Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Institutt for Barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen 30 studiepoeng Emnekode: PVE100 Institutt for barnehagelærerutdanning Det humanistiske fakultetet Universitetet i Stavanger N STAVANGER Godkjent av dekan: Våren 2017

2 Emnekode: PVE100 Antall studiepoeng: 30 Emnenavn: Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen Innhold INNLEDNING UNDERVISNINGSSPRÅK SEMESTER STUDIERETT FORKUNNSKAPSKRAV ANBEFALTE FORKUNNSKAPER ARBEIDSFORMER... 3 INNHOLD DEL 1 - HØSTSEMESTERET LÆRINGSUTBYTTE DEL KRAV FOR Å GÅ OPP TIL EKSAMEN DEL PENSUMLITTERATUR DEL INNHOLD DEL 2 VÅRSEMESTERET LÆRINGSUTBYTTE DEL KARV FOR Å GÅ OPP TIL EKSAMEN DEL PENSUMLITTERATUR DEL Annen litteratur... 9 EKSAMEN PRIVATISTER STUDIEPOENGREDUKSJON STUDENTEVALUERING ANSVARLIG FAKULTET OG INSTITUTT Innledning Emnet «Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen» er et profesjonsrettet videreutdanningstilbud på i barnehagefeltet. Tilbudet er støttet av Utdanningsdirektoratet med bevilgning fra Emnet bygger på videreutdanningene «Pedagogisk veiledning for praksislærere» (15 sp), «Profesjonsperspektiver ledelse og veiledning i barnehagen» (15 sp), samt masterkurset «Ledelses- og profesjonsperspektiver» (15 sp); alle tilbudt ved UiS. Emnet tilbys over to semester, høst og vår. Innholdet i veilederutdanningen har gjennomgående fire hovedtema: Veiledning, tradisjoner og metoder Barnehagens organisasjons- og læringskultur Læring, profesjon og etikk Barnehagelærerarbeidet I all veiledning uavhengig av tradisjon eller sammenheng inngår en rekke viktige faktorer som vi vil arbeide med både teoretisk og praktisk. Dette gjelder kommunikasjon, spørsmål og struktur i veiledning, samt koreografi av veiledning. 2

3 Studiet gir kompetanse til å gi veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i tråd med nasjonalt rammeverk for barnehagelærerutdanning. 1. Undervisningsspråk Norsk. 2. Semester Emnet har et omfang på 30 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium over to semester; høst og vår. Det tilbys tre samlinger á to dager hvert semester, til sammen 12 dager. 3. Studierett Emnet er åpent for bachelor barnehagelærer og studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Emnet vil kunne gi innpass på masterstudier etter søknad med dokumentasjon. 4. Forkunnskapskrav Studiet er i første rekke rettet mot barnehagelærere som skal være praksislærere for studenter i barnehagelærerutdanningen. Disse blir også prioritert ved opptak. Utdanningen tar utgangspunkt i de retningslinjene som den nasjonale rammeplanen og UiS sin programplan for barnehagelærerutdanningen setter for studentenes praksisopplæring. Veilederstudiet er også åpent for andre som ønsker kompetanse i pedagogisk veiledning. 5. Anbefalte forkunnskaper Minimum tre års arbeidserfaring fra barnehage. 6. Arbeidsformer Studiet bygger på sosiokulturelle perspektiv på læring og kunnskapsutvikling. I slike perspektiv ser en kunnskap som konstruert i sosiale og kulturelle sammenhenger, og at læring skjer gjennom handling av både praktisk og kognitiv karakter, altså både aktør- og kommentatorkompetanse. Dette læringssynet tilsier høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon og det er krav om obligatorisk deltakelse (80 %). Studiet består av både selvstudium, basisgruppemøter, faglige samlinger og egne øvinger/praksis mellom samlingene. Omfang og innhold i samlingene presiseres i. Det vil bli gitt ulike oppgaver individuelt og i grupper mellom samlingene. Disse er obligatoriske og inngår i arbeidskravene. Arbeidskrav må være for å kunne fremstilles for eksamen. Innhold del 1 - høstsemesteret Innholdet i første del bygger på nyere forskning om veiledning og om læring, samt utvikling av profesjonsidentitet og profesjonsforståelse basert på den nasjonale forskriften om barnehagelærerutdanning i Norge som vektlegger faglighet og profesjonsretting. Emnet skal gi økt forståelse for veiledning som stillas i barnehagelærerstudenters læring gjennom teori og praksis. 7. Læringsutbytte del 1 Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generelle holdninger i utøvelse av veilederrollen i barnehagen. Etter gjennomført studie skal kandidatene ha avansert kunnskap om: ulike tilnærminger til veiledning profesjonell veiledning og observasjon som metode for læring barnehagens organisasjons- og læringskultur som ramme for profesjonsutvikling kommunikasjon, samspill og etiske overveielser i veiledning 3

4 struktur i veiledning Etter gjennomført studie skal kandidatene vise ferdigheter i å: anvende og diskutere profesjonell veiledning som metode for læring gjennomføre observasjoner som grunnlag for veiledning vurdere ulike arenaer for profesjonsutvikling kommunisere og utvikle veiledning skape struktur i veiledning Etter gjennomført studie skal kandidatene ha utviklet generell kompetanse i å: å analysere og drøfte praksisveiledningens betydning for studentenes læring i praksis å drøfte barnehagelæreres profesjonsutøvelse og barnehagens samfunnsmandat refleksjon over egen kommunikasjons- og relasjonskompetansen det relasjonelle møtet gjennom etiske overveielser og generelt samarbeid å formidle selvstendig arbeid 8. Krav for å gå opp til eksamen del 1 Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering 1: Referat og refleksjonslogg fra obligatoriske møter i basisgrupper sendes inn elektronisk på it s learning. Minimum tre tekster à 500 ord (til saman 1500 ord) Alle Godkjent/ikke 2: Foreta observasjon og delta i observasjonsbasert veiledning på en samling. 1 2 siders observasjonstekst. Alle Godkjent/ikke 3: Individuell skriftlig tekst ord (+/- 10%) Alle Godkjent/ikke 9. Pensumlitteratur del 1 1 Ca sider Titler merket med *, tilbys som digitalt kompendium i BOLK. Abrahamsen, G. (2009). Det første en blir blind på er øynene: Den langsomme prosessen mot en observasjonsbasert veiledning. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.* Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget (170 sider). Brekke, M. (2009). Veiledningssamtalen i et didaktisk perspektiv. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (10 sider). * 1 Endringer kan forekomme 4

5 Carson, N. og Brun, E. (2010) Skikkethetsvurderingens roller et eksistensialistisk perspektiv. I: Bedre skole nr.3, side (5 sider). * Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A. & Aasland, D. G. (2008). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4) (63 sider). Eik, L. T. (2014). Førskolelæreres profesjonsspråk. FoU i praksis, 2013, (s ) (7 sider). * Glaser, V, Hoås, H, Mørreaunet, S & Søbstad, F (red.) (2011) Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 2, 3 og 4). Kapittel 2: Broström, S. (2011). Børnehavens formål: Et kritisk blikk. I V. Glaser, H. Hoås, S. Mørreaunet & S. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (11 sider). Kapittel 3: Glaser, V. (2011). Barns behov: Forstått og definert av hvem? I V. Glaser, H. Hoås, S. Mørreaunet & S. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) (9 sider). Kapittel 4: Tholin, K. R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I V. Glaser, H. Hoås, S. Mørreaunet & S. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (11 sider). Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (15 sider). * Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlag (kap. 5) (17 sider). (bok også i del 2) Hanssen, B. & Østrem, S. (2011) Veiledning som didaktiske møter. I: Høihilder, E.K. & Olsen, K-R. (red). Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. Oslo: Pedlex, side (4 sider). * Hennum, B. A., & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (120 sider) Jonsmoen, K.M. & Greek, M. (2016). Praksisboka. Slik lykkes du i praksisstudiene. Oslo: Gyldendal. (kap. 8) (5 sider) * Molander, A. & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: En introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (14 sider). * Mørkeseth, E. I. (2012). Læringskulturer i barnehagen I møte mellom folkelige oppdragelseskultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s ). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 21 s. * Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk forum. (Kap. 2, 7, 8 og 9) (73 sider). Næss, G. (1999) Veiledning som møte. I: Veiledernettverket i Agder. Årbok Kristainsand: Høgskolen i Agder, side (5 sider). * 5

6 Roaldset, D. (2011) Gode relasjoner og personlig kompetanse i veiledning. I: Høihilder, E.K. & Olsen, K-R. (red). Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. Oslo: Pedlex, side (3 sider). * Skagen, K. (Red.). (2011). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. Utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (innledningen + kap. 1, 10 og 11) (58 sider) Sommer, D. (2012). Barn i senmoderniteten. Barndomspsykologiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1-5) (89 sider) Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds: Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon: Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: Damm & Søn AS (s ) (20 sider). * Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 10 og 14) (24 sider). Säljö, R. (2016). Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kap. 1, 6, 7, 8) (75 sider) Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning: en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget (172 sider). Innhold del 2 vårsemesteret Denne delen fokuserer videre på profesjonskunnskap der pedagogisk ledelse og pedagogisk veiledning står sentralt. Profesjonskunnskap knyttes til historiske perspektiver, samt til profesjonsutøvelse og utvikling i dagens samfunn. Ideologier og maktforhold skaper ulike forutsetninger for utviklingsarbeid i barnehage, noe som problematiseres i dette emnet. Relasjonelle perspektiver i arbeidet med barnehagen som en lærende organisasjon blir fokusert. Forskning om strukturelle og pedagogiske faktorers innvirkning på kvalitet presenteres og problematiseres. Emnet tar videre for seg forskning om pedagogisk veiledning særlig i utøvelse av profesjon. Her vil forskning og teori om kommunikasjon på flere nivå stå sentralt. Etiske dilemma blir aktualisert. Den enkeltes og fellesskapets læring blir drøftet med utgangspunkt i praksisfellesskap som begrep. 10. Læringsutbytte del 2 Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generelle holdninger i utøvelse av veilederrollen i barnehagen. Etter gjennomført studie skal kandidatene ha avansert kunnskap om: forskning og teori om organisasjonsutvikling og ledelse i barnehagen profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling læreplanteori og læreplanpraksis sett i nasjonale og internasjonale perspektiv pedagogisk ledelse og pedagogisk veiledning i utøvelsen av profesjonen etiske dilemma i relasjonsarbeid i barnehagen vilkår for og perspektiver på kvalitet i ulike kontekster ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og deres grunnlag Etter gjennomført studie skal kandidatene vise ferdigheter i å: kritisk vurdere ulike veiledningsformer i bruk kritisk vurdere egne kommunikative ferdigheter og kunne diskutere etiske dilemma 6

7 vise evne til å være i samhandling der læring er i fokus vise evne til å utvikle en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse av ulike perspektiver på og vilkår for kvalitet i ulike kontekster og kunne formidle denne forståelsen kritisk vurdere ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og kunne forholde seg kritisk til implementeringsspørsmål og dilemmaer i tilknytning til ledelse kritisk vurdere relasjoner mellom læreplanteori og læreplanpraksis Etter gjennomført studie skal kandidatene ha utviklet generell kompetanse i å: analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i veiledningsarbeid vise evne til selvstendig tenkning og relasjonelt mot analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i utvikling og ledelse av læringskulturer i barnehage analysere og kritisk vurdere barnehagens grunnlagsdokumenter og det pedagogiske oppdraget i relasjon til utvikling av praksis 11. Karv for å gå opp til eksamen del 2 Vurderingsform Vekting Omfang Hjelpemidler Vurdering 4: Gjennomføre fire (4) veiledningssamtaler med referat Fire referat a 350 ord, tilsammen 1400 ord Alle Godkjent/ikke 5: Gjennomføre en presentasjon i egen barnehage om læring på arbeidsplassen Minimum 30 minutter Alle Godkjent/ikke 6: Presentasjonen med refleksjonslogg innleveres elektronisk Power Point presentasjon (valgfritt antall slides) Refleksjonslogg ca. 500 ord. Alle Godkjent/ikke 12. Pensumlitteratur del 2 2 Titler merket med *, tilbys som digitalt kompendium i BOLK. Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer underveis mot vekslende læringshorisonter. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s ). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 21 s. Bateson, G. (2000). Steps to an ecology of mind. Chicago and London: University of Chicago Press. (side , , ) (64 sider) Brunstad, P.O. (2009). Klokt lederskap: Mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal akademisk. (side ) (37 sider) * Dewey, J. (2008). The child and the curriculum. Including the school and society. Første utgave New York: Cosimo Classics. (S. 3-31) 29 s. * Dewey, J. (1997). Democracy and education: An introduction to the philosophy of education. Første utgave New York: Free Press /Simon & Schuster. (Kap. 11 og 12) 24 s. * 2 Endringer kan forekomme 7

8 Emilson, A., & Pramling Samuelsson, I. (2012). Jakten på det kompetenta barnet. Nordisk Barnehageforskning, 5(21), (15 sider) * Freire, P. (1970/1999). De undertryktes pedagogikk. Oslo: Ad notam Gyldendal. (kap. 4) (63 sider) * Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (side ). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider) * Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) 90 s. Handal, G. (2007). Veilederen - guru eller kritisk venn? In T. Kroksmark & K. Åberg (Eds.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider) * Hargreaves, A., & Fullan, M. (2012). Professional capital. Transforming Teaching in Every School. New York; Toronto: Teachers College Press. (side 1-186) (186 sider) Hohr, H. (2011). Kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk - den didaktiske tilnærmingen hos Wolfgang Klafki. In K. Steinsholt & S. Dobson (Eds.), Dannelse (pp ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (12 sider) * Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 1 og 14) (46 sider)* Killén, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv: Helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. Oslo: Gyldendal akademisk. (side 33-53, 78-11) (53 sider)* Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profesjonsstudier, 2. (s ). Oslo: Universitetsforl. (16 sider)* Larsen, A.K. & Slåtten, M. V. (2014). Mot en ny pedagogisk lederrolle og lederidentitet? Journal of Nordic Early Childhood Education Research, 7, (18 sider)* Lindgren, A.-L. & Sparrman. A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1), (s ) 10 s. * Lohmander, M. K., Vandenbroeck, M., Pirard, F., Peeters, J. & Alvestad, M. (2009). New Dewelopments: New Developments in Belgian child care policy and practice. Early Childhood education and care policy in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, Vol 1, no 3, (s ) 17 s. * Løgstrup, K. E. (2010). Den etiske fordring. Første utg Århus: Forlaget Klim. (side 17-76, ) (64 sider) Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. (side ) (18 sider) * Rommetveit, R. (2008). Språk, individuell psyke, og kulturelt kollektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 5) (30 sider) * Senge, P. M. (2004). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Første utgave Oslo: Egmont Hjemmets bokforlag. (kap ) (161 sider) 8

9 Steinnes, G. S. & Haug, P. (2013). Consequences of staff composition in norwegian kindergarten. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 6(13), (12 sider) * Vallberg Roth, A.-C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: Från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur. (Kap 1-4) (65 sider) * Østern, A.-L. (2007). Fortellinger om levende øyeblikk - forsvar for en profesjonskunnskap under utvikling. In T. Kroksmark & K. Åberg (Eds.), Veiledning i pedagogisk arbeid (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider) * Annen litteratur Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. & Thygesen, J. (2012). Perspektiver på kvalitet i barnehagen. BARN nr. 2, s. Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning 2(1), (s ) 14 s. Bjørnestad, E. & Pramling Samuelsson, I. (Red.). (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Kunnskapsdepartementet. URL: Borg, E., Backe-Hansen, E. & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst. (Utvalg) 50 s. Kunnskapsdepartementet. (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunngjort URL: ?q=Rammeplan%20for%20barnehagel%C3%A6rerutdanning Kunnskapsdepartementet. (2012). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. URL: Kunnskapsdepartementet. (2012). NOU 1: Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen. URL: OECD. (2012). Starting Strong III: A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care: OECD publishing. Eksamen Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering Individuell muntlig eksamen på bakgrunn av arbeidskrav (individuell skriftlig tekst) 50 % Inntil 30 minutter Egen tekst A - F 9

10 Individuell skriftlig hjemmeoppgave 50 % 5000 ord (+/- 10 %) Alle A - F Obligatorisk undervisningsaktivitet må være for å få endelig karakter i emnet. 13. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. 14. Studiepoengreduksjon Ingen. 15. Studentevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. 16. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning. URL for videreutdanning i pedagogisk veiledning: 10