Barns utvikling, lek og læring

Transkript

1 Emne BBD100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:05 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBD100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Lena Forus (Praksiskoordinator) - Monika Anna Röthle (Emneansvarlig) - Karin Berner (Studiekoordinator) - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) Introduksjon Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring bygger i hovedsak på faget pedagogikk og estetiske fag. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsmiljø har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk har kjennskap til samisk barneoppdragelse har kunnskap om estetiske læreprosessers betydning for yrkesidentitet og danning FERDIGHETER Studenten kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og side 1

2 BBD100_1 - Barns utvikling, lek og læring anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser kan analysere og reflektere over de estetiske fags betydning for barnehagelærerrollen GENERELL KOMPETANSE Studenten kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn kan se praksis i barnehagen utfra en estetisk tilnærming Innhold Profesjon Barnehage- og profesjonshistorikk - yrkesidentitet Barnehagens samfunnsmandat Didaktikk og pedagogisk grunnlagsproblematikk Ledelse av pedagogiske prosesser Metoder; observasjon, dokumentasjon og digitale verktøy Barn side 2

3 Emne BBD100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:05 Barns danning gjennom utvikling, lek og læring De yngste barna i barnehagen Barns væremåter og behov Barndom, oppvekstsvilkår og sosialisering Ledelse av estetiske pedagogiske prosesser med barn Medvirkning, demokratisk tenkning, etisk refleksjon og barn som subjekt Arbeidsformer Kunnskapsområdet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at faglærere og studenter skal bli kjent med hverandre. Studentene skal der få innsikt i og forståelse for de læringsprosesser de selv er en del av. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet inneholder. Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Studentenes egenaktivitet i form av teoristudier, muntlig og skriftlig analyse av teori og praksis, og fremlegg av ulik art er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Det vil i dette kunnskapsområdet bli brukt ulike undervisningsmetoder og undervisningen vil foregå både i små og større grupper eller hele trinnet. Seminarer, muntlige fremlegg og prosess-skriving, der studentene også skal gi hverandre respons, er obligatorisk (80 %). Arbeidsoppgaver: Tverrfaglig innføringsseminar med oppgaveskriving og studieteknikk Læringsoppgave 1 Individuell faglig tekst som er basert på observasjoner fra praksis. Teksten legges frem i gruppe og danner grunnlag for muntlig gruppepresentasjon. Digitale verktøy kreves til bruk i presentasjonen. Læringsoppgave 2 Individuell faglig tekst (omfang 1000 ord +/- 10 %). Teksten skal være basert på kunnskap og erfaringer fra de estetiske fagene. Denne fagteksten skal innleveres på universitets til enhver tid gjeldende digitale læringsplattform. Læringsoppgave 3 Individuell praksisbasert faglig tekst (omfang 1500 ord +/- 10 %). Teksten legges frem i gruppe. Det gis respons av både medstudenter og faglærer. Denne fagteksten skal innleveres på universitets til enhver tid gjeldende digitale læringsplattform. Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis. Forkunnskapskrav side 3

4 BBD100_1 - Barns utvikling, lek og læring Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen(er)+muntlig(e) eksamen(er) Skriftlig eksamen og obligatorisk 1/1 6 timer A - F tilstedeværelse Individuellskriftlig eksamen. Vekting: 100%. Omfang: 6 t. Obligatorisk tilstedeværelse. Omfang: 80%. Bestått prøving og vurdering er et vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk tilstedeværelse (80%), Individuell faglig tekst 1, Individuell faglig tekst 2, Obligatorisk tilstedeværelse (inkl. innføringsseminar) Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium -deltid, Barnehagelærer - bachelorstudium Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt ca sider. Broström, S. (2011). Børnehavens formål -et kritisk blikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 10 s. Eik, L. T. (2008). Leken og fagområdene. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.), En verden av muligheter: Fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10) 17 s. Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. & Spurkeland, M. (2011). Student i dag - førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 4-5 & 9-10) 52 s. Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1, 2 og 5) 67 s. Hagesæther, G. (2011). Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 10 s. side 4

5 Emne BBD100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:05 Haugen, S., Løkken, G. & Røthle, M. (Red.). (2013). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 270 s. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.), En verden av muligheter: Fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9) 20 s. Jerlang, E., (Red.). (2008). Udviklingspsykologiske teorier: En introduksjon. (4. utg.). København: Reitzel. (Kap. 1, 3, 7-11) 306 s. Johansson, E. (2013). Små barns læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 3-4) 60 s. Juell, E. & Norskog, T.-J. (2006). Å løpe mot stjernene:om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. 158 s. Kristiansen, T. (2011). Medvirkning - uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14) 9 s. Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5) 65 s. Løkken, G. & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6) 8 s. Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum. Ca. 100 s. Sjøvik, P. (2007). Samspill og samspillsvansker i de første leveåra. I P. Sjøvik (Red.), En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6) 15 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2-4) 38 s. Liste over offentlige dokumenter, se bakerst i programplanen. Kompendium Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt!: Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. I Barnehagefolk nr. 1/2002 (s ). 13 s. Bae, B. (2009). Å se barn som subjekt: Noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr & K. Hoås Moen (Red.), Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1, s ) 21 s. Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae. (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1) 15 s. side 5

6 BBD100_1 - Barns utvikling, lek og læring Corsaro, W. A. (2005). The Sociology of Childhood. Second Editon. London: Sage Publications. (Kap. 6) 23 s. Høihilder, E. K. (2010). Tradisjoner og retninger i veiledning. I E. K. Høihilder & K.-R. Olsen (Red.), Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. (S ) 7 s. Kvernbekk, T. (2001). Om pedagogikkens faglige identitet. I T. Kvernbekk (Red.), Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. (S.17-29) 12 s. Nilsen, R. D. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (S ) 14 s. Nystad, K. (2005). Samisk tradisjonskunnskap -en privatsak eller en barnehageoppgave? Barnehagefolk nr. 4/ s. Olofsson, B. K. (1993). Lek for livet. Valdres: Andresen & Butenchön AS. (Kap. 11) 15 s. Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I Barnehagefolk nr. 4/2001, (s ). 11 s. Vygotsky, L. (2001). Interaksjon mellom læring og utvikling. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (S ) 8 s. Nettforelesning Röthle, M.: Barnehagehistorie. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Nettressurs: It's Learning. Anbefalt tilleggslitteratur Askland, L. (2011). Kontakt med barn: Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige: En artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk forum. Jernes, M., Alvestad, M. & Sinnerud, M. (2010). Er det bra, eller?: Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager. Nordisk Barnehageforskning, 3(3), Pramling Samuelsson, I. & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring: perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: SEBU forlag. side 6