DVi trenger både bedre, tidligere og mer kvinnetilpassede intervensjonstiltak i behandlingen av alkoholmisbruk, sier forfatterne. Kvinner "går fortere i stykker", er mer sårbare enn men n - men identifiserer sjelden seg selv primært som misbrukere. De oppsøker behandlingsapparatet fordi de har angstproblemer, depresjoner, lav selvfølelse eller samlivsproblemer. Behovet for tidligere intervensjonstiltak for alkoholmisbrukende kvinner D et har etter hvert blitt en økende helsepolitisk oppmerksomhet på kvinners bruk og misbruk av rusrnidler. Selvom forekomsten av alkoholbruk vanligvis har vært mer omfattende blant menn, ser vi etterhvert økende innslag av både alkoholmisbruk, bruk av avhengighetsskapende medikamenter og rusrelaterte problemer blant kvinner. Flere kvinner rar i dag behandling for sine rusproblemer. Den totale kvinneandelen i behandlingstiltaki Norge er ca. 30 % (Taksdal1994). Kvinners alkoholkonsum har gradvis nærmet seg mennenes. Fra tidlig på 70-tallet og frem til midten av BO-tallet har kvinners forbruk vært økende. Deretter ser det ut til at forbruket har holdt seg relativt stabilt. Behovet for preventive tiltak er stort, for om mulig å forhindre at misbruksproblemer utvikler seg. Det er i denne sammenheng naturlig å trekke frem mulighetene for å videreutvikle feltet 'tidlig intervensjon' som kan bli et naturlig supplement til behandlingstiltak. Til tross for økende innslag av alkoholproblemer blant kvinner har det vært gjort relativt lite for å utvikle slike forebyggende tiltak. Det har i de senere årene blitt opprettet behandlingsprogrammer ved noen institusjoner som har vært spesielt tilpasset kvinners spesiftkke situasjon og behov. Dette har vært et nødvendig og kjærkomment innslag i et behandlingsfelt som i stor grad har vært preget av en kjønnsnøytral tilnærming, og der kvinners og menns nokså forskjellige misbruks- og livssituasjon har fått få behandlingsmessige implikasjoner. Problemet er at det fortsatt mangler en mer fremskutt posisjon for tiltak, som kan bidra til at misbruksproblemene fanges på et enda tidligere stadium. Gjennom et pågående studium ved Bergensklinikkene der man har sammenlignet kvinner og menn i behandling, er det klart at kvinnenes situasjon er til dels betydelig verre NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 14. 1997 (I) I 31
enn mennenes, med hensyn til omfanget av rusmiddelmisbruk, skader relatert til misbruket, psykososial situasjon, sosialt nettverk og psykisk helse (Vandeskog & Skude 19%). Behandlingstiltakene kommer altfor sent, noe som fører til at tiltakene ofte har preg av støtte, pleie og omsorg, heller enn aktiv psykologisk behandling. Vi vil her først komme inn på behandling av rusmiddelbruk og metoder for tidlig intervensjon, for deretter å ta opp den spesielle betydningen relasjoner har for kvinner. Deretter vil vi ta opp disse to temaene i kombinasjon, og trekke noen konklusjoner om hva som kan være en fruktbar vei videre i arbeidet med å utvikle bedre kvinnetilpassede tidlige intervensjonstiltak. Behandling Mange kvinner opplever flere barrierer og rar mindre støtte enn menn når de søker behandling for rusproblemer (Thom 1986; Jatvis 1992). Mange rusmisbrukende mødre unngår åsøkehjelp som medfører kontakt med detlokale sosialkontoret som må garantere økonomisk for innleggelse. Spesielt kan alenemødre være redde for hvilke konsekvenser en innleggelse kan ha for videre omsorg for barnet. Kvinners barrierer omhandler ofte problemer knyttet til skyld- og skamfølelse over eget rusproblem. Forventninger om å ta ansvar for omgivelser og gi omsorg til andre er vanskelig å innfri når en har utviklet et alvorlig rusproblem. Dessuten vegrer mange kvinner seg for å ta kontakt med rusomsorgen fordi det er få instirusjoner som inkluderer barn. Det har vært en tradisjon innen behandlingsfeltet å innta en "kjønnsnøytral referanseramme" der kvinner og menn behandles som en gruppe. Behandlingsforskningen innen rusfeltet er imidlertid oftest basert på mannlige klientutvalg. Vanicelli (1984) fant i sin oversiktsartikkel som omfatter mer enn 30 års forskning på behandlings evaluering at kvinner kun inngikk i et ratall av srudiene. Studier med svært lav eller ingen kvinnerepresentasjon danner grunnlaget for mange av våre behandlingsprogram og strategier som benyttes både overfor kvinner og menn. Resultatet er derfor at mange behandlingstiltak i liten grad er tilpasset misbrukende kvinners spesielle problemer og behov. For eksempel er gruppeterapi en anerkjent og velbrukt behandlingsform innenfor rusomsorgen. De 'tradisjonelle' behandlingsgruppene har både kvinnelige og mannlige deltagere der kvinnene som regel utgjør mindretallet. Kvinnenes historier har en tendens til å bli borte i mennenes problemer. For mange kvinner er kjønnsblandete grupper en hindring for å kunne bearbeide sentrale problemer og traumer. Mange kvinnelige rusmisbrukere har livshistorier preget av fysisk, psykisk og seksueli mishandling (Gran & Størksen 1990). De fleste kvinnelige klientene og behandlerne vil vegre seg for å bearbeide slike traumer i kjønnsblandede grupper. Den 'kjønnsnøytrale rammen' har dessverre ofte som konsekvens at kvinners behandlingsbehov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Erfarne familieterapeuter bruker, for eksempel, i parbehandling systematisk mer tid på og tar mer hensyn til de mannlige klientene (Lindvåg & Thoresen 1991). Videre gir terapeuter de kvinnelige klientene mindre tid til å fortelle om egne problemer og terapeutene blir mindre kjent med deres livshistorie. Forskjellsbehandlingen er hverken en bevisst eller ønsket strategi. Det bør imidlertid ikke overraske noen at også terapeuter er preget av det samfunnet de er en del av. Kvinners endrede rollemønster, som blant annet medfører økt rus eksponering og ny kunnskap om kvinners sårbarhet for ulike russkader, viser behovet for å utvikle nye tiltak innen det forebyggende arbeidet. Barns opplevelser og mulige skader av å leve med en rusmisbrukende mor må få konsekvenser for valg av nye satsningsområder. Behandlingsapparatet må handle raskere og tiltakene rettes inn 3 2 1 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VDL. 14,1997 (I)
mot tidlig problematikk. Felles for mange av dagens kvinnespesifikke tiltak er at disse er rettet mot gravide kvinner eller småbarnsmødre. Tiltakene favner derfor bare en del kvinner, og fokus er primært rettet mot fosteret eller barnets behov (Ferrence 1984). Innholdet i framtidige tiltak bør tilpasses kvinners problemer og behov på flere viktige livsområder. Det er viktig at tiltakene favner det særegne ved kvinners psykologi. Tidlig intervensjon Tidlig intervensjon overfor alkoholmisbruk har i de senere årene fått økende oppmerksomhet (Babor, Ritson & Hodgson 1986; Babor & Grant 1992). Allerede i 1980 understreket WHO Expert Committee behovet for mer effektive metoder i den ordinære helsetjenesten i arbeidet med å avdekke alkoholmisbruk på et tidlig tidspunkt og før misbruket medførte negative helsemessige og sosiale konsekvenser. En slik anbefaling kom på bakgrunn av den økende bevisstheten om forholdet mellom ulike typer av livsstilsproblemer og de medisinske skadevirkningene. Det er viktig å se misbruk og overdrevet alkoholforbruk som en type livsstilsproblem, som sammen med andre livsstilsuvaner representerer en betydelig helserisiko. I denne sammenheng har fokus ofte vært på omfanget av premature dødsfali, der betydningen av røykevaner, alkoholbruk. hypertensjon, spisevaner og kolesterolverdier står sentralt. I en kanadisk undersøkelse fant man at mer enn 50 % av de premature dødsfallenekunne forebygges gjennom en grundigere kontroll av disse risikofaktorene (Wigle et al. 1990). De såkalte tidligintervensjonstiltakene innen rusfeltet kan karakteriseres i forhold til tre viktige dimensjoner: a) 'timing' som handler om tidspunktet for intervensjon, der målet har vært å komme inn så tidlig i problemutviklingen som mulig, b) intensiteten i intervensjonen, der tiltakene har vært av kort varighet og intensitet fordi de har vært tilpasset primærhelsetjenestens travle hverdag, og til slutt c) intervensjonens mål, der 'harm reduction' og redusert rusmiddelbruk har vært viktigere enn totalavhold. En mer bredt orientert livsstilskontekst har også vært understreket i stedet for en ensidig fokusering på rusmiddelproblemene. Til tross for flere positive funn, i alle fall blant menn, er det fremdeles få som utnytter disse nye screening- og rådgivningsmetodene som et regulært innslag i sin kliniske praksis. Derfor blir relativt få begynnende misbrukere av alkohol identifisert og tilbudt hjelp gjennom disse tjenestene, og en mulighet for tidlig intervensjon og forebyggende tiltak forblir dårlig utnyttet. Den primære helse- og sosialtjenesten har i flere studier vist seg å være en god arena for tidlig intervensjon overfor personer som befmner seg i en risikosone for alkoholproblemer, men også for andre typer av livsstilsproblemer som for eksempel røyking (Babor 1990; Kottke et al. 1988). Tjenesten har blant annet vært utgangspunktet for det mest omfattende, internasjonaie prosjektet der målet var å nå frem til såkalte 'hazardous drinkers', bådekvinnerogmenn (Babor & Grant 1992). Ved screening av ordinære pasienter i den primære helsetjenesten, kom man i kontakt med en nokså betydelig risikogruppe. Risikogruppen mottok ulike råd om å redusere sitt alkoholforbruk av sin lege eller annen helsearbeider. I prosjektet inngikk et enkelt og kort rådgivningsprogram basert på et kognitivt læringspsykologisk teorigrunnlag, som har mange fellestrekk med 'Relapse prevention' -modellen (Marlatt & Gordon 1985). I dette studiet deltok også Norge, der prosjektet foregikk i samarbeid med den primære helsetjenesten i Bergen, inkludert primærlegetjeneste og bedriftshelsetjeneste (Skude 1993). Et hovedresultat var at en slik type enkel og lite ressurskrevende tilnærming hadde en god effekt i forhold til de mannlige storkonsumentene, men at den hadde en mer begrenset effekt NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 14. 1997 (I) I 33
i forhold til kvinnene i undersøkelsen. I hovedrapporten konkluderes det med at tiltaket hadde nesten like god effekt på kvinnene i komrollgruppen som kun fikk spørsmål om egne alkohol- og livsstilsvaner (Babor & Grant 1992). Kvinner syntes å profitere bedre på at deres alkohol- og livsstilsvaner ble tatt opp som et tema av deres primærlege, selvom de ikke hadde bedt om det i utgangspunktet. A bli stilt spørsmål om disse forholdene i en sosial og til dels trygg og kjent relasjon, og uten en moraliserende pekefinger, synes å ha hatt en viss positiv innvirkning på deres rusrniddelvaner. Dette har også att støtte i en annen undersøkelse, som var enda bredere livsstilsorientert enn den refererte (Skinner 1985). Men fremdeles er det behov for å tenke alternative metoder for å nå frem til de storkonsumerende kvinnene. Kvinneperspektivet i rusmiddelsektoren har i Norge stort sett vært knyttet til behandlingsfeltet og i forbindelse med tiltak innrettet mot langtkomne misbrukere. Selv i arbeidet med gravide, hvor målet har vært å hindre fosterskader, har kliemgruppen vært kjennetegnet ved et etablert alkoholog/ eller stoffmisbruk. Det forebyggende perspektivet i forhold til de misbrukende kvinnene har vært lite fremme i dette arbeidet. Oppsummert kan man si at de ulike tidligintervensjonstiltakene besktevet over har vært, og fremdeles er, i støpeskjeen. Selvom det c.r grunnlag for å si at noen av disse tiltakene har vist seg å vært effektive, vet vi for lite om hva som er en riktig kvinnetilpasset metode, eller riktige kvinnetilpassede metoder for tidlig intervensjon. I arbeidet med å utvikle bedre tilpassede metoder, er det viktig å ta utgangspunkt i det som kjennetegner kvinnens situasjon i dag, både ut fra et medisinsk, psykologisk og sosialt perspektiv. Kvinner, helse og omsorgsfunksjoner Det er grunn til å sette et spesielt søkelys på kvinners rusmiddelbruk, fordi kvinner på mange måter er mer sårbare enn menn når det gjelder utvikling av misbruksproblemer, både medisinsk, psykologisk og sosialt Garvis 1992). Det er påvist klare kjønnsforskjeller med hensyn til fysiologiske responser på alkoholbruk og konsekvenser for fysisk helse. Når det gjelder kvinners store sårbarhet, kan vi oppsummere med at 'de går fortere i stykker', når misbruket først har meldt seg. Kvinner absorberer alkohol på en annen måte enn menn. Forklaringen på dette er blant annet at kvinner er gjennomsnitdig mindre enn menn, slik at lik mengde alkohol vil gi høyere promille hos kvinnen med dertil større ruseffekt (Fauske & Haver 1990). Siden alkohol er oppløselig i vann, og kvinner sammenlignet med menn har mindre vann i ktoppen, vil samme mengde alkohol gi kvinner en høyere promille (Lex 1990). Etter at kvinnen når overgangsalderen ser det ut til at hun er enda mer sårbar for å utvikle fysiske skader som følge av høyt alkoholforbruk (Cry & Moulton 1990). Vi har dessuten att økt kunnskap om rusmiddelbrukens innvirkning på svangerskapet. Et høyt alkoholinntak under svangerskapet kan a dramatiske konsekvenser for fosteret. Selv om de fleste gravide i Norge er svært forsiktige med alkohol, regner en med at det blir født mellom 150-200 barn med fullstendig eller partielt FAS (Lindernann 1995). Dessuten er det relevant å trekke frem kvinnens rolle som den primære omsorgsperson. Et høyt alkoholforbruk svekker den voksnes evne til å kunne se og dekke barns behov. Barn trenger struktur og rutiner for å kunne a en positiv utvikling. Den stadige vekslingen mellom' edru og ruset samhandling' kan medføre at den nødvendige rollernessige strukturen forsvinner. For mange barn medfører dette et økt og ofte ikke aldersadekvat ansvar, der de blir 'bråmodne' eller' premature voksne'. Misbrukerens barn glir lett inn i hjelperrollen og relasjonen barn/voksen blir snudd opp ned. I den seinere tid er det blitt en økt oppmerksomhet på dette problemet, og det finnes i dag 34 1 NORDISK ALKOHOL- &NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 14. 1997(1)
flere behandlingsinstitusjoner med hjelp til barn av rusmiddelmisbrukere (Hansen 1990). Det er videre flere kvinner enn menn med misbruksproblemer som har psykiske helseproblemer i tillegg til rusmiddelproblemet. Studier har vist at prevalensen av depresjon er langt høyere blant kvinnelige enn mannlige misbrukere (0jehagen et al. 1991). Amerikanske studier viser at 65 % av misbrukende kvinner har rninst et alvorlig psykologisk eller psykiatrisk tilleggsproblem, mens tilsvarende tall for menn ligger under 50 % (Gomberg 1993). Det er spesielt depresjon, angst og lavt selvbilde som er de dominerende problemene. Tilsvarende funn er avdekket i en norsk undersøkelse blant innlagte misbrukere hvor matchede grupper med kvinner og menn er sammenlignet (Vandeskog & Skude 1996). Mennene har oftere antisosiale problemer. Relasjoner Carol Gilligan (1982) påpeker at tradisjonell psykologi verdsetter kvaliteter som autonomi og rasjonalitet og legger mindre vekt på betydningen avegenskaper som f.eks. relasjonskompetanse og emosjonalitet. I løpet av de siste 20 årene har imidlertid flere forskere og klinikere vært opptatt av å forstå kvinner og menn i et kjønnsperspektiv. The Stone Center i USA har hatt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle en forståelse for kvinners spesielle rolle og situasjon. Med fokus på jenters og kvinners utvikling påpeker de betydningen for kvinner av å være i og å oppleve likeverdige relasjoner. I Jean B. Miller's bok kalt "Toward a new psychology of women" (1976), som fremdeles er meget aktuell, beskrives kvinners utvikling som en prosess, der de gjennom sarnhandling med andre opplever og utvikler egenverdi. Kvinnen skiller seg fra mannen ved at hun f.lr sin verdi og identitet gjennom sarnhandling og omsorg for andre. Betydningen av å være kvinne måles i forhold til den suksess hun har med å skape gjensidige og gode relasjoner. Bjerrum Nielsen og Rudberg (1990) påpeker også at jenters identitet ser ut til å være sterkere knyttet opp til relasjoner til andre: "Det synes som om jentas identitet er mer sammenvevd med hennes relasjoner til andre, mens guttens identitet er mer avhengig av en konstant avgrensning fra andre for eksempel gjennom prestasjoner" (s. 44). Kvinner har som oppgave å lykkes med personlige relasjoner, mens menn henter bekreftelse gjennom å prestere i det offendige rommet. Miller mener at kvinner alltid vil søke etter relasjoner. Hvis de tilgjengelige relasjonene er vanskelige eller undertrykkende, vil kvinnen vanligvis forklare dette som et individuelt problem hun må løse. Det er derfor ingen selvfølge at kvinner velger å forlate en dårlig fungerende relasjon. J o mer problematisk relasjonen er, desto mer tid vil hun bruke på å endre den ved å endre seg selv. Dette 'perspektivet gir en forståelse for hvorfor noen kvinner fortsetter å bli i voldsrelasjoner. Kvinnene reagerer på overgrepene med å investere enda mer i forholdet (Goldner et al. 1990). A være en del av en undertrykkende og konfliktfull relasjon kan medføre at en utvikler ulike psykiske problemer og/eller rusproblemer. I et relasjonsperspektiv betraktes rusproblem som et forsøk på å mestre vanskelige relasjoner (Surrey 1995). Kvinner med rusproblemer har ofte historier med mange ødelagte og brutte relasjoner bak seg. Kvinnelige rusrniddelrnisbrukere synes å ha dårlig utviklede relasjonsferdigheter og omsorgsevner. Mange har hatt en dårlig relasjon til sine mødre, og manglet nære venninneforhold gjennom oppveksten. Fraværet av slike relasjoner gir jentene en svak identitet og dårlig selvbilde (Bjerrum Nielsen & Rudberg 1990). Bruk av rusmidler vil i seg selv bidra til å forringe kvinnens evne til å gå inn i gode relasjoner og det kan oppstå en destruktiv samhandling, der bruk av rusrnidler gjør henne økende inkompetent til å ivareta relasjonen. På grunnlag av denne forståelsen vil rela- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VDL 14.1997 (I) I 35
sjonskompetanse og relasjonsskade ha stor betydning for kvinners livskvalitet. For mange kan kunnskap om dette bidra til å bedre egne relasjoner og dermed hindre utviklingen av psykiske lidelser eller rusproblemer. Siden alkohol og medikamenter fungerer som smertestillende hjelpemidler ved alvorlig relasjonsskade kan det være viktig at den enkelte rusmisbrukende kvinne ser sammenhengen mellom rusmiddelinntak og relasjonsskade når egen rusatferd skal endres. Tidlig intervensjon med fokus på kvinner bør i større grad ta hensyn til den betydning relasjoner har for kvinner. Tiltakene bør blant annet ha som mål å øke kvinners bevissthet om egne relasjoner og kunnskapen om den betydning likeverdige relasjoner har for kvinner. Oppsummering og avslutning Kvinners spesielle livssituasjon og forhold til behandlingsapparatet er etterhvert blitt klart dokumentert. Flere kvinnespesifikke tiltak utenfor det tradisjonelle rusfeltet er absolutt nødvendige for å nå frem til kvinnene. Et overordnet mål er å utvikle langt bedre tilgjengelige hjelpetiltak for kvinner, og helst før alkoholproblemene har blitt kroniske. Kvinner med et høyt alkohol- eller medikamentforbruk vil sjelden identifisere det som et primært misbruksproblem. Kvinner oppsøker primærhelsetjenesten eller ulike rådgivningskontor fordi de ønsker hjelp til å mestre angstproblemer, depresjoner, lav selvfølelse eller samlivsproblem. Det er viktig at disse instansene øker sin kompetanse da de vanligvis er de første som:rar kontakt med kvinner som har et begynnende rusproblem. Fokus for slike tiltak kan like gjerne være relasjonsforhold og livsstil, hvor alkoholbruken på en naturlig måte blir satt inn i denne sammenhengen. Funnene om rusmisbrukende kvinners spesielle livssituasjon og forhold til behandlingsapparatet understreker betydningen av grundig kartlegging av kvinnespesifikke livsforhold. Ved å sette alkoholbruken inn i en bredspekrret helse- og livsstilstilnærming vil drikkevaner lettere kunne forståes innenfor en naturlig livskontekst. Helsefremmende tiltak bør ha fokus på flere viktige livsområder. Det er viktig å kardegge kvinners fysiske og psykiske helse, seksualitet, stress og relasjonskvalitet i tillegg til alkohol, sigarettbruk og medikamentbruk. 1 Ved å bruke en bredspektret livsstilstilnærming kan vi anta at flere kvinner vil ha interesse av å benytte seg av tiltaket. Målet er å skape en situasjon der intervensjonen oppleves som meningsfull og lærerik. Helseog livsstilstilnærminger har vært gjenstand for flere evalueringsstudier innen primærhelsetjenesten og med et godt resultat. Siden mange kvinner vegrer seg for å ta kontakr med rusomsorgen må tiltakene være lett tilgjengelige og tilrettelagt utenfor denne omsorgen. Arvid Skutle & Kari Lossius FOTNOT 1.Med dette som utgangspunkt er det nå igangsatt et forskningsprogram i Bergensklinikkene om 'Kvinner og rus' med et forebyggende perspektiv (Skude, Lossius, Vandeskog &Wormne 1996). LlTIERATUR Babor, T.F. (1990): Brief intervention strategi es for harmful drinkers. New direction for medicai education. Canadian Medicai Association Journal 143: 1070-1074 Babor, U. & Ritson, E.B. Hodgson, R. (1986): Alcoholrelated problems in the primary health care setting: A review of early intervention strategies. British Journal of Addiction 81: 23-46 Babor, T. F. & Grant, (1992): Project on identification and management of alcohol-related problems. Report on Phase II: A Randomized c1inical trial of brief intervention in primary health care. Geneva: WHO Bjerrum Nielsen, H. & Rudberg, M. (1990): Jenters vei til rusmidler - et sosialiseringsperspektiv. Oslo: Norges råd for anvendt forskning Cry, M.G. & Moulton, A.W. (1990): Substance abuse in women. Obstet Gynecol Clin North Am 17: 905-923 Fauske, S. & Haver, B. (1990): Kvinner med alkoholproblemer. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 13: 1700-1703 Ferrence, R.G. (1984): Prevention of alcohol problems in women. In: Wilsnack, S.c. & Beckman, L.J. (ed.): Alcohol problems in women. Antecedents, consequenc- 36 1 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 14. 1997 (I)
es and intervention. New York: Guilford Gilligan, C (1982): In a different voice. Cambridge MA: Harvard University Press Goldner, V & Penn, P. & Sheinberg, M. & Walker, G (1990): Love and violence. Gender Paradoxes in Volatile Attachments. Family Process 29: 343-364 Gomberg, ESL. & Nirenberg, T.L. (1993): Women and Substance Abuse. New Jersey: Borwood Gran, S. & Størksen, P. (1990): Å flykte fra asken til ilden. Fokus på Familien 3: 194-169 Hansen, F. (1992): Fra avmakt til handlekraft Tidsskrift for Norsk Psykologforening 29: 559-610 Jarvis, TJ (1992): Implications of gender for alcohol treatment research. A quantitative and qualitative review. British Journal of Addiction 87: 1249-1261 Kottke, T.E. (1988): Attributes of successfull smoking interventions in medicai practice. A metaanalysis of 39 controlled trials. Journal of the American Medicai Association 259: 2883-2889 Lex, B.W. (1990): Prevention of substance abuse problems in women. In: Watson, Ronald R (ed.): Drug and alcohol abuse prevention. New Jersey: Humana Press Lindemann, R. (1995): Gravide Rusmiddel-misbrukere - konsekvenser for fosteret/barnet. Oslo: Ullevål Sykehus Lindvåg, A & Thoresen, S. (1991): Kjønnsnøytral parterapi - den umulige oppgaven. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo: Psykologisk Institutt Marlatt, A & Gordon, J. (Eds.) (1985): Relapse Prevention. Maintenance Strategi es in the Treatment of Addictive Behaviors. New York: Guilford Press Miller, J.B. (1976):Toward a New Psychology of Women. Boston: Beacon Press Skinner, HA (1985): Lifestyle assessment. Just asking makes a difference. British Medicai Journal 290: 214-216 Skutle, A (1993): Identification and management of alcohol-related problems. A randomized clinical trial of brief interventions in primary health care. Paper presented at the 7th Conference of the European Health Psychology Society, Brussels Skutle, A & Lossius, K. & Vandeskog, A & Wormnes, E. (1996): Forskningsprogram i Bergensklinikkene om kvinner og rus - en statusrapport. Bergen Surrey, J.L. (1995):The relational modelof women's psychological developement. Implication for Substance Abuse. Harvard Medicai School and The Stone Center, Wellesley College Taksdal, A( 1994) : Kvinnerettet rusbehandling. Rapport fra prosjektet: Evaluering av kvinnerettede tiltak i russektoren. Bergen Thom, B. (1986): Sex differences in help-seeking for alcohol problems I. The barriers to help-seeking. British Journal of Addiction 8 I : 777-788 Vandeskog, A & Skutle, A (1996): Utslåtte kvinner og oppegående menn. Rusmisbrukere i behandling. Norsk Epidemiologi 6: I 15-122 Vaniceiii, M. (1984): Treatment outcome of alcoholic women. The state of the art in relation to sex bias and expectancy effects. In: Wilsnack, S.C & Beckman, LJ. (eds.): Alcohol problems in women. Antecedents, co~sequences and intervention. New York: Guilford Press Wigle, DT & Semenciv, M.R & McCann, C & Ciliska, j.w. (1990): Premature deaths in Canada. Impact, trends and opportunities for prevention. Canadian Journal of Public Health 81: 376-381 0jehagen, A & Berglund, M. & Appel, CP. & Nilsson, B. & Skjaerris, A (1991): Psychiatric symptoms in alcoholics attending outpatient treatment. Alcoholism. Clin. Exp. Research 15 (4): 640-646. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 14. 1997 (I) I 37