Ledelse og profesjonsperspektiver

Transkript

1 Ledelse og profesjonsperspektiver Emnekode: MBV145_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Marit Alvestad (Emneansvarlig og faglærer) - Margrethe Jernes (Faglærer) - Åse Dagmar Knaben (Faglærer) Introduksjon Emnet fokuserer på barnehagen som en lærende organisasjon der ledelse står sentralt. Organisasjons- og profesjonsutvikling samt veiledning tematiseres. Profesjonskunnskap knyttes til historiske perspektiver, samt til profesjonsutøvelse og utvikling i dagens samfunn. Ideologier og maktforhold skaper ulike forutsetninger for utviklingsarbeid i barnehagen, noe som problematiseres i dette emnet. Relasjonelle perspektiver på ledelse og utvikling av læringskulturer står sentralt. Forskning om strukturelle og pedagogiske faktorers innvirkning på kvalitet presenteres og problematiseres. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om: forskning og teori om organisasjonsutvikling og ledelse i barnehagen profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling forskning om barnehagens grunnlagsdokumenter læreplanteori og læreplanpraksis sett i nasjonale og internasjonale perspektiv vilkår for og perspektiver på kvalitet i ulike kontekster ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og deres grunnlag Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: vise evne til å utvikle en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse av ulike perspektiver på og vilkår for kvalitet i ulike kontekster og kunne formidle denne forståelsen kritisk vurdere ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og kunne forholde seg kritisk til implementeringsspørsmål og dilemmaer i tilknytning til ledelse side 1

2 MBV145_1 - Ledelse og profesjonsperspektiver kritisk vurdere relasjoner mellom læreplanteori og læreplanpraksis Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i utvikling og ledelse av læringskulturer i barnehage analysere og kritisk vurdere barnehagens grunnlagsdokumenter og det pedagogiske oppdraget i relasjon til utvikling av praksis kritisk vurdere og forholde seg til ulike maktforhold og yrkesetiske problemstillinger knyttet til ledelse i barnehagekontekst Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Individuell, skriftlig hjemmeoppgave Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 1/1 Bestått - Ikke bestått Avsluttende prøving er en individuell skriftlig hjemmeoppgave med et omfang på 5000 ord (+/- 10 %). Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Hjemmeoppgave Kandidatene skal levere inn en hjemmeoppgave med bestått resultat. Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord (+/- 10 %). Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. side 2

3 Åpen for Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Emneevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Litteratur Totalt: 1048 s. Alvestad, M., & Berge, A. (2009). Svenske førskolelærere om sider ved læring i planlegging og praksis sett i relasjon til den nasjonale læreplanen. I Nordisk Barnehageforskning, 2(2), (s ). 11 s. Alvestad, M., Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning 2(1), (s ). 14 s. Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer underveis mot skiftende horisonter. I T. Vist & M. Alvestad. Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Borg, E., Backe-Hansen, E., & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst. (Utvalg) 50 s. Broström, S. & Hansen, M. (2004). Didaktikk og dannelse. Bearbeidet og kommentert av B. B. Gundem. København: Damm & Søn. 45 s. Brunstad, P.O. (2009) Klokt lederskap. Mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s ). 37 s. Cummings, T. G., & Worley, C.G. (2001). Organization development & change. 9th edition. Cincinnati: South-Western college publishing. (kap. 7, 10, 11). 56 s. Dewey, J. (1902/2008). The child and the curriculum. Including the school and society. New York: Cosimo Classics (s. 3-31). 29 s. Dæhlen, M., & Svensson, L.G. (2010). Profesjon, klasse og kjønn. I A. Molander og L.I. Terum. (Red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. 11 s. Emilson, A., & Pramling Samuelsson, I. (2012). Jakten på det kompetenta barnet. Submitted till Nordisk barnehageforskning. Gilbrant, R. (2012). Verdier i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Gladwell, M. (2006) Tipping point: når små ting skaper store endringer. Oslo: Gyldedal. 243 s. Goodlad, J. I. (1986). Coda: The Conceptual System for Curriculum Revisited. I B.B. Gundem (red.), Om læreplanpraksis og læreplanteori. Kompendium 3/1986. Det pedagogiske studiet, Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo, (s ). 20 s. side 3

4 MBV145_1 - Ledelse og profesjonsperspektiver Gundem, B.B. (2011). Europeisk didaktikk. Tænkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) 90 s. Hagen, I. og Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det norske samlaget. (kap. 8 og 9). 43 s. Kasin, O. (2010) Kultur som mangfold og enfold i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning 2/ s. Lindgren, A-L., & Sparrman. A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1), (s ). 10 s. Lohmander, Karlsson, M., Vandenbroeck, M., Pirard, F., Peeters, J., & Alvestad, M. (2009). New Dewelopments: New Developments in Belgian child care policy and practice. Early Childhood education and care policy in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, Vol 1, no 3, (s ). 17 s. Moi, T. (2005). Sex, gender and the body. The student addition of what is a woman? New York: Oxford University Press. 274 s. Mørkeseth, E. I. (2012). Læringskulturer i møte mellom folkelige oppdragelseskultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist & M. Alvestad (red). Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Måseide, P. (2010). Profesjonar i interaksjonsteoretisk perspektiv. I A. Molander og L.I. Terum (red.). Profesjonsstudier (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 18 s. Nilsen, T.D. (2012). Barnehagen: Kultur for læring om religioner og livssyn? I T. Vist & M. Alvestad Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Schön, D. (2001). Den reflekterende praktiker. Hvordan professionelle tænker når de arbejder. Århus: Klim. (s ), 54 s. Senge, P.M. (1990/2004) Den femte disiplin. Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Hjemmets Egmonts Bokforlag. (kap. 1, 2, 3, 4, 5 + 9, 10 11). 161 s. Terum, L.I., & Molander, A. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 18 s. Vallberg Roth, A. C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur (kap 1-4). 65 s. Annen litteratur: OECD (2006) Starting Strong II. Paris: OECD. (s , ). 39 s. ( OECD (2009). Norge. OECD-rapport om opplæring for minoritetsspråklige. Paris: OECD. OECD (2010). Revised litterature overview for 7th meeting of network on eraly childhood side 4

5 education and care. Network on Early Childhood and Care. Paris: OECD. Report. November Evnt. et utdrag? side 5