TILSYNSRAPPORT. Vinterlandbruksskulen Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter

Transkript

1 Saks handsamar : Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: /3184 Dykkar dato: Dykkar referanse: Vinterlandbruksskulen ved styre leiar i Ryfylke 4137 Årdal i Ryfylke TILSYNSRAPPORT Vinterlandbruksskulen i Ryfylke Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av Innleiing Tema for tilsynet Om gjennomføringa av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Vinterlandbruksskulen i Ryfylke Rettslege krav Avgjerder om inntak av elevar Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Avgjerder om bortvising av elevar Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkje m det psykososiale miljøet Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Utdanningsdirektoratet sine reaksjonar Oppfølging av tilsynsresultata krav om erklæring om at lovbrota er retta Klagerett

3 Side 3 av Innleiing Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skolar godkjende etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 fyrste ledd.1 Det rettslege grunnlaget for tilsynet er privatskolelova, forskrifter gjevne med heimel i denne og føresetnadene i godkjenninga av den enkelte skolen i sam band med tillatne øvre elevtal og utdanningsprogram. Rettslege plikter etter anna lovgjeving og regelverk blir kontrollerte i den grad privatskolelova, forskriftene til denne eller godkjenninga av skolen viser til det. Dersom det under tilsynet blir avdekt forhold i strid med dei rettslege krava som skolen har fått, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i samsvar med reaksjonsregel 7-2a i privatskolelova. Mogelege reaksjonar etter denne regelen er å påleggje retting, halde attende statstilskot, krev je attende statstilskot og trekkje attende godkjenninga av skulen. Utdanningsdirektoratet sitt tilsyn med private skolar er bruk av offentleg styringsrett, og det skjer i samsvar med reglane i forvaltingsretten. Tilsynet skal være prega av at det er ope, likebehandlar, kan etterprøvast og er effektivt. I denne rapporten presenterer vi vurderingar og konklusjonar frå Utdanningsdirektoratet i samband med det tilsynet som er ført med Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, heretter omtala som skolen, i perioden frå og med til og med dags dato. 1.2 Tema for tilsynet Privatskolelova opnar for at private aktørar kan gje barn og unge tilbod om grunnopplæring som eit alternativ til det ordinære offentlege opplæringstilbodet. Føresetnaden for å ha godkjenning og for å få statstilskot er at skolen blir driven i samsvar med dei krava som er fastsett i privatskolelova, i forskrifter gitt i medhald av lova eller i individuelle godkjenningar gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at private skolar som får statstilskot, blir drive i samsvar med dei krava som er satt i eller i medhald av privatskolelova. Tema for tilsynet er Skolen sin forvaltingskompetanse Avgjerder om elevar sine rettar og plikter. Følgjande tema og rettsreglar er kontrollert e i dette tilsynet: Avgjerder om inntak av elevar Avgjerder om bortvising av elevar, jf. privatskolelova 3-10 siste ledd Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Forhold som ikkje er nemnde i denne rapporten har ikkje blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Vinterlandbruksskulen i Ryfylke vart opna gjennom eit brev datert Skolen vart i brevet pålagd å leggje fram ulik type dokumentasjon for Utdan ningsdirektoratet.

4 Side 4 av 13 Ein førebels tilsynsrapport vart sendt til styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine førebelse vurderingar og konklusjonar. Styret kunne kommentere på innhaldet i den førebelse rapporten innan , men Utd anningsdirektoratet har ikkje mottatt nokre kommentarar frå styret. I dei tilfella Utdanningsdirektoratet konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, omtalar vi dette som lovbrot. Lovbrot blir følgde opp av pålegg om retting, eller andre reaksj onar etter privatskolelova 7-2a. Med lovbrot meiner vi forhold som er i strid med krav som følgjer av privatskolelova, forskrifter gjevne med heimel i denne lova, og krav som står i godkjenninga. Med pålegg meiner vi rettsleg bindande krav til skolen om å gjere visse endringar for å rette opp lovbrota. Heimelen for pålegg om retting er privatskolelova 7-2a fyrste ledd. I eigenskap av å være øvste organ etter privatskolelova er det styret ved skulen som er adressat for eventuelle pålegg som blir gjevne i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynet er gjennomført på grunnlag av opplysningar som kjem fram i: - innsendt dokumentasjon frå styret/skolen (sjå oversikt i vedlegg 1) - informasjon på skolen sin nettstad - informasjon frå Einingsregisteret Tilsynsrappo rten er eit enkeltvedtak etter forvaltingslova 2 bokstav b, og kan påklagast til Kunnskapsdepartementet. Sjå meir om klageatgång og reglar for dette nedanfor.

5 Side 5 av 13 2 Kort om Vinterlandbruksskulen i Ryfylke Vinterlandbruksskulen i Ryfylke ligg i Årdal kommune i Rogaland fylke. Skolen er godkjend etter privatskolelova 2-1. Per 8. april 2014 hadde skolen 17 elevar på ei linje, naturbruk. Med unntak av tilsyn med skolen sitt årsregneskap har Utdanningsdirektoratet ikkje tidlegare ført tilsyn med skolen.

6 Side 6 av 13 3 Re ttslege krav Private skolar skal følgje forvaltningslova i saker som gjeld elevane sine rettar eller plikter ved skolen. Forvaltningslova stiller krav til førebuing av enkeltvedtak og krav til innhaldet i enkeltvedtak. Med enkeltvedtak meiner vi avgjerder som blir gjorde under utøving av myndigheit og som gjeld rettar til ein eller fleire bestemte personar. Føresegnene i forvaltingslova kapittel IV og V inneheld generelle reglar om korleis eit enkeltvedtak skal grunngjevast og kva informasjon vedtaket skal gi. Forvaltningslova sine krav til enkeltvedtak gjeld blant anna for avgjerder om inntak av elevar, bortvising av elevar, tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd knytt til ein elev sitt psykososiale miljø og permisjon frå den pliktige grunnskoleoppl æringa, jf. privatskolelova 3-1 sjette ledd, 3-10 fjerde ledd, 2-4 andre ledd og Førehandsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal førehandsvarsle part som ikkje allereie har fått uttale seg i saka, jf. forvaltningslova 16 første ledd. For elevar unde r 18 år inneber dette at foreldre skal varslast. Når eleven er over 15 år, skal også eleven varslast sjølv om eleven blir representert av foreldra. Det betyr at det som hovudregel er elevar over 15 år og foreldre som ikkje har uttalt seg i saka som skal førehandsvarslast før vedtak blir fatta. Tilfelle der førehandsvarsel kan unnlatast Varsel kan unnlatast dersom eleven eller foreldra har søkt eller bedt om vedtaket, jf. forvaltningslova 16 første ledd. I slike tilfelle har dei allereie hatt høve til å kome med sine synspunkt i saka. Varsel kan også unnlatast når eleven eller foreldra allereie på anna måte har fått kjennskap til at vedtak skal gjerast og dei har hatt rimeleg høve og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunnar er openbert unødvendi g. Dette følgjer av forvaltningslova 16 tredje ledd bokstav c. I praksis inneber desse unntaka at det ofte ikkje er nødvendig med førehandsvarsel når skolen gjer vedtak innanfor tema som er inkludert i dette tilsynet. Ved avgjerder om inntak eller permi sjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa har eleven eller foreldra hatt høve til å uttale seg ved søknad. Det er derfor ikkje nødvendig med førehandsvarsel i slike saker, jf. forvaltningslova 16 første ledd. Når det gjeld avgjerder om bortvising, er det i privatskolelova 3-9 andre ledd stilt krav om at eleven skal ha høve til å forklare seg munnleg før det blir gjort vedtak. Dersom skolen oppfyller dette kravet, kan førehandsvarsel unnlatast overfor eleven. Skolen må likevel førehandsvarsle foreldra om vedtaket dersom foreldra ikkje har hatt rimelig høve og tid til å uttale seg i saka. Førehandsvarsel til foreldra kan unnlatast dersom varsel er openbert unødvendig, jf. forvaltningslova 16 tredje ledd bokstav c. I saker der foreldre eller elevar ber om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet, vil det som regel heller ikkje vere krav om førehandsvarsel, fordi eleven eller foreldra sjølv har bedt om tiltak. Unntaket frå kravet til førehandsvarsel gjeld sjølv om tiltaket som blir vedteke, er eit anna enn det eleven eller foreldra har bedt om. Eit eksempel der behovet for førehandsvarsel likevel vil vere nødvendig er tilfelle der førespurnaden om tiltak kjem frå ein av partane (elev over 15 år eller foreldre) og den

7 Side 7 av 13 andre parten ikkje har fått uttale seg. I desse tilfella må skolen sørgje for at den andre parten blir førehandsvarsla. Krav til førehandsvarselet Førehandsvarsel skal gjere greie for kva saka gjeld, og elles innehalde det som trengs for at eleven og foreldra på forsvarleg måte skal kunne iv areta sine interesser, jf. forvaltningslova 16 andre ledd. For at eleven og foreldra skal kunne ta vare på sine interesser, og få grunnlag for å uttale seg, må varselet opplyse om kva saka gjeld og det rettslege grunnlaget for vedtaket som blir varsla. Førehandsvarsel om enkeltvedtak skal innehalde: a) Kva føresegner i lova avgjerda byggjer på. b) Kva faktiske forhold som er grunnlaget for avgjerda. Dersom skolen skal varsle elevar og foreldre før ei avgjerd om bortvising, skal det gå fram av varselet kva føresegner i ordensreglementet og lova avgjerda byggjer på. I tillegg skal varselet innehalde informasjon om kva situasjon eller handling frå eleven som er grunnlaget for bortvisinga. I tilfelle der skolen skal førehandsvarsle elevar og foreldre før ei avgjerd om tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd, skal varselet gi informasjon om kva føresegner i lova avgjerda byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for tiltaket. Grunngiving i vedtaket Eit enkeltvedtak skal i utgangspunktet vere skriftleg, jf. forvaltningslova 23. Enkeltvedtak skal grunngivast, jf. forvaltningslova 24. Forvaltningslova 25 stiller krav til innhaldet i grunngivinga. Kravet til grunngiving bidreg til å sikre at saksbehandlinga blir forsvar leg, og at eleven og foreldra får god informasjon. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket og for å gi dei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere grunngitt. Grunngiving kan unnlatast dersom vedtaket innvilgar ein søknad og det ikkje er grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misfornøgd med vedtaket, jf. forvaltningslova 24 andre ledd. Dette inneber at grunngiving kan unnlatast ved vedtak om inntak og når permisjon blir innvilga. Når det gjeld vedtak om bortvising og vedtak etter opplæringslova 9a -3 er det alltid eit krav om grunngiving i tråd med beskrivinga under 1. I dei tilfella der enkeltvedtaka krev ei grunngiving, må vedtaket vise til: a) Heimelen for enkeltvedtaket b) Faktiske forhold som er lagde til grunn I grunngjevinga skal det visast til regelen som vedtaket byggjer på. In nhaldet i regelen skal forklarast i den utstrekning det er nødvendig. Som eksempel på dette skal avslag på søknadar om inntak der vilkåra ikkje er oppfylte, vise til dei aktuelle vilkåra i lova. Dersom søknaden blir avslått som følgje av oversøking må det vedtaket vise til 1 Sjå rundskriv Udir Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a, punkt og

8 Side 8 av 13 privatskolelova 3-1 og det må gå fram av vedtaket kva prioriteringsreglar som er lagde til grunn for avslaget. Vedtak om bortvising av ein elev skal vise til privatskolelova 3-10 og den aktuelle regelen i ordensreglementet som eleven har brote. Ved tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd skal vedtaket vise til dei aktuelle føresegnene i lova. Grunngjevinga skal også innehalde dei faktiske forh olda som er lagde til grunn i vedtaket. Som eksempel på dette kan nemnast i avslag om inntak skal opplysningar om søkjaren som er lagt til grunn, gå fram av vedtaket. Tilsvarande skal opplysningar om søkjaren og søkjaren sin læringssituasjon som er lagt ti l grunn, kome fram i vedtak som gjeld avslag om permisjon. Ved bortvising av ein elev, må det gå fram opplysningar om kva situasjon/kva handlingar frå eleven som er lagt til grunn. Tilsvarande skal forholda som er lagt til grunn rundt eleven sin skolesitua sjon kome fram i vedtaket ved tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd. Informasjon i vedtaket For at eleven eller foreldra skal få reell mogelegheit til å klage på vedtaket, må enkeltvedtak eller underretning om enkeltvedtak innehalde informasjon om klageretten. Etter forvaltingslova 27 skal enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) gje informasjon om: a) Retten til å klage, jf. fvl. 28 b) Klagefrist, jf. fvl. 29 c) Klageinstans, jf. fvl. 28 d) Framgangsmåten ved klage, jf. fvl. 30 og 32 Krava til informasjon inneber at enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) som gjeld inntak av elevar, bortvising av elevar, tiltak etter opplæringslova 9a -3 tredje ledd og permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa alltid skal informere om klagerett, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage. Det er også et krav om at enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) skal innehalde informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova 18 flg. Foreldra og eleven har rett til å gjere seg kjent med dokumenta som inngår i saka, med mindre det finst grunnar for at det skal gjerast unntak. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om denne retten. Det går fram av forvaltingslova 18 og 19 kva tilfelle det skal gjerast unntak frå innsyn. Dersom eit vedtak kan bli gjennomført til skade for parten før ei eventuell klagesak er avgjort, skal det også informerast om retten til å be om utsetjing av gjennomføringa, jf. 42. Av dei tema som er kontroll ert i dette tilsynet, vil retten til å be om utsett gjennomføring berre vere aktuell i saker om bortvising. 4 Avgjerder om inntak av elevar Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Skolen har sendt inn eitt vedtak om inntak og eitt vedtak om avslag på inntak.

9 Side 9 av 13 Vedtaka er gjort i brevs form og oppfyller kravet til skriftlegheit i forvaltningslova. Alle vedtak om avslag på inntak skal innehalde ei grunngjeving der det henvisast til lovheimelen, kva for reglar i inntaksreglementet som er brukt og dei faktiske forholda som ligg til grunn for avgjerda. Skolen sitt vedtak om avslag på inntak inneheld ikkje henvising til privatskolelova 3-1 om inntak. Det er heller ikkje vist til reglane i inntaksreglementet eller dei faktiske forholda. Dermed er det ikkje klart for eleven som har søkt om plass, kvifor nettopp han/ho ikkje fekk prioritet, medan andre fekk plass. Det må gå fram av vedtaket kva for prioriteringsregel i inntaksreglementet søkjaren måtte oppfylle for å kunne bli prioritert ved inntaket. Det faktiske grunnlaget vil ofte samanfalle med prioriteringsregelen. Når inntaket av elevar stoppa ved eit prioriteringskriterium, skal det opplysast til søkjarar som ikkje oppfyller dette kriteriet at det var her inntaket stoppa. Da vil søkjaren kunne ta stilling til eit eventuelt grunnlag for å klage, som er formålet med grunngjevinga. Alle vedtak om inntak - både innvilgingar og avslag - skal gje informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans, framgangsmåten ved klage og retten til å sjå dokumenta i saka. Ingen av vedtaka inneheld denne informasjonen. Oppsummering og konklusjon Vedtaka om avslag og innvilging av inntak er skriftleggjorde og oppfyller forvaltningslovas krav til skriftlegheit, jf. forvaltningslova 23. Vinterlandbruksskulen i Ryfylke sitt avslag på inntak inneheld ikkje ei grunngjeving som viser til lovheimelen, kva for reglar i inntaksreglementet som er brukt og dei faktiske forholda som ligg til grunn for avgjerda. Dette er brot på forvaltningslova 24 og 25. Verken avslaget elle r innvilginga av inntak inneheld informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans, framgangsmåten ved klage og retten til å sjå dokumenta i saka. Dette er brot på forvaltningslova 27 tredje ledd. 5 Avgjerder om bortvising av eleva r Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Skolen har sendt inn ei beskriving av framgangsmåten ved bortvising av ein elev. Skolen opplyser at dei ikkje har varsla om bortvising eller bortvist elevar på ti år. Utdanningsdirektoratet har ikkje grunnlag for å vurdere skolens praksis, fordi det ikkje finst vedtak på området. Vi vil likevel gje ei vurdering av om framgangsmåten som skolen beskriv i sin dokumentasjon vil vere eigna til å oppfylle krava i forvaltningslova. Førehandsvarsel Skolen har vedteke å følgje dei fylkeskommunale retningslinjene til Rogaland Fylkeskommune. I desse retningslinjene er ikkje varsel om vedtak omtalt. Utdanningsdirektoratet viser til det rettslege grunnlaget ovanfor for informasjon om når skolen skal gje forhandsvar sel i bortvisingssaker og kva informasjon eit slikt førehandsvarsel skal innehalde. Enkeltvedtak

10 Side 10 av 13 Alle vedtak om bortvising skal innehalde ei grunngjeving med henvising til lovheimelen. I retningslinjene som skolen bruker er det vist til opplæringslovas re glar for bortvising og tap av rettar. I privatskolelova 3-10 finst det ein tilsvarande regel for private skolar, og det er denne regelen skolen må vise til i vedtak om bortvising. Vedtak om bortvising må også informere om reglane i ordensreglementet og dei faktiske forholda som ligg til grunn for vedtaket. Ordensreglementet og dei faktiske forholda er ikkje nemnde i skolens retningslinjer. I tillegg skal vedtaka innehalde informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans, framgangsmåten ved klage, rett en til å sjå dokumenta i saka og retten til å be om utsett iverksetjing. Den einaste informasjonen som er gitt i retningslinjene, er at det skiljast mellom "Refsingstiltak utan klagerett" og "Refsingstiltak med klagerett". Skolen si beskriving av framgang småten ved bortvising av elevar er ikkje egna til å oppfylle alle krava til saksbehandling etter forvaltningslova 24, 25 og 27 tredje ledd. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har ikkje grunnlag for å vurdere om Vinterlandbruksskulen i Ryfylke sin praksis for vedtak om bortvising er i tråd med forvaltningslovas krav, ettersom skolen ikkje har fatta slike vedtak. Vi viser til vår vurdering av om framgangsmåten som skolen beskriv vil vere eigna til å oppfylle forvaltningslovas krav. 6 Avgje rder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Skolen har sendt inn ei utgreiing om skolen sitt arbeid for å ha eit godt psykososialt miljø blant elevane. Skolen opplyser at dei ikkje har varsla om tiltak eller gjort vedtak i tilfelle der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Utdanningsdirektoratet har ikkje grunnlag for å vurdere skolens praksis, fordi det ikkje finst vedtak på området. Skolen har heller ikkje gitt noko informasjon om handteringa av slike saker i forhold til forvaltningslovas krav til sakshandsaming. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har ikkje grunnlag for å vurdere om Vinterlandbruksskulen i Ryfylke sin praksis for vedtak, der en elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, er i tråd med forvaltningslovas krav, ettersom skolen ikkje har fatta slike vedtak.

11 Side 11 av 13 7 Utdanningsdirektoratet sine reaksjonar På bakgrunn av det som går fram av kapitla over vedtek Utdanningsdirektoratet følgjande pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Avgjerder om inntak av elevar 1. Styret ved skolen skal syte for at det ved vedtak om inntak og avslag på inntak fattast enkeltvedtak som fy ller krava i forvaltningslova kap. IV og V, jf. privatskolelova 3-1 sjette ledd. Pålegget inneber følgjande: a. At enkeltvedtak om avslag på inntak inneheld informasjon om heimelen for enkeltvedtaket, kva for reglar i inntaksreglementet som er brukt og dei faktiske forholda som ligg til grunn for avgjerda. b. At enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) inneheld informasjon om klageåtgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage. c. At enkeltvedtaket (eller underretninga om enkel tvedtaket) inneheld informasjon om retten etter forvaltningslova 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i saken. 7.1 Oppfølging av tilsynsresultata krav om erklæring om at lovbrota er retta Tiltak for å rette lovbrotet/lovbrota skal setjast i verk straks. Når pålegga er oppfylte skal styret ved Vinterlandbruksskulen i Ryfylke stadfeste dette ved ei skriftleg erklæring til Utdanningsdirektoratet der dei gjer greie for korleis dei har retta pålegga. Frist for å sende inn erklæring er Dersom seinare tilsyn avdekkjer at dei gjevne pålegga ikkje er retta, kan Utdanningsdirektoratet ta i bruk reaksjonar etter den til kvar tid gjeldande reaksjonsregelen.

12 Side 12 av 13 8 Klagerett Tilsynsrapporten er eit enkeltvedtak etter forvaltingslova 2 bokstav b, og kan påk lagast til Kunnskapsdepartementet. Ein eventuell klage skal sendast til Utdanningsdirektoratet innan tre veker etter at vedtaket har kome fram til styret, jf. forvaltingslova 28 og 29. Om utforming av klage viser vi til forvaltingslova 32. Skolen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltingslova 18. Med helsing Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anita Tøien Johansen rådg jevar Dokumentet er elektronisk godkjend.

13 Side 13 av 13 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Kopi av ei avgje rd om inntak og ei avgjerd om avslag på inntak (anonymiserte) Ei utgreiing om skolen sin framgangsmåte for å vise ein elev bort frå skolen. Ei utgreiing om skolen sin framgangsmåte for tiltak etter 9a-3 tredje ledd.