Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017
2
Forfatterne 3
Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en klasseromsfortelling? Hva boka handler om? De teoretiske temaene i boka Hva fant vi? Det usynlige blir synlig Det relasjonelle mellomrommet Felles forståelse Lærerens handlingsrepertoar 4
Hvorfor denne boka? Kvaliteten på lærer-elev relasjonen er sentral i elevers sosiale og faglige læring (Hamre og Pianta, 2001; Moen, 2011;Drugli, 2012; Federici og Skaalvik,2013) Vi hadde et spennende empirisk materiale fra en klasseromssituasjon Vi hadde etablert forskergruppe og arbeidet fram et symposium på Nera våren 2014 og fikk god respons som inspirerte oss til å gå videre Vi ønska å skrive en bok som tar utgangspunkt i praksisfeltet Målet med boka er å øke innsikten om relasjoner og gi praksisfeltet et utvida vokabular for å reflektere og snakke om utviklingsstøttende lærer- elev relasjoner 5
Hva boka handler om Tar utgangspunkt i en konkret skolehverdag i en 3. klasse med 17 elever Elevene sitter i klasseringen og læreren spør elevene hva tallet 18 kan være? Fokus i boka er ikke matematikkundervisning og tallsforståelse Bokas hovedfokus er på det relasjonelle samspillet mellom lærer og elev Samtalen mellom lærer og elevene blir analysert ved hjelp av ulike teoretiske begreper knyttet til det relasjonelle samspillet 6
De teoretiske temaene i boka Det relasjonelle mellomrommet Anerkjennelse Intersubjektivitet Humor Langsomhet 7
Det relasjonelle mellomrommet 8
Fremtredelsesrommet (the space of apperance) Rommet der handling og tale kan finne sted Handling og tale skaper et rom mellom deltakerne Det er det rommet som alltid er mellom menneskene I mellomrommet kan jeg komme til syne for de andre og de andre kan komme til syne for meg Mellomrommet 9
Hvordan benytter læreren klassesamtalen som mellomrom gjennom handling og tale? Hvordan utnytter læreren klasserommet som mellomrom? Hvordan kan vi se at hun gir elevene rom slik at de kan komme til syne? Hvordan kan vi se at hun ønsker deres bidrag i samtalen velkommen? 10
Analysetema Tema 1: Inviterende holdning Tema 2: Interesse og vennlighet Tema 3: Likeverdighet 11
Å åpne rommet Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hva 18 er? Hun forsterker spørsmålet sitt ved å gjenta: «Hva kan atten være?» og «Hvem kan fortelle meg noe om det?» 12
Anerkjennelse Skille mellom ytre anerkjennelse som er opptatt av å belønne og endre atferd og en indre anerkjennelse som vektlegger subjekt-subjekt forholdet (Schibbye 2009,) Du skal anerkjennes for hvem du er, ikke først og fremst for det du gjør (Tveit 2012) Anerkjennelse innebærer å akseptere mennesket som det er med sine motsetninger. Dypest sett så handler det om å anerkjenne eleven enten man roser deres positive handlinger eller korrigerer og irettesetter de negative (Bae 1992) 13
Anerkjennelsens ingredienser Lytte Forstå Aksept og toleranse Bekrefte (Schibbye 2009)
Aksept og toleranse (3) Kim: En plus en plus en plus en (fortsetter opp til atten. (4) Liv: (ser først på Kim og så på de andre elevene) Ja, det er atten,ja! (16) Liv: Kan dere tenke over det? Er tretti minus tolv atten? (17) Liv. (Smiler mot dem og sier: Noen av dere sier «ja» og noen sier «nei» (27) Liv: (Ser på en av jentene, Berit og spør:) Vil du foreslå noe Berit? (28) Berit: Nei
Intersubjektivitet Foregår mellom mennesker Noe menneskene deler Samlet oppmerksomhet Intersubjektivitet handler om at mennesker som er den samme situasjonen eller aktiviteten har en felles forståelse av situasjonen (Wertsch, 1984) Intersubjektivitet retter oppmerksomheten mot noe som foregår mellom mennesker, noe som mennesker deler. Intersubjektivitet har derfor det felles opplevelsesnære i fokus (Hansen, 2012) Intersubjektivitet er dermed et relasjonsbegrep Deles i primær-, sekundær og tertiær intersubjektivitet 16
Nivåer av intersubjektivitet Primær intersubjektivitet (Trevarthen,1980) den første blikkontakten ansikt-til-ansikt gjensidig engasjement og følelsesmessig kontakt og deling en fornemmelse av å være sammen her og nå Sekundær intersubjektivitet (Trevarthen, 1980) barnet og omsorgspersonen deler oppmerksomheten mot et felles objekt i den ytre verden - for eksempel en leke. Tertiær intersubjektivitet (Matusov, 2000) felles forståelse blir skapt ved hjelp av ord 17
Oppsummering Læreren og elevene synes å ha en felles forståelse av oppførsel dvs aktivitetssjangeren knyttet til undervisningsøkta Av den grunn kan de rette all oppmerksomhet mot oppgaven, å utforske hva tallet atten kan være Ved hjelp av språket erfarer (og lærer?) de at tallet atten kan bli forstått og snakket om på mange ulike måter 18
Humor Gresk medisin: blod, galle og slim ubalanse gir sykdom Menneskelig kommunikasjon som gjør at en føler velvære og glede I klasserommet: humor i relasjon til tid, sted og elevenes alder Varm humor Kald humor Spøkefull Munter Lun Oppmuntrende Smilende Ironisk Sarkastisk Latterliggjøring Hånende Spottende 19
Spor av humor i samtalen om tallet 18 Varm humor åpner opp Varm humor gjennomgående Kommer til uttrykk verbalt og nonverbalt Varm humor kan skape trygghet Varm humor som bekreftelse Bevis på god og gjensidig relasjon mellom lærer og elever Stillas for læring og etablering/vedlikehold av relasjoner Kontekstavhenging 20
Langsomhet (og tenketid) 21
Tenking og pauser Tenking består av Nøling Søking (Dewey, 1910) Kommunikasjon består av Verbalt og ikke-verbalt språk Øyekontakt - fellesskap Pauser/stillhet Kan forstås/fortolkes som Fiendtlighet eller sympati Enighet eller uenighet Frykt eller vennlighet Empati eller åpning for deltakelse (Maroni, 2011) 22
Ventetid Tenketid 1 sekund 0,9 sekund (respons) 3 sekunder! 23
Økt tenketid kan føre til Økt engasjement blant elevene og flere elever deltar Kvalitetsmessig bedre svar og tilbakemelding fra læreren som er nyttig for elevenes læring Mer inviterende spørsmål fra læreren ikke fokus på «fasitsvar» Positiv effekt på samspillet mellom lærer og elever og mellom elevene mindre konkurranse Læreren lytter mer til elevene positive forventninger fra læreren Mindre bråk og uro Indirekte og direkte tenketid/ventetid 24
Oppsummering Samtalen er kort (seks minutter og 45 sekunder) Ro, langsomhet og tid for refleksjoner og tenking Elevene føler seg sett og opplever sine tanker som viktig Mestring i læringsaktiviteten Langsomheten kan være en måte å støtte elevene på (jf. Scaffolding) Positivt for lærer-elevrelasjonen: langsomheten formidler at læreren har tid til elevene, at deres tanker er viktige, elevene får gjennomtenkte tilbakemeldinger Langsomhetens potensiale! 25
Det usynlige blir synlig Det relasjonelle mellomrommet Felles forståelse Lærerens handlingsrepertoar 26
Det relasjonelle mellomrommet Den relasjonelle dimensjonen er og den gjennomsyrer alle fag og all pedagogisk virksomhet i skolen. 27
Det relasjonelle mellomrommet Det fysiske og det relasjonelle mellomrommet Framtredelse Trygghet 28
Felles forståelse Intersubjektiv forståelse Aktivitetssjanger 29
Lærerens handlingsrepertoar Verbale og nonverbale Anerkjennelse Humor Langsomhet Faglig læring 30
Tusen takk for oppmerksomheten! 31