Vitenskapsteori og forskningsmetode Emnekode: MBV160_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Eli Flatekval (Faglærer) - Barbara Maria Sageidet (Faglærer) - Marit Alvestad (Emneansvarlig) - Torill Vist (Faglærer) - Jorunn Melberg (Faglærer) - Reidar Mosvold (Faglærer) - Karin Berner (Studiekoordinator) Introduksjon Dette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om: vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider side 1
MBV160_1 - Vitenskapsteori og forskningsmetode Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder Innhold Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte. Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse. Arbeidsformer Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori. Samlingene er derfor obligatoriske (80 %). Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Individuell, skriftlig hjemmeoppgave Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 1/1 Bestått - Ikke bestått Obligatorisk undervisningsaktivitetarbeidskrav Tre individuelle skriftlige paper/essay. I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori side 2
og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det innleveres tre individuelle skriftlige paper/essay. Omfang for hver paper/essay: 1200 ord (+ 10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. De tre individuelle skriftlige paper/essay skal være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning.vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven består av to deler, en i kvalitative metoder og en i kvantitative metoder. Endelig godkjenning fastsettes etter en vurdering av de to delene, som vektes ca. 50 % hver. Omfang på hver av de to delene: 3000 ord (+/- 10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. Obligatorisk undervisningsaktivitet må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav, Obligatiorisk tilstedeværelse Åpen for Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt: 1370 s. Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2.utg.). [Lund]: Studentlitteratur. (S. 176-220, 279-286) 51 s. Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk side 3
MBV160_1 - Vitenskapsteori og forskningsmetode barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19) 16 s. Backe-Hansen, E. (2009). Barn: De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på. [Lastet 12. juni 2009] 3 s. Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn: En beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. [Oslo]: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, UiO. (S. 45-64) 19 s. Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: Methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291) 15 s. Bruner, J. S. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad notam Gyldendal. (S.129-157) 27 s. Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 2-3) 67 s. Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4), (s. 327-346) 19 s. Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet: Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Göteborgs universitet. (S. 43-72) 29 s. Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7, 9 og 10) 200 s. Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. (S. 31-151) 120 s. Johansson, E. & White, E. J. (Red.). (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. Dordrecht : Springer Netherlands. (S.15-38, 63-86, 107-184) 133 s. Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 6, 12) 30 s. Larsen, A. K. (2007). En enklere metode: Veiledning i samfunnsfaglig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 90-150) 60 s. Lie, J. B. & Ski, E. (1995). «Hør på meg a»: Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 33-42) 9 s. MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton & I. Siraj-Blatchford (Red.), Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice (s. 208-223). Buckingham: Open University Press. 15 s. NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. side 4
Pallant, J. (2010). SPSS survival manual (4:nd ed). Crows Nest : Allen & Unwin. (Kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19) 120 s. Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Del 1) 150 s. Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research?: Methodological practices and new approaches. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-3, 8,9,11, 12) 70 s. Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17) ca. 70 s. Talja, S. (1999). `Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method, Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477) 18 s. Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2) 20 s. Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. I F. V. Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (Red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning (s. 185-204). Årbok 10. Oslo: NMHpublikasjoner, 6. 19 s. Zachrisen, B. (2013). Interetniske møter i barnehagen. Vilkår for barns samhandling i lek PhD thesis UiS no. 203, 2013 (kap. 4) 40 s. Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap - drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, (s. 67-81) 9 s. side 5