:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og

Like dokumenter
Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Sør-Østerdal sett fra Fylkesmannen.

Kommunereformprosessen i Hedmark

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Skal vi slå oss sammen?

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Hvilke reelle valg har vi?

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Innledning på møte om kommunereformen

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Folkemøte om kommunereformen. Kommunereform i Nord-Østerdal/ Sør - Østerdalen Rendalen kommune 30. Mars 2016

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Startskudd for kommunereformen

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Østre Agder Verktøykasse

Kommunestrukturer på Helgeland

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Ny regjering, samhandling og ny region.

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen. Oppfolging av opplysninger fremkommet i media om ventelister for sykehjemsplass

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereformen er i gang

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Folkemøte kommunereform

Fylkesmannens faglige tilrådning

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Kommunereform på Nordmøre

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Plankonferanse på Elverum

TOLGA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. á1flå//ó//%o/1<2cf. lnnkalte: Nestleder Leif Vingelen

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Agenda møte

0030 OSLO Dato: Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/ /07 C60 Ellen Vibeke Solli Nygjelten

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG

Kommunereformprosessen i Hedmark

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Muligheter og utfordringer

KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN

Kongsvinger kommune år

Kommuneproposisjonen 2019

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen

Kommuneproposisjonen 2019

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fjellregionen år

Løten kommune år

Trysil kommune år

Grue kommune år

Hamar kommune år

Elverum kommune år

Våler kommune år

Nord-Østerdalen år

Sør-Østerdalen år

Hamarregionen år

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Kommunestrukturer på Helgeland

Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Hva vil vi med det regionale Norge?

Kommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Kriterier for god kommunestruktur

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Kommunereform Nord-Østerdal. Per Olav Lund Tynset, 4. mai 2016

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunestrukturer på Helgeland

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Hamarregionen: Starter et felles prosjekt høsten 2015 der de skal se på hvordan de løser samfunnsutviklingsrollen.

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Transkript:

:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK 5m<LS/(083 Kommunestyrene i Nord»(2)sterdal Saksbehandler, innvalgstelefon Marit Gilleberg, 62 55 10 44 Vår dato 02.05.2016 Arkivnr. 331.9 Vár referanse 20 14/4675 Deres referanse Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og utfordringsbildet for hver kommune. Vi har nå besøkt alle kommuner og vi har derfor valgt å oppsummere fylkesmannens vurderinger av framtidige utfordringer og kommunenes evne til å møte disse. Vi har valgt å se utfordringene i forhold til de fire hovedmålene i kommunereformen. Disse utfordringsbildene vil sammen med utredninger, kommunestyrevedtak og annet faktakunnskap, bli lagt til grunn når fylkesmannen skal gi sin anbefaling om kommunereformen høsten 2016. Vi ber derfor regionen melde tilbake dersom det er vurderinger dere mener er feil eller trenger presisering. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Befolkningsutviklingen Kommuner Folketall Folketall 31.12.2005 31.12.2015 Tolga 1707 1520 Tynset S371 5580 Alvdal 2430 2426 Folldal 1695 1592 OS 2063 1956 Rendalen 2055 1881 15321 15055 % endring i folketall -s,1 3,9 o,2 6,1-5,7-8,5 1,7 Antall arbeidsføre pr 80 åring og eldre i 2016 8,9 10,7 8,4 8,2 8,9 6,4 Antall arbeidsføre pr 80 åring og eldre i 2040 5,4 6,1 6,4 3,9 5,5 2,9 Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Postboks 4034 Parkgt 36 2305 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 Telefaks: 62 55 10 31 Orgnr.: 974 761 645 Banknr. 7694.0S.Ol67S E-past: fmnegqstgajy Ikfiimafll/7_L'_v]_ ) Internett: v. wwjgyi ><_es_rn_a_r_1p_e n. n o Side 1

Tynset har vekst i folketallet i perioden, mens det er nedgang i de andre kommuner. Det er grunn til å anta at denne trenden ikke vil snu, jamfør SSB's framskriving av befolkningsutviklingen i regionen. Antatt utvikling innebærer at befolkningsveksten i stor grad kommer i og rundt Tynset tettsted. Selv med økt innvandring vil nedgangen ikke bli kompensert. Samtlige kommuner ligger under landsgjennomsnittet og utviklingen vil skape store utfordringer både for inntekter og tjenester. Utviklingen i antall arbeidsføre pr 80 åring kan knyttes til 2 viktige forhold for kommunenes virksomhet. Det første er rekruttering av arbeidskraft til å utføre de kommunale arbeidsoppgavene. Det andre er kommunenes egen skatteevne. Økonomi Kommuner Brutto Rammetilskudd Skatteinntekt i Eiendomsskatt driftsinntekter i i% % 2014 Tolga 152 291 49,7 18,0 2,0 Tynset 540 786 37 19,9 3,8 Alvdal 216 135 43,4 22,4 5,0 Folldal 149 301 48,6 18,8 3,6 05 198 268 43,8 18,1 2,3 Rendalen 188 854 45,1 19,7 7,9 Gjennomsnitt 39,3 25,5 3,7 Regionen ligger høyt på rammetilskuddet i forhold til gjennomsnittet av kommuner og lavt på skatteinntekter. Dette viser at regionen er sårbar for endringer i inntektssystemet og tilsvarende lavere grad av utjevning vil ramme skattesvake kommuner. Alle kommunene har i dag lave skatteinntekter sammenlignet med resten av landet. Selv små endringer i forholdet mellom skatt og overføringer i inntektssystemet kan gi betydelige negative utslag. Dette forsterkes av utviklingen i overnevnte forholdstall. Økonomien blir fortsatt krevende på grunn av befolkningsutviklingen og nye utfordringer i tjenesteproduksjon. Likeverdige tjenester Regionen har i dag gode resultater i skole og leverer jevnt over gode tjenester. Regionen har mange interkommunale ordninger, og behovet for slike samarbeid vil øke i framtiden. Med økende utfordringer på helseområdet og manglende kapasitet til overordna planlegging, koordinering, styring/ledelse og kompetanse, må også disse oppgavene løses i form av formelle og faste interkommunale løsninger. Dette betyr at interkommunale løsninger i framtida vil binde en enda større del av kommunens ressurser enn idag. Et alternativ til dette er endret Kommunestruktur. Ulikheter i prioriteringene mellom kommunene vil kunne skape utfordringer i det interkommunale samarbeidet på sikt. Fylkesmannen er av den oppfatning av at det går en grense for hvor mange interkommunale samarbeid en kommune kan ha før det går utover styrings- og utviklingsmulighetene i den enkelte kommunene. Dette kan svekke Side 2 av 5

kommunestyrets reelle innflytelse over utviklingen i egen kommune. Prioriteringer og kontroll over den delen av tjenesteproduksjonen som har blitt interkommunalt kan svekke kommunestyrets reelle kontroll og engasjement. En løsrivelse av tjenesteproduksjon kan føre til manglende synkronisering mellom tjenesteproduksjon og politisk styring ved at daglig erfaring fra praksis ikke når opp til politisk ledelse. Dette kan også hindre nødvendig samarbeid på tvers av tjenesteområder. Samlet sett er det vanskelig å si hvor store kommuner bør være for å være rustet for de utfordringene som kommer i framtida. Den demografiske utviklingen kan i et lengre perspektiv gjøre at det vanskelig å videreføre omfanget av velferdstjenesteri eldreomsorgen med den reduserte tilgangen på arbeidskraft og finansieringsmuligheter som ligger i befolkningsutviklingen. Tjenesteutvikling, innovasjon og stor vekt på teknologiske løsninger kommer derfor til å bli sentralt for kommunene framover. Og det trengs høy kompetanse for å møte de kommende omstillingene pà en tilfredsstillende måte. Det er ikke kvaliteten på dagens tjenester som er den største utfordringen, men kravet til kompetanse, kapasitet og omstilling både på kort og ikke minst lang sikt. Samfunnsutviklingen Andel sysselsatt i offentlig og privat sektor. Valgt region. Prosent. 2000-2014 (fier-tii; +vrnaz 73 91.», w; tt HL K;, t D _, _.... 2551 20:: ans zum? znnn 21111 21313 zutza 200: mm znre IMS ZUD 2012 201-1 Antall arbeidsplasser har i perioden 2000-2013 økt fra 7085 til 7260, hvor veksten har skjedd i offentlig sektor. Kommunene har gjennomgående lite Utviklingsressurser til overordnet strategisk planlegging. Kapasitet og kompetanse til å drive samfunns- og arealplanlegging og utviklingsarbeid er med unntak av Tynset /Alvdal relativt begrenset. Det er behov for å samle ressurser og skape større fagmiljøer for å møte behovet for planlegging og utvikling. Behovet vil også være knyttet til oppfølging av igangsatte initiativ. Styrket lokaldemokrati Kommunene i Nord-Østerdal har høy frammøteprosent ved valg. Oppmøte i 2015 varierte mellom 64,1 % i Tynset til 75,3 % i Folldal. Side 3 av 5

Det kan være mange definisjoner på hva som vil styrke lokaldemokratiet. I denne sammenheng har vi valgt å ha fokus på valgdeltagelse og det å ha kontroll over egen tjenesteproduksjon. Lokaldemokratiet hviler i stor grad på den løpende dialogen med kommunenes innbyggere og muligheten for medbestemmelse utenom deltagelsen i valg. På den andre siden kan for små forhold skape utfordringer i forhold til habilitet og legitimitet. Regionen har god valgoppslutning. Kommunestyrets myndighet er svekket på en del områder som følge av omfattende interkommunale ordninger. Et tredje forhold er rekrutteringen til politisk arbeid. Geografi. Det er geografisk utfordrende for Folldal og Rendalen å bli en del av en ny kommune, men disse kommunene må uansett søke sammen med nabokommuner på flere fagområder for å sikre god tjenesteyting. For de andre kommunene i regionen er befolkningen konsentrert langs Glomma fra Alvdal i sør til Os i nord. Det er også relativt korte avstander fra sidedaler ned til dagens kommunesenter. Et unntak er Kvikne. Framtidens utfordringer knyttet til klima og demografi vil forsterke dette bildet. Elektrifisering avjernbanen og hyppigere avganger på Rørosbanen mellom for eksempel Røros og Alvdal kan binde regionen enda tettere sammen som en bo- og arbeidsmarkedsregion. Oppsummert utfordringsbilde. I møtene med dere har vi presentert utfordringsbilde ved å si noe om sårbarheten på befolkningsutvikling, økonomi og tjenestetilbudet i dag. Oppsummert for regionen ser utfordringsbildet slik ut: ' Kommuru -r Befollmings Okoxiolni L11:e\'erdige ~T.1E\ 13CiiflE i tjenester Rendalen l 'eiga Tynset ma. Folldal Os Rødt: ikke tilfredsstillende i dag. Lysere farge betyr mindre sårbart. Grønt :Tilfredsstillende i dag. Lysere farger betyr sårbart Gult: Tjenestene er sårbare og/eller av varierende kvalitet Hovedutfordringer: r Synkende folketall P Arbeidsplassutviklingen P Flere krevende oppgaver på helseområdet er lagt eller i ferd med å bli lagt til kommunen. Dette er kommunene i regionen for små tilå klare alene > Økende antall interkommunale ordninger og samarbeidsordninger k Regionen må gjøre strukturgrep for å klare å opprettholde god kvalitet i tjenestetilbudet med befolkningsnedgang og derav dårligere kommuneøkonomi. Side 4 av 5

Med hilsen Sigbjørn Johnsen MaritGilleberg seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Side 5 av S