TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1

Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar... 4 2.2 Tema for tilsyn... 4 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 5 3. Skolens arbeid med opplæringa i fag... 5 3.1 Rettslege krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkingar... 7 3.3 Fylkesmannens vurderingar... 8 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 9 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte...10 4.1 Rettslege krav...10 4.2 Fylkesmannens undersøkingar...11 4.3 Fylkesmannens vurderingar...13 4.4 Fylkesmannens konklusjon...14 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning...15 5.1 Rettslege krav...15 5.2 Fylkesmannens undersøkingar...15 5.3 Fylkesmannens vurderingar...16 5.4 Fylkesmannens konklusjon...17 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring...17 6.1 Rettslege krav...17 6.2 Fylkesmannens undersøkingar...18 6.3 Fylkesmannens vurderingar...18 6.4 Fylkesmannens konklusjon...19 7. Frist for retting av brot på regelverket...19 8. Kommunen sin frist til å rette...20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...21 2

Samandrag Tema for tilsynet er skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova kapittel 1, 2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsyn med Vinstra ungdomskole i Nord-Fron kommune vart opna gjennom brev 21.12.2015. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på eigenvurderingar i RefLex, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Etter førebels rapport der det vart varsla pålegg om retting, har Fylkesmannen mottatt tilsvar frå kommunen knytta til kapitel 6 med utfyllande oversikt over kva kommunen har sett i verk for å rette korreksjonspunkta det vart varsla om. Arbeidet med å rette pålegga i førebels rapport har vore utarbeidda av skuleleiar og skuleeigar. Fylkesmannen vurderer at det er sannsynleggjort at kommunen no vil oppfylle lovkrava på kontrollområda i kapitel 6 i tilsynet. I sluttmøtet vart Fylkesmannen opplyst om at Vinstra ungdomsskole vil ha ei grundig prosess på skulen med å utarbeide ei ny rutine for å rette brot på regelverket knytta til kapitel 4 om halvårsvurdering utan karakter. Vinstra ungdomsskole forholder seg til frist for retting slik den er satt i endeleg rapport. 3

1. Innleiing Fylkesmannen opna 21.12.2015 tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i Nord-Fron kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Vinstra ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av brot på regelverket som er avdekte under tilsynet. Fristen er 20.august 2016. Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Oppland vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skolen: skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skolens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at elevane: 1 http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/ 4

får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande I tilsynet vurderer vi om elevane får dette på Vinstra ungdomsskole. Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Nord-Fron kommune vart opna gjennom brev 21.desember 2015. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Formøte vart avhelde den 23.februar 2016. Tilsynsbesøket på Vinstra ungdomsskole vart gjennomført 23.februar 2016. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-11. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer eit arbeid. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. 5

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skole er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane, jf. opplæringslova 5-5. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle opplæringsmåla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skolen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skolen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 6

3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar i samband med tilsynstemaet Skulens arbeid med opplæringa i fag byggjer på eigenvurderingar frå rektor ved skulen og fire lærarar frå 9.trinn og dekker faga norsk, matematikk og knust- og handverk. I tillegg har tilsynet hatt samtale med ei gruppe elevar på 9.trinn. I samband med eigenvurderingane er det lagt ved ulike planar og dokument. På tilsynsdagen og i etterkant av tilsynsbesøket på skulen har Fylkesmannen fått ytterlegare relevant dokumentasjon. Gjennom intervjua med rektor, lærarane og elevane har Fylkesmannen sett nærare på skulens praksis, og undersøkt om denne er i samsvar med skulen sine eigne styrande dokument og sentralt regelverk. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget I eigenvurderinga skriv rektor at periodeplanar blir nytta i alle fag. Periodeplanane har ei felles utforming. Læringsmåla på periodeplanane er brote ned frå kompetansemåla i LK06. Samanhengen mellom kompetansemål og læringsmål ligg i lærarane sitt arbeid med periodeplanane. Det kjem fram i intervju at lærarane aktivt arbeider med kompetansemål og læringsmål på periodeplanane. Lærarane har fast tid til dette arbeidet i ulike teammøter og fagmøter. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Det kjem fram i eigenvurderinga og gjennom tilsendt dokumentasjon at elevane får periodeplanar av læraren sin og at desse planane blir lasta opp på fagsida på læringsplattforma. Periodeplanane vert utarbeida etter same mal og inneheld læringsmål, arbeidsmåtar og kva for eit fokus vurderinga skal ha. Det kjem fram i intervjua at det er læringsmåla som seier kva som er viktig å kunne og at elevane veit kva som er måloppnåinga knytt til dei ulike læringsmåla. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Skulen utarbeidar treårige kompetanseplanar som inneheld alle kompetansemåla i alle fag. Kompetansemåla er fordelte på trinn og periodeplanane i dei ulike faga blir lenka opp til dei riktige kompetansemåla. Skulen er inne i eit systematisk og målretta arbeid med å knyte kompetansemål i dei ulike faga opp mot innhaldet i opplæringa. Det er sett av tid til samarbeid, og dokumentasjonen viser at arbeid med læreplanar er godt forankra hos lærarane. Skulen har fleire formelle og uformelle arenaer kor undervisningspersonalet og leiinga ved skulen drøftar, reflekterer og etablerer planar og prosessar for undervisinga. Planane vert gjennomgått når skuleåret er slutt og ved skulestart om hausten. I eigenvurderinga og i intervjua kjem det fram at skulen har eigen spesialpedagogisk koordinator, som har faste samarbeidsmøte på skulen, og i desse møta blir IOP-ar fulgt opp. Spesialpedagogisk koordinator godkjenner alle IOP-ar og har kontakt med rektor i dette arbeidet. 7

Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Eigenvurderinga viser at skulen utarbeider IOP to gonger i året for elever med vedtak om spesialundervisning. Faglærar og kontaktlærar utarbeider IOP-ar. I intervjua kjem det fram at skulen utarbeider IOP-ar kvar haust og kvar vår. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. Det kjem fram i tilsynet at skulen nyttar ein mal for arbeidet med IOP. Denne malen er utarbeida av Midt-Gudbrandsdalen PPT og er felles for tre kommunar. Det er spesialpedagogisk koordinator som går gjennom alle IOP-ar. I eigenvurderinga kjem det fram at innhaldet i IOP-ane samsvarer med enkeltvedtaka. Det vert ikkje utdjupa særskilt om synleggjering av eventuelle avvik frå LK06 på IOP-ane. Fylkesmannen har motteke fire sakkundige utgreiingar med tilhørande enkeltvedtak og IOP. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Dei fire IOP-ane som er lagt ved tilsynet syner mål for opplæringa og måla er henta frå LK06. Ingen av dei har avvik frå LK06. Spesialpedagogisk koordinator har oppgåva med å sikre at IOP-ane er utforma slik det er bestemt. Spesialpedagogisk koordinator samarbeider med lærarane og er bindeleddet mellom lærarane og rektor. 3.3 Fylkesmannens vurderingar Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. Vinstra ungdomsskole fekk ny rektor hausten 2015. Han initierte eit arbeid med læreplanar same haust. Skulen utarbeidar kompetanseplanar, treårige. Kompetanseplanane inneheld kompetansemål frå LK06, beskriv tverrfaglege tema og periodeplanar etter tema. Periodeplanane er lenka til den treårige kompetanseplanen og gjev oversikt over kva for kompetansemål som til ei kvar tid er dekte. Lærarane har arbeidd med desse planane i fellestid gjennom heile skuleåret. Arbeidet skal sluttførast 1.mai 2016 for alle faga. Fleire dokument som beskriv arbeidet og ferdige utarbeidde planar, er lagt fram for tilsynet på tilsynsdagen og i etterkant av tilsynsdagen. Det rettslege kravet i denne samanhengen er at rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget og det betyr at rektor må gi føringar og følgje opp. Rektor gjev føringar og initierer arbeidet med kompetanseplanane. Rektor følgjer opp ved at dei treårige kompetanseplanane blir evaluerte kvart år. Det er Fylkesmannen si vurdering at rektor med dette planarbeidet sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Periodeplanane inneheld mål for opplæringa og angir fokuset på vurderingsforma. Det rettslege kravet inneber at elevane må kjenne til kompetanemåla i faget og at dei er grunnlaget for vurderinga. Læringsmåla på periodeplanen som er utleia frå kompetansemåla frå LK06, blir presenterte for elevane gjennom arbeidet med periodeplanane. Elevane får og gjennom periodeplanane vite kva kravet til måloppnåing er for dei ulike læringsmåla. For at vurderinga skal støtte elevane si læring, må dei vite kva læraren legg vekt på. Periodeplanane inneheld eit felt der vurderingsformer blir 8

forklart. Vektlegginga er på vurderingsforma og mindre på kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. I intervju kjem det fram at elevane blir presenterte for krav til måloppnåing (lav, middels og høg) og at denne inndelinga er kjend. Det kjem også fram i dokumentasjonen at elevane i nokon grad er med på å fylle vurderingsforma ved å vere med og utarbeide vurderingskriterier. Det er derfor Fylkesmannens si vurdering at rektor sikrar at lærarane tek vare på elevane sin rett til å kjenne til mål for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Arbeidet med dei treårige kompetanseplanane slik det blir beskrive i tilsynet, vil etter Fylkesmannen si vurdering vere tilstrekkeleg for å dekke dei rettslege krava. Ei beskriving og vurdering av dette ligg i fyrste del i kap 3.3 Fylkesmannens vurderingar. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Tilsynet har fått lagt fram fire IOP-ar for elevar på 9.trinn. Det kjem fram på intervju og i eigenvurderingsskjema at skulen utarbeidar desse to gonger kvart år. Det er inga krav til at skulen skal utarbeide IOP-ar to gonger kvart år. Fylkesmannen vil peike på at krava til utarbeiding av IOP ligg i Opplæringsloven 5-5, 1.ledd og i «Veilederen for spesialundervisning» som ligg på Utdanningsdirektoratet sine heimesider. Det er Fylkesmannen si vurdering at elevar som har vedtak om spesialundervisning har IOP. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. Dei fire vedtaka om spesialundervisning og tilhørande IOP-ar beskriv alle korleis spesialundervisninga skal organiserast og kva for eit innhald dei skal ha. Ingen av vedtaka og IOP-ane som er lagt fram i høve tilsynet, har mål som avviker frå LK06. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Ingen av vedtaka har mål som avviker frå LK06. Den innarbeidde framgangsmåten ligg implisitt i fora for samarbeid ved skulen. Kvar uke har skulen spesialpedagogiske møte. Spesialpedagogisk koordinator kaller inn heile eller deler av team for å ta opp arbeid rundt elevar med spesialpedagogiske vedtak, eller for å drøfte elevar der det er tvil om dei har utbytte av opplæringa og då må meldes til PPT med tanke på spesialundervisning. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer på bakgrunn av det som kjem fram over med at rektor på Vinstra ungdomsskole oppfyller lovkrava til det lokale arbeidet med læreplaner, slik dei er utleidd for dette tilsynet. Rutinar og sikring synest å vere gjennomtenkt og i nokon grad utprøvd, og kjent i personalet. 9

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2 og 3-11. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta 3-11. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova 3-12. Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova 3-13. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. 10

Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa. Dette gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderinga kan vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og utan karakter gjennomførast midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta. Halvårsvurderinga med og utan karakter speiler da den same kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte slik at innhaldet i vurderinga er i samsvar med forskrifta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Grunnlaget for Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar av Vinstra ungdomsskole sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, er nemnt under kap. 3 Skulens arbeid med opplæringa i fag. Samtale med seks elevar på 9.trinn er tilleggsgrunnlag i følgjande kapitel. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Periodeplanane er lenka opp til den treårige kompetanseplanen som inneheld kompetansemål frå LK06. Læringsmåla tek utgangspunkt i kompetansemåla i LK06. I eigenvurderinga kjem det fram at det er læringsmåla på periodeplanane som er elevane sin jobb. Samanhengen mellom kompetansemål og læringsmål ligg i lærarane sitt arbeid med periodeplanane. Periodeplanane blir delte ut til elevane og dei blir publiserte på skulen si læringsplattform. Læringsmåla på periodeplanane blir gjennomgått i lag med elevane når ny periode startar og blir gjentekne undervegs i heile perioden. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Fleire periodeplanar er lagt ved som dokumentasjon. Periodeplanane er utarbeidde frå same mal der ei av kolonnane heiter vurdering. Det kjem fram i eigenvurderinga og i intervju at elevane blir orienterte, skriftleg gjennom periodeplanane og munnleg i timane, om kva for vurderingsformer som blir nytta og kva dei blir vurderte i. Skulen brukar i nokre høve Utdanningsdirektoratet sine vurderingskriteriar i dei faga dette er utarbeidd. Det kjem fram i tilsynet at lærebøker og læremidler som skulen bruker ofte inneheld vurderingskriterier. Desse er kjende for elevane og blir nytta. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. I eigenvurderinga kjem det fram at lærarane gjev tilbakemeldingar ut frå vurderingskriteria og læringsmål ved prøver, tekstskriving, framsyningar og fagsamtaler. Det går fram av interjvua at lærarane og gjev tilbakemeldingar i undervisninga på kva 11

elevane meistrar og kva dei må gjere for å komme vidare i sitt læringsarbeid. Denne aktiviteten er gjerne munnleg. Skulen nyttar fagsamtaler som eit verktøy i arbeidet med vurdering (tilbakemeldingar og framovermeldingar). Fagsamtaler er ei samtale lærar har med ei lite gruppe elevar. Samtalen tar føre seg eit emne eller tema og kriteria er kjende for elevane på førehand eller utarbeida saman med lærar. Fagsamtalen inneheld eit vurderingsperspektiv og er eit av verktøya i vurderingsarbeidet. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. I eigenvurderinga kjem det fram at elevane nokre gonger blir involverte i eiget læringsarbeid, men at det kan vere noe ulikt frå steg til steg. Eksempel på eigenvurdering i matematikk og kunst- og handverk er lagt fram som dokumentasjon. Rektor fortel at resultata på elevinvolvering frå elevundersøkinga har blitt betre, men at det framleis er eit forbetringspotensiale. I intervju kjem det og fram at skulen har eit fokus på elevinvolvering i læringsarbeidet. Til dømes blir «2 stars and a wish» nytta i kunst- og handverk, fagsamtaler i nokre fag, læringspartnar i mange fag. Læringspartnar blir nytta i stor grad, og elevane får være med på å utarbeide kriterier i norsk i nokon grad. Det kjem òg fram i tilsynet at elevsamtalar vert nytta til å involvere elevane i eige læringsarbeid. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Det rettslege kravet er at halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering med og utan karakter skal vere nært knytta i tid. Eigenvurderinga viser at Vinstra ungdomsskole gjennomfører halvårsvurdering utan karakter. Tilsynet får opplyst at halvårsvurderinga utan karakter er både skriftleg og munnleg. Den skriftlege halvårsvurderinga utan karakter blir skreve i skoleprogrammet «Visma». Dette er ei innarbeida framgangsmåte på skulen og skjer to gonger i året. Det kjem fram i intervjua at halvårsvurderinga utan karakter blir gitt i elevsamtalane og dei blir gjennomførte i oktober/november og mars/april. Utviklingssamtalane med foreldra følgjer rett etter elevsamtalane i tid. Dokumentet «Halvårsvurdering» for èin elev er lagt ved og syner uttala frå faglærarar i alle fag. Det syner kommentarar på kva eleven har gjort i faget og gir i nokre høve framovermeldingar om kva eleven må gjere for å auke sin kompetanse. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. Tilsynet har fått lagt fram fire IOP med årsrapport for elevar på 9.trinn. Årsrapporten blir skriven i eigen kolonne i IOP og refererer til måla i IOP og inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven. 12

4.3 Fylkesmannens vurderingar Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. I periodeplanane møter elevane læringsmål for ei bestemt tidsperiode i eit fag. Elevane er kjende med at læringsmåla er brutt ned frå kompetansemåla i læreplanen. Frå 9.trinn har elevane fått læreplanane frå LK06 utdelte. Det er Fylkesmannen si vurdering at elevane får rettleiing i kva for kompetansemål opplæringa er knytt til. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Det rettslege kravet inneber ein aktivitet frå lærarane si side og det er ikkje tilstrekkeleg at informasjonen ligg på nett eller står i ein plan. Aktivitetskravet visar seg i lærarane si kommunikasjon med elevane og det kjem fram i eigenvurderinga og intervju. Skulen deltek i den nasjonale satsinga «Vurdering for læring» og arbeider målretta med dei 4 prinsippa for god vurdering. Lærarane nyttar ulike tilnærmingar, både frå Utdanningsdirektoratet sine vurderingskriterium til lærebøker og læremiddel, og det er Fylkesmannen si vurdering at lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget og at skulen er i utvikling. Fylkesmannen vil likevel påpeike at Vinstra ungdomsskole bør formulere eit tydelegare innhaldet i vurderinga på periodeplanane, altså kva som skal vurderast. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Det rettslege kravet er at elevane må få tydelege og gode tilbakemeldingar og rettleiing i opplæringa. Det er Fylkesmannen sin erfaring at lærarane ved Vinstra ungdomsskole gjev tilbakemeldingar på kva elevane meistrar. Tilsynet får lagt fram døme på det i intervjua. Dette er i stor grad ein munnleg aktivitet og skjer ofte i undervisninga. Tilbakemeldinga er òg skriftleg og då gjerne på det skriftlege arbeidet. I intervju blir det peikt på at det er vanskeleg å gje gode og konstruktive framovermeldingar og at skulen arbeider med å finne gode formuleringar. Fylkesmannen vil peike på at fagsamtaler ser ut til å vere ein god aktivitet for vurderingsarbeidet, både for læraren og eleven. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Fylkesmannen vurderer ut i frå informasjonen som har kome fram i i tilsynet at Vinstra ungdomsskole er i ein god prosess i høve kravet om at elevane skal involverast i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga faglege utvikling. Dei ulike metodane skulen nyttar, til dømes fagsamtaler, læringspartnar og utarbeiding av vurderingskriterium, er i tråd med god vurderingspraksis slik det kjem fram i den nasjonale satsinga «Vurdering for læring». Fylkesmannen finn det sannsynleg at lærarane, gjennom fokus på vurderingsarbeidet, syter for at elevane vert involverte i vurderinga av eige læringsarbeid. Det er òg Fylkesmannen si oppfatning at Vinstra ungdomsskole har teke grep om dette området og fått betre resultat på elevundersøkinga. Fylkesmannen har ei bestemt oppfatning av at elevsamtalane òg gjev elevane moglegheit til og ei oppleving av å bli involverte i eige læringsarbeid. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. 13

Frå førebels rapport: Elevane ved Vinstra ungdomsskole får halvårsvurdering utan karakter to gongar i skuleåret. Dei vert gjennomført i oktober/november og mars/april. Halvårsvurdering med karakter blir gitt i januar og juni. Når det gjeld halvårsvurdering utan karakter er dei rettslege krava tydelige. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga med og utan karakter så nær kvarandre i tid at halvårsvurdering med karakter leiar naturleg ut kva som er innhaldet i halvårsvurdering utan karakter. Det betyr at halvårsvurdering med og utan karakter må liggje nærare kvarandre i tid enn det Vinstra ungdomsskole har som ei rutine i dag. Halvårsvurdering med og utan karakter skal speile den same kompetansen og må difor gjennomførast nærare kvarandre i tid. Dokumentasjonen som er lagt fram i tilsynet syner halvårsvurderingar for ein elev i alle fag. Den inneheld i stor grad eleven sin kompetanse i faget og i nokre fag ei rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin. Det er Fylkesmannen si meining at vurderingar i fleire av faga ikkje gjev eit godt bilete av kompetanse til eleven eller gjev gode nok framovermeldingar og rettleiing som eleven kan nytta for å auke kompetanse sin. Det er Fylkesmannen si vurdering at skulen bør arbeide meir med formuleringane slik at dei blir meir presise. I sluttmøtet med Nord-Fron kommune vart Fylkesmannen opplyst om at Vinstra ungdomsskole vil ha ei grundig prosess på skulen med å utarbeide ei ny rutine for å rette brot på regelverket knytta til kapitel 4 om halvårsvurdering utan karakter. Vinstra ungdomsskole forholder seg til frist for retting slik den er satt i endeleg rapport. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. Årsrapporten gjeld for elevar som får spesialundervisning, og kjem i tillegg til halvårsvurderinga som alle elevar har krav på, også elevar med spesialundervisning. Årsrapporten skal være skriftleg. Dei fire IOP-ane med tilhøyrande årsrapport som er lagt fram i tilsynet inneheld alle ei vurdering av utviklinga til eleven. Vurderingane referer til måla i IOP-ane. Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole utarbeider årsrapport for elevar med IOP slik lova krev. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer på bakgrunn av vurderingane over at Vinstra ungdomsskole må gjennomføre halvårsvurdering utan karakter til riktig tid, jf forskrift til opplæringslova 3-13. Det betyr at halvårsvurdering utan karakter må liggje nærare i tid til halvårsvurdering med karakter. 14

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-11. Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skolen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Ein del av undervegsvurderinga inneber at læraren må avdekke om det er eit behov for ytterlegare tilpassa opplæring i det ordinære opplæringstilbodet og/eller om ein elev kan ha rett til spesialundervisning. Undersøkingar må skje løpande og kontinuerleg på alle årsteg og skulen må setje inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. I eigenvurderinga kjem det fram at nasjonale prøver og kartleggingar er grunnlag for samtalar om elevanes utbytte av opplæringa. Det kjem fram at «kartleggaren» nyttast i 15

nokre høve og at nokre lærarar har nytta kartleggingsverktøyet «6-16» på enkelte elevar. Det kjem fram i intervju at karakterar òg blir nytta som grunnlag for vurdering av elevane sitt utbytte av opplæringa. Vinstra ungdomsskole organiserer seg i team og fagseksjonar og lærarane drøfter jamnleg resultata der. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. I eigenvurderinga kjem det fram at skulen vurderer arbeidsmåtar og læringsmiljø. Denne vurderinga skjer i team og fagseksjonar. Tilsynet blei gjort kjende med at tiltak som lesekurs og reknekurs er sett i gang etter vurdering av resultata på nasjonale prøvar. Det kjem og fram i intervju at lærarane vurderer ulike undervisningsmetodar og prøver dei ut. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I eigenvurderinga kjem det fram at lærarane ved Vinstra ungdomsskole melder behov for spesialundervisning til rektor. Det kjem òg fram i tilsynet at før ei melding til PPT, vurderer skulen arbeidsmåter og læringsmiljø. Dersom skulen finn løysingar på eige hand, vil PPT ikkje bli kontakta. Dersom skulen ikkje klarer å møte problema sjølve, blir PPT kontakta for rettleiing. Vinstra ungdomsskole nyttar eige skjema som er utarbeidd av Midt-Gudbrandsdalen PPT. Skjemaet viser blant anna at skulen må ha gjort ei rekke undersøkingar og laga ein pedagogisk rapport før ei melding til PPT kan sendast. Det kjem fram i intervju at skulen har spesialpedagogisk koordinator. Koordinatoren samarbeidar med lærarane i faste møte. Spesialpedagogisk koordinator samarbeider med heile eller deler av eit team. Då drøfter dei spesialpedagogiske vedtak og arbeidet rundt elevar med spesialpedagogiske vedtak. Dei drøfter også elevar der det er tvil om dei har utbytte av opplæringa og evt om dei må melde til PPT med tanke på spesialundervisning. 5.3 Fylkesmannens vurderingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Nasjonale prøver blir nytta som eit grunnlag for vurdering av elevane sitt utbytte av opplæringa. Nasjonale prøver for 8. og 9.trinn vert gjennomført om hausten, og lærarane vurderer resultata både på klassenivå og på elevnivå. «Kartleggaren» vert òg nytta som grunnlag for å vurdere elevane sitt utbytte. «Kartleggaren» kan nyttas i norsk, matematikk og engelsk jamnleg og fleire gonger i året om nødvendig. Testen «6-16» nyttas meir sjeldan. Det rettslege kravet her er at vurderinga skal skje løpande og systematisk. Eit anna rettslege krav er at vurderingar av elevane sitt utbytte skal skje på alle steg og då må andre grunnlag enn Nasjonale prøvar nyttast. Kartleggaren og kartlegginga «6-16» nyttast utan at Fylkesmannen kan sjå ein struktur i arbeidet. Det er Fylkesmannen si vurdering at systematikken i vurderingsarbeidet ikkje kjem så godt fram. Det er likevel ikkje krav om eit visst antal kartleggingar eller vurderingar, men at arbeidet skal stå fram som systematisk og jamnleg. Lærarane sin kunnskap om og kjennskap til elevane gjennom anna vurderingsarbeid er òg viktig. Det temaet blei behandla i kap 3 og gjev ei beskriving av skulen sitt utviklingsarbeid i blant anna «Vurdering for læring». Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole 16

vurderer elevane sitt utbytte av opplæringa, men vil anbefale skulen å sjå på systematikken i arbeidet. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Skulen må vurdere om elevane vil få eit tilfredstillande utbytte dersom vurderingspraksis og arbeidsmåtar endrast og om andre læremidlar må nyttas. Skulen må også vurdere om det må gjerast endringar i læringsmiljøet, til dømes organisering av og intensiteten i opplæringa. Som nemnt over deltek skulen i den nasjonale satsinga «Vurdering for læring» og arbeider jamnleg med vurderingspraksisen for heile skulen. Lesekurs og reknekurs er tiltak som er gjennomført på bakgrunn av vurderingar av resultat på kartleggingar og kan sjåast på som ei vurdering av arbeidsmåtar og organisering. Bilete av det systematiske arbeidet i vurderingar av tiltak er ikkje heilt tydeleg og det kunne med fordel ha vore tydelegare struktur på framgangsmåten. Det er likevel Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole oppfyller dei rettslege krava til ei innarbeidd framgangsmåte. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Vinstra ungdomsskole har rutine for korleis og når dei skal melde behov for spesialundervisning og skulen har ein etablert møtearena for dette samarbeidet. Skjemaet frå Midt-Gudbrandsdalen PPT stiller krav om at skulen må ha utarbeidd ein pedagogisk rapport der tiltak på skulenivå må visas til og ei vurdering av desse må ha vore gjort. Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole fyller dei rettslege krava knytt til å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning. Det rettslege kravet til at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor er òg fylt. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Vinstra ungdomsskole oppfyller relevante lovkrav for undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, slik dei er utleidd for dette tilsynet. Nokre framgangsmåtar synest å vere gjennomtenkt og utprøvd, nokre meir uklare. Vi har inntrykk av at skulen har aktive prosesser for å gjere endringer og forbetringar av rutiner og framgangsmåtar undervegs. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 17

Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skolen, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skolen som gjennomfører kartlegginga. Skolen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skolen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skolen. Skolen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. I eigenvurderinga kjem det fram at Vinstra ungdomsskole kartlegg elevar med anna morsmål enn norsk. Dei har utarbeidd ein rutine som er for elevar som følgjer læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoriteter. I intervju kjem det fram at skulen har nokre få elevar med anna morsmål enn norsk. Dei har ingen elevar med opplæring i morsmål. Det kjem òg fram i intervju at skulen vurderer behovet for morsmålsopplæring ut fra retningslinjane for slik opplæring og melder behov. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Rutinen beskriv dei ulike prosessane i arbeid med minoritetsspråklege elevar. Rutinen gjev i punkt 4 ein implisitt føring om kartlegging undervegs i opplæringa. I intervju kjem det fram at lærarane nyttar ulike kartleggingsverktøy, mellom anna frå Utdanningsdirektoratet. 6.3 Fylkesmannens vurderingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Frå førebels rapport: Rutinen som ligg ved som dokumentasjon i tilsynet tar opp i seg forhold knytt til elevar som følgjer læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoriteter. Den gjev føringar på at eleven skal vere kartlagt før enkeltvedtak vert skrive. Den gjev føringar for kartlegging undervegs i opplæringa og den gjev føringar om å fatte vedtak om opphør av opplæring etter læreplan for språklege minoritetar. Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole kartlegg elevane sine 18

ferdigheiter i norsk og at rutina som ligg ved som dokumentasjon i tilsynet visar det. Rutinen omfatter ikkje vurdering av om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. I eigenvurderinga blir det hevda at elevane blir vurderte om dei har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Ei slik vurdering er ikkje dokumentert i tilsynet. Tilsynet blir opplyste om at skulen ikkje har elevar som mottek morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole ikkje har ei innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven og har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Det ser ikkje ut til å vere samsvar mellom rutine og praksis. I tilsvaret frå kommunen etter førebels rapport, melder kommunen om at følgjande tiltak er sett i verk: 1. Ny og revidert kommunal rutine for å ta imot nye minoritetsspråklege elevar og foreldre. Rutinen beskriv samarbeid med foreldre herunder informasjon om retten til særskild språkopplæring og at eleven får vurdert behovet sitt for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. På bakgrunn av endringar som er gjort i rutinen for å ta i mot nye minoritetsspråklege elevar og foreldre, ser vi at skulen og kommunenivå har gjort grep for å rette opp dei svakheitene i systemet vi peika på i førebels rapport, og som er sitert over. Fylkesmannen finn det no sannsynleggjort at Nord-Fron kommune og skulane vil oppfylle dei minoritetssrpåklege elevane sine rettar om å få vurdert morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. I punkt 4 i rutinen ligg det implisitt eit krav om at lærar må kartleggje eleven undervegs i opplæringa. 4. «Når eleven er på nivå 3 i alle delmåla (lytte, lese,snakke, skrive, kulturell kompetanse), skal eleven delta i vanleg norskopplæring på lik linje med andre, og med same vurderingskriterier som andre» Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole kartlegg elevar med særskilt norskopplæring undervegs i opplæringa. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole oppfyller kravet om at det for elevar med behov for særskild norskopplæring har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Det er Fylkesmannen si vurdering at Vinstra ungdomsskole oppfyller krava om språkkartlegging og det å gi tilbod om særskilt norskopplæring for elevar som treng det. 7. Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 4 konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Nord- Fron kommune frist til å rette brot på regelverket, jf. kommunelova 60 d. 19