Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Like dokumenter
Å lære av å se på andre

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

Tidlige opplæringsprogrammer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Pivotal Response Training

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik

Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Fra S D kontroll til mo kontroll

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Trening i naturlige situasjoner

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Tidlige tegn på autisme

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Forsterkerkartlegging

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Pivotal Response Treatment (PRT)

Effekt av opplæring i incidental teaching

Raten av forsterkning

Kartlegging av ferdigheter og måling av progresjon i det daglige innen tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme

Videomodelleringsprosjekt Sosiale ferdigheter. Helse Fonna HF Team for Barnehabilitering

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme

Prosjektet. Kartlegging av veiledningsbehov. Prosjektet. Programmet. Programmet

Liste over trinn i opplæring

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Språkvansker og tiltak som virker:

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Intensiv opplæring av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Are Karlsen

EIBI-NETTVERK. Tidsramme: 3 timer NB! Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte før presentasjon av opplæring. FORSLAG TIL AGENDA

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn.

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions

Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud

Bakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet

vs. Kontingensformet atferd

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Nyere forskning om tidlig tiltak. Tiltak behandling? Helt sentralt. Intervensjon og tidlig tiltak. Hva er hensikten? Hva virker? For hva? For hvem?

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Kick Off og Teambuilding

Overgang barnehage til skole - til beste for barna!

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Glennes Kurskatalog 2018

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker?

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Pedagogiske modeller

VEDLEGG 3: APPLIKASJONER

10/14/2016. Mari s tildelte timeressurs i skoleåret og Mari s skolehistorie. Ressurssenteret

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø,

Kontiguitet og kontingens

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

ARBEID MED FORSTERKNING

Barnehageåret 2017/2018

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Transkript:

Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at denne observatøren tilegner seg evnen til å repetere samme atferd. Catania (1998) definerte observasjonslæring som læring basert på å observere responsen til en annen organisme (og/eller dets konsekvenser). video Video Observasjonslæring Modell læring Bandura (1961) fokuserte på området modellering, eller observasjonslæring og demonstrerte at det har en betydelig effekt på barns utvikling. Barn tilegner seg en rekke ferdigheter gjennom å observere andre som gjennomfører ferdigheten, heller enn gjennom personlig erfaring. Barn vil gjenta ferdigheten også uten forsterkere og i nye settinger Viktige komponenter er oppmerksomhet og motivasjon. Observasjon - imitasjon Dersom observatøren bare kopierer modellens atferd, foreligger imitasjon. Observasjonslæring finner sted når barnet lærer en ny ferdighet ved å observere andre motta konsekvenser for en gitt atferd. Imitasjon Grunnleggende ferdighet for læring En imitert respons må umiddelbart etterfølges en presentasjon fra modellen. Modellen og responsen må være likt utført. Kontrollbetingelsene for imitasjon styres av modellen (Cooper et al., 1987). Barnet får beskjed om å respondere Selv om barnet kan imitere betyr det ikke at barnet lærer gjennom å observere. 1

Observasjon Observasjon - imitasjon Barnet lærer: uten direkte instruksjon tilegner seg nye ferdigheter ved å lytte til og se på andre Imitasjon Trener: tar fingeren ned i nugattiboksen og sier gjør sånn Barnet: Tar fingeren ned i nugattiboksen Observasjonslæring Barn 1 : Tar fingeren ned i nugattiboksen og sier mmmmmmmmm Alle de andre barna tar fingrene ned i nugattiboksen. Observasjon - imitasjon Læring gjennom observasjon kan innebære imitasjon, men ikke nødvendigvis. Eksempel på dette kan være at en sjåfør observerer en bil som kjører i et hull i veien og sjåføren deretter svinger unna på bakgrunn av det han observerte. (Eikeseth & Svartdahl, 2003). Autisme og observasjonslæring og klinisk erfaring tilsier at barn med autismespekterforstyrrelser har vansker knyttet til å lære basert på å observere andres læring. Maurice, Green & Foxx, (2001) referer til vanskene med opprettholdelse av oppmerksomhet til det som mange forskere forklarer som et av primærproblemene til barn med ASF. Autisme og observasjonslæring Opprettholdelse av oppmerksomhet er en kritisk faktor som må vurderes dersom gruppeopplæring skal være effektiv (Keel & Gast, 1992). Oppmerksomhet som er under adekvate forsterkningsbetingelser trenger ikke å være spesifikt svekket (Maurice, Green & Foxx, 2001). Ledford, JR., Gast, D.L., Luscre, D., & Ayres, K.M. (2007). Observational and incidental learning by children with autism during small group instruction. 2

Jo Ann Pereira Delgado og Douglas Greer (2009) The effects of peer monitoring training on the emergence of the capability to learn from observing instruction received by peers. Performance observerer andre motta konsekvenser for en atferd. Eksempler på annen forskning og demonstrasjoner: Egel, Richman & Koegel (1981) diskriminasjon av form, farge og preposisjon Tekin-Iftar & Birkan (2010) matlaging Rehfeldt, Latimore og Stromer (2003) lesing Oppsummert kan man konkludere med at forskning gir klare indikasjoner på at observasjonslæring er et område som er viktig i effektiv opplæring av barn med autismespekterforstyrrelser, og at dette vil være effektive intervensjoner Autisme og observasjonslæring Ut i fra hvordan opplæringen i norsk skole i dag foregår, vil det å mestre observasjonslæring være en forutsetning for å kunne motta opplæring i en klasse/stor gruppe. Observasjonslæring og skolestart Basert på observasjoner, tradisjoner og analyse av en del typisk klasseromsundervisning kan man anta at: Det forventes at barn med autisme kan vente når andre svarer At de kan følge med og lære av andres atferd - både motorisk og verbalt Det forventes at man i disse situasjonene lærer med få trials (one-trial) Prosjektet forsøkte ut en prosedyre for å etablere observasjonslæring hos barn med ASD. N = 1 design 9 replikasjoner 3 barn våren 2010 6 barn vinter 2011 3

Deltagere: 8 deltagerne har diagnosen F.84.0, barneautisme, 1deltager har F.84.5 Asperger syndrom. Alle har mottatt tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse. 9 barn med normalutvikling 17 skolestartere høsten 2010 og 2011 1 barn på 4 ½ år Prerekvisitter for deltagelse Imitasjonsferdigheter Ekspressivt språk i form av mand, tact og intraverbaler Samarbeidsferdigheter Sitte rolig over lengre tid Følge enkle beskjeder Turtaking Testen besto av intraverbaler i form av svar på faktaspørsmål. Pretest bestående av 20 spørsmål for å se om barnet responderte riktig på spørsmålene. Totalt 12 spørsmål ble plukket ut og fordelt likt mellom barna. Gjennomførte opplæringen i DTT med barnet med ASD pluss et barn med normalutvikling Posttest på samme måte som pretest Barnehagen: utviklet spørsmål Gjennomførte pretest Forsterkerkartlegging Glenne: Gjennomførte opplæringen Posttest Barna fikk 6 spørsmål hver, og disse ble lært inn ved hjelp av trials bestående av spørsmål og prompts til barna mestret å svare riktig. Prompt ble levert umiddelbart på første trial 4

Forsterker ble levert på riktig responser. Først på fast ratio Så på variabel ratio video Ingen av barna fikk instruks om å følge med på hva det andre barnet lærte EKJ Video Gjennomførte en posttest på samme måte som pretest. KH video EKJ 1 Alle testene ble filmet og scoret i etterkant Interobserveragreement ble målt til 100 % Ekj 2 5

Data 120 % 100 % 80 % Andel riktige observasjonslæring 60 % Andel riktige egne spørsmål 40 % Andel riktige total 20 % 0 % BA1 BN1 BA2 BN2 BA3 BN3 6

Resultater Kan indikere at barn med autisme trenger flere repetisjoner for å lære intraverbaler Kan indikere at mange barn med autisme lærer mindre ved å observere andres intraverbaler Er en viss relasjon mellom antall trials og resultat i forhold til observasjonslæring. Resultater 2 barn som får opplæring i observasjonslæring basert på programmene beskrevet i A work in progress av Ron Leaf og John McEachin. Skal testes igjen før skolestart og 6 mnd etter skolestart. Opplæring i observasjonslæring Barnet tilbys opplæring i sentrale ferdigheter som inngår i observasjonslæring fra A Work in Progress. Barnet lærer seg å være oppmerksom uten direkte beskjed Lærer gjennom en mer naturlig metode Utvikler sosiale ferdigheter Utvikler mer bevisste og deltagende ferdigheter Lærer å vente på tur Utvikler aldersadekvate sosiale ferdigheter (eks; bli oppmerksom på ulike hårfrisyrer, klær, interesser o.l). Etter skolestart Ikke fulgt opp 2010 barna etter skolestart Barn 1 går veldig bra med på skolen Alle spesialpedagogiske tiltak trukket tilbake i januar 2011. Takk for oss Barn 2 Tilbringer mesteparten av undervisningen i liten gruppe, og i klasserommet Barn 3 Mer usikkert, antageligvis mye en til en 7