TKP4100 Strømning og varmetransport Løsningsforslag til øving 10

Like dokumenter
TKP4100 og TMT4206 Løsningsforslag til øving 9

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115/4120 TERMODYNAMIKK 1 (KONT) Fredag 19. august 2005 Tid: kl. 09:00-13:00

Løsningsforslag til øving 4

MAT 100A: Mappeeksamen 4

1b) Beregn den elektriske ladningstettheten inni kjernen og finn hvor stor den totale ladningen er.

Løsningsforslag til hjemmeøving nr.3 Kraftelektronikk/motordrifter

dx = 1 2y dy = dx/ x 3 y3/2 = 2x 1/2 + C 1

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S =

A. forbli konstant B. øke med tida C. avta med tida D. øke først for så å avta E. ikke nok informasjon til å avgjøre

dy ycos 2 y = dx. Ved å integrere på begge sider av likhetstegnet får man ved å substituere u = y,du = dy dy ycos 2 y = 2du cos 2 u = x.

Løsningsforslag SIE4010 Elektromagnetisme 5. mai 2003

TMA4100 Matematikk1 Høst 2008

1 Mandag 1. mars 2010

Vår 2004 Ordinær eksamen

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

Løsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse

Brøkregning og likninger med teskje

1 Tall og variabler. Oppgave Regn ut uten lommeregner. Oppgave Sett inn symbolet eller i de tomme rutene. a) 9 N b) π Q c) 3 R

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

UNIVERSITETET I OSLO

DEL 1 Uten hjelpemidler

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

Løsningsforslag til prøveeksamen Mat1110 våren 2004 Oppgave 1 (a) Elemetære rekkeoperasjoner anvendt på den utvidete matrisen til systemet gir oss:

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

a 2πf(x) 1 + (f (x)) 2 dx.

Løsningsforslag Kollokvium 1

75045 Dynamiske systemer 3. juni 1997 Løsningsforslag

G + + 2f G V V D. V 1 m RT 1 RT P V = nrt = = V = 4 D = m

1 Mandag 8. mars 2010

1 Mandag 25. januar 2010

2 π[r(x)] 2 dx = u 2 du = π 1 ] 2 = π u 1. V = π. V = π [R(x)] 2 [r(x)] 2 dx = π (x + 3) 2 (x 2 + 1) 2 dx = 117π 5.

R2 - Heldagsprøve våren 2013

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

gir g 0 (x) = 2x + x 2 (x + 3) x x 2 x 1 (x + 3) 2 x 5 + 2x 4 + 6x 3 + x 2 + x + 3 x 2 (x + 3) 2 g(x; y) h(x) F (x; y) =

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

6. Beregning av treghetsmoment.

9 Potenser. Logaritmer

FASIT, tips og kommentarer

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

2 Tallregning og algebra

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Emnekode: LO270 B. Dato: Eksamenstid: I ~ ~ ~~ ~ k.. Enkel ikke-programmerbar kalkulator

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Institutt for elektroteknikk og databehandling

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Løsningsforslag Kollokvium 6

Øvingsforelesning 9: Minimale spenntrær. Daniel Solberg

Øving 9. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5(innkl. forside og 2 sider formelark)

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Løsning til KONTROLLOPPGAVER Sinus S2 1 Rekker Uten hjelpemidler OPPGAVE 1 a) 1) b) 1) c) d)

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

BIP200 Bore- og brønnvæsker

Den merkbare forskjellen på komfort og energi. RØRSKÅLER isolering av rør

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Løsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Løsningsforslag Eksamen 19. august 2005 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

FYSIKK-OLYMPIADEN

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Løsningsforslag Øving 7

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Vår 2016

Kap. 3 Krumningsflatemetoden

BIP200 Bore- og brønnvæsker

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Integrasjon del 2. October 15, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Numerisk kvadratur. Newton-Cotes kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. I(f) = f(x)dx. hvor f : R R kan Riemann-integreres.

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

Innledning. Kategori Regnerekkefølge. 1.2 Bokstavregning og parenteser

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

... JULEPRØVE

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

1 Mandag 18. januar 2010

2x 3 4/x dx. 2 5 x 3 + LF: Vi utfører polynomdivisjon. 2x + 1 dx = + C = 5x8/ ln 2x C 4. πx 2 e 3x3 dx = π

Transkript:

TKP4 Strømning og vrmetrnsport Løsningsforslg til øving Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, ), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6,7 kw b) I området med overhetet dmp (T >4 ) er ρvd GD 4,48 Re 7 μ Aμ π 6,48,7 4 Ligning 4.5-8 i Genkoplis gir: (neglisjerer viskositetseffekten, d vi ikke hr noen dt for dette),4.8,8,7 hi.7 (7),48,4.56 / ln(56 / 48) m + +, O 6 48 6 W 75 56 ' O 5W /( m ) I området med fuktig dmp (x<,) er h ' W,4 75 55 i m.56 / ln(56 / 48) m + +,9 ' 48 6 6 W 55 56 ' O 5,7W /( m ) 75W / m o c) Så lenge det er fritt vnn til stede vil temperturen være konstnt, så vil den stige. Mn må ltså dele veksleren i to deler som vist under. Mn må så beregne hvor mye vrme som omsettes i de to delene.

Her må først gsstemperturene T g og T g bestemmes, og deretter de logritmisk midlere temperturdiffernsene. Røkgssens utgngstempertur blir:,7 Tg 65 ( ) 48,7 (5 / 6), 45 Overført til dmpen i området fr x,95 til x, : Fr digrmmet: Δh 8-7 9 kj/kg dmp Eller: Q 4*9/6 kw, Tg 48, 7+ 5, 5, 45 6 Logritmisk midlere temperturdifferns i området med væske i dmpen: ( 5, 4) ( 48,7 4) Δ T 8,8 5, 4 ln 48,7 4 Logritmisk midlere temperturdifferns for resten v veksleren: (strengt ttt ikke gyldig d vi ikke hr ren tverrstrøm, men brukes som tilnærmelse) ( 65 ) ( 5, 4) Δ T 8,7 65 ln 5, 4 Nødvendig rel blir summen v relene for de to delene: A A + A (,7 ) A +,44 +,67,m 5 8,7 5,7 8,8 Rørlengde: L, /( π.56), m

Oppgve ) 5 o T - o Min. T o 65 m Setter opp en totl vrmeblnse for væsken som strømmer ut. kkumulert netto tilført + generert. Her er kkumulert det som kkumuleres ( i dette tilfellet vgis) i væsken fr den går inn i røret ved tnken og til den kommer ut. Netto tilført er det som tilføres gjennom veggen, her vgis, kn finnes ved å bruke logritmisk midlere temperturdiff. d temperturen ute er konstnt lngs hele røret. Velger ytre rel, O, som refernse: m ( ΔT Q () p T T ) A tot ΔT 5 ( ) ( ( ) ) 5 ( ) ln ( ), Må finne : Skl bre t med isolsjon og ytre vrmeovergngsmotstnd Setter først opp lle leddene og stryker så de neglisjerbre. Pr. m rørlengde, på et vilkårlig sted blir vrmetrnsporten: Q / L A h A h ( T T ) ( T T )/ L π k / L ln π k ( ) ( ) isol T T ( ) ( T T ) r r ln r r Skl nå neglisjere indre overgngsmotstnd og motstnd i vegg. Dette betyr t vi kn settet T T Løser mhp temp.drift., legger smmen og får: ( r r ) ln( r r ) q ln T T + + + πl r h k kisol r h Skl nå neglisjere indre overgngsmotstnd og motstnd i vegg, dvs de to første leddene. Dette betyr også t vi kn settet T T

T T ( r r ) q r ln + πr L kisol h Får d vrmegjennomgngstllet: r ( ) ln r r + kisol h Setter inn: 75 ln,,88w / m ( 75 ) K Stt inn i ligning 5 +,,88 m A u ΔT p ΔT πr L u ΔT p ΔT π 75 65,88,,58 kg 4,87 5 s b) Eneste forskjell: T T h, d,5 Problemet her blir imidlertid vesentlig mer komplekst idet det totl vrmegjennomgngstllet vil vriere lngs røret. Imidlertid hvis det vrierer med en fktor mindre enn, dvs t endringen i totlt vrmegjennomgngstllet lngs rørledningen er mindre enn en hlvering, så kn mn bruke et gjennomsnitt (hvis ikke må mn sette opp diff.lign. og integrere). Stser på det som utgngspunkt Ved innløpet til røret er T 5 T T (Husk: neglisjerbr motstnd mot indre rørvegg og i rørgodset) Vrmetrnsporten må være den smme gjennom hvert sjikt. Pr. m lengde:,5 π k isol T T ( T T) Ah( T T )/ L A, / L ln r r d T T

og Ved utløpsenden: isol ( ) ( T ) T, 49 5 ( T ),5, k T T r ln r r d ( ) T,5 T,7 h,48, 49,5, 69W 75 ln 75 5 +,, 48,5 T + ( T ),5 T 4,9 h,8, 6 75 ln 75 5 +,,8 Det er ingen stor forskjell og et snitt kn brukes: r mk,69+,6,655 og π 75 65,655, m,98 kg/ s 4,87 5 Mtlbløsning: % Hovedprogrm for beregning v overfltetemp i oppgve % Dt: r //; % m r (r +.5); % m L 65; % m T -; % Tinn 5; % Tout ; % kiso.; % W/mK cp 48; % J/kgK stt for enkelhet rho ; % kg/m stt for enkelhet % Må beregne vrmegjennomgngstllet ved inngngen og utgngen v røret. % Må d finne overfltetemperturen på røret T % Tipper T

T ; % % ved innløp T Tinn; prm struct('r',r,'r',r,'l',l,'t',t,'kiso',kiso,'t',t); Tinn fsolve(@tetre,t,optimset('fsolve'),prm) % ved dette punkt er: hoinn.*((tinn-t)//r)^.5; inn /(r*log(r/r)/kiso + /hoinn) % ved utløp T Tout; prm struct('r',r,'r',r,'l',l,'t',t,'kiso',kiso,'t',t); Tout fsolve(@tetre,t,optimset('fsolve'),prm) % ved dette punkt er: hoout.*((tout-t)//r)^.5; out /(r*log(r/r)/kiso + /hoout) % Middelverdi for mid (inn+out)/; % Nødvendig mssestrøm Ao *pi*r*l; dt ((Tinn-T)-(Tout-T))/log((Tinn-T)/(Tout-T)) mprikk (Ao*mid*dT)/(cp*(Tinn-Tout)) Funksjon for beregning v T: % Oppgve funksjon for beregning v overfltetemperturen T function res Tetre(T,prm) L prm.l; kiso prm.kiso; r prm.r; r prm.r; T prm.t; T prm.t; Ao (*pi*r)*l; ho.*((t-t)//r)^.5; res (*pi*l*kiso/log(r/r))*(t-t)-ao*ho*(t-t); Svr ut: Mprikk.99 kg/s