Prosjektet. Kartlegging av veiledningsbehov. Prosjektet. Programmet. Programmet
|
|
|
- Eskil Kleppe
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foreldre til barn med ASD Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Foreldre og familien er den mest verdifulle og langvarige ressursen barn med autismespekterforstyrrelser har, og den relasjonen som har sterkes effekt på barnets utvikling (Dunlap&Fox, 1996) Aktiv involvering av familien i opplæringøyemed gir flere fordeler (Kazdin, 1997; Scaefer&Breimeister, 1989): Utveksling av kjennskap til hvordan barnet fungerer i ulike miljøer Styrker generalisering Etablering av sosiale ferdigheter og lek Påvirkningsmuligheter Barnet kan bli bedre integrert. Foreldre til barn med ASD Bakgrunn for veiledningsprogrammet Prosjekt gjennomført på Glenne regionale senter for autisme i 2007: Ønske å styrke foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser sine ferdigheter og muligheter til å løse utfordringer spesifikt til det å oppdra barn med ASD. Utvikle et program som: Ivaretar de behov foreldrene har i forhold til veiledning Setter foreldre bedre i stand til å selv løse utfordringer på hjemmearenaen. Prosjektet Kartlegging av veiledningsbehov i 2005: Sendt til 250 foreldre med barn i alderen 2-18 år Informanter valgt ut fra adresselistene til Autismeforeningen i Vestfold Mottok svar fra 97 foreldre (39%)
2 Kartlegging av veiledningsbehov Kartleggingen viste at foreldrene til barn med ASD opplever å ha stort behov for veiledning når det gjelder: Hvordan stimulere barnets sosiale utvikling Samhandlingsvansker foreldre barn Aggresjonsproblematikk Samhandlingsvansker mellom søsken Hvordan stimulere barnets selvstendighet Rigiditet/tvangshandlinger Spiseproblematikk søvnvansker Prosjektet Gjennomgikk og evaluerte eksisterende programmer: Early Bird De utrolige årene Parentmanagementtraining (PMT) Multi systemisk terapi (MST) Barcley s behandlingsprogram for barn med atferdsvansker Princeton s foreldreveiledningsprogram Prosjektet Avgjørende i evalueringen av eksisterende program var: Programmet måtte vektlegge styrking av foreldres kompetanse og ha strategier for generalisering og opprettholdelse Programmet måtte ha en form og et innhold som ivaretar foreldres behov for veiledning Programmet måtte ha dokumentert effekt når det gjelder å forebygge aktuell problematikk Programmet måtte være i tråd med gjeldene faglige anbefalinger og fagetiske retningslinjer og legge vekt på proaktive strategier. Programmet Bygger på de utrolige årene av Dr. Webster-Stratton, justert i forhold til målgruppe. For foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser i alderen 5 12 år. Gruppebasert (ca 12 deltagere) Ukentlige samlinger à 2 timer Varer i 12 uker Programmet Programmet er tredelt 1. Positiv samhandling 2. Forsterkning og læring 3. Grensesetting og reaktive strategier
3 Positiv samhandling Forsterkning og læring Denne delen omhandler: Observasjon av atferd Topografiske beskrivelser Styrking av atferd Øvelse i å klassifisere atferd for tiltak Denne delen omhandler: Positiv forsterkning Innlæring av nye ferdigheter tegnøkonomi Grensesetting og reaktive strategier Denne delen omhandler Effektiv tilrettelegging Beskjeder Oppfølging Reaktive strategier basert på Ekstinksjon Diskriminativ kontroll prompting GRUPPEMØTENE Generelt Generelt Velkommen/Ice-breaker Gjennomgang av hjemmeoppgave Gjennomgang og presentasjon av nytt tema Pause Vignetter Øvelser rollespill Hjemmelekse Fokus på: Deltagelse Gjenkjennelig struktur og faste rammer Øvelser Positiv forsterkning av deltagernes atferd Gruppediskusjoner Modellering av ønsket atferd Bistand i å holde fokus Relasjonsbygging Normalisering Spørsmålsformulering Ydmykhet og inkludering Bruk av humor og bygging av optimisme Evaluering
4 Rollespill Bruk av rollespill er en sentral del av veiledningsprogrammet. Bruken av rollespill er fundert på at man både utnytter observasjonslæringseffekten og gir deltagerne mulighet til veiledede repetisjoner av de ferdighetene de skal tilegne seg. Rollespill Gjennomføring av rollespill: 1. Gruppelederne demonstrerer de ønskede ferdighetene 2. Drøfting av demonstrasjonen og relatering til foreldrenes daglige samhandling 3. Foreldrene prøver ferdigheten selv i form av korte rollespill 4. Deltagerne og gruppelederne gir atferdsspesifikke tilbakemeldinger til hverandre 5. Det diskuteres muligheter for generalisering og opprettholdelse Gruppemøte 1 Positiv samhandling DEL I Kunne gi atferdsbeskrivende kommentarer til barnet i samhandlingssituasjoner 2. Navne lek 3. Presentasjon av veilederne 4. Presentasjon og forventninger til programmet 5. Miljøregler 6. Kursets mål og emner 7. Pause 8. Beskrivende kommentarer 9. Vignetter 10. Øvelser 11. Oppsummering 12. Hjemmeoppgave 13. Avslutning Gruppemøte 2 Gruppemøte 3 Observere hva som er ønsket atferd og hva som er uønsket atferd. Knytte beskrivende kommentarer opp mot ønsket atferd og registrere dette i et trefelts skjema 2. Navnelek 3. Nye innspill til grupperegler 4. Gjennomgang av hjemmeoppgaven 5. Forhold som bidrar til at barnets initiativ og aktivitet øker i samhandlingssituasjoner 6. Vignetter 7. Diskriminasjon ønsket/uønsket atferd 8. Rollespill/Øvelse 9. Observasjon og registrering 10. Oppsummering 11. Hjemmeoppgave 12. Avslutning Foreldrene skal få praktisk og teoretisk innføring i å gi spesifikk ros og annen sosial oppmerksomhet, kontingent på ønsket atferd. 2. Navnelek 3. Gjennomgang av hjemmeoppgaven 4. Generell/Spesifikk ros 5. Vignett 6. Oppgaver/rollespill 7. Mindre effektive former for ros 8. Ønsker for veiledningsprogrammet 9. Oppsummering 10. Hjemmeoppgave 11. avslutning
5 Gruppemøte 4 Forsterkning og læring DEL II Foreldrene skal tilegne seg kunnskap om det operante paradigmet. Identifisere potensielle forsterkende hendelser for barnet, både materielle, sosiale og eventuelle negative forsterkere som unngåelse av kjeft. Kunne lage en forsterkerbank, med opptil 40 potensielle forsterkende hendelser for barnet. 2. Navnelek annen lek 3. Nye innspill til grupperegler 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave 5. Atferdsanalytisk forståelse av læring og opprettholdelse 6. Vignetter 7. Oppgaver/rollespill 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgave 10. avslutning Gruppemøte 5 Gruppemøte 6 Operasjonalisere en ferdighet i delhandlinger som gjør det mulig å jobbe med økt selvstendighet 2. Lek/øvelse 3. Gjennomgang av 4. Atferdskjeder 5. Øvelser 6. Vignett 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgave 9. Avslutning Identifisere delhandlinger barnet ikke mestrer eller som er under uønsket stimuluskontroll. Benytte hensiktsmessige prompt- og promptfading-teknikker 2. Lek 3. Gjennomgang av hjemmeoppgave 4. Prompting og etablering av selvstendighet 5. Øvelser 6. Vignett 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgaver 9. avslutning Gruppemøte 7 Utarbeide og introdusere et tegnøkonomisystem tilpasset sitt barn. 2. Lek/Ice-breaker 3. Gjennomgang av 4. Tegnøkonomisysteme r 5. Vignetter 6. Øvelse 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgaver 9. avslutning Grensesetting og reaktive strategier DEL III
6 Gruppemøte 8 Gruppemøte 9 Å kunne begrense antall beskjeder og å kunne vurdere nødvendigheten av beskjeder i situasjoner hvor man er sammen med barnet. 3. Øvelse 4. Beskjeder 5. Øvelse 6. Vignett 7. Oppgaver/rollespill 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgaver 10. Avslutning Deltagerne skal lære å gi beskjeder på en klar og tydelig måte og rose barnet når det gjennomfører beskjedene. Det skal trenes på å begrense spørsmål og å unngå tvetydige og uklare beskjeder. hjemmeoppgave 3. Øvelse 4. Tvetydige og uklare beskjeder 5. Vignetter 6. Oppgave/rollespill 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgave 9. Avslutning Gruppemøte 10 Gruppemøte 11 Deltagerne skal trene på å gi gjørebeskjeder knyttet til uønsket atferd 3. Øvelse 4. Positive beskjeder 5. Vignetter 6. Positiv forsterkning av å følge beskjeder 7. Øvelser 8. Vignetter 9. når så beskjeder 10. Vignett 11. Oppsummering av dagen 12. Hjemmeoppgaver 13. avslutning Håndtere episoder med uønsket atferd ved gjørebeskjeder, evt. prompting og ekstinksjon. 3. Reaktive strategier 4. Ignorering 5. Øvelse 6. Vignett 7. Ignorering og avledning 8. Vignett 9. Øvelse 10. Oppsummering 11. Hjemmeoppgaver 12. avslutning Gruppemøte 12 Gjengi hvilke deler av programmet og i hvilen rekkefølge man vil benytte dem for å håndtere fremtidige hendelser/utfordringer i familien. hjemmeoppgave 3. Oppbygging av programmet 4. Evaluering 5. avslutning
7 Fra prosjektperioden RESULTATER Tilbakemeldinger Deltagerne rapporterer Selvhjelpsferdigheter opprettholdes Videreutvikling av opplæringen Belønningssystemer opprettholdes og videreutvikles Ignorering opprettholdes Alle rapporterer at deltagelse i programmet har utgjort en stor forskjell for dem i den daglige samhandlingen i familien Tilbakemeldinger Videre arbeid Deltagerne understreker betydningen at de har fått et verktøy de kan benytte i ulike sammenhenger Deltagerne er samstemte i at utbyttet ble betydelig forsterket av gruppeformatet. Publisering av manualer Dialog med The IncredibleYears og Webster-Stratton Implementering av andre fagmiljøer i andre deler av landet Produksjon av vignetter Evaluering av programmet
8
Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme
Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Bakgrunn for veiledningsprogrammet Prosjekt gjennomført på Glenne regionale senter for autisme i 2005-2007 Prosjektrapport
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
Pivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
Sats på foreldrene!! Vegard Henriksen, Merete Haugen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme
Sats på foreldrene!! Vegard Henriksen, Merete Haugen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme En kort presentasjon.. Glenne regionale senter for autisme En del av Sykehuset i Vestfold, klinikk
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF
Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF Vegard Henriksen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme Bakgrunn for foreldreprogrammet Kvaliteten
"Små barn store. atferdsproblemer" Forskning på behandling av barn med atferdsforstyrrelser i Tromsø og Trondheim. Intervju med Willy-Tore Mørch
"Små barn store atferdsproblemer" Forskning på behandling av barn med atferdsforstyrrelser i Tromsø og Trondheim Intervju med Willy-Tore Mørch Vi treffer Dr. Psychol Willy-Tore Mørch i Tønsberg, der han
Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP
Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP Bufdir, 19. februar 2016 l Hva er International Child Development Programme - ICDP? Enkelt, samfunnsorientert program Helsefremmende / primærforebyggende
Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre
Program for foreldreveiledning Informasjonsbrosjyre Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgs givere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne
Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak
Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Are Karlsen Martin Engel Hauge Fredrik Holmene Jacob Melsom Tønsberg kommune NAFO-seminaret Storefjell, 09.05.14 1 Agenda Presentasjon av Atferdsanalytisk
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010
Kompetanse og læring Ved Jan Olav Haugen Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010 Vågå Hærens sanitet FRT SiA Ahus Skedsmo HiAk Bidra til idèer om kompetanse - i forhold til farlig avfall Hva er kompetanse?
MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER. Fase 1 Mai 2015 april 2016
SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER Fase 1 Mai 2015 april 2016 Hvorfor fokus på vold og trusler om vold? Strategiplan i Helse Bergen - Trygghet, kvalitet, respekt Medarbeidere med rett kompetanse
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
Intervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen
Foreldreveiledning -for foreldre til barn/ungdom med ASD Vegard Henriksen Bakgrunn for Glennes Foreldreprogram Kvaliteten på den oppdragelsen barn får er den viktigste årsaken til utvikling av atferdsvansker
Glenne regionale senter for autisme inviterer til. Workshop
Glenne regionale senter for autisme inviterer til Workshop Opplæringstilbud for kursledere Opplæring i Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom med autismespekterforstyrrelser 20. 22. Januar
På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.
Innledning: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan. I manifest mot mobbing står det følgende
SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING
SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING Malmen barnehage søker med dette om kompetansemidler til delfinansiering av innføring av De Utrolige årenes skole- og barnehageprogram. Barnehagen
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere
De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training Series De Utrolige Årenes programserie FORELDRE- PYRAMIDEN TP Bruk sparsomt Ignorer
Ny opplæring klasse B
Hovedmål Etter å ha gjennomført trafikkopplæringen i klasse B skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte. Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
Landskonferanse om Down syndrom 2016
Landskonferanse om Down syndrom 2016 Forelesning til foreldre Forelesere Åsne Sandvik og Ellen Crook Agenda for dagen Om Kapellveien Foreldrekurset Pause Temaene i foreldrekurset- kort presentert Pause
07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet
Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Marit Tovsen, prosjektleder, KS Arbeidsgiverutvikling Presentasjon 2010 Ønsket resultat Ta ledelsen! Overordnet
LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013
Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT ROMOLSLIA BARNEHAGE KOMMUNALE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
årsplan Maribakkane barnehage
årsplan Maribakkane barnehage 2015 2016 Innhold 4 5 6 7 8 10 11 KONTAKT OM BARNEHAGEN PEDAGOGISK ARBEID OG VURDERING VÅRT PEDAGOGISKE BLIKK LEK OG LÆRING OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE ÅRSOVERSIKT 3 Kontakt
Håndball for alle. Barnehåndball Øvingsforslag
Håndball for alle Barnehåndball Øvingsforslag Seks øktforslag for barnehåndball Vi presenterer her seks forslag til økter for deg som leder og trener barn i alderen 6-12 år. Disse øktene skal kunne tilpasses
Studieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
PPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling
Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse
Personalopplæring i atferdsanalyse Bakgrunn for prosjektet Miljøpersonalet bør ha kompetanse i målrettet miljøarbeid/atferdsanalyse Hadde en idé om at mye tekst og avanserte tekniske definisjoner i powerpoint
Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)
Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
Veiledning til foreldre
International Child Development Programme, ICDP: Dialog med og mellom foreldre med en flyktning bakgrunn Chiku Ali, spesialkonsulent, RVTS Vest [email protected] Hiam Al-falah, tverrfaglig
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Randi Eimhjellen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS
Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal
Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013
Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling
De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00
De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen
Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering
Videreføring Språktiltaket Strukturell kvalitet Gjennomføring Pedagogisk kvalitet Oppdragsbeskrivelse og organisering Alle barna skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen, og møte et språkmiljø
Aktivitetsplan for samarbeidet mellom PBL Bedriftshelsetjeneste og Fetsund Barnehage SA for året 2016
Aktivitetsplan for samarbeidet mellom PBL Bedriftshelsetjeneste og Fetsund Barnehage SA for året Daglig leder har i samarbeid med PBL bedriftshelsetjeneste (PBL BHT) utarbeidet denne aktivitetsplanen for
Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING
DOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg
Lærerens autonomi vs skolens felles praksis Egil Weider Hartberg Når trengs det endring? Nye forskrifter Dårlige læringsresultater Misnøye (elever/lærere/foreldre) Høyt frafall Ny kunnskap om hva som virker
ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01
ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
Studiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU
Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige
Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Personlig trener 2 Spesialisering innen helse og rehabilitering Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Det er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå på 30 studiepoeng med
Rune Støyva, Simun Samuelsen, Gina Haga Hansen, Monica Larsen, Kristoffer Vivestad Flåten
Rune Støyva, Simun Samuelsen, Gina Haga Hansen, Monica Larsen, Kristoffer Vivestad Flåten 1.1 Innledning I denne oppgaven skal vi presentere to aktiviteter på forskjellige nivå. Den ene aktiviteten retter
Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder
VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com
Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.
OLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
OLYMPIATOPPEN Råd til idrettsforeldre Hvorfor råd til idrettsforeldre? Alle foreldre ønsker å bidra til at deres barn får gode opplevelser i idretten - men alle vet nødvendigvis ikke hvordan en best kan
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold
FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA. Anleggsmaskinmekanikerfaget
Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. FAGPRØVE I Anleggsmaskinmekanikerfaget 11-14 juni 2013.Pon Equpment Bjørnevaten...
SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse
SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Varsle alle elever/foreldre, snarest mulig om forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.
Skoleåret 2013 / 2014
Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014 Hva er atferd? All observerbar aktivitet Det et menneske sier eller gjør Defineres
Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne
Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar
Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ fra næringen
Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012 Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE En sårbar pasientgruppe Arbeidsmodell 3-fasemodell basert på samarbeid mellom
Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde
Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde Hvorfor strategisk kompetanseplanlegging? Bidra til økt kvalitet på tjenestene ved at de ressursene som kommunen
Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
