SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel

Like dokumenter
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga

TVERRETATLIG SAMARBEID «SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN: EN VEILEDER»

Barnehagesektorens rolle i kommunenes tverrfaglige arbeid med utsatte barn og unge 0-24 år

Samarbeid mellom skole og barnevern en veileder

Fagdag for ansatte i barneverntjenestene i Sør-Trøndelag

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

0-24 fra visjon til virkelighet

0-24 fra visjon til virkelighet

G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd

Folk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

Perspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014

SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Inkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Kultur for læring. Avdelingsledermøte Eidskog kommune

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Medborgerskap i praksis - skolens segregering av elever i vanskeligheter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

«Læring for livet» i Drammen kommune

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

En forskningsbasert modell

Aktivt inkluderende eller passivt ekskluderende utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Barnevernsreformen. for fremtidens barnevern. Mari Trommald Direktør. - Nye forventninger og muligheter. Jobb aktiv

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

PEDAGOGISK PLATTFORM

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Helhetlig forebygging for barn og unge

NYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Ungdom i Svevet dagskonferanse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Rundskriv Q-2/2014. Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2014 (kap. 854 post 61)

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Hvordan jobbe med psykisk helse i skolen?

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Hei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde.

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse

God opplæring for alle

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag?

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Overordnet del og fagfornyelsen

Transkript:

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel

Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet

FYLKESMANNENS DELTAKELSE I SATSINGEN PÅ ØKT GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tekst fra Foreløpig Tildelingsbrev til Fylkesmannen 2017 Fylkesmannen skal også i 2017 bidra i det tverretatlige samarbeidsprosjektet for å bedre opplæringssituasjonen og skoleresultatene til barn og unge i barnevernet. Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) er gitt et særlig ansvar for satsingen. En del av arbeidet er å informere og motivere kommuner og fylkeskommuner til bruk av veilederen Samarbeid mellom skole og barnevern.

0-24 - tverrsektoriell innsats for økt gjennomføring av videregående opplæring Frafallet i videregående opplæring har vært stabilt over tid 70 % gjennomfører Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert Årsaker er ikke lett identifiserbar, kan bl.a. være skolerelaterte forhold, eks. lav måloppnåelse, feilvalg, dårlig skolemiljø eller andre forhold Variasjon i behov og derfor også i tiltak Utfordringer er blant annet liten kjennskap til andre aktører og manglende grunnleggende kompetanse om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Barn og unge må i større grad delta i utformingen av tilbud og tiltak Frafall fra videregående opplæring gir flere fattige (få jobber for ufaglærte) Et ledd i en marginaliseringsprosess utenforskap, jf. KS satsing mot utenforskap Oppfordring til oss alle som er involvert: hva kan vi fra hvert vårt ståsted bidra med for at flere gjennomfører videregående opplæring? Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

HVA ER TILSTANDEN? 53 088 53 088 barn og unge i alderen 0-22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2014. 8/10 BARNEVERNSTILTAK 22 600 4/10 14 500 4 av 10 barn med barnevernstiltak gjennomfører videregående skole, mot 8 av 10 i den øvrige befolkningen. 61 % Hjelpetilta k 39 % Plasseringer Ved utgangen av 2014 mottok 37 100 barn barnevernstiltak 61 % mottok hjelpetiltak og 39 % var plassert utenfor hjemmet. Utfordringer ved foreldrenes omsorg er oftest årsak til barneverntiltak. Barn med tiltak fra barnevernet har et langt lavere gjennomsnittlig karakternivå i grunnskolen enn barn uten barnevernserfaring Cirka ti prosent av barn og unge i Norge vil i løpet av oppveksten ha vært i kontakt med barnevernet.

Kjernen i opplæringsloven Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Hva virker positivt? 8

Operasjonalisering av ulike inkluderingsperspektiv, Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner (T. Nordahl og T. Overland, 2015); Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (undervisning) Faglig inkludering Sosial inkludering Psykisk (opplevd) inkludering Reelt læringsutbytte i skolens fag Demokratisk deltakelse i klasser Autentisk mestring i skolens fag Voksen-elevfellesskap (interpersonlige fellesskap) Medvirkning i undervisning og læring Bli sett og hørt av lærer Positiv og støttende relasjon til lærere Elev-elev-fellesskap (interpersonlige fellesskap) Undervisning og læring sammen med medelever Deltakelse i felles sosiale aktiviteter Trivsel og vennskap Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Ulike måter å tilpasse opplæringen på Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner (T. Nordahl og T. Overland, 2015) Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever Pedagogiske strategier som fremmer tilpasset opplæring - på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap: Tydelig ledelse av klassen og undervisningen Språklig og faglig klarhet og struktur Gode relasjoner til elevene En autorativ praksis Høye og realistiske forventninger til alle elever En mestringsorientert læringskultur i klassen En variert og sammenholdt undervisning Et problemløsende og gjensidig støttende samarbeid mellom hjem og skole Formativ vurdering av elevens læringsutbytte Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

RESULTATER FRA HOLDNINGSKARTLEGGINGEN BLANT ANSATTE I SKOLE OG BARNEVERN Enighet på tvers av sektorene om at man med tilpasset opplæring og egeninnsats fra elevene kan ha de samme forventningene til barn og unge med tiltak fra barnevernet som til andre barn og unge 4 av 10 i barnevernet og 1 av 5 i skolen, oppgir likevel at de har lavere forventninger til barn og unge med tiltak fra barnevernet enn til andre, når det gjelder muligheter til å lykkes med skolegangen Stor enighet på tvers av sektorene om at barnevernet og skolen bør utvikle bedre kunnskap om hverandres fagfelt, ansvar og oppgaver, og en generell tiltro til at dette vil bedre skolesituasjonen for barn og unge med tiltak fra barnevernet De aller fleste mener at det i dag ikke er tilstrekkelig med møteplasser og rutiner for å få til en god samhandling mellom barnevern og skole Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fremmer tverrfaglig samarbeid Hemmer tverrfaglig samarbeid HVA HEMMER OG FREMMER Personnivå: TVERRSEKTORIELT SAMARBEID Personnivå: God kommunikasjon (felles språk) Gjensidig respekt for hverandres ferdigheter Likeverd Felles innsats Mistillit og manglende respekt for samarbeidspartnere Manglende forståelse overfor samarbeidspartner Dårlig dialog Profesjonskamp og maktorientering Organisasjonsnivå: Sosial støtte i gruppa Klart definerte roller og ansvar Sterkt lederskap Styrings- og ledergruppe på tvers av tjenestene Enighet om tidsplan for å gjennomføre tiltak God møteledelse, felles mål Deling av kunnskap Fordeling av roller og ansvar Organisasjonsnivå: Uklare mål, roller og ansvarsoppgaver Manglende involvering av ledelse i tjenestene Mangel på formell forankring av samarbeid Mangel på skriftlige mål og retningslinjer

GJENSTRIDIGE PROBLEMER - kan ikke løses alene Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

GRUPPEOPPGAVER: 1) Hvilke rutiner og tiltak trenger dere for å sikre systematisk oppfølging av hvert enkelt barn og ungdom sin skolegang slik at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Eks. - elevens faglige utbytte 2) Hvordan bruke veilederen i eget arbeid?

En god oppvekst varer i generasjoner

LITTERATUR Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L.B. & Hvinden, B. (2014 a). Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 9/2014. Frønes, I. (2015). The Absence of Failure: Children at Risk in the Knowledge Based Economy. Child Indicators Research. Online: DOI 10.1007/s12187-015-9309-3. Jones, L.P. (2012). Predictors of Success in a Residential Education Placement for Foster Youths. Children & Schools, 34, 103 113. Kristofersen, L.B. & Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I Hammer, T. og Hyggen, C. Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenlivet, 111-128. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernbarnas skolegang? I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2013). Oppvekstrapporten 2013, 276-286. Seeberg M.L., Winsvold, A. & Sverdrup, S. (2013). Skoleresultater og utdanningssituasjon for barn i barnevernet. En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Notat 4/2013. Vinnerljung, B., Berlin, M. & Hjern, A. (2010). Skolbetyg, utbildning och risker för ogynnsam utveckling hos barn. I Socialstyrelsen (2010). Social Rapport, 227-266. Stockholm: Socialstyrelsen. 17 BUFDIR / 13.12.2016