PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Transkript

1 PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU2300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Christina Finne (Faglærer) - Vidar Kjetilstad (Faglærer) - Geir Ole Hilland (Faglærer) - Elsa Westergård (Faglærer) - Lars Helle (Emneansvarlig) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) - Kari-Anne Svensen Malmo (Praksiskoordinator) Introduksjon Undervisningen 3.studieår vil bygge på de to første emnene og omhandle endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres side 1

2 GLU2300_1 - PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og ide... har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring Ferdigheter Studenten: kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser Generell kompetanse kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn Innhold Skolen som organisasjon Samarbeid side 2

3 Mangfold Mobbing Overganger Sentrale faser i skolens historiske utvikling Danning Lærerrollens utvikling Arbeidsformer I undervisningen vil studentene møte et mangfold av arbeidsmåter som alle har som formål å dyktiggjøre dem i lærergjerningen. Dette kan omfatte formidlingsorientert undervisning, prosessarbeid knyttet til arbeidskrav, tekstanalyser, skriving (kortnotater, tankekart osv.) diskusjoner i gruppe og plenum, summegrupper, problembaserte oppgaver, casediskusjoner, seminarer, puslespill, forskjellige typer muntlige framlegg med mer. Det vektlegges at studentene skal anvende de grunnleggende ferdighetene som redskaper i egen læring. Forventet arbeidsmengde Undervisning i PEL: 88 timer Praksis inkl. profesjonsdag: 50 timer Eksamen: 6 timer Selvstudium/ kollokviearbeid: 268 timer Totalt: 412 timer Forkunnskapskrav GLU2100 PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, GLU2200 PEL 2. år ( trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Tilstedeværelse: I Pedagogikk og elevkunnskap vil studentene bli utfordret på koplingen mellom teori og praksis. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser de faglige begrepene kan ha for arbeidet i skolen. Videre vil studentene få trening i å analysere elevatferd fra ulike perspektiv. Faget skal føre til faglig refleksjon, personlig vekst og yrkesetisk bevissthet. Evnen til kritisk refleksjon oppøves bl. a i diskusjoner der studentene side 3

4 GLU2300_1 - PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og ide... anvender fagets begrepsapparat. I undervisningen vil studentene også møte et mangfold av arbeidsmåter som alle har som formål å dyktiggjøre dem i lærergjerningen. Derfor vil minimum 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd. Åpen for Grunnskolelærerutdanning trinn Litteratur (med forbehold om endringer): Grunnbøker: Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. (ca 179 sider). Tønnesen, L. K. B. (2004). Norsk utdanningshistorie. En innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Bergen: Fagbokforlaget. ss (150 s.). Kompendium Anderson, L.W. et. al. (2000). School transitions: beginning of the end or a new beginning. I International Journal of Educational research 33 (2000) (ca 14 sider). Arneberg, P og L.G Briseid (2008): "Danning i vår tid - mer enn kunnskap - introduksjon". I: Arneberg, P og L.G Briseid (red.). Fag og danning mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget. (ca 16 sider). Auestad, G. (2011): Ny teknologi : en utvidelse av mobbingen? Sosiale og emosjonelle vansker - Barnehagens og skolens møte med sårbare barn Oslo: Universitetsforlaget s ( ca 17 sider). Bakken, Anders (2007): Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. En kunnskapsoversikt. Rapport 10/07. Oslo: NOVA. Side 11-29, (ca 23 sider). Dewey, J (1915/1997). "The Democratic Conception in Education". I: Dewey, J Democracy and Education. New York: THE FREE PRESS/ Simon & Schuster Inc. (ca 19 sider). Engelsen, B.U. (2006) Kan læring planlegges. Kap. 10. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. (ca 15 sider). Hauge, A.M (2007): Den felleskulturelle skolen. Kap. 12. Oslo: Universitetsforlaget. (ca 18 sider). Hylland Eriksen, T (1997): "Identitet". I: Hylland Eriksen; T (red): Flerkulturell forståelse. Oslo: Tano Aschehoug (ca. 20 sider.) Hylland Eriksen, T (1997): "Tilhørighet og integrasjon i komplekse samfunn". I: Hylland Eriksen; T (red): Flerkulturell forståelse. Oslo: Tano Aschehoug (ca. 13 sider) Imsen, G. (2006): Lærerens verden. Innføring I generell didaktikk. Kap. 12, 13 og 14. Oslo: side 4

5 Universitetsforlaget (ca 69 sider). Klafki, W. (2004). "Kategorial dannelse". I E. L. Dale (red.): Om utdanning. Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (ca 36 sider). Ohnstad, F. O. (2012): Lærerprofesjon og profesjonsetikk. I Postholm, Haug, Munthe og Krumsvik (red). Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (ca 33 s). Roland, E. (2007) Mobbingens psykologi. Kap. 8 og 9. Oslo: Universitetsforlaget. (ca 22 s.) Tobiassen. R (2006): "Å lære lærere å lære - kompetanseutvikling gjennom en narrativ orientert aksjonslæring". Fra: Bjørnsrud, Monsen og Overland (red): Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Abstrakt Forlag (ca. 30 sider). Øzerk, K.Z (2006): Opplæringsteori og læreplanforståelse : en lærebok med vekt på Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehager og aktuelle kunnskaper for pedagoger: Kap 11,12, 13, 14, 15 og 16 (ca. 50 sider). Øzerk, K.Z (2008): "Interkulturell danning i en flerkulturell skole. Dens vilkår, forutsetninger og funksjoner". I: Arneberg, P og L.G Briseid (red.). Fag og danning - mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget. (ca 18 sider). Pensum på nett Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet.Tilgjengelig fra: Meld. St. 22 (2011). Motivasjon - mestring - muligheter: ungdomstrinnet (Meld. St. 22, ). Oslo: Regjeringen.Tilgjengelig fra: html?id= Roland, E. og G. S. Vaaland (1996): Zero. SAF s program mot mobbing. Kompetanseberetningen (2005): Lærer elever mer på lærende skoler? Opplæringsloven Forskrift for opplæringsloven side 5