Vitenskapsteori og forskningsmetodikk

Transkript

1 Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Emnekode: GMRLE354 Studiepoeng: 15 Nivå: Master Språk: Norsk Program: Program for grunnskolelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Ja Startsemester og varighet: høst, over et semester Studiested: NLA Høgskolen, Sandviken, Bergen Forkunnskaper Studieemnet inngår i masterstudiet i RLE og forutsetter fullført tre år av grunnskolelærerutdanning med fordypning i RLE (60sp) eller tilsvarende. Innledning Emnet M-RLE 354 består av to moduler. Første modul omfatter vitenskapsteori. Andre modul forskningsmetodikk og forskningsetikk. Det vitenskapsteoretiske studiet forutsetter at studenten ikke har ex. phil. og ex. fac. i løpet av sine tre første år i grunnskolelærerutdanningen eller i sin tidligere lærerutdanning. Studiet må derfor omfatte en innføring i grunnleggende spørsmål, begreper og retninger innenfor filosofien generelt og vitenskapsteorien spesielt. Forventet læringsutbytte Kunnskap Studenten har: - Inngående kunnskap om filosofiens hovedspørsmål - Inngående kunnskap om sentrale problemområder og retninger i humanioras og samfunnsfagenes vitenskapsteori - spesialisert kunnskap om vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfagene som RLE-faget bygger på - inngående kunnskap om humanioras og samfunnsfagenes metodologi - Inngående kunnskap om forskningsteori og metode innrettet mot praksisfeltet - avansert kunnskap om metodiske spørsmål og faglige krav som knytter seg til arbeidet med masteravhandlingen - inngående kunnskap om forskningsetiske spørsmål Ferdigheter Studenten kan:

2 - skriftlig formulere de allmenne faglige og praktiske forutsetninger for å skrive en masteravhandling og utdype disse muntlig - formulere et hovedtema for masteravhandlingen, gi en begrunnelse for arbeidets faglige relevans og utarbeide en arbeidsplan for gjennomføringen av prosjektet innen normert tid - gjøre skriftlig og muntlig rede for de metodiske forutsetninger og valg som legges til grunn for det planlagte avhandlingsarbeidet Generell kompetanse Studenten har: - kompetanse til å starte opp og gjennomføre arbeidet med masteravhandlingen under faglig veiledning Innhold Modul 1: Vitenskapsteori Hovedfokus er: - innføring i filosofiens hovedspørsmål - utvalgte problemområder og retninger innen humanioras og samfunnsfagenes vitenskapsteori - vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfagene som inngår i RLE-fagets fagtradisjoner, som teologi/kristendomskunnskap, religionsvitenskap, idéhistorie og filosofi. Vitenskapsteorien omfatter disipliner som på ulik måte tematiserer teoretiske problemer knyttet til vitenskapelig arbeid. Sentralt står den filosofiske refleksjon over vitenskapen som institusjon og vitenskapelig erkjennelse. Men også historiske, sosiologiske, sosialpsykologiske og andre perspektiver hører med. Den vitenskapsteoretiske problematikk arter seg forskjellig alt etter hvilke forskningsfelt som står i fokus. I sammenheng med RLE-faget er det særlig relevant å fokusere på vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfagene som inngår i RLE-fagets fagtradisjoner, slike som teologi/kristendomskunnskap, religionsvitenskap, idéhistorie og filosofi. Disse hører til i den humanvitenskapelige tradisjon. Samtidig inngår RLE-faget i en større skole og samfunnskontekst som aktualiserer det samfunnsfaglige forskningsfeltet. Forståelsen av humanvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig arbeid og den teoretiske problematikk som er knyttet til disse vil være betinget av hvilke vitenskapsteoretiske posisjoner og tradisjoner man legger til grunn, Slike overordnede vitenskapsteoretiske problemstillinger vil bli tematisert. Studiet av vitenskapsteorien tjener til bevisstgjøring av både uttrykkelige og implisitte forutsetninger for forskningsarbeid. Gjennom dette kan studenten utvikle både en kritisk distanse til andres forskning og en reflektert holdning i ens eget arbeid. Det vitenskapsteoretiske arbeidet danner således en forutsetning for drøftelsen av forskningsmetodiske problemer og gjennomføringen av egen forskning.

3 Modul 2: Metodologi, forberedelse av masteravhandlingen og forskningsetikk Hovedfokus er: - generell metodologi knyttet til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag - forskningsteori og metode innrette mot praksisfeltet - metodiske problemer i arbeidet med en masteravhandling - avklaring og utdypning av avhandlingens metodiske grunnlag - forskningsetikk knyttet til forskningsfagene som RLE-faget bygger på Denne modulen dreier seg om generell metodologi knyttet til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, til praksisrettet FOU-arbeid og mer spesifikke metodiske problemer knyttet til i den enkeltes arbeidet med en masteravhandling innen RLE-faget. Studenten velger i samråd med veileder et selvvalgt pensum på minst 150 sider metodisk relevant litteratur som knytter seg masteravhandlingen. Som innføring i forskningsetikken til forskningsfagene som RLE-faget bygger på, leses Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Studenten må videre legge fram forslag til temaområder for masteravhandlingen. Dette drøftes med veileder, noe som munner ut i at studenten levere en foreløpig problemstilling og en metodeskisse til godkjenning. Organisering og arbeidsformer Undervisningen blir organisert gjennom forelesninger og seminar. Eksamens- og vurderingsordninger Vurdering underveis Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen: - Studenten søker om godkjenning av en foreløpig problemstilling og metodeskisse til masteravhandlingen - Når veileder har gitt sin godkjenning, legger studenten en utførlig metodeoppgave fram til drøftelse i et masterseminar. Veileder, andre faglærere og medstudenter kommenterer dette. Obligatorisk frammøte Avsluttende eksamen Under modul 1 (vitenskapsteori) prøves studenten ved en skoleeksamen på 5 timer. Det gis gradert karakter. Under modul 2 (metode) prøves studenten ved en hjemmeoppgave. Denne bygger på oppgaveutkastet som blir lagt fram i masterseminaret, og på kritikk og råd som kom til uttrykk der. Oppgaven skal ha et omfang på ca ord. Det gis gradert karakter. Eksamensdelene teller likt ved samlet karaktersetting, men dersom studenten står på vippen mellom to karakterer, vil den beste karakteren bli valgt. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

4 Evaluering Emnet blir evaluert ved semesterslutt. Pensum NB! Kan endres før studiestart høst 2015 Modul 1: Vitenskapsteori Engelstad, Fredrik, mfl.: Samfunn og vitenskap: Samfunnsfagenes fremvekst, oppgaver og arbeidsmåter. 2.utg. Oslo: Gyldendal (1999 eller seinere utgaver) s Gilhus, Ingvild Sælid, og Lisbeth Mikaelsson: Nytt blikk på religion: Studiet av religion i dag. Oslo: Pax Forlag 2001, s Habermas, Jürgen: «Religion in the Public Sphere». I: European Journal of Philosophy 2006, 14:1, s.1-25). (Kan lastes ned fra Internett). Henriksen, Jan-Olav: Teologi i dag. Samvittighet og selvkritikk. Bergen: Fagbokforlaget 2007, s ; Krogh, Thomas, m.fl.: Historie, forståelse og fortolkning: De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. 4. utg. Oslo: Gyldendal 2003, s ; Redse, Arne: Ei innføring i kulturomgrepa og andre omgrep i same semantiske landskapet og eit utkast til ein modell for kulturanalyse. Volda: HVO, 2012 (37 s). Vaags, Ralph Henk: Filosofiens hovedspørsmål: Innføring i filosofi. Bergen: Fagbokforlaget 2004, s Modul 1: Metode og forskningsetikk Historisk metode Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget 1999, s , , Komparativ/fenomenologisk metode Barbosa da Silva, Antonio og Katrine Ore: Hva er religionsfenomenologi? En kritisk analyse av religionsstudiet, Stavanger: Misjonshøgskolens Forlag 1996, s Barth, Fredrik: «Synkron komparasjon: Syntese, analyse, komparasjon». I: Studier i historisk metode 6, 1970, s Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar». I: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget 2002, s Samfunnsvitenskaplige metoder, med vekt på kvantitative og kvalitative metoder og på læreren som forsker Brekke, Mary og Tom Tiller (red.): Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen. Olso: Universitetsforlaget 2013 Grønmo, Sigmund: «Forholdet mellom kvantitative og kvalitative metoder i samfunnsforskningen». I: Holter og Kalleberg (red.) Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo 1996, s Larsen, Ann Kristin: En enklere metode: Veiledning i samfunnsvitenskaplig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget 2007, s

5 Postholm, May Britt (2010) Kvalitativ metode. En innføring med vekt på fenomenologi, etnografi og kasusstudier, Oslo: Universitetsforlaget, s Praktisk-metodisk for skriving av masteravhandlingen Everett, Euris Larry og Inger Furseth: Masteroppgaven: Hvordan begynne og fullføre. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget (Referansebok, regnes som tilsvarende 100 siders pensum). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Er å finne på denne lenken: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20o g%20teologi%20(2006).pdf (44 s.) I tillegg velger studenten i samråd med veileder et pensum på minst 150 sider litteratur som er metodisk relevant for masteravhandlingen. Noen forslag til valglitteratur: Kvale, S., og Brinkmann, S.: Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk Ringdal, K.: Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Thagaard, Tove: Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget 2009, s

6