Landskonferanse om Down syndrom 2016

Transkript

1 Landskonferanse om Down syndrom 2016 Forelesning til foreldre Forelesere Åsne Sandvik og Ellen Crook

2 Agenda for dagen Om Kapellveien Foreldrekurset Pause Temaene i foreldrekurset- kort presentert Pause Erfaringer/tilbakemeldinger fra foreldrekurset Kapellveien habiliteringssenter

3 Kapellveien habiliteringssenter Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus, avd. Ullevål Lov om spesialisthelsetjenester Følger opp ca 270 barn Kapellveien habiliteringssenter

4 Spesialisthelsetjenestens oppgaver i habiliteringsarbeidet Utredning og diagnostisering Tidsavgrensede tjenester Behandling (indirekte hjelp) Kompetanseoverføring, veiledning, opplæring til kommunale tjenester, 1. linjen Påse at tjenestene rundt brukerne blir koordinert av en koordinator og at planarbeid igangsettes ved behov

5 Barn opptil 18 år Målgruppe Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Autismespekter forstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende lærevansker og/ eller problematferd Kapellveien habiliteringssenter

6 Kompetanseområder Lang erfaring og bred kompetanse i forhold til barn: innenfor autismespekteret psykisk utviklingshemming med sammensatte lærevansker og/ eller atferdsvansker spesifikke språkvansker atferdsproblematikk hos barn innenfor målgruppa Kapellveien habiliteringssenter

7 Selvhjelpsferdigheter som spising, påkledning og renslighetstrening Lek, samspill og sosiale ferdigheter Språkopplæring Tegn til tale og billedkommunikasjon Skoleferdigheter Etablering av billedbaserte dags- og aktivitetsplaner Kap 9, utprøving av alternative løsninger i forhold til bruk av tvang og makt Kapellveien habiliteringssenter

8 Foreldrekurs Bakgrunnen, hensikten og målsettingen med kurset. Hvem kan delta Hvordan er kurset organisert Kapellveien habiliteringssenter

9 Oppsummering uke 12 Reaktive strategier uke 8-11 Beskjeder, Grensesetting Ignorering Opplæring uke 4-7 Atferdskjeder Prompt og promptfading Forsterkning og tegnøkonomisystemer Positiv samhandling uke 1-3 Ros og oppmerksomhet Atferdsbeskrivelser Observasjon

10 Realistiske forventninger til barnet Kapellveien habiliteringssenter 2016

11 Positiv samhandling Film; det er lov å være fleksibel Kapellveien habiliteringssenter

12 Positiv samhandling Atferdsbeskrivelser Atferdsbeskrivelser (beskrivende kommentarer) Beskrive hva barnet faktisk gjør uten å tolke eller komme med krav i form av spørsmål, beskjeder etc. (kan sammenlignes med hvordan en sportskommentator kommenterer en fotballkamp) Hvis man får til samhandling ved å komme med atferdsbeskrivende kommentarer, istedenfor krav eller spørsmål, er dette med på å fremme positiv samhandling mellom barn og voksne Atferdsbeskrivelser kan føre til fremming av språk, begrepsforståelse og kommunikasjon Kapellveien habiliteringssenter

13 Eksempel Positiv samhandling Atferdsbeskrivelser Barnet leker med lego. Den voksne sier: «Ja, du setter den blå klossen oppå den gule klossen»! Barnet sitter og ser på TV. Den voksne sier: «du sitter og ser på TV du» Kapellveien habiliteringssenter

14 Hvorfor registrere? Registrering - Enighet om problematikk - Finne sammenhenger mellom en persons atferd og omgivelsenes reakjoner - Finne omfang, hvor ofte og hvor lenge atferden forekommer - Måle atferdsendring: fremgang eller ikke? - Hvilke ferdigheter mangler barnet? (målvalg)

15 ABC-skjema Dato/kl Foranledning/ situasjon Hva gjorde barnet? Konsekvens Hva gjorde du/hva skjedde? Sign Er i butikken med mamma. Vil ha is, får nei Mamma snakker i telefonen Barnet får beskjed om å ta av sko Skriker og roper Barnet maser på mamma Barnet tar av sko Barnet får is Barnet får oppmerksomhet «så fint at du tok av skoene helt selv» Spiser frokost Ber om melk Får melk! «så fint at du spør» Kapellveien habiliteringssenter

16 Positiv samhandling Fremme lek og initiativ Følg barnets initiativ bygg på deres ideer! Oppmuntre barnets forsøk Tilpass tempo Gi nok og tilpasset hjelp Unngå å overta leken Gjør det barnet ber deg om Kapellveien habiliteringssenter

17 Positiv samhandling Atferdsspesifikk ros Generell ros Spesifikk ros Kapellveien habiliteringssenter

18 Positiv samhandling Hvordan gi ros? Ta barnet på fersken i å gjøre noe bra! Gi ros underveis, ikke vent til den perfekte atferden Barnet blir ikke bortskjemt av for mye ros Ros deg selv og andre så barnet hører det Bruk atferdsspesifikk ros Vær entusiastisk og varier rosen Ros barnet foran andre Unngå å gi ros med beskjeder, kritikk eller sarkasme Kapellveien habiliteringssenter

19 Positiv samhandling Skille mellom ønsket/ uønsket atferd Se etter ønsket atferd hos barnet, overse lettere former for uønsket atferd Gi atferdsspesifikk ros på ønsket atferd Kapellveien habiliteringssenter

20 Oppsummering uke 12 Reaktive strategier uke 8-11 Beskjeder, Grensesetting Ignorering Opplæring uke 4-7 Atferdskjeder Prompt og promptfading Forsterkning og tegnøkonomisystemer Positiv samhandling uke 1-3 Ros og oppmerksomhet Atferdsbeskrivelser Observasjon

21 Film Film Gilde ytyakdnhe

22 Forsterking fremme positiv atferd Barn som følger normalutvikling lærer oftest ved bruk av naturlige forsterkere (opplevelsen av å mestre gjør at de øver for å bli bedre), og observerer andre motta forsterkere for en bestemt atferd Eks: det å lære er gøy, mestring, oppmerksomhet og ros eller å bli ferdig med en oppgave Vi må ofte tilrettelegge og arrangere forsterkere for å motivere de barna vi jobber med Eks: ulike leker, musikk, spiselige ting, drikke, taktile stimuli Hva en kan kalle en forsterker er individuelt for hvert barn forsterkerkartlegging Kapellveien habiliteringssenter

23 Forsterkning Først- så regel Forsterkere som blir gitt før den ønskede atferden er å anse som bestikkelser «her er en is, men da må du leie på tur». Man risikerer at barnet ikke leier på tur selv om det har fått is. For at barnet skal lære en atferd er det viktig å huske på førstså regelen. Først gjør barnet den ønskede atferden, deretter blir forsterkeren formidlet: «så fint at du leide meg hele veien, du fortjener jammen meg en is». Kapellveien habiliteringssenter

24 Formidling av forsterkere Tips! Kartlegg forsterkere/ hendelser som du tror barnet vil like. Putt de gjerne inn i kategorier: Spise, drikke, aktiviteter (spille spill, låse opp døra, bestemme tv program, filmkveld, ipod) ting (leker, spill, verktøy) Prøv ut flere forsterkere når dere tar barnet «på fersken» i å gjøre noe bra! Forsterk små trinn i riktig retning, ikke vent på det perfekte resultatet Utfordringer økes gradvis ettersom barnet mestrer Unngå korrigering Når du benytter materiell forsterkere, husk å rose samtidig! ALDRI trekk tilbake forsterkere du har gitt eller lovet. Kapellveien habiliteringssenter

25 Tilrettelegging for læring For å øke barns selvstendighet er det viktig å legge til rette for at barnet mestrer. Dersom barnet opplever å forsøke gjentatte ganger uten å mestre er det stor sannsynlighet for at de vil gi opp eller utvikle motvilje mot å prøve For at barn skal bli selvstendige, må mange og lange atferdskjeder læres Man kan dele kjedene inn i større eller mindre deler for å identifisere problemer med gjennomføringen og motivasjonsproblemer. Kapellveien habiliteringssenter 25

26 Vaske hender Tilrettelegging for læring Atferdskjeder Skru på vann Tilpass varmen Væte hender Ta to pump med såpe i hendene Vaske hender med såpe Skylle hender med vann Skru av vannet Tørke hender på håndkle Kapellveien habiliteringssenter 26

27 Tilrettelegging for læring Eksempel på handligskjede med visuell støtte (og mulighet til opptjening av poeng) 27

28 Hjelp og avtrapping av hjelp Kapellveien habiliteringssenter

29 Håndledelse Tilrettelegging for læring Ulike hjelpeteknikker styrer hånden eller hele barnet på riktig vei Kan graderes: full- eller delvis- håndledelse Peking/ gester og bevegelser peker på det barnet skal hente, dit barnet skal gå og lignende. tapper, tar på eller ser på det barnet skal ha fokus på, f. eks. vasken, såpen etc Kapellveien habiliteringssenter

30 Instruks Tilrettelegging for læring Ulike hjelpeteknikker Vi sier verbalt hva barnet skal gjøre. Kan være hjelp i handling eller en hel kjede av handlinger: Hent kniv og gaffel og sett det på bordet Modell/ visuell støtte Demonstrasjon av hvordan handlingen utføres: viser håndbevegelser ved håndvask, såpe inn håret etc Visuelt gjennom bildesekvenser, youtube, huskelister, klær i riktig rekkefølge for påkledning Kapellveien habiliteringssenter

31 Posisjonering Tilrettelegging for læring Ulike hjelpeteknikker Gi instruksen: Åpne døra foran døra, ikke når barnet er i andre enden av rommet Kapellveien habiliteringssenter 31

32 Tilrettelegging for læring Avtrapping av hjelp Fading er teknikker for gradvis fjerning av hjelpen. Man starter med det høyeste nivået av hjelp som barnet trenger for å mestre. Etter hvert gir man mindre og mindre hjelp ettersom barnet mestrer oppgaven. Beskjeder og instrukser er de vanskeligste formene for hjelp å fade ut. Det er viktig å merke seg når man planlegger hvordan barnet skal lære nye ferdigheter! Kapellveien habiliteringssenter 32

33 Tegnøkonomisystemer Et motivasjonssystem som kan brukes i mange ulike situasjoner. Både ved innlæring og avlæring av atferd Brettet kan brukes ved at barnet får et tegn (token) for riktig respons. Når brettet er fylt opp med tegn (token) så kan det byttes inn mot en forsterker.

34 Ulike typer tegnøkonomi: utformingen tilpasses det enkelte barn. - også store sparehus der de veksler tegn (token) inn i større/ mer verdifulle tegn, og så videre tegnene har ingen verdi i seg selv, men innbytte mot en forsterker «brobygger» i tiden mellom responser og forsterker. tegnene vil kunne få en forsterkende effekt, og blir derfor kallet betingede forsterkere, de sier noe om tilgang til forsterker

35 Tegnøkonomi - eksempler 35

36 Tegnøkonomi - eksempler 36

37 Oppsummering uke 12 Reaktive strategier uke 8-11 Beskjeder, Grensesetting Ignorering Opplæring uke 4-7 Atferdskjeder Prompt og promptfading Forsterkning og tegnøkonomisystemer Positiv samhandling uke 1-3 Ros og oppmerksomhet Atferdsbeskrivelser Observasjon

38 Mum-song GVY 38

39 Beskjeder Få foreldre er bevisst hvor mange beskjeder de faktisk gir barna sine. Gjennomsnittsforeldre gir 17 beskjeder på en halv time. Barn med atferdsproblemer opplever å få opptil 40 beskjeder på en halv time. Forskning viser at barn som blir utsatt for mange beskjeder kan utvikle atferdsproblemer (Webster- Stratton, 2001) Kapellveien habiliteringssenter

40 Hvordan gi en beskjed Reduser antall beskjeder Gi en beskjed om gangen Gi realistiske beskjeder Gi tydelige beskjeder Gi «gjør» - beskjeder Gi høflige beskjeder Gi startbeskjeder Tillat at tiden går Kapellveien habiliteringssenter

41 Hvordan gi en beskjed Gi forvarsler og påminnelser «først så»-beskjeder Gi valgmuligheter Gi korte og tydelige beskjeder Støttende beskjeder Følg opp beskjed med ros Kapellveien habiliteringssenter

42 Beskjeder og grensesetting 42 Fokusere på gjøre-beskjeder i stedet for stopp-beskjeder Vær emosjonelt nøytral når du gir en beskjed Effektive beskjeder er spesifikke, tydelige og gitt med respekt Atferden du ber om bør være uforenelig med, eller neste ledd i handlingskjeden barnet er i ferd med å utføre. Man trenger ikke gi beskjed om å gjøre det motsatte. Vurdere ulike typer hjelp i situasjonen Kapellveien habiliteringssenter 2016

43 Flyt- skjema, den grønne og gule veien Kapellveien habiliteringssenter Foreldreprogrammet 43

44 6ABJLJMZRog 44

45 Ignorering (ekstingsjon) Ignorering av uønsket atferd, IKKE ignorering av barnet! - målet med ignorering er å redusere uønsket atferd gjennom å ikke formidle forsterkere på uønsket atferd slik at atferden utslokkes - kan kun benyttes (og vil kun fungere) dersom barnets atferd er opprettholdt av oppmerksomhet, reaksjoner o.l. eller tilgang på det barnet ønsker. - må ikke brukes ved farlig atferd (husk ekstingsjonsburst!) - dersom barnet viser uønsket atferd for å unngå krav eller oppmerksomhet, vil man ikke kunne benytte en ignoreringsstrategi - lov å avlede og viktig å forsterke annen atferd 45

46 Ekstinksjon Når forsterkende hendelser ikke følger bestemt atferd, vil atferden ekstingveres (slokkes ut). Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning tar ofte lengre tid. Såkalt extinction burst betyr at atferden først øker noe før den etter hvert avtar. 46

47 Skal en endre andres atferd må en starte med å endre egen atferd! 47

48 Takk for oss Kapellveien habiliteringssenter