Utvalg (Kommune nasjonalt) År Prikket Sist oppdatert Verdal kommune (16-17) 16-17 28.03.2017 Nasjonalt (16-17) 16-17 28.03.2017 «x» eller «-» = prikket (skjult) Kvalitetsmelding Verdal kommune STATUS OG KVALITETSMELDING FOR VERDALSKOLEN Status- og kvalitetsmelding 2017 Dette er status og kvalitetsmelding for Verdal kommune. Formålet er å presentere indikatorer og refleksjoner som kan styrke dialogen mellom skoleeier, skoleledelse og politisk nivå om kvaliteten og satsningsområdene i skolen. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innholdet i denne malen tilfredsstiller Utdanningsdirektoratets krav til tilstandsrapportering. Husk at data ikke gir oss svar i seg selv, men gir oss grunnlag for å stille bedre spørsmål som grunnlag for refleksjon, utvikling og prioriteringer. Visjon "Livskvalitet og Vekst" Fokusområder Listen over fokusområder er ikke i prioritert rekkefølge; De utrolige årene (DUÅ) Vurdering for læring (VFL) Læring av næring (LAN) Dybdelæring (DLS) Systematisk observasjon av lesing (SOL) Ungdomstrinn i utvikling (UIU)
Basert på listen over fokusområder og ønsket utvikling vil det i tillegg være fokus på at skolen skal fungere som en lærende organisasjon. Skolen skal ivareta behov for kompetanseutvikling for den enkelte lærer, og samtidig legge til rette for kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskapet. God opplæring er et kollektivt ansvar. Det må derfor legges til rette for at lærerne skal delta i pedagogisk utviklingsarbeid sammen med kollegaer i en skole som har god kultur for læring. Generell fargekodeforklaring: Alle tabellene nedenfor er gitt fargekoder. Nasjonalt gjennomsnitt siste 4 år er grenseverdien mellom gult og orange. Det betyr at gult og grønt er over nasjonalt nivå, mens orange og rødt er under nasjonalt nivå. Analyse av elevundersøkelsen: Det beregnes grenseverdier for hver faktor i elevundersøkelsen fordi det kan være store forskjeller i hvor gjennomsnittet plasseres på tvers av indikatorene ettersom det henger sammen med hvilke spørsmål som ligger til grunn og hvordan de er formulert. Noen av indikatorene er svært skjevfordelte, som for eksempel "Trivsel". Denne indikatoren er skjevfordelt fordi norske elever svarer gjennomgående høyt på spørsmålet "Trives du på skolen?". Det er viktig å vite at scorer av og til kan "bikke" fargeforskjell selv om forskjellene ikke er signifikante. Derfor har vi en tommelfingerregel om at forskjeller på under 0.3 ikke bør tillegges vekt. Det er imidlertid alltid signifikante forskjeller mellom rødt og grønt uansett hvilken faktor og hvilke grenseverdier som er beregnet. Det er med andre ord så store forskjelller mellom rødt og grønt at det ikke skyldes tilfeldigheter. Grenseverdiene forøvrig følger en kvartilslogikk. Analyse av nasjonale prøver Nasjonale prøver er i utgangspunktet normert til å ha et gjennomsnitt på 50 og et standardavvik på 2. Det reelle nasjonale snittet er ganske nært dette med unntak av engelsk. Når det gjelder nasjonale prøver er det signifikante forskjeller fra skjæringspunktet mellom gult og oransje og opp/ned til rødt og grønt i begge retninger. Nasjonale prøver for 8. og 9.trinn kan analyseres på avgiver barneskole. Dette kan gjøres ved å bruke utvalg og filtrere på avgiver barneskole og samtidig huke av for kommunen.
1. Nøkkelinformasjon om lokale forhold, årsverk og antall elever Nøkkelinformasjon Indikatorer Snitt Snitt Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Foreldrenes utdanningsnivå 18,17 20,49 Klasseledelse 4,04 3,97 Vurdering 3,71 3,67 Motivasjon og mestring 3,9 3,95 Nasjonale prøver, 5. trinn VOKAL 47,9 49,9 Nasjonale prøver, 8. trinn VOKAL 48,0 49,8 Nasjonale prøver, 9. trinn VOKAL 53,3 53,9 1.1 Årsverk Tallene for indikatorene "årsverk" er prosent. De må derfor deles på 100 for å få antall årsverk (Kilde: GSI). Antall med godkjent undervisningskompetanse for de fag/trinnene de underviser på I alt Verdal kommune (16-17) 15 158 Nasjonalt (16-17) 4682 553 uten godkjent undervisningskompetanse for de fag/trinnene de underviser på I alt Verdal kommune (16-17) 31 Nasjonalt (16-17) 197 878 Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg. Hvilken strategi har kommunen for å sikre at alle lærere har godkjent undervisningskompetanse innen fristen?
1.2 Elever 1. årstrinn Antall Verdal kommune (16-17) 189 Nasjonalt (16-17) 61 913 2. årstrinn Verdal kommune (16-17) 158 Nasjonalt (16-17) 63 003 3. årstrinn Verdal kommune (16-17) 189 Nasjonalt (16-17) 62 104 4. årstrinn Verdal kommune (16-17) 200 Nasjonalt (16-17) 60 556 5. årstrinn Verdal kommune (16-17) 190 Nasjonalt (16-17) 60 956 6. årstrinn Verdal kommune (16-17) 188 Nasjonalt (16-17) 59 710 7. årstrinn Verdal kommune (16-17) 182 Nasjonalt (16-17) 59 977 8. årstrinn Verdal kommune (16-17) 205 Nasjonalt (16-17) 58 463 9. årstrinn Verdal kommune (16-17) 171 Nasjonalt (16-17) 57 785 10. årstrinn Verdal kommune (16-17) 168 Nasjonalt (16-17) 59 238 Sum elever ved skolen Verdal kommune (16-17) 1 840 Nasjonalt (16-17) 603 705 1.3 Andel elever med vedtak om spesialundervisning Alle elever har rett på en tilpasset opplæring. For de aller fleste elever lar det seg gjøre å få en slik opplæring innenfor rammene av det som defineres som ordinær opplæring/normal oppfølging. Det er mange faktorer som avgjør hva som blir omfanget av spesialundervisning i en kommune, men den viktigste ligger knyttet til hva som er spillereglene innenfor ordinær opplæring. Dersom en større andel av kommunens ressurser anvendes innenfor ordinær
opplæring vil tilbudet være mer robust med tanke på å ivareta en større andel elever, og det vil åpne rommet for at det kan gis tettere oppfølging av noen elevgrupper i perioder. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som tar sikte på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. I følge opplæringslovens 5-1 har elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Dette skjer etter et enkeltvedtak. En utfordring er imidlertid at elever som får vedtak om spesialundervisning ofte har en tendens til å fortsette å motta slik undervisning. Årsakene til det er selvfølgelig komplekse. Status i 2016 er at ca. en tredel av de elevene som er innvilget spesialundervisning har flere diagnoser, og med bakgrunn i deres helse- og utviklingsløp vil det være helt urealistisk å forvente at alle de skal klare seg innenfor rammene av ordinær opplæring. Men omfanget av elever med spesialundervisning er også et temperaturmål på hvor fleksibel den ordinære opplæringen er. Dersom den ordinære/normale oppfølgingen også inneholder fleksibilitet og ressurser til å gi tettere oppfølging i perioder vil også omfanget av spesialundervisning kunne reduseres. Dette kan illustreres på følgende vis: En gjennomgang av utviklingen innen spesialundervisning i Verdal fra 09/10 til 15/16 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning har variert, men for 2015/2016 er det en nedgang. Skoleår 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Antall elever 1993 1939 1921 1913 1882 1869 1856 1840 Antall elever med spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning (Norge) Årstimer ordinær undervisning 181 183 191 206 190 201 183 178 9,1 % 9,4 % 9,9 % 10,8 % 10,1 % 10,8 % 9,8% 9,7% 7,9 % 8,4 % 8,6 % 8,6 % 8,3 % 8,0 % 7.9 % 7,8% 84349 81178 84165 80539 84109 80080 81819 83217 Årstimer spesialundervisning 22593 25694 21438 24543 19319 26842 21521 21981 Årstimer til assistent som deltar i spesialundervisning Andel av totale ressurser til spesialundervisning 22539 20676 30785 45413 48189 50627 31781 23354 20,4 % 23,1 % 19,8 % 22, 8 % 18,1 % 25,1 % 20,1 % 20,2%
1.4 Refleksjon og vurdering Det er ikke et mål i seg selv å ha lavest andel elever med spesialundervisning. Ifølge Peder Haug tyder forskningen på at en femtedel av elevene i skolen strever i så stor grad at de trenger ekstra oppfølging. Dette betyr at dersom omfanget av spesialundervisning går ned, må omfanget av tett oppfølging gå opp. Derfor bør omfanget av spesialundervisning vurderes opp mot lærertetthet og hvilke opplegg skolene har for tett oppfølging. I hvilken grad er det lagt til rette for tett oppfølging i vår kommune? Har skolene ressurser til dette? 2. Forutsetninger Her finner du indikatorer som sier noe om elevenes forutsetninger. Vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring (se f eks forskning fra STAMI) og for elevenes skolefaglige prestasjoner. Samtidig er det slik at tidligere skolefaglige prestasjoner predikerer fremtidige skolefaglige prestasjoner. Sagt på en annen måte: Elever som lykkes med skolearbeidet har en tendens til å fortsette med nettopp det. Skolen mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Figuren over beskriver fire ulike scenarioer (Skandsen/Wærness/Lindvig 2011). Nivå 1 og nivå 4 beskriver en output som er i overensstemmelse med input. I
disse to tilfellene har ikke skolen klart å tilføre elevene noe mer enn det som en normalt kunne forvente. Likevel er skårene på to forskjellige nivåer. Nivå 3 beskriver en situasjon der skolen har tilført elevene noe ekstra. Dette ser vi fordi output er høyere enn input. Denne skolen har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. Det omvendte er tilfellet for nivå 2. Her har skolen tilført mindre enn det en normalt kunne forvente. Problemet er at hvis en kun studerer output, er nivå 2 høyere enn nivå 3. En kan da risikere å gi skryt til den skolen som er underyter. Skolen som har forbedret elevenes utgangspunkt, kan bli oppfattet som «dårligere», fordi elevenes outputresultater er på et lavere nivå. Foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale prøver 5.trinn kan fungere som input og output for småskoletrinnet. Nasjonale prøver 5. og 8.trinn kan fungere som input og output for mellomtrinnet. Nasjonale prøver 8.trinn og standpunktkarakterene kan fungere som input og output for ungdomstrinnet. Slike indikatorer kan gi nettopp det: en indikasjon på kvalitet. 2.1 Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå kan forklare 20 % av elevenes læringsresultater. I en kommune kan dette variere mye mellom skolene. NB! Det er mange faktorer som spiller inn på elevenes læringsresultater. Det er viktig å unngå «selvoppfyllende profetier». Det dreier seg om å jobbe smart med de elevene vi har og de foreldrene vi har. Det er bred enighet at foreldrene bør involvere seg i barnas skolegang. Erfaring viser at når foreldrene deltar aktivt i barnas skolegang, har det positiv effekt på barnas faglige prestasjoner, sosiale kompetanse og på undervisningskvaliteteten. Når skolen samarbeider med familiene om barnas læring, lykkes barna ikke bare på skolen, men de lykkes også videre i livet (Carolyn Webster Stratton 2014)
Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Foreldrenes utdanningsnivå 18,2 20,5 2.2 Refleksjon og vurdering Hva er gode grep for å involvere hele foreldregruppen? - Skolebidragsindikator? 3. Læringsmiljø Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. I disse undersøkelsene/kartleggingene vil avvik på under 0,3 ikke ha signifikant betydning. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. I Verdal kommune har vi valgt å gjennomføre undersøkelsen også annenhvert år fra 5.- 10. trinn. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur
Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Hva fører til gode resultater? Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev siden ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. På bakgrunn av en analyse av data fra Elevundersøkelsen, samt data fra VIGO, kan sammenhengen presenteres på følgende måte: God vurderingspraksis og tydelig klasseledelse bidrar til høyere motivasjon og innsats, noe som igjen bidrar til at elevene mestrer mer. Da øker sannsynligheten for bedre faglige resultater, at flere fullfører og består videregående opplæring, samt at færre slutter. Nasjonalt viser tallene at elevenes motivasjon for skolearbeid faller for hvert år, og særlig inn på ungdomstrinnet. Det samme gjelder for elevenes opplevelse av om de synes det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Elevenes opplevelse av støtte fra lærerne faller også, men nivået er fortsatt ganske høyt gjennom ungdomstrinnet. Derimot faller elevenes opplevelse av å være involvert i vurderingsarbeidet mye.
3.1 Vurdering for læring 3.1.1 Refleksjon og vurdering Sjekk resultatene i egen kommune. Finner vi det samme mønsteret som på nasjonalt nivå? Hvilke tiltak bør vi iverksette i vår kommune?
3.2 Arbeidsro og mestring I Verdal er DUÅ valgt som verktøy for å få et kollektiv fokus på å styrke lærernes klasseledelse. Sammenhengen mellom klasseledelse og positive lærerelevrelasjoner er godt dokumentert gjennom forskning. God klasseledelse er med på å fremme positive relasjoner. Struktur på hverdagen, fysiske rammer, regler, gode beskjeder, evnen til å takle negativ atferd, forståelse og respekt for eleven som individ, lære elevene problemløsningsstrategier og anerkjennelse er faktorer som regnes å være med på å fremme positive lærer-elev-relasjoner. Positive tilbakemeldinger i form av ros og oppmuntring og motivasjon er også viktige indikatorer for positive relasjoner.
Klasseledelse handler om lærerne evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Opplever elevene både arbeidsro og mestring? Her ser du hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell, som består av forholdet mellom arbeidsro og mestring. Aksen som viser arbeidsro består av variabel 3.2. Arbeidsro, mens aksen som viser mestring består av variabel 1.3. Mestring
Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring?
3.2.1 Refleksjon og vurdering Hvilke tanker har dere i forhold til de resultater vi har i vår kommune? 3.3 Støtte fra lærerne og faglige utfordringer Relasjonen mellom lærer og elev er i følge Hattie av stor betydning, og det er også en viktig forutsetning for at forholdene for læring skal være optimale (Hattie, 2009). Lærer - elev relasjonen bidrar til å fremme elevenes trivsel og motivasjon. Skal læreren styrke sine relasjoner til elevene må læreren vise respekt for enkelteleven, bli godt kjent med eleven som individ, gjøre undervisningen interessant, gi raske tilbakemeldinger og støtte til de elevene som trenger det (Carolyn Webster Stratton, 2014 DUÅ) Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever får de samme muligheter til å utvikle seg. Kilde: Kunnskapsløftet.
Her ser du hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell, som består av forholdet mellom krav og støtte. Aksen som viser krav består av variabel 1.4. Faglig utfordring, mens aksen som viser grad av støtte består av variabel 3.1. Støtte fra lærerne. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Kilde: Kunnskapsløftet. Analysen nedenfor kan derfor hjelpe oss til å stille spørsmål om hvorvidt elevene opplever tilpasset opplæring.
3.3.1 Refleksjon og vurdering Hvilke tanker har dere i forhold til resultatene i vår kommune? 3.4 Trivsel og motivasjon Lærere forstår at på samme måte som elevenes kognetiv kompetanse påvirker evnen til å lære, vil også elevenes sosiale kompetanse og emosjonelle trygghet påvirke evnen til å lære (Carolyn Webster Stratton, 2014)
Den første PISA-undersøkelsen viste at norske 15-åringer hadde en relativt lav innsats og utholdenhet i et internasjonalt perspektiv, kombinert med at elevene ble stilt minst krav til av sine lærere når en sammenlignet med andre nordiske land. Samtidig viste det seg at det norske gjennomsnittet lå klart over gjennomsnittet for OECD-landene når det gjaldt trivsel på skolen. Dette ble i rapporten fra Differensieringsprosjektet ansett som et tegn på en ettergivenhetskultur i skolen, som bidrar til å senke kvalitetskravene (Dale/Wærness 2003). Analysen av sammenheng mellom trivsel og motivasjon nedenfor kan brukes til å stille spørsmål om hvorvidt det eksisterer en ettergivenhetskultur. Selv om mye har forandret seg i skolen siden den første PISA-undersøkelsen, er motivasjonsutfordringen fortsatt til stede (se f.eks Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter). Elevenes motivasjon har en tendens til å falle gjennom hele grunnskolen.
Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) 1.1 Motivasjon 3,79 3,88 3.4.1 Refleksjon og vurdering Hvilke tanker har dere i forhold til resultatene i vår kommune? Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Snitt N= Snitt N= 2.5 Mobbing blant elever 4,65 891 4,70 2.6 Digital mobbing 4,85 888 4,86 2.7 Mobbing fra voksne 4,90 884 4,90 147 516 147 222 146 869 Mobbing Barn som opplever manglende tilhørighet og trivsel på skolen, og som opplever å bli krenket eller mobbet, er i risiko for å utvikle langvarige psykiske helseplager og har også høyere forekomst av somatiske plager. Nyere forskning viser også at barn som blir betegnet som «mobbere», står i like stor fare for å utvikle de samme helseplagene. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for å kunne skape et godt miljø er planmessig forebyggende arbeid. Djupedalutvalgets innstilling «Å høre til» konkluderer med at det er en utfordring at det ved noen skoler er slik at man ikke vil innrømme eller se at elever blir mobbet. En annen
utfordring er skoler som tror at mobbing er et problem som ikke kan løses. Utvalget mener det er nødvendig å sette inn tiltak for en god skolekultur som understreker voksnes ansvar og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Analyser av elevundersøkelsen viser at skoler som strever mye med mobbing har lavere læringsresultater. Høsten 2016 er spørsmålene om mobbing revidert. Derfor har vi ikke lenger historikk, men spørsmålene er i følge utdanningsdirektoratet så mye bedre egnet til å analysere mobbing at det er verdt kostnaden i tapt historikk. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Verdal kommune (16-17) Flere ganger i uken Snitt 77,89% 14,93% 3,70% 1,35% 2,13% 4,65 Nasjonalt (16-17) 80,47% 14,00% 2,43% 1,43% 1,67% 4,70 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt 815 92,19% 57 6,45% 7 0,79% - - - - 4,90 136829 93,16% 7618 5,19% 1104 0,75% 446 0,30% 872 0,59% 4,90 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste Verdal kommune (16-17) Flere ganger i uken Snitt månedene? 836 42-0 - 4,93 Nasjonalt (16-17) 136826 9029 521 203 369 4,92 3.4.2 Refleksjon og vurdering "Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing!" (Drugli 2013) Sjekk andelen elever som sier de blir mobbet på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Sjekk utviklingen over år (jo høyere snittall, jo mindre mobbing). Hvordan kan vi i vår kommune bli enda bedre på å jobbe kollektivt for å skape et godt psykososialt miljø?
3.5 Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. 3.5.1 Refleksjon og vurdering Hvilke tanker har dere i forhold til resultatene i vår kommune?
3.6 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av hvorvidt det er mulig å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med og avgjøre klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. For de fleste nordmenn er det første møte med demokratiet når de velger tillitsvalgte i elevrådet for første gang. Ifølge opplæringsloven 11-2 skal det for hver grunnskole for årstrinnene 5-7 og 8-10 være et elevråd med representanter for elevene. Elevrådet skal blant annet jobbe med læringsmiljø, arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevene. 3.6.1 Refleksjon og vurdering Er det opprettet elevråd på alle skolene og er de aktive? Blir elevene hørt i saker som angår dem?
4. Læringsresultater i norsk 4.1 Kartleggingsprøver i lesing Kartleggingsprøven viser andelen elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Kartleggingsprøven kan derfor gi informasjon om hvor stor andel av elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. Eks: dersom karleggingsprøven viser 20%, betyr dette at 20% av elevene ligger under bekymringsgrensen. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Å skrive bokstaver 41,2% 21,9% Å lese ord 47,1% 14,9% Å lese er å forstå 41,2% 16,0% Lesing 2. trinn Å lese ord - 19,4% Å forstå ord - 14,5% Å lese er å forstå del 1+2-18,7% Lesing 3. trinn Å lese ord 27,6% 21,3% Å forstå ord del 1+2 10,3% 16,8% Å lese er å forstå del 1+2 10,3% 17,1%
4.2 Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver er en del av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). NKVS skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen, med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I tillegg skal det danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater. Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med målene for lesing som grunnleggende ferdighet, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1.finne informasjon 2.forstå og tolke 3.reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Nasjonale prøver presenteres her som grafer. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er først f.o.m høsten 2014 at de nasjonale prøvene egner seg for sammenligning fra år til år. Derfor presenteres de f.o.m høsten 2014 i denne grafen. Utvalg Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 34,1% 47,9% 18,0% 47,4 25,4% 51,2% 23,4% 49,9
4.3 Eksamen og standpunktkarakterer i norsk
Avvik standpunkt - eksamen i norsk Er «lista» lagt riktig når vi setter standpunktkarakterer i de ulike fagene? En måte å sjekke dette på, er å analysere avviket mellom standpunkt og eksamen. I skriftlige fag er det vanlig at standpunktkarakterene er noe høyere enn eksamenskarakterene. I tillegg kan eksamensoppgavene variere fra år til år, noe som også påvirker avviket. NB! Avviket beregnes utelukkende på bakgrunn av de elevene som faktisk er oppe til eksamen. Dette betyr at du kan analysere det reelle avviket. Det er de ulike fagkodene som bestemmer om det er muntlig eller skriftlig eksamensresultater som er med i beregningen. Indikatorene viser avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Positiv verdi: eksamenskarakter > standpunktkarakter, skolen/kommunen har vært for "streng" i standpunktkaraktergivingen. Negativ verdi: eksamenskarakter < standpunktkarakter, skolen/kommunen har vært for "snill" i standpunktkaraktergivingen.
4.4 Refleksjon og vurdering Hvordan kan vi redusere andelen elever som havner på mestringsnivå 1? Hvilken oppfølging trenger de? Er det noen oppgaver som går igjen blant de elevene ikke mestrer? Hvilke grep kan vi gjøre i undervisningen for å «tette hullene»? Se etter styrker og svakheter hos elevgruppen og hos de enkelte elevene. Hvordan kan denne informasjonen brukes til å tilpasse egen undervisning gi tilbakemeldinger til elevene hjelpe elevene med å forbedre seg bekrefte eller avkrefte andre funn involvere elevene i resultatene følge opp de ulike elevene med ulikt behov 5. Læringsresultater i matematikk
5.1 Kartleggingsprøver i regning Kartleggingsprøven viser andelen elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Kartleggingsprøven kan derfor gi informasjon om hvor stor andel av elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. Eks: dersom karleggingsprøven viser 20%, betyr dette at 20% av elevene ligger under bekymringsgrensen. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Regning, 1. trinn - 24,7% Regning, 2. trinn - 22,2% Regning, 3. trinn 0% 19,1% 5.2 Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med mål for regning som grunnleggende ferdighet, slik den er integrert i kompetansemålene i læreplanen for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene bruker regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Nasjonale prøver presenteres her som grafer. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er først f.o.m høsten 2014 at de nasjonale prøvene egner seg for sammenligning fra år til år. Derfor presenteres de f.o.m høsten 2014 i denne grafen. Utvalg Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 23,5% 57,8% 18,7% 49,1 22,5% 52,4% 25,1% 50,1
5.3 Eksamen og standpunktkarakterer i matematikk
Avvik standpunkt - eksamen matematikk 5.4 Refleksjon og vurdering Hvordan kan vi redusere andelen elever som havner på mestringsnivå 1? Hvilken oppfølging trenger de? Er det noen oppgaver som går igjen blant de elevene ikke mestrer? Hvilke grep kan vi gjøre i undervisningen for å «tette hullene»? Se etter styrker og svakheter hos elevgruppen og hos de enkelte elevene. Hvordan kan denne informasjonen brukes til å tilpasse egen undervisning gi tilbakemeldinger til elevene hjelpe elevene med å forbedre seg bekrefte eller avkrefte andre funn involvere elevene i resultatene følge opp de ulike elevene med ulikt behov
6. Læringsresultater i engelsk 6.1 Kartleggingsprøver i engelsk Kartleggingsprøven viser andelen elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Kartleggingsprøven kan derfor gi informasjon om hvor stor andel av elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. Eks: dersom karleggingsprøven viser 20%, betyr dette at 20% av elevene ligger under bekymringsgrensen. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Engelsk 3. trinn, lytting - - Engelsk 3. trinn, lesing - - 6.2 Nasjonale prøver i engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål for læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. steget) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå ord og uttrykk ut i fra sammenhengen de brukes i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønster Nasjonale prøver presenteres her som grafer. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er først f.o.m høsten 2014 at de nasjonale prøvene egner seg for sammenligning fra år til år. Derfor presenteres de f.o.m høsten 2014 i disse grafene.
Utvalg Verdal kommune (16-17) Nasjonalt (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 38,3% 42,0% 19,8% 47,2 24,3% 51,8% 24,0% 49,8
6.3 Eksamen og standpunktkarakterer i engelsk Avvik standpunkt - eksamen engelsk
6.4 Refleksjon og vurdering Hvordan kan vi redusere andelen elever som havner på mestringsnivå 1? Hvilken oppfølging trenger de? Er det noen oppgaver som går igjen blant de elevene ikke mestrer? Hvilke grep kan vi gjøre i undervisningen for å «tette hullene»? Se etter styrker og svakheter hos elevgruppen og hos de enkelte elevene. Hvordan kan denne informasjonen brukes til å tilpasse egen undervisning gi tilbakemeldinger til elevene hjelpe elevene med å forbedre seg bekrefte eller avkrefte andre funn involvere elevene i resultatene følge opp de ulike elevene med ulikt behov 7. Grunnskolepoengsum Her kan du se grunnskolepoengsummen for din skole over de siste årene. Grunnskolepoengsummen har stor betydning for, og sterk sammenheng med gjennomføring av videregående skole. Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram, enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i videregående opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, som blant elever i studieforberedende utdanningsprogram. I følge Thomas Nordahl har elever med <30 grunnskolepoeng 15% sannsynlighet for å fullføre videregående skole.
7.1 Refleksjon og vurdering Hvilke tanker har dere i forhold til resultatene i vår kommune? 8. Gjennomføring av videregående skole
8.1 Refleksjon og vurdering Hvilke tanker har dere i forhold til resultatene i vår kommune? 9. Analyse og refleksjoner Hvilke endringer kan vi observere? Beskriv både positive og negative endringer, og analyser dette opp mot de tiltakene som er i iverksatt. Har tiltakene hatt effekt, eller er det behov for kompetanseutviklingstiltak for å få til utviklingen vi ønsker? Er det annen relevant informasjon som er viktig å inkludere for å få et mer nyansert bilde? «Denne prosessen er utarbeidet lokalt.»