TILSYNSRAPPORT. Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter. Jærtun Lutherske Friskule Forvaltningstilsyn

Like dokumenter
Saksbehandlar: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: /5571 Dykkar dato: Dykkar referanse: TILSYNSRAPPORT. Hosanger Montessoriskule

TILSYNSRAPPORT. Grytestranda Friskule Sa Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter

TILSYNSRAPPORT. Vinterlandbruksskulen Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Endeleg TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT SKOLENS FORVALTNINGSKOMPETANSE AVGJØRELSER OM ELEVERS RETTIGHETER OG PLIKTER. Kilebygda Montessoriskole Sa. Org.nr.

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT. Skolens forvaltningskompetanse Avgjørelser om elevers rettigheter og plikter. Lukas videregående. Org.nr.

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming. Samnanger kommune

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Førde kommune

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Elevpermisjonar. Retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELELG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

9A- 3 TREDJE LEDD. Privatskolesamling

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

STANDPUNKTKARAKTER 2015

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Tilsyn med Solund kommune rapport

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg

Transkript:

Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 10.06.2014 2014/1415 Deres dato: Deres referanse: Jærtun Lutherske ved styrets leder Postboks 61 4349 Bryne Friskule TILSYNSRAPPORT Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter Jærtun Lutherske Friskule 987789948 Forvaltningstilsyn Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 2 av 14 1.1 Innleiing........... 3 1.2 Tema for tilsynet......... 3 1.3 Om gjennomføringa av tilsynet......... 4 1.4 Om tilsynsrapporten......... 4 2 Kort om Jærtun Lutherske Friskule......... 5 3 Rettslege krav.......... 6 4 Avgjerder om inntak......... 9 Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar...... 9 5 Avgjerder om bortvising av elevar......... 9 Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar...... 9 6 Avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa... 10 Utdanningsdirektoratet sine observas jonar og vurderingar...... 10 7 Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet............ 11 Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar...... 11 8 Utdanningsdirektoratet sine reaksjonar...... 12 8.1 Oppfølging av tilsynsr esultata krav om erklæring om at lovbrota er retta... 12 9 Klagerett............ 13

Side 3 av 14 1.1 Innleiing Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skolar godkjende etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 fyrste ledd.1 Det rettslege grunnlaget for tilsynet er privatskolelova, forskrifter gjevne med heimel i denne og føresetnadene i godkjenninga av den enkelte skolen i samband med tillatne øvre elevtal og utdanningsprogram. Rettslege plikter etter anna lovgjeving og regelverk blir kontrollerte i den grad privatskolelova, forskriftene til denne eller godkjenninga av skolen viser til det. Dersom det under tilsynet blir avdekt forhold i strid med dei rettslege krava som skolen har fått, kan Utdanningsdirektoratet reage re på dette i samsvar med reaksjonsregel 7-2a i privatskolelova. Mogelege reaksjonar etter denne regelen er å påleggje retting, halde attende statstilskot, krevje attende statstilskot og trekkje attende godkjenninga av skulen. Utdanningsdirektoratet sitt tilsyn med private skolar er bruk av offentleg styringsrett, og det skjer i samsvar med reglane i forvaltingsretten. Tilsynet skal være prega av at det er ope, likebehandlar, kan etterprøvast og er effektivt. I denne rapporten presenterer vi vurderingar og konklusjonar frå Utdanningsdirektoratet i samband med det tilsynet som er ført med Jærtun Lutherske Friskule, heretter omtala som skolen, i perioden frå og med20.02.2014 til og med dags dato. 1.2 Tema for tilsynet Tema for tilsynet er skolen sin forvaltings kompetanse avgjerde r om elevar sine rettar og plikter. Privatskolelova opnar for at private aktørar kan gje barn og unge tilbod om grunnopplæring som eit alternativ til det ordinære offentlege opplæringstilbodet. Føresetnaden for å ha godkjenning og for å få statstilskot er at skolen blir driven i samsvar med dei krava som er fastsett i privatskolelova, i forskrifter gitt i medhald av lova eller i individuelle godkjenningar gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at private sko lar som får statstilskot, blir drive i samsvar med dei krava som er satt i eller i medhald av privatskolelova. Følgjande tema og rettsreglar er kontrollerte i dette tilsynet: Avgjerder om inntak av elevar Avg jerder om bortvising av eleva r, jf. privatskolelov a 3-10 siste ledd Avgj erder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa, jf. privatskolelova 3-13 Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Forhold som ikkje er nemnde i denne rapporte n har ikkje blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet.

Side 4 av 14 1.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Jærtun Lutherske Friskule ble opna gjennom eit brev datert 20.02.2014. Skolen ble i brevet pålagd å leggje fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektorate t. Ein førebels tilsynsrapport ble sendt til styret 09.05.2014. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine førebelse vurderingar og konklusjonar. Styret kunne kommentere på innhaldet i den førebelse rapporten innan 23.05.2014. I dei tilfella Utdannin gsdirektoratet konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, omtalar vi dette som lovbrot. Lovbrot blir følgde opp av pålegg om retting, eller andre reaksjonar etter privatskolelova 7-2a. Med lovbrot meiner vi forhold som er i strid med krav som følgjer av privatskolelova, forskrifter gjevne med heimel i denne lova, og krav som står i godkjenninga. Med pålegg meiner vi rettsleg bindande krav til skolen om å gjere visse endringar for å rette opp lovbrota. Heimelen for pålegg om retting er privatsk olelova 7-2a fyrste ledd. I eigenskap av å være øvste organ etter privatskolelova er det styret ved skulen som er adressat for eventuelle pålegg som blir gjevne i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynet er gjennomført på grunnlag av opplysningar som kjem fram i: Innsend dokumentasjon frå styret/skolen (sjå oversikt i vedlegg) Innsend eigenvurderingsskjema frå styret, leiinga og lærargruppa. Tilsynsrapporten er eit enkeltvedtak etter forvaltingslova 2 bokstav b, og kan påklagast til Kunnskapsdepartemente t. Sjå meir om klageatgång og reglar for dette nedanfor.

Side 5 av 14 2 Kort om Jærtun Lutherske Friskule Jærtun Lutherske Friskule ligg i Time kommune i Rogaland fylke. Skolen er godkjend etter privatskolelova 2-1 andre ledd bokstav a, på religiøst grunnlag. Per 4. oktober 2013 hadde skolen 105 elevar, fordelt på 1. til 10. trinn. Med unntak av tilsyn med skolen sitt årsregneskap har Utdanningsdirektoratet ikkje tidlegare ført tilsyn med skolen.

Side 6 av 14 3 Rettslege krav Private skolar skal følgje forvaltningslova i saker som gjeld elevane sine rettar eller plikter ved skolen. Forvaltningslova stiller krav til førebuing av enkeltvedtak og krav til innhaldet i enkeltvedtak. Med enkeltvedtak meiner vi avgjerder som blir gjorde under utøving av myndigheit og som gjeld rettar til ein eller fleire bestemte personar. Føresegnene i forvaltingslova kapittel IV og V inneheld generelle reglar om korleis eit enkeltvedtak skal grunngjevast og kva informasjon vedtaket skal gi. Forvaltningslova sine krav til enkeltvedtak gjeld blant anna for avgjerder om inntak av elevar, bortvising av elevar, tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd knytt til ein elev sitt psykososiale miljø og permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa, jf. privatskolelova 3-1 sjette ledd, 3-10 fjerde ledd, 2-4 andre ledd og 3-13. Førehandsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal førehandsvarsle part som ikkje allereie har fått uttale seg i saka, jf. forvaltningslova 16 første ledd. For elevar under 18 år inneber dette at foreldre skal varslast. Når eleven er over 15 år, skal også eleven varslast sjølv om eleven blir representert av foreldra. Det betyr at det som hovudregel er elevar over 15 år og foreldre som ikkje har uttalt seg i saka som skal førehandsvarslast før vedtak blir fatta. Tilfelle der førehandsva rsel kan unnlatast Varsel kan unnlatast dersom eleven eller foreldra har søkt eller bedt om vedtaket, jf. forvaltningslova 16 første ledd. I slike tilfelle har dei allereie hatt høve til å kome med sine synspunkt i saka. Varsel kan også unnlatast når eleven eller foreldra allereie på anna måte har fått kjennskap til at vedtak skal gjerast og dei har hatt rimeleg høve og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunnar er openbert unødvendig. Dette følgjer av forvaltningslova 16 tredje ledd bokstav c. I praksis inneber desse unntaka at det ofte ikkje er nødvendig med førehandsvarsel når skolen gjer vedtak innanfor tema som er inkludert i dette tilsynet. Ved avgjerder om inntak eller permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa har eleven eller fore ldra hatt høve til å uttale seg ved søknad. Det er derfor ikkje nødvendig med førehandsvarsel i slike saker, jf. forvaltningslova 16 første ledd. Når det gjeld avgjerder om bortvising, er det i privatskolelova 3-9 andre ledd stilt krav om at eleven ska l ha høve til å forklare seg munnleg før det blir gjort vedtak. Dersom skolen oppfyller dette kravet, kan førehandsvarsel unnlatast overfor eleven. Skolen må likevel førehandsvarsle foreldra om vedtaket dersom foreldra ikkje har hatt rimelig høve og tid ti l å uttale seg i saka. Førehandsvarsel til foreldra kan unnlatast dersom varsel er openbert unødvendig, jf. forvaltningslova 16 tredje ledd bokstav c. I saker der foreldre eller elevar ber om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet, vil det som regel heller ikkje vere krav om førehandsvarsel, fordi eleven eller foreldra sjølv har bedt om tiltak. Unntaket frå kravet til førehandsvarsel gjeld sjølv om tiltaket som blir vedteke, er eit anna enn det eleven eller foreldra har bedt om. Eit eksempel der beh ovet for førehandsvarsel likevel vil vere nødvendig er tilfelle der førespurnaden om tiltak kjem frå ein av partane (elev over 15 år eller foreldre) og den

Side 7 av 14 andre parten ikkje har fått uttale seg. I desse tilfella må skolen sørgje for at den andre parten bl ir førehandsvarsla. Krav til førehandsvarselet Førehandsvarsel skal gjere greie for kva saka gjeld, og elles innehalde det som trengs for at eleven og foreldra på forsvarleg måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningslova 16 andre ledd. For at eleven og foreldra skal kunne ta vare på sine interesser, og få grunnlag for å uttale seg, må varselet opplyse om kva saka gjeld og det rettslege grunnlaget for vedtaket som blir varsla. Førehandsvarsel om enkeltvedtak skal innehalde: a) Kva føresegner i lova avgjerda byggjer på. b) Kva faktiske forhold som er grunnlaget for avgjerda. Dersom skolen skal varsle elevar og foreldre før ei avgjerd om bortvising, skal det gå fram av varselet kva føresegner i ordensreglementet og lova avgjerda byggjer på. I tillegg skal varselet innehalde informasjon om kva situasjon eller handling frå eleven som er grunnlaget for bortvisinga. I tilfelle der skolen skal førehandsvarsle elevar og foreldre før ei avgjerd om tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd, skal va rselet gi informasjon om kva føresegner i lova avgjerda byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for tiltaket. Grunngiving i vedtaket Eit enkeltvedtak skal i utgangspunktet vere skriftleg, jf. forvaltningslova 23. Enke ltvedtak skal grunngivast, jf. forvaltningslova 24. Forvaltningslova 25 stiller krav til innhaldet i grunngivinga. Kravet til grunngiving bidreg til å sikre at saksbehandlinga blir forsvarleg, og at eleven og foreldra får god informasjon. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket og for å gi dei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere grunngitt. Grunngiving kan unnlatast dersom vedtaket innvilgar ein søknad og det ikkje er grunn til å tru at eleven og foreldr a vil vere misfornøgd med vedtaket, jf. forvaltningslova 24 andre ledd. Dette inneber at grunngiving kan unnlatast ved vedtak om inntak og når permisjon blir innvilga. Når det gjeld vedtak om bortvising og vedtak etter opplæringslova 9a -3 er det alltid eit krav om grunngiving i tråd med beskrivinga under 1. I dei tilfella der enkeltvedtaka krev ei grunngiving, må vedtaket vise til: a) Heimelen for enkeltvedtaket b) Faktiske forhold som er lagde til grunn I grunngjevinga skal det visast til regelen som vedtaket byggjer på. In nhaldet i regelen skal forklarast i den utstrekning det er nødvendig. Som eksempel på dette skal avslag på søknadar om inntak der vilkåra ikkje er oppfylte, vise til dei aktuelle vilkåra i lova. Dersom søknaden blir avslått som følgj e av oversøking må det vedtaket vise til privatskolelova 3-1 og det må gå fram av vedtaket kva prioriteringsreglar som er lagde til grunn for avslaget. 1 Sjå rundskriv Udir -2-2010 Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a, punkt 5.2.2.4 og 5.2.2.5.

Side 8 av 14 Vedtak om bortvising av ein elev skal vise til privatskolelova 3-10 og den aktuelle regelen i orden sreglementet som eleven har brote. Ved tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd skal vedtaket vise til dei aktuelle føresegnene i lova. Grunngjevinga skal også innehalde dei faktiske forholda som er lagde til grunn i vedtaket. Som eksempel på dette kan nemnast i avslag om inntak skal opplysningar om søkjaren som er lagt til grunn, gå fram av vedtaket. Tilsvarande skal opplysningar om søkjaren og søkjaren sin læringssituasjon som er lagt til grunn, kome fram i vedtak som gjeld avslag om permisjon. Ved bortvising av ein elev, må det gå fram opplysningar om kva situasjon/kva handlingar frå eleven som er lagt til grunn. Tilsvarande skal forholda som er lagt til grunn rundt eleven sin skolesituasjon kome fram i vedtaket ved tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd. Informasjon i vedtaket For at eleven eller foreldra skal få reell mogelegheit til å klage på vedtaket, må enkeltvedtak eller underretning om enkeltvedtak innehalde informasjon om klageretten. Etter forvaltingslova 27 skal enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) gje informasjon om: a) Retten til å klage, jf. fvl. 28 b) Klagefrist, jf. fvl. 29 c) Klageinstans, jf. fvl. 28 d) Framgangsmåten ved klage, jf. fvl. 30 og 32 Krava til informasjon inneber at enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) som gjeld inntak av elevar, bortvising av elevar, tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd og permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa alltid skal informere om klagerett, klagefrist, klageinstans og framg angsmåten ved klage. Det er også et krav om at enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) skal innehalde informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova 18 flg. Foreldra og eleven har rett til å gjere seg kjent med dok umenta som inngår i saka, med mindre det finst grunnar for at det skal gjerast unntak. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om denne retten. Det går fram av forvaltingslova 18 og 19 kva tilfelle det skal gjerast unntak frå innsyn. Dersom eit vedtak kan bli gjennomført til skade for parten før ei eventuell klagesak er avgjort, skal det også informerast om retten til å be om utsetjing av gjennomføringa, jf. 42. Av dei tema som er kontrollert i dette tilsynet, vil retten til å be om utsett gjennomfør ing berre vere aktuell i saker om bortvising.

Side 9 av 14 4 Avgjerder om inntak Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Utdanningsdirektoratet har mottatt to anonymiserte vedtak om inntak ved Jærtun Lutherske Friskule. Skolen har ikkje gjort avgjerder om avslag på skoleplass i skoleåra 2012/2013 og 2013/2014. Utdanningsdirektoratet kan derfor ikkje vurdere om skolen sin praksis for avslag på inntak er i samsvar med reglane i forvaltningslova. Vi vil likevel gjere skolen merksam på at vedtak om avslag skal innehalde ei grunngiving, som viser til heimelen for vedtaket og dei faktiske forholda som ligg til grunn. Begge vedtaka inneheld informasjon om klagerett, klagefrist, framgangsmåten ved klage og retten etter forvaltningslova til å sjå dokumenta i sak a. Utdanningsdirektoratet kjem derfor til at Jærtun Lutherske Friskule sine vedtak om inntak av elevar er i samsvar med forvaltningslova. 5 Avgjerder om bortvising av eleva r Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Utdanningsdirektoratet har mottatt Jærtun Lutherske Friskule sin mal for bortvisingsvedtak og rutinar for bortvising frå undervisninga. Jærtun Lutherske Friskule har ikkje gjort vedtak om bortvising i 2012/2013 eller 2013/2014. Utdanningsdirektoratet kan derfor ikkje vurdere om skol en sin praksis for avgjerder om bortvising av elevar er i samsvar med reglane i forvaltningslova. Vi vil likevel gi ei vurdering av om framgangsmåten som skolen beskriver i sine rutinar og skolen sin mal for bortvisingsvedtak vil vere egna til å oppfylle krava i forvaltningslova. Det går fram av skolen sin rutine at elevar og foreldre som ikkje på anna måte har fått uttale seg i saka skal varslast før skolen fattar vedtak om bortvising. Dette vil vere i samsvar med forvaltningslova. Eit slikt førehandsvarse l skal innehalde opplysningar om det rettslege og faktiske grunnlaget for det varsla enkeltvedtaket. Om skolen sin mal for bortvisingsvedtak blir brukt, skal vedtaka innehalde ei grunngjeving som viser til dei faktiske forholda som er lagt til grunn. Malen viser også til privatskolelova 3-10 og dei generelle reglane om bortvising i ordensreglementet. I den førebelse tilsynsrapporten peika Utdanningsdirektoratet på at det også er eit krav i forvaltningslova at grunngjevinga skal innehalde informasjon om den aktuelle regelen i ordensreglementet som eleven har brote. Dette har skolen tatt inn i sin nye mal for bortvising. Vidare inneheld malen informasjon om klagerett og klageinstans. Den nye malen informerer også om klagefrist og framgangsmåten ved klage, og om retten etter forvaltningslova 18, jf. 19 til å sjå saksdokumenta og om retten til å be om utsett iverksetjing etter forvaltningslova 42.

Side 10 av 14 I skolen sin nye mal er det tatt inn eit avsnitt om framgangsmåten ved klage. I dette avsnittet skriv skolen at klagen "må vera skriftleg og grunngjeven". Dette er ikkje eit krav etter for valtningslova, jf. 32 anna ledd, der det går fram at ein klage "bør også nev ne de grunner klagen støtter seg til". Utdanningsdirektoratet vil understreke at skolen ikkje kan gjere eigne avgrensingar i klageretten. Skolen sin mal for bortvisingsvedtak er derfor ikkje eigna til å oppfylle krava til enkeltvedtak i forvaltningslova. 6 Avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæring a Utdanningsdirektoratet sine observasjon ar og vurderingar Jærtun Lutherske Friskule har sendt inn tre vedtak om innvilging av søknad om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa. Utdanningsdirektoratet har også mottatt skolen sitt skjema for elevsøknader om fri frå skolen utanom skoleferiane og skolen sine reglar for fråvær. Desse dokumenta har ikkje vore tema for tilsynet. I skoleåra 2012/2013 og 2013/2014 har ikkje skolen gjort vedtak om avslag på søknadar om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa. Utdanningsdirektorate t kan derfor ikkje vurdere om skolen sin praksis for avgjerder om avslag er i samsvar med reglane i forvaltningslova. Vi vil likevel gjere skolen merksam på at vedtak om avslag skal innehalde ei grunngiving, som viser til heimelen for vedtaket og dei fakti ske forholda som ligg til grunn. Skolen skriv i si tilbakemelding på den førebelse rapporten at dei har tatt dette inn i sin mal for vedtak om elevpermisjon. Jærtun Lutherske Friskule sine vedtak om permisjon er skriftlege, men inneheld ikkje informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans eller framgangsmåte ved klage. Dei gjev heller ikkje informasjon om retten etter forvaltningslova 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i saka. Dette inneber brot på forvaltningslova. I si tilbakemelding på førebels tils ynsrapport skriv skolen at dei nå har tatt denne informasjonen inn i malen for vedtak om elevpermisjon. Utdanningsdirektoratet finn det ikkje dokumentert at den nye malen er tatt i bruk og blitt ein del av skolen sin praksis på vedtakstidspunktet. Vi har derfor kome til at skolen sin praksis ikkje er endra sidan varsel om vedtak blei sendt til skolen. Utdanningsdirektoratet har ikkje fått kopi av den nye malen for avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa. Vi kan derfor ikkje vurdere om denne vil kunne vere nok til å oppfylle forvaltningslova sine krav til avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa. Skolen har etter den førebelse tilsynsrapporten også gjort ei endring i skjema for elevsøknad om fri. Endringa inneber at skjemaet no inneheld ein informasjonsdel i tillegg til søknadsskjema. I informasjonsdelen informerer skolen mellom anna om klageretten og retten til innsyn. Utdanningsdirektoratet vil understreke at sjølv om det ikkje er noko i vegen for å informere om elev ar og foreldre sine rettar allereie i søknadsskjemaet, krev forvaltningslova at informasjonen også blir gjeve i vedtaket.

Side 11 av 14 7 Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Jærtun Lutherske Friskule har gjort eitt enkeltvedtak om tiltak etter 9a -3 i perioden 2012/2013 og 2013/2014. Utdanningsdirektoratet si vurdering av praksis ved skolen vil basere seg på dette. Enkeltvedtaket er gjort skriftleg. Det innehel d ei grunngiving som viser til dei faktiske forholda som er lagt til grunn for vedtaket, men viser ikkje til heimelen for enkeltvedtaket, opplæringslova 9a-3. Dette er eit brot på forvaltningslova 25. Vidare informerer vedtaket om klageretten og rett klageinstans, men skolen opplyser ikkje om klagefrist eller framgangsmåten ved klage. Dette er i strid med forvaltningslova 27. Vedtaket inneheld heller ikkje informasjon om retten etter forvaltningslova 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i saka. I sitt t ilsvar til førebels rapport har skolen lagt ved eit skjema for melding til skolen om psykososialt miljø. Skjemaet inneheld informasjon klagerett, klagefrist og klageinstans, og viser til forvaltningslovas reglar for enkeltvedtak. Utdanningsdirektoratet vil understreke at sjølv om det ikkje er noko i vegen for å informere om elevar og foreldre sine rettar allereie i dette skjemaet, krev forvaltningslova at informasjonen også blir gjeve i vedtaket. Vi vil også peike på at det i skjemaet står at ei klage "må grunngjevast". Dette er ikkje eit krav etter forvaltningslova. Skolen kan ikkje gjere eigne avgrensingar i klageretten. Skolen skriv også i sitt tilsvar at dei har endra malen for enkeltvedtak etter 9a-3. Den nye malen inneheld informasjon om heimelen for enkeltvedtaket og legg opp til ei grunngjeving i samsvar med forvaltningslova. Vidare inneheld den informasjon om klageretten, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage, og retten til å sjå dokumenta i saken. Malen vil såleis vere egna til å oppfylle krava til enkeltvedtak i forvaltningslova. Utdanningsdirektoratet finn at malen likevel ikkje er tilstrekkeleg til å seie at skolen sin praksis har blitt endra sidan den førebelse tilsynsrapporten.

Side 12 av 14 8 Utdanningsdirektoratet sine reaksjonar På bakgrunn av det som går fram av kapitla over vedtek Utdanningsdirektoratet følgjande pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Avgjerder om permisjon frå de n pliktige grunnskoleopplæringa 1. Styret skal syte for at avgj erder om permisjon følg jer forva ltningslova, jf. privatskoleloven 3-13 andre og tredje punktum. Pålegget inneber følg ja nde: a. At enke ltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) inneheld informasjon om klage åtgang, klagefrist, klageinstans og fra mgangsmåten ved klage. b. At enk eltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) inneheld informasjon om retten etter forvaltningslova 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i saken. Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet 2. Styret skal sy te for at saker som vedkjem det psykososiale miljøet blir handsama etter regla ne om enkeltvedtak i forvaltningslova, jf. opplæringslova 9a-3 tredje ledd førs te punktum, jf. privatskolelova 2-4 andre ledd. Pålegget inneber følgjande: a. At enkeltvedtaket inneheld ei grunng iving der det vis ast til heimelen for enkeltvedtaket. b. At enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) inneheld informasjon om klagefrist og framgangsmåten ved klage. c. At enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) inneheld informasjon om retten ett er forvaltningslova 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i sak a. 8.1 Oppfølging av tilsynsresultata krav om erklæring om at lovbrota er retta Tiltak for å rette lovbrotet/lovbrota skal setjast i verk straks. Når pålegga er oppfylte skal styret ved Jærtun Lutherske Friskule stadfeste dette ved ei skriftleg erklæring til Utdanningsdirektoratet der dei gjer greie for korleis dei har rette pålegga. Frist for å sende inn erklæring er 25.08.2014. Dersom seinare til syn avdekkjer at dei gjevne pålegga ikkje er retta, kan Utdanningsdirektoratet ta i bruk reaksjonar etter den til kvar tid gjeldande reaksjonsregelen.

Side 13 av 14 9 Klagerett Tilsynsrapporten er eit enkeltvedtak etter forvaltingslova 2 bokstav b, og kan påklagast til Kunnskapsdepartementet. Ein eventuell klage skal sendast til Utdanningsdirektoratet innan tre veker etter at vedtaket har kome fram til styret, jf. forvaltingslova 28 og 29. Om utforming av klage viser vi til forvaltingslova 32. Skolen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltingslova 18. Med helsing Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anita Tøien Johansen rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjend.

Side 14 av 14 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Ei avgjerd om inntak og fem avgjerd er om avslag på søknad om inntak (anonymisert) Alle avgjerde r om bortvising for skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert) Ei utgreiing om skolen sin fr amgangsmåte for å vise ein elev bort frå skolen. Tre avgjerder om permisjon frå pliktig grunnskoleopplæring frå skoleåra 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert). Alle avgjerder om tiltak knytt til ein elev sitt psykososiale miljø frå skoleår a 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert). Ei utgreiing av skolen sin fra mgangsmåte for tiltak etter 9a -3 tredje ledd.