Saksmappe: Arkiv: Dato: DETALJREGULERING FOR RV23 DAGSLET - LINNES VURDERING AV KRAVET TIL KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Notat Lier kommune Saksmappe: Arkiv: Dato: 2011/1084/7404/2014 L12/09/GU Fra: Andre Braa Hotvedt DETALJREGULERING FOR RV23 DAGSLET - LINNES VURDERING AV KRAVET TIL KONSEKVENSUTREDNING I Konsekvensutredning av strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Amtmannsvingen 1. BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for ytre Lier ble det gjennomført en konsekvensutredning (heretter kalt KU-2007). Denne utredningen omfatter kun strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen og fram til E18 (se side 12): Veglinja fra Dagslet fram til tunnelpåslaget følger reguleringsplanen for rv. 23 Dagslet Linnes som ble vedtatt av kommunestyret i Røyken den 18. mars Denne delen av vegsystemene er tidligere konsekvensutredet i forbindelse med prosjektet rv. 23 Linnes Dagslet i 2002 og er dermed utelatt i denne konsekvensutredningen. Vurderingene nedenfor knytter seg derfor til strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Amtmannsvingen. Øvrige deler av planforslaget vurderes under punkt II. 2. UNNTAK FRA UTREDNINGSPLIKTEN NÅR TILTAKET ER TILFREDSSTILLENDE KONSEKVENSUTREDET PÅ ET HØYERE PLANNIVÅ I utgangspunktet skal reguleringsplaner for veitiltak av denne størrelsen konsekvensutredes, jfr. forskrift om konsekvensutredning 2 f og punkt 26, 27og 28 i vedlegg I til forskriften. KU-forskriften 2 andre ledd inneholder imidlertid unntak når det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en kommunedelplan og hvor reguleringsplanen er i samsvar med førstnevnte plan:

2 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 2 av 15 Bokstav f gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Unntaksbestemmelsen oppstiller to vilkår som må være oppfylt: 1. Det konkrete tiltaket må være konsekvensutredet på et høyere plannivå 2. Reguleringsplanen må være i samsvar med overordnet plan 3. VURDERING AV KONSEKVENSUTREDNINGEN FRA Krav til utredning på tiltaksnivå RETTSLIG UTGANGSPUNKT Vilkåret om at «det konkrete tiltaket» skal være konsekvensutredet innebærer at utredningen skal være på tiltaksnivå og ikke på rent overordnet nivå. Det blir derfor avgjørende å fastlegge hva utredning på tiltaksnivå innebærer. I departementets veiledningsnotat av 16. oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 står det følgende (s. 7): I tidligere forskrift var det et unntak for krav til behandling av reguleringsplaner for vei og jernbanetiltak dersom tiltaket var utredet på tiltaksnivå i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. I ny forskrift er dette unntaket gjort generelt. Samtidig presiseres det nå at unntaket kun gjelder der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet etter KU-forskriften. Det er således ikke grunnlag for unntak at det er gjort en overordnet konsekvensutredning for området/formålet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan Videre står det følgende om utredningskravet i miljøverndepartementet sin veileder «LOVKOMMENTAR til plandelen av ny plan- og bygningslov» (kommentar til 4-2): Et viktig prinsipp vil normalt være at spørsmål om alternativ lokalisering hører hjemme på oversiktsplannivå, mens på detaljplannivå vil alternativvurderinger som oftest dreie seg om alternative tiltak for utforming eller avbøtende tiltak for å redusere ulemper. For reguleringsplaner i strid med oversiktsplan vil det imidlertid normalt være aktuelt å stille krav om utredning av alternativ lokalisering. Dersom det er foretatt konsekvensutredning av tidligere eller overordnede planer for samme område, må dette tas i betraktning ved den konkrete vurderingen av utredningsbehovet for den aktuelle planen. Et viktig prinsipp vil være at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt. KU-forskriften 2 andre ledd om unntak fra KU-plikten er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i den tidligere forskriften. Forskjellen er at virkeområdet er utvidet. Rettskilder i forhold til den forrige KU-forskriften har derfor fortsatt relevans ved vurderingen.

3 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 3 av 15 KU-forskriften av 2005 inneholdt unntak for veg- og jernbanetiltak som er utredet på tiltaksnivå i overordnet plan og der reguleringsplanen er i samsvar. I miljøverndepartementets veileder «Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan- og bygningsloven» (versjon mai 2006) er unntaket beskrevet slik: At tiltaket er utredet på tiltaksnivå vil si at virkningene av tiltaket er utredet på et detaljeringsnivå tilsvarende innholdskravene i kolonne B i vedlegg II til forskriften. Unntaket innebærer at for vegprosjekter vedtatt i kommunedelplan og der planvedtaket bygger på en konsekvensanalyse i tråd med Statens vegvesens håndbok 140, vil det normalt ikke være aktuelt med konsekvensutredning på reguleringsplannivå ER KONSEKVENSUTREDNINGEN GJENNOMFØRT PÅ TILTAKSNIVÅ? I forordet til KU-2007 er det lagt til grunn følgende: Utredningen er gjennomført i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning, fastsatt planprogram samt retningslinjer i Statens vegvesens- Håndbok 140, konsekvensanalyser, Det faktum at KU-2007 er utført i henhold til retningslinjer i Statens vegvesens- Håndbok 140, konsekvensanalyser taler derfor for at tiltaket er tilfredsstillende utredet på tiltaksnivå. I konsekvensutredningen er det ikke bare hovedtraséene som er vurdert (tre veisystemer med fem underalternativet), men også varianter av kryss og strekninger (s. 53): For hvert hovedalternativ er en kombinasjon av kryss- og strekningsutforming benyttet for utredning av de ulike temaene og i hovedsammenstillingen av konsekvenser. For varianter kommenteres/vises avvik fra det viste hovedalternativet. Varianter for utforming av vegen på de ulike vegstrekninger er omtalt i kap. 3.3, mens varianter og aktuelle utformingseksempler for kryss er omtalt i kap Oppsummering av hovedalternativer og mulige kombinasjonsløsninger er omtalt i kap I konsekvensutredningen (s. 53) legges det til grunn at formålet for utredningen er å fastlegge trasekorridorer og sikre kryssarealer. Samtidig sies det at detaljering av trase og detaljutforming av kryss skal fastlegges i senere prosess med utarbeidelse av reguleringsplan. Til tross for dette er de ulike temaene i kapittel 5 vurdert opp mot konkrete utforminger av blant annet kryssløsninger. Dette gjelder for eksempel for krysset på Linnes. Statens vegvesen har i ettertid også lagd et forprosjekt for kryssløsningen på Linnes. Hensikten var å se om man kunne finne en bedre kryssløsning enn den som ble vedtatt i kommunedelplanen, som også oppfylte kommunens krav til støyskjerming og lite beslag av landbruksareal. Det ble lagd en rapport som beskrev konsekvensene av de ulike alternativene, og her var forhold for gående og syklende et sentralt tema. Denne rapporten var på høring høsten 2010, og kommunestyret fattet følgende vedtak : Alternativ 2A med lang tunnel legges til grunn for reguleringsplan for nytt kryss på Linnes. Nødvendig utvidelse av veibredde fra Linnes til Amtmannsvingen, skal skje nord for dagens vei. Alternativ 2A i forprosjektet er det samme som «utforming 4» omtalt på side 82 og 83 i KU Den vedtatte kryssløsningen var dermed også en del av konsekvensutredningen.

4 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 4 av 15 Konsekvensutredningens fokus på kryssløsninger og detaljer gjenspeiler seg også i kommunestyrets vedtak av i sak 18/2007. Ved sluttbehandlingen av kommunedelplanen vedtok man blant annet: 4. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for delstrekninger og kryss skal følgende forhold sikres: 4.1 planskilt kryss på Linnes med lang kulvert som ønsket av beboerne og i tråd med landbruksinteressene, som illustrert i alternativ 5 fra Statens Vegvesen, 4.2 tilstrekkelige gang- og sykkelveier i forbindelse med trafikkavviklingen mellom nytt sykehus på Gullaug og veisystemet for øvrig, 4.3 avbøtende tiltak og smidighet ved innløsning av boliger i området Smetten/Husebygata, 4.4 utvidelse av RV23 mellom Linnes og Amtmannsvingen legges på nordsiden av eksisterende RV23, 4.5 mest mulig støyskjerming i forhold til kryss ved Strandbrua kombinert med sikring av effektive trafikkstrømmer i tråd med ønsket fra beboerne på Nøste/Lierstranda, 4.6 støyskjerming skal ta minst mulig dyrket eller dyrkbar mark, 4.8 allmenn ferdsel skal gå utenom naturreservat ved etablering av kyststi, 4.9 rekkefølgebestemmelser skal utarbeides som sikrer at skjermende tiltak etableres før de ulike veiløsninger tas i bruk. På denne bakgrunn legges det til grunn at KU-2007 er betydelig mer detaljert i forhold til det konkrete tiltaket enn det som kreves av en oversiktsplan, og det konkluderes med at utredningen er tilfredsstillende på tiltaksnivå. 3.2 Krav til samsvar med overordnet plan RETTSLIG UTGANGSPUNKT Unntaket fra utredningsplikten forutsetter også at reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. I departementets veiledningsnotat av 16. oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 (side 7) er dette utdypet slik: Unntaket gjelder bare der reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanenes arealdel eller kommunedelplan. At reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan, betyr at reguleringsplanen i hovedtrekk er innenfor de rammene som er gitt i overordnet plan. Det legges til grunn at det kan gjøres mindre endringer av tiltaket i reguleringsplanen uten at planen må behandles etter forskriften. Eksempel på slik endring er justering av standard på veger, endringer av kryssløsninger og justering av sporløsninger. Ved mindre avvik fra overordnet plan er det viktig at det i planbeskrivelsen gis en redegjørelse for endringer sett i forhold til tidligere vedtatt plan og at virkningene av endringene beskrives eksplisitt. Dersom det i reguleringen av for eksempel et vegtiltak tas opp andre trasèløsninger enn de som er utredet og vedtatt i overordnet plan skal reguleringsplanen behandles etter forskriften ER PLANFORSLAGET I SAMSVAR MED KOMMUNEDELPLANEN FOR YTRE LIER?

5 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 5 av 15 Planforslaget bygger i all hovedsak på de løsningene som ligger i kommunedelplanen for ytre Lier. Forslaget ligger innenfor det arealet som er avsatt i kommunedelplanen og traséen har ikke blitt justert. Bakgrunnen for at det utarbeides ny reguleringsplan er at den vedtatte kryssløsningen på Linnes i kommunedelplanen ikke er i samsvar med den den vedtatte reguleringsplanen fra For resten av strekningen er det behov for en justering av gjeldende reguleringsplan slik at dagens krav og retningslinjer tilfredsstilles. På denne bakgrunn konkluderes det med at planforslaget er i samsvar med kommunedelplanen for ytre Lier. 3.3 Konklusjon På bakgrunn av forannevnte konkluderes det med at strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Amtmannsvingen er konsekvensutredet på tiltaksnivå i forbindelse med kommunedelplanen for ytre Lier (KU-2007). Videre er planforslaget i samsvar med kommunedelplanen. Unntaket i KU-forskriften 2 andre ledd kommer derfor til anvendelse, og det er ikke nødvendig med ny konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanen. II Konsekvensutredning av midlertidig anleggsområde og anleggsvei på Kovestad, samt strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Røyken grense 1. BAKGRUNN KU-2007 omfatter ikke strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen og fram til grensa mot Røyken. Anleggsområdet og anleggsveien på Kovestad er heller ikke omfattet av utredningen. Disse delene av tiltaket ble imidlertid konsekvensutredet i forbindelse med reguleringsplanen fra 2003 (KU-2002). 2. UNNTAK FRA UTREDNINGSPLIKTEN VED ENDRING AV PLANER 2.1 Rettslig utgangspunkt I henhold til forskrift om konsekvensutredning 16 andre punktum er det kun konsekvensen av endringene som skal utredes på nytt ved endring av planer: Ved endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, jf. 10, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken. Tilsvarende gjelder for endringer av planer eller tiltak som utløser ny planbehandling etter plan- og bygningsloven eller ny søknad etter annet lovverk. Tilsvarende framgår av vedlegg I nr. 37 til forskriften: 37. Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg I dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangskriteriene i vedlegget. For utvidelser etter punkt 1 gjelder dette bare i forhold til arealkriteriet. Der det ikke er gitt

6 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 6 av 15 oppfangingskriterier skal utvidelsen eller endringen vurderes i forhold til forskriftens Foreslåtte endringer i planforslaget Planforslaget er i all hovedsak i samsvar med reguleringsplanen fra Blant annet er tunnelpåslaget på samme sted i begge planene. Videre er høyden på veien den samme i 2003 og 2013 (ved portalen henholdsvis 94,3 og 94,15 m.o.h, ved østre landkar henholdsvis 107,92 107,74 m.o.h). Forslaget medfører imidlertid følgende mindre endringer: På grunn av strengere krav til avstanden mellom tunnelløpene er avstanden mellom portalene til vestgående og østgående tunnelløp økt fra ca. 5 til ca. 9 m. På grunn av strengere siktkrav er horisontalkurvaturen på brua (radiusen) endret fra 850 m til 1350 m. Brua krysser Dauerudbekken over «samme svingen på bekken» i 2003 og 2013, men veien krysser bekken ca. 10 m lengre sør i 2013 i forhold til veilinjen i Traseen for anleggsveien fra portalen og opp til gårdsveien inn til Kovestad (Kovestadveien) er justert mot øst. Endringen gjøres innenfor det samme jordet. Anleggsveien på Kovestad er justert lokalt slik at den legges utenom gårdstunet til gnr/bnr. 118/9 og 188/ Vurdering av behovet for ny konsekvensutredning GENERELT Reglene om konsekvensutredning ved endring av planer kommer til anvendelse i denne saken, jfr. punkt 2.1 ovenfor. Bakgrunnen er at denne delen av planforslaget i all hovedsak kun innebærer en videreføring av reguleringsplanen fra Hvorvidt man formelt velger å behandle dette som en ny reguleringsplan eller en endring av tidligere plan, kan ikke ha betydning for vurderingen av plikten til konsekvensutredning. På denne bakgrunn legges det til grunn at det ikke er krav til ny konsekvensutredning for denne delen av planforslaget. Det er kun eventuelle endringer av betydning som må utredes på nytt VURDERING AV ENDRINGENE I PLANFORSLAGET Endringene av anleggsveien på Kovestad er små og gjøres internt på de berørte eiendommene. Etter kommunens mening er endringene så ubetydelige at det ikke er behov for egen utredning av konsekvensene. Kommunen vurderer også de øvrige endringene til å være så ubetydelige at det ikke er behov for særskilt utredning av konsekvensene. For øvrig vises det til at samtlige endringer er hensyntatt ved de oppdaterte tilleggsutredningene som er gjennomført i forbindelse med planforslaget.

7 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 7 av Konklusjon Det er ikke krav til ny konsekvensutredning for denne delen av planforslaget. Planforslaget innebærer videre kun små endringer i forhold til reguleringsplanen fra 2003, og det er derfor heller ikke behov for egen konsekvensutredning av endringene. Endringene anses tilfredsstillende utredet med de oppdaterte tilleggsutredningene som er gjort i forbindelse med planforslaget. III VURDERING AV GJENNOMFØRTE UTREDNINGER 1 GJELDENDE UTREDNINGSKRAV KU-forskriften 9 inneholder generelle regler om innholdet i en konsekvensutredning, mens vedlegg III inneholder en oversikt over hvilke temaer utredningen i nødvendig utstrekning skal inneholde. Forskriften fastslår noen generelle prinsipper som skal legges til grunn ved vurderingen av utredningsbehovet: Utredningen skal være relevant i forhold til de beslutninger som tas ( 9 første ledd) Det skal tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap med nødvendig oppdatering ( 9 første ledd). Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan skal ikke utredes på nytt ( 9 7. ledd). Det framgår videre av forarbeidene til plan- og bygningsloven at dersom det er foretatt konsekvensutredning av tidligere eller overordnede planer for samme område, må dette tas i betraktning ved den konkrete vurderingen av utredningsbehovet for den aktuelle planen (Ot. prp. nr. 32 ( ) s. 188). Utredninger som er foretatt tidligere og som fortsatt er relevante, skal ikke gjennomføres på nytt. 2 ENDRINGER I REGLENE OM KONSEKVENSUTREDNING 2.1 Regelverk lagt til grunn for KU-2002 Plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning ble endret ved lov 4. aug nr. 54. Formålet med lovendringen var å tilpasse regelverket til EUs Rådsdirektiv 85/337 av 27. juni 1985 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger. Nye forskrifter ble gitt i forbindelse med lovendringen, men disse ble erstattet av forskrifter gitt ved 21. mai 1999 (nr. 502). Plan- og bygningsloven slik den lød etter lovendringen i 1995 og forskrift om konsekvensutredning av 1999 (KUF-1999) er lagt til grunn for KU Regelverk lagt til grunn for KU-2007 Plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning ble endret ved lov 24. september 2004 nr. 72. Formålet med lovendringen var å tilpasse regelverket til EU-direktivet 2001/42/EF om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (plandirektivet). Nye forskrifter om konsekvensutredning ble gitt 1. april 2005 (KUF-2005).

8 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 8 av 15 Lovendringen innebar blant annet innføring av krav til konsekvensutredning for planer med vesentlige virkninger og en forenkling av saksbehandlingsreglene. Plan- og bygningsloven slik den lød etter lovendringen i 2004 og forskrift om konsekvensutredning av 2005 (KUF-2005) er lagt til grunn for KU Endringer i gjeldende regelverk Plan- og bygningsloven av nr. 71 og forskrift om konsekvensutredning 26. juni 2009 (KUF-2009) trådte i kraft 1. juli Loven og forskriften erstattet det tidligere regelverket om konsekvensutredning. De nye reglene om konsekvensutredning er for en stor grad en videreføring av reglene etter PBL Forskriftsendringen medførte imidlertid noen endringer med hensyn til hvilke planer som skal konsekvensutredes. Videre ble det gjort visse endringer i saksbehandlingsreglene. Følgende nye utredningstemaer ble tatt inn i forbindelse med forskriftsendringen: Klimagassutslipp Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Jordressurser Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett Kriminalitetsforebygging Risiki ved havstigning Barn- og unges oppvekstvilkår 2.4 Betydningen av endringene i regelverket Endringene som har blitt gjort i regelverket om konsekvensutredning knytter seg for en stor del til hvilke tiltak som skal konsekvensutredes og saksbehandlingsreglene for denne typen utredninger. Både reguleringsplanen fra 2003 og kommunedelplanen fra 2007 er konsekvensutredet, og begge utredningene er basert på foregående planprogam. Begge planprogrammene og konsevensutredningene var på offentlig høring før vedtakelse. På denne bakgrunn legges det til grunn at regelendringene på dette området ikke får betydning for spørsmålet om det er behov for ny konsekvensutredning i forbindelse med detaljreguleringen. KUF-2009 innførte noen nye utredningstemaer. Det framgår av vedlagte oversikt at også de nye temaene er vurdert i konsekvensutredningene, tilleggsutredningene og planbeskrivelsen fra Det konkluderes derfor med at endringene er tilfredsstillende hensyntatt i saken. 3 VURDERING AV GJENNOMFØRTE UTREDNINGER 3.1 Konsekvensutredning fra 2002 Konsekvensutredningen fra 2002 (KU-2002) er basert på vedtatt planprogram hvor det er fastslått hva som skulle utredes. Hensikten med planprogrammet er blant annet å finne ut hvilke konsekvenser som er nødvendige å utrede. Planprogrammet var på høring og ble vedtatt av Vegdirektoratet. Det er derfor en omfattende prosess som har ført fram til hvilke konsekvenser som er utredet.

9 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 9 av 15 I Vegdirektoratets vedtak av er det lagt til grunn at KU-plikten er oppfylt for reguleringsplanen. Vegdirektoratet uttaler at utredningen holder høy faglig standard, både når det gjelder innhold og presentasjon. Det er ikke grunnlag for å stille spørsmål ved Vegdirektoratets konklusjon. Det legges derfor til grunn at konsekvensutredningen tilfredsstiller dagjeldende regler om konsekvensutredning. 3.2 Konsekvensutredning fra 2007 Konsekvensutredningen fra 2007 (KU-2007) er basert på vedtatt planprogram hvor det er fastslått hva som skulle utredes. Hensikten med planprogrammet er blant annet å finne ut hvilke konsekvenser som er nødvendige å utrede. Planprogrammet var på høring og ble vedtatt av kommunestyret. Det er derfor en omfattende prosess som har ført fram til hvilke konsekvenser som er utredet. I kommunestyrets vedtak av i sak 18/2007 ble det lagt til grunn at KU-plikten er oppfylt for kommunedelplanen: a. Konsekvensutredning for nytt hovedvegsystem i ytre Lier, datert juni 2007, godkjennes og utredningsplikten anses som oppfylt. b. Merknader til utredningen er tatt til følge, jfr. vedlagt sammendrag av merknadene og kommentarer til dem. Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune la også til grunn at utredningsplikten er oppfylt i sine høringsuttalelser. Det er ingenting som tilsier at konklusjonene knyttet til utredningsplikten er feil. Det legges derfor til grunn at konsekvensutredningen tilfredsstiller dagjeldende forskrift om konsekvensutredning, KUF Tilleggsutredninger KU-forskriften 11 åpner for at en konsekvensutredning kan suppleres med tilleggsutredninger om nødvendig. Det er med andre ord ikke nødvendig med ny konsekvensutredning hvis planprosessen avdekker forhold som trenger ytterligere vurdering: Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har avgitt uttalelse til planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Fristen for uttalelse bør ikke settes kortere enn to uker. Konsekvensutredningene er supplert med blant annet følgende tilleggsutredninger i forbindelse med detaljreguleringen: 1. Planbeskrivelse 2. Teknisk planbeskrivelse, februar Fagrapport trafikk, januar 2013

10 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 10 av Fagrapport støy, januar Fagrapport luftkvalitet, januar Grunnundersøkelser og geoteknisk rapport, januar Geoelektriske og strukturgeologiske undersøkelser, august Fagrapport geologi, januar Kartlegging av viktige naturmiljø, rv. 23 Dagslet Linnes, juni Forprosjekt konstruksjoner, januar Forprosjekt tunnel, januar Rapport tunnelventilasjon, januar Fagrapport landbruk, januar Fagrapport Lierelva og Dagsletbekken, oktober Rapport avlastet veg, januar Forekomst av salamander i Lier kommune lokaliteter i Gullaug-Lahellområdet, oktober Kulturhistorisk registrering, Røyken og Lier kommune, rv. 23 Dagslet Linnes, desember ROS analyse, rv. 23 Dagslet - Linnes 19. Trafikksikkerhtesvurdering (TS-vurdering) rv. 23 Dagslet Linnes, mai Trafikksikkerhetsinspeksjon (TS-inspeksjon)/Sykkelveginspeksjon rv. 23 Amtmannsvingen Dagslet, desember Risikovurdering av trafikkomlegging under planlagt stenging av Mørkåstunnelen, januar Trafikkberegninger rv. 23 Dagslet Linnes, august Diverse støyutredninger Hensikten med tilleggsutredningene er å vurdere visse problemstillinger nærmere. Dette har vært nødvendig blant annet på grunn av nytt regelverk, økt fokus på visse temaer, endrete faktiske forhold og behovet for ytterligere informasjon om allerede utredete temaer. I planbeskrivelsen fra 2013 er det for eksempel beskrevet oppdaterte konsekvenser av planforslaget som supplering til øvrige fagrapporter: kollektiv, landskap, nærmiljø og friluftsliv (inkludert barn og unges interesser), forholdet til naturmangfoldloven, landbruk, konsekvenser for eksisterende infrastruktur, kostnader og konsekvenser i anleggsperioden. 3.4 Anleggsområde og anleggsvei på Kovestad Reguleringsplanen fra 2003 omfatter et anleggsområde på Kovestad med anleggsvei tilknyttet Gullaugkleiva. Nåværende planforslag viderefører denne løsningen og innebærer i liten grad endringer på dette området (se for øvrig kapittel II punkt 2.2 og 2.3.2). I KU-2002 er konsekvensene i anleggsperioden utredet i kapittel 6 og 7, deriblant det midlertidige anleggsområdet med tilhørende anleggsvei på Kovestad. Begrunnelsen for valget av Gullaugkleiva som atkomst til anleggsområdet er følgende (s. 127): I tillegg må det bygges ny adkomstveg til anleggsområde i Daueruddalen. Denne bygges fra Kovestad i nord, med videre tilførsel til Gullaugkleiva og Rv 23. Bakgrunnen for å velge denne vegen fremfor en adkomstveg om Lahell/Hval har vært

11 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 11 av 15 kortere transportavstand, bedre vegstandard, flere alternative ruter og mindre belastning på nærmiljøene. Det forutsettes i konsekvensutredningen at tunnelene drives fra Linnes mot Dagslet, noe som vil begrense massetransporten fra anleggsområdet på Kovestad. I KU-2007 er konsekvensene i anleggsperioden vurdert i kapittel Vurderingene knytter seg ikke spesifikt til området på Kovestad, men er av mer generell karakter. Konsekvensene i anleggsperioden er også vurdert i planbeskrivelsen til den nye detaljreguleringen (4.15). Der framgår det blant annet at anleggsveien på Kovestad i hovedsak vil bli brukt til å frakte byggematerialer inn til anlegget. Videre er det foretatt utfyllende vurderinger av relevante tema. Planbeskrivelsen (2013) legger opp til at det skal utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan) som tilfredsstiller kravene til Miljøoppfølgingsprogram (MOP) i KUF femte ledd. Behovet for konkrete tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert og fastsatt i denne planen. På denne bakgrunn legges det til grunn at anleggsområdet og anleggsveien på Kovestad er tilfredsstillende utredet i forhold til de valg som skal gjøres i reguleringsplanen. 3.5 Støy ENDRINGER I STØYRETNINGSLINJEN T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 ble endret i Endringene fra til 2012-utgaven er ikke så store i praksis. Det er i hovedsak en del tekst som er tydeliggjort og noen grenser som er endret for anleggsstøy og for støy i rekreasjonsområder. Det siste punktet har størst betydning med tanke på trafikkstøy. Endringer i grenseverdiene for rekreasjonsområder - vegtrafikkstøy (merk forskjellige støyindikatorer) Byparker, kirkegårder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted L paeq L den 55 db (tilsvarer ca. L paeq db 52 db) L paeq L den 50 db (tilsvarer ca. L paeq db 48 db) L paeq L den 40 db (tilsvarer ca. L paeq db 37 db) Skjerping av grenseverdiene fra anleggsstøy for langvarige arbeider Endringer fra 2005 til Arbeid som varer 0-6 uker 0 db 0 db Arbeid som varer 7 uker 6 3 db 3 db måneder Arbeid som varer 7 12 måneder 6 db 5 db Arbeid som varer måneder 8 db 5 db Arbeid som varer over 24 måneder 10 db 5 db Videre er det i 2012-versjonen langt inn en anbefaling om at kommunene gjør grep dersom flere kilder gir støy til samme område. Der det er overlappende støysoner kan kommunen vurdere å senke grenseverdien med 3 db.

12 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 12 av 15 Dersom et prosjekt kan defineres som enten miljø- eller sikkerhetstiltak er det nå supplert med at tiltak bør likevel vurderes i større prosjekter dersom boliger eller institusjoner ligger i rød støysone VURDERING AV GJENNOMFØRTE STØYUTREDNINGER Støyutredningene utført i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen Dagslett-Linnes (2013) er oppsummert i Fagrapport støy, datert mai Kartleggingen omfatter beregning av lydnivå på fasader og uteplasser til bygninger samt vurderinger av støy for Linnes naturreservat. Beregningene er utført for dagens situasjon, en fremtidig situasjon med ny 4-felts rv. 23 og trafikk for år Det er også gjennomført beregninger for et område innenfor markagrensen og for turvegen langs den nedlagte jernbanetraseen mellom Spikkestad og Lierbyen. Det er ikke avsatt «stille områder» i kommuneplanen for Lier. Med grunnlag i beregningene er tiltak mot støy fra vegtrafikk foreslått. Tiltakene som er skissert i rapporten er langsgående støytiltak. I en senere planfase vil lokale tiltak for eiendommer med støynivå over 55 db bli vurdert. Støygrensene i planretningslinjen for støy T-1442/2012 fra Miljøverndepartementet ligger til grunn for vurderingene, og endringene i retningslinjen er derfor hensyntatt i planleggingen. Avbøtende tiltak mot støy er utformet i følgende prioriterte rekkefølge: Skjermingstiltak i form av skjermer eller voller langs ny veg (langsgående skjermingstiltak) Områdeskjermer eller andre lokal skjermingstiltak Lokal skjerming av uteplass og/eller fasadetiltak på boliger Beregningsresultater for enkelteindommer ligger vedlagt rapporten. Eiendommer som det skal vurderes lokale støytiltak for er markert i oversikten. Det er utarbeidet støysonekart for følgende situasjoner Dagens rv. 23, beregningsår 2012 Dagens rv. 23, beregningsår 2040 Ny rv. 23 med langsgående skjermingstiltak, beregningsår 2040 Differansekart differanse mellom dagens vegnett og ny rv. 23, beregningsår 2040 Differansekart- viser effekten av de foreslåtte støytiltaken, beregningsår 2040 Beregning av støyskjerm ved Gullaug skole Beregning av støyskjerm ved Daueruddalen I kapittel 6.2 er konsekvensene for støy oppsummert og det er synliggjort hvilke støybelastninger det nye vegtiltaket vil påføre influensområdet i Lier og Røyken. Støybelastningen fra vegtiltaket i 2040 er sammenlignet med støybelastningen av dagens veg i 2012 og dagens veg i På denne bakgrunn legges det til grunn at støykonsekvensene er tilfredsstillende vurdert.

13 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 13 av VURDERING AV STILLEOMRÅDER I støyretningslinjen T-1442/2012 står det følgende om stille områder: Kartlegging av rød og gul sone er grunnlag som kommunene kan utnytte til kartlegging av eksisterende stille områder. I tettstedsbebyggelse defineres stille område som et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under L den 50 db. Utenfor tettstedsbebyggelse som områder hvor støynivået er under L den 40 db. Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone, jfr kap 2.2.1, slik at de synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging. Kommunen bør også vurdere behovet for arealbruksbestemmelser i forhold til støy i denne type områder. I de tilfeller kommunen ønsker å definere områder som per i dag har høyere støynivåer over anbefalte grenser for stille områder, forutsettes det at dette gjøres gjennom en arealplanprosess. Lier kommune har ikke gjennomført en fullstendig kartlegging av eksisterende stille områder, og det er heller ikke gjennomført planprosesser for å fastsette stille områder i kommuneplanen. Sistnevnte har sammenheng med at begrepet «stille område» ble innført etter vedtakelsen av gjeldende kommuneplan. Det er en omfattende jobb å definere hva som skal betraktes som stille område i en kommune, og ved denne vurderingen må det sees på større områder i sammenheng. Derfor er det ikke naturlig at stille områder skal defineres og opprettes gjennom en reguleringsplan for en vei. En veiplan for et begrenset område må forholde seg til gjeldende kommuneplan og en samlet vurdering av stille områder på overordnet nivå. I reguleringsplanarbeidet er det imidlertid, i samarbeid med Statens vegvesen, Fylkesmannen i Buskerud og berørte kommuner, vært sett på hvilke områder det er viktig å redusere støynivået i, uten at disse er definert som stille områder. I den forbindelse er det særlig sett på muligheten for å redusere støybelastningen i to områder: Gang- og sykkelveien i den nedlagte jernbanetraseen fra Spikkestad til Lierbyen Områder som ligger innenfor markagrensen. På bakgrunn av utredningen er det foreslått å sette opp en 2 meter høy støyskjerm på nordsiden av brua over Daueruddalen, siden denne vil gi støyreduserende effekt for både gang- og sykkelveien og for områder innenfor markagrensen. Det er også vurdert mulige tiltak for å skjerme gang- og sykkelveien i den nedlagte jernbanetraseen og områder innenfor markagrensen på Linnessiden. Det vil her ikke være mulig med støytiltak langs vegen som gir merkbar støyreduserende effekt for disse områdene. På Linnessiden får disse områdene støy fra mange ulike kilder, og bygging av ny riksvei endrer lite på dagens støyforhold. Videre er det foretatt særskilte vurderinger av konsekvensene for Linnesstranda naturreservat, se kapittel 3.3 i Fagrapport støy KONKLUSJON

14 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 14 av 15 Det er gjennomført omfattende utredninger av støykonsekvensene som tiltaket medfører, og alternative skjermingstiltak er godt utredet. Videre er det i samarbeid med statlige myndigheter foretatt en vurdering i forhold til stille områder i henhold til de nye kravene i T- 1442/2012. På denne bakgrunn anses forhold knyttet til støy som tilfredsstillende utredet i den foreliggende dokumentasjonen. 3.6 Naturmangfoldloven ENDRINGER I REGELVERKET Lov av 3. april 2009 Om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft Loven omfatter all natur, og gjelder for alle sektorer som forvalter naturmangfold eller tar beslutninger som har konsekvenser for dette mangfoldet. I naturmangfoldlovens kapittel II om regler om bærekraftig bruk blir det gitt forvaltningsmål for naturtyper og arter, og det blir stilt krav til at kunnskapsgrunnlaget blir lagt til grunn for beslutninger. Miljørettslige prinsipper som føre var, økosystemtilnærming og samlet belastning, og at kostnader ved miljøskade skal bæres av tiltakshaver, er gjennom naturmangfoldloven formalisert for alle tiltak og bruk som påvirker naturmangfold. Loven krever at vurderinger av disse prinsippene skal framgå av vedtak i den enkelte saken. Naturmangfoldloven skal legges til grunn i plansaker GJENNOMFØRTE UTREDNINGER Naturmangfoldloven trådte i kraft etter at konsekvensutredningene ble gjennomført. I forbindelse med detaljreguleringen er det derfor gjennomført tilleggsutredninger: Fiskeverdier i nedre del av Lierelva og Dagslettbekken Kartlegging av viktige naturmiljø Forekomst av salamander i Lier kommune Tilleggsutredningene er sammen med KU-2002 og KU-2007 lagt til grunn for vurderingen av de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven i planbeskrivelsen (punkt 4.7) KONKLUSJON Etter kommunens mening er de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven tilfredsstillende ivaretatt med de tilleggsutredningene og vurderingene som er gjort i forbindelse med detaljreguleringen. 4 KONKLUSJON Gjennomgangen av vurderingstemaene i KU-forskriften vedlegg III viser at de nødvendige temaene er vurdert i KU-2002, KU-2007 og i tilleggsutredningene fra detaljreguleringen. Videre er det gjennomført nødvendige tilleggsutredninger i forhold til endringer i regelverk og faktiske forhold. En eventuell ny konsekvensutredning vil derfor i liten grad bringe nye momenter inn i saken. Samlet sett konkluderes det på denne bakgrunn med at tiltaket er tilfredsstillende utredet i forhold til gjeldende relevante krav. Ved denne vurderingen er det også lagt vekt på prinsippet om at forhold som tidligere er tilfredsstillende utredet ikke trenger ny utredning.

15 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 15 av 15 Plikten til konsekvensutredning anses på denne bakgrunn som oppfylt.