlegget til Kommunestyret: «Barnetråkkregistreringene ble gjennomført på Gullaug i 2012. Områdene som er registrert og utredet i KU 2002 og i 2007 som nærområder og friluftsområder, er sammenfallende med de områdene barna registrerte i barnetråkkregistreringen fra 2012. - Uteområdet på Gullaug skole - Linnesjordet og akebakken - Dyno-banen - Fugletittertårnet (reservatet) - Gilhusodden (badeplass/friområde) - Nedlagte jernbanelinja (turveg) Forslag til avbøtende tiltak i forhold til barn- og unge - Støyskjerming - Trafikksikre g/s-veger - Plan for anlegg anleggsfasen o Trafikksikkerhet og trygge skoleveier o Anleggstraafikk og avbøtende tiltak o Beskrivelse av omkjøringsruter - Plan for ytre miljø (YM) o Støy o Vibrasjoner o Luftforurensning o Forurensning av jord og vann o Nærmiljø og friluftsliv o Naturmiljø o Materialvalg og avfallshåndtering» Fylkesmannen tilføyer at det også tidligere er gjennomført barnetråkkregistreringer ved Gullaug skole i 1999, som lå til grunn for KU 2007 med tilhørende temarapporter. Fra Fylkesmannens uttalelse til forslaget til reguleringsplan 15. april 2013 gjengis følgende: «Barn og unges interesser Det er redegjort for gangforbindelser og skoleveier. Noen steder vil gangforbindelsene bli noe lengre og få flere stigninger enn i dag. Hensynet til gående og syklende har vært et viktig tema ved utformingen av kryssløsningene både ved Linnes og Dagslett. Det skal også etableres en ny gang- og sykkelvei på sørsiden av Rv 23 mellom Linnes og Gilhus. Fylkesmannen legger til grunn at planforslaget i tilstrekkelig grad sikrer funksjonelle løsninger for myke trafikanter. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Et trygt og effektivt gang- og sykkelveinett vil også kunne bidra til mindre behov for bilkjøring.

Side 16 av 38 Trygge krysningspunkter for gående og syklende og opprusting av bussholdeplasser er i planbeskrivelsen nevnt som aktuelle tiltak på avlastet vei. Vi ber om det vurderes å innarbeide rekkefølgebestemmelser knyttet til gjennomføring av slike tiltak. Når det gjelder anleggsfasen, forutsetter vi at Vegvesenet i samarbeid med kommunen og kommunens representant for ivaretakelse av barn og unges interesser i plansaker, finner gode løsninger som ivaretar trafikksikkerhet. Dette gjelder blant annet ved anleggstrafikk og omkjøringsveier. Vi ber om at fokus rettes spesielt mot skoleveier og andre områder som er i bruk av barn og unge.» Etter Fylkesmannens syn er det særlig på to punkter planen vil få konsekvenser for barn og unge. Det ene punktet er i forhold til trafikksikkerhet, og det andre punktet er i forhold til støy (som også behandles nærmere nedenfor under Gullaug skole med nærområder). Slik Fylkesmannen forstår reguleringsplanen vil den når den er gjennomført medføre forbedringer i forhold til dagens situasjon, også når det gjelder områder som spesielt er i bruk av barn og unge, som Gullaug skole og nærområdene. Vi viser i denne forbindelsen til utarbeidede støysonekart for Linnesområdet som viser støysoner fra dagens Rv 23 i 2012 og 2040, samt støysoner med den vedtatte Rv 23 i 2040. Når det gjelder trafikksikkerheten medfører planen en klar forbedring av dagens situasjon, siden den vedtatte planen innebærer et sammenhengende G/S-veinett i krysset på Linnes ved Gullaug skole. G/S-veinettet krysser ikke nye eller eksisterende veier i plan, og medfører at det blir enklere og tryggere og krysse Rv 23. Det blir også opparbeidet G/S-vei fra Gullaug skole retning Drammen, en strekning som i dag mangler dette. Videre medfører planen mindre støy og bedret trafikksikkerhet for barn og unge innenfor planområdet samlet sett, når en tenker på barn og unge som bor langs hele dagens trasè for Rv 23. Trafikksikkerhetshensyn (og da med særlig fokus på myke trafikanter) og støyhensyn gjennomsyrer store deler av planprosessen og de valg av løsninger og avbøtende tiltak som viser seg i den vedtatte reguleringsplanen. Disse hensynene er løftet frem i både konsekvensutredningene og i flere av fagrapportene. Vi viser i denne forbindelsen til notat av 28. april 2014 som belyser nærmere hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i planprosessen. Fra saksfremstillingen til kommunestyret gjengis: «Tiltak for å redusere støybelastningen fra ny RV 23 så mye som mulig, har vært et hovedtema gjennom hele planleggingen. Kommunen har vært pådriver for å få vurdert tiltak, noe som har resultert i forlengelse av tunnelen på Linnes frem til krysset med Tuverudveien. Det har også vært vurdert bruk av både flere og høyere langsgående skjermingstiltak langs veien enn de som er vist i planen, men de har blitt forkastet fordi de ikke gir god nok virkning. Reguleringsbestemmelsene inneholder derfor en oversikt over eiendommer som ifølge beregningene utsettes for støynivå ut over spesifikasjonene i Miljøverndepartementets (MDs) retningslinje «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen». Ved disse eiendommene,

Side 17 av 38 blant dem Gullaug skole, skal det vurderes bruk av områdeskjermer, lokal skjerming av uteplasser eller fasadetiltak på bygninger.» Når det gjelder hvordan hensynet til barn og unge konkret er ivaretatt i planarbeidet, viser vi spesielt til notat 28. april 2014 sidene 3 til 17, samt innstillingen til kommunestyret sidene 56 til 62. Vi gjengir ikke det til dels omfattende innholdet her, men vil spesielt løfte frem følgende sentrale punkter der hensynet til barn og unge er vurdert: KU 2002, punktene 5.1 (nærmiljø), 5.2 (friluftsliv), 5.10 (sykkeltrafikkens fremkommelighet) og 7 (konsekvenser i anleggsperioden). KU 2007, punktene 2.1.3 RPR for barn og unge, 5.2 nærmiljø og friluftsliv, 5.9 myke trafikanter og 6.2.5 konsekvenser i anleggsfasen. Det er spesielt lagt vekt på trafikksikre skoleveier for barn og unge. Temarapport om nærmiljø og friluftsliv (til KU 2007), punkt 3 (sidene 17 69). Forslag til ny reguleringsplan, fagrapporter om støy, trafikk, luftkvalitet, trafikksikkerhetsvurdering Rv 23 og planbeskrivelsen kap 4.5 «Nærmiljø og friluftsliv, inkludert barn og unges interesser». Fylkesmannen vil imidlertid gjengi deler av notatet 28. april 2014, sidene 13-17, siden innholdet her gir en god oversikt over konsekvensene for barn og unge: «Områdene som er registrert og utredet i KU 2002 og i 2007 som nærområder og friluftsområder, er sammenfallende med de områdene barna registrerte i barnetråkkregistreringen fra 2012. Viktige nærområder som skolens uteområder, Linnesjordet, akebakken (ved Solliveien), Dyno-banen, fugletittertårnet (reservatet), og Gilhusodden er registrert og vurdert i KU-rapportene». Når det gjelder uteområdet på Gullaug skole gjengis: «Uteområde på Gullaug skole er møtested for barn og unge i skoletid og på fritiden, der de driver med ballspill og annen lek. Det er det leke- og oppholdsområdet med flest registreringer i barnetråkkregistreringen. Ny veg med tilhørende støytiltak vil gi en bedre støysituasjon ved Gullaug skole, enn om vegtiltaket ikke blir bygget. Se vedlegg 10 støykart som viser differansen mellom ny og gammel rv. 23 i 2040. De grønne områdene på kartet vil få redusert støy ved å bygge ny rv. 23. Det vil bli utført støyskjermingstiltak for skolen og uteområdene, både ved støykilden og som lokale støyskjermingstiltak. Tiltakene mot støy skal være i henhold til MDs støyretningslinje T1442/2012. Dette ivaretas i reguleringsbestemmelsene 4.1b (plan for ytre miljø) og 4.8. Trygg og trafikksikre skoleveier sikres gjennom nye løsninger for fotgjengerunderganger, ved Gilhusveien (fra Husebygata under Rv. 23 til Smetten), under avlastet vei (eksisterende Rv. 23) og under Linnesstranda, mot skolen. Det legges ikke opp til kryssing av g/s-veger i plan. Skoleveiene blir liggende omtrent som

Side 18 av 38 i dag, men oppgradering av kryss og underganger gjør at de blir tryggere å ferdes på». Når det gjelder Linnesjordet og akebakken fremgår følgende: «Linnesjordet blir benyttet som turområde, aking, og annen aktivitet både av skolen og på fritiden. KU-rapportene konkluderer at det ville bli vanskelig å finne erstatningsareal til dette området. Tidligere forslag og vedtak av kryssløsninger ville ført til at Linnesjordet ble redusert og i mindre grad egnet til vinterlek. I nytt forslag til Rv. 23, vil situasjonen i forhold til Linnesjordet og akebakken bli bedre. Forlengelsen av tunnelen i kulvert (300m) og tilbakeføring av masser over tunnelen til nytt jorde, vil sikre dette vinteraktivitetsområdet for barn- og unge også i fremtiden. Området grenser imidlertid til tunnelåpningen, og vil bli berørt i anleggsfasen. I den perioden Linnesjordet ikke kan benyttes til lek, bør det vurderes nærmere om det finnes andre mulige midlertidige erstatningsløsninger i området, under anleggsfasen. Dette vil være en del av planleggingen i neste fase (anleggsfasen). Det er knyttet rekkefølgekrav til utarbeidelse av plan for anleggsfasen ( 4.1.b) og hva den skal inneholde. Det bør tas inn ny bestemmelse om at det også skal sees nærmere på alternativer til områder hvor barn kan drive med vinteraktiviteter i anleggsperioden. For å avbøte støy fra tunnelmunningen og ut på jordet, skal det settes opp støyskjerm over tunnelmunningen (reguleringsbestemmelsenes 4.1b). Trygg adkomst til jordet og akebakken sikres via nytt g/s-vegsystem.» Om Dyno-banen uttales følgende: «I barnetråkkregistreringen (vedlegg 9) har barna avmerket Dyno-banen (idrettsplass/balløkke) som et sted de liker å være. Dyno-banen ligger utenfor planområdet. Det er g/s-veg langs eksisterende Rv. 23 fram til banen, men vegen må krysses for å komme til banen. Barna har registrert banen som et område de ønsker å gjøre noe med, ved å gjøre det tryggere å krysse veien (dagens Rv. 23). Planforslaget legger opp til at g/s-vegsystemet som fører mot Dyno-banen opprettholdes på en god måte. Dersom ny Rv. 23 bygges, vil det bli langt mindre trafikk på avlastet vei. I følge planbeskrivelsen (s. 46 i vedlegg 8) vil det i det videre arbeid med vurdering av tiltak langs avlastet veg, bli vurdert tiltak for å sikre trygge kryssingspunkter for gående og syklende». Når det gjelder friluftsområder uttales følgende: «I følge barnetråkkregistrering og utredningene av aktuelle nærområder, er fugletittertårnet registrert som et attraktivt område å oppholde seg på. Fugletittertårnet ligger utenfor planområdet og støysituasjonen i forhold til ny rv. 23, vil bli tilnærmet uendret (ikke økt støy). Se støysituasjon for nærområdene i vedlegg 12. Her vises differansen mellom dagens rv. 23 og ny rv. 23, med støytiltak. Beregningsår er 2040.