Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Like dokumenter
Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. Silingsrapport 1

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

3 Beskrivelse av tiltaket

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

Konseptvalgtutredning E18

NVF-seminar Fornying av veger

E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2)

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING»

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Verdal kommune Sakspapir

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

Nordre parsell: Ramberget Mjøsbrua. KVU Transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv

KOMMUNEDELPLAN FOR NY RV4 - PARSELL ROA-GRAN GRENSE SILINGSRAPPORT

Rådmannens innstilling:

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Statens vegvesen. 2. Oppsummering av tidligere planarbeid med formelle vedtak som videre planlegging skal bygge på

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Fv. 48 x Fv Hellandskrysset

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Oppsummering av tidligere vurderte varianter

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

Kryss Kongeparken - vurdering av alternative løsninger

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning.

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse E6 Ulsberg - Vindåsliene

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Rv 2 Herbergåsen - Slomarka. Folkemøte arkeologiske undersøkelser i Hedmark

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger. Orientering 19. januar Bjørn Åmdal, planleggingsleder

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

3. Tiltaksbeskrivelse

St.prp. nr. 74 ( )

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

4.11 Lokalt utbyggingsmønster

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Rv. 2 Nybakk Kongsvinger Konsekvensutredning av alternative vegstandarder

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

Trafikkanalyse for Harstad

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Melding med forslag til utredningsprogram

Prop. 51 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Region øst Brukonferansen 12.november 2018

E6 Ny Svinesundforbindelse

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Region nord, avdeling Finnmark

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger

Nytt vegkryss på Mære

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

E 18 Rugtvedt Dørdal i Bamble kommune. Høring av forslag til planprogram med endelig valg av veglinje

Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg.

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande

Korridor 7 Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk

Prop. 56 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by

1 Formål med planarbeidet

Rv. 305 Kodal E18. Samarbeidsgruppemøte. 3. desember 2009

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus

Transkript:

Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport

Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland arbeider med planer for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inkl. nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny vegtrasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommune. I første fase av konsekvensutrednings ble det utarbeidet melding med forslag til utredningsprogram. Utredningsprogrammet, som ble vedtatt av Lunner og Gran kommuner i juni 2001, fastsetter hva som skal utredes i den påfølgende konsekvensutredningen. Det foreslås nå å endre utredningsprogrammets forutsetninger med hensyn til vegstandard. Dette dokumentet inneholder en vurdering av standardspørsmålet med et konkret forslag til endring av utredningsprogrammet. Anbefalingen er i samsvar med Vegdirektoratets syn på standardvalget. Samordningsgruppa for rv 4 Roa - Jaren drøftet standardspørsmålet i møte 1. februar 2002 og sluttet seg til anbefalingen fra Statens vegvesen.

Rv 4 Roa - Jaren Side 2 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 1. Bakgrunn... 3 2. Ny stamvegnormal og ny tunnelnormal... 3 3. Trafikkprognoser... 4 4. Vegbredder... 4 4.1 Alternative vegbredder... 4 4.2 Konsekvenser... 5 4.3 Anbefaling...6 5. Krysstandard... 6 5.1 Roa... 6 5.2 Gran... 7 5.3 Anbefaling...7 6. Forslag til endring av utredningsprogrammet... 8 Vedlegg... 9

Rv 4 Roa - Jaren Side 3 1. Bakgrunn Felles mål og planforutsetninger for rv 4 Roa - Jaren, som ble vedtatt av Lunner og Gran kommuner i 1998, angir vegstandarden som skal legges til grunn ved utbygging av rv 4 mellom Roa og Jaren. Standardkravet, definert ut fra den tids gjeldende trafikkprognose og vegnormaler, ble tofelts motorveg med 10 meters totalbredde og planskilte kryss. Vegdirektoratet har nå vedtatt en ny stamvegnormal, Stamvegutforming. Stamvegstandarden er endret med hensyn til vegbredder på høgtrafikkerte veger, og det åpnes for større bruk av rundkjøringer. Rv 4 er foreløpig ikke stamveg. Ut fra vegens betydning og funksjon har vi i samråd med Vegdirektoratet hittil lagt stamvegstandard til grunn på rv 4. For øvrig foreslås det nå at vegruta skal få stamvegstatus. På denne bakgrunn bør standardkravene vurderes i forhold til de reviderte stamvegnormalene. Trafikksikkerhet er også et moment i denne sammenhengen. I Stortingsmelding nr. 46 om NTP 2002 2011 sies det at Regjeringen anser det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem, og legger til grunn en visjon et framtidsbilde om at transport ikke skal føre til drepte eller livsvarig skadde. Stortinget sa seg enig i denne null-visjonen. Ulike tiltak kan være aktuelle i arbeidet mot null-visjonen. Ved utbygging av nye veger bør det etableres barrierer for å unngå ulykker med drepte og alvorlig skadde. Kjøreretningene må skilles fysisk hvis vi fortsatt skal tillate høg fart, og sideterrenget må være fritt for hindere i tilfelle en utforkjøring. 2. Ny stamvegnormal og ny tunnelnormal Krav til standard på stamveg i spredt bebyggelse (H1) iht. den nye stamvegnormalen er knyttet opp mot gjennomsnittlig døgntrafikk over året (ÅDT): ÅDT 5.000 10.000: Vegbredden skal være 10 meter. Ved ÅDT > 8.000 bør forbikjøringsfelt vurderes spesielt. Strekninger med forbikjøringsfelt skal ha total vegbredde på 13.5 meter. På lengre forbikjøringsstrekninger (> 1 km) bør kjøreretningene skilles med rekkverk. Normalbredde 15 meter. Dersom det skal anlegges flere forbikjørings-strekninger med forholdsvis kort avstand, bør en vurdere om hele strekningen skal bygges med fysisk deler. ÅDT 10.000 20.000: Vegbredden skal være 20 meter. Kryss: Ved ÅDT > 5.000 skal det i utgangspunktet anlegges planskilte kryss. Rundkjøring kan være et alternativ, men må godkjennes av Vegdirektoratet. Forutsetninger for bruk av rundkjøring: Skal bare brukes i kryss mellom stamveger eller mellom stamveg og viktig hovedveg (riksveg av regional eller nasjonal betydning, eller arm til by eller større tettsted).

Rv 4 Roa - Jaren Side 4 Stamvegtrafikken må sikres god framkommelighet med ubetydelige trafikkavhengige forsinkelser. Jevn trafikkfordeling tilsier også at rundkjøring kan benyttes. Rundkjøring kan velges som ledd i en trinnvis utbygging. Tunneler: Den viktigste endringen i forslaget til ny tunnelnormal er at tunneler med lengde mindre enn 2.5 kilometer og ÅDT > 10.000 kjøretøyer skal bygges med to løp med to felt i hver retning (2 x T8.5). 3. Trafikkprognoser Etter at rv 4 er utbygd vil trafikken fordele seg på ny og gammel veg. Fordelingen vil til en viss grad være avhengig av hvilket vegalternativ og dermed hvilken kryssløsning som velges ved Gran sentrum. Alternative kryssplasseringer er vist på oversiktskart i vedlegg 1. Se for øvrig beskrivelse av kryssløsninger i pkt. 5.2. På bakgrunn av trafikantintervjuer er det gjort en vurdering av antatt trafikkfordeling på framtidig vegnett. Dette er vist skjematisk i vedlegg 2 hvor bredden på søylene uttrykker trafikkmengden. Tallene angir gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) i dimensjoneringsåret 2030 (20 år etter åpning) og er beregnet ut fra gjeldende vekstfaktorer brukt i trafikkprognoser for Oppland. Trafikktallene er beheftet med en viss usikkerhet. Det gjelder både generell vekst i trafikken over så lang tid, eventuelle lokale variasjoner i vekstfaktorer innen fylket og trafikkfordelingen på framtidig vegnett. Med utgangspunkt i disse trafikkprognosene og de nye vegnormalene vil dimensjonerende trafikk på ny veg overstige grensa for hva en tofelts veg kan avvikle på en forsvarlig måte. 4. Vegbredder 4.1 Alternative vegbredder På bakgrunn av trafikkprognosene er det gjort en vurdering av alternative vegbredder og konsekvensene ved disse: Tofelts motorveg tilrettelagt for framtidig utvidelse til smal firefeltsveg Bygging av tofelts motorveg med 10 meters vegbredde, men tilrettelagt for seinere breddeutvidelse i form av forlengde overgangsbruer og større bredde på rv 4-bruer. Ved plassering av veglinje og tunnelinnslag samt ved utforming av kryss må en også ta hensyn til framtidig situasjon med større bredde. Tofeltsveg med forbikjøringsfelt (trefeltsveg) Utbygging av tofeltsveg med forbikjøringsfelt på hele strekningen (vekslende nord/sørgående forbikjøringsmulighet), eventuelt på deler av strekningen. Ved sammenhengende forbikjøringsfelt bør det anlegges fysisk skille mellom kjøreretningene. Dette betinger ei total vegbredde på 15 meter. En slik løsning er imidlertid mest aktuell ved utbedring av eksisterende veg. Vegdirektoratet vil derfor ikke uten videre godkjenne bruk av trefeltsveg på denne strekningen av rv 4, og alternativet er derfor ikke nærmere vurdert her.

Rv 4 Roa - Jaren Side 5 Smal firefeltsveg Utbygging av firefeltsveg med 20 meter totalbredde og fysisk midtdeler. Utstrekningen av firefeltsvegen må sees i sammenheng med valg av løsning forbi Gran sentrum og hvilken trafikkbelastning en dermed får på ny riksveg. 4.2 Konsekvenser Kostnader og finansiering, inngrep Noen av konsekvensene ved overgang fra tofeltsveg til større bredde/flere felt er vist i tabellen under. Forutsetninger: Kostnadsøkningen er vurdert ut fra løpemeterpriser både på veg og bruer. Tallene er beheftet med en viss usikkerhet. Ved beregning av nødvendig forlengelse på innkrevingsperioden er det antatt samme bompengeandel som tidligere, og det er fortsatt regnet med parallellinnkreving. Det er videre antatt at en forlenget innkrevingsperiode kan samordnes med en lengre/utsatt byggeperiode slik at åpning av ny veg er koordinert med fjerning av bommen. Vegstandard Kostnadsøkning i forhold til tofeltsveg Nødv. forlengelse av bompengeinnkreving Økt forbruk av dyrka mark i forh. til tofeltsveg Tofelts veg, men 30 35 mill. kr. 4 5 mnd. Marginalt forberedt for fire Firefelts veg 140 170 mill. kr. 18 22 mnd. 110 130 da Ulykker I løpet av de siste 6 år (1995 2000) har det totalt skjedd 117 ulykker mellom Roa og Jaren (inkl. kryss Roa), dvs. gjennomsnittlig 20 ulykker pr. år. Ulykkesfrekvensen ut fra dette blir ca. 0.5. Årlige samfunnsmessige kostnader knyttet til disse ulykkene utgjør i størrelsesorden 30 35 mill. kroner. Ulykkesfrekvens på en ny tofeltsveg vil erfaringsmessig ligge på 0.10-0.12. Større fart vil imidlertid gi høgere gjennomsnittlig ulykkeskostnad. På lokalvegen vil mindre og mer ensartet trafikk også føre til forbedret ulykkessituasjon.

Rv 4 Roa - Jaren Side 6 For en firefelts motorveg forventes en vesentlig bedret ulykkessituasjon ved at møteulykker, som ofte har svært alvorlig utfall (og dermed høg samfunnsmessig kostnad), kan elimineres. Typisk ulykkesfrekvens på en firefeltsveg er ca. 0.08. 4.3 Anbefaling Det er et viktig mål å forbedre ulykkessituasjonen på strekningen, og vi må ta nullvisjonen på alvor. Vi ønsker også at Oppland kan være et av foregangsfylkene for å bygge sikrere veger. Idéelt sett hadde det derfor vært ønskelig å kunne bygge ut rv 4 med større bredde og fysisk skille mellom kjøreretningene. Full utbygging av smal firefeltsveg betyr imidlertid en vesentlig kostnadsøkning og kan vanskelig tilpasses opplegget med delvis bompengefinansiering. På denne bakgrunn vil vi anbefale at rv 4 Roa Jaren bygges som tofelts motorveg med 10 meters bredde i første etappe, men at det alt nå legges til rette for framtidig utvidelse til smal firefeltsveg med fysisk midtdeler. 5. Krysstandard Vedtatte felles mål og planforutsetninger angir krav om planskilte kryss ved Roa (kryss med rv 35 og lokalt vegnett) og ved Gran sentrum. Den nye stamvegnormalen åpner for økt bruk av rundkjøring i kryss mellom stamveg og viktig hovedveg, inklusive arm til by eller større tettsted. Krysset med rv 35 på Roa vil klart kunne dekkes av dette. Krysset ved Gran sentrum vil trolig også kunne komme inn under stamvegnormalenes kriterier for rundkjøring, spesielt når en ser på den store andelen avsvingende trafikk til tettstedet. I det etterfølgende er det gjort en vurdering av muligheter og konsekvenser knyttet til alternative kryssløsninger ved Roa og Gran: 5.1 Roa Det vurderes to hovedalternativer for ny rv 4 nordover fra Roa: Alt. 2 tar utgangspunkt i dagens kryss ved rådhuset og føres over på vestsida av dalen. Et eventuelt nytt toplankryss kan plasseres ute på myra nord for dagens rundkjøring. En løsning med rundkjøring kan bygge på dagens rundkjøring med nødvendig omlegging av lokalvegen nordover. Alt. 3 går på østsida av dalen nordover. Her foreslås et planskilt kryss oppe i lia med nedføring mot dagens rundkjøring. Her ligger det ikke til rette for bruk av rundkjøring. For enkelte varianter av alt. 3, som har utgangspunkt i nåværende rundkjøring, kan denne rundkjøringa benyttes som framtidig kryss. Konsekvenser: Utbyggingskostnaden ved rundkjøring vil bli vesentlig lavere. Det gjelder spesielt alt. 2. Kostnadsreduksjonen kan ligge i størrelsesorden 10 15 mill. kroner. Terrenginngrepene blir vesentlig mindre ved rundkjøring. Toplankryss, spesielt ved alt. 2, vil gi dominerende inngrep i et sårbart landskapsområde. Etappevis utbygging: For alt. 2 på vestsida og alt. 3 på østsida kan det ligge til rette for å bruke dagens rundkjøring som kryss i en første utbyggingsetappe, for seinere å bygge om

Rv 4 Roa - Jaren Side 7 systemet til planskilt kryss. For østsidealternativer som starter i dagens rundkjøring vil en slik etappevis utbygging være vanskeligere. Trafikksikkerhet: Både planskilt kryss og rundkjøring vil være ok. Trafikkavvikling: Planskilte kryss gir prioritet til gjennomgående rv 4-trafikk, og gir dessuten et ryddig system hvor rv 4-trafikk og lokaltrafikk skilles på en klarere måte. Målet om å lede mest mulig trafikk over på ny veg blir godt ivaretatt med rundkjøring ved både alt. 2 og 3. For alt. 3 med planskilt kryss vil dette være avhengig av detaljløsning på krysset. 5.2 Gran Aktuelle hovedalternativer for rv 4 ved Gran sentrum: Alt. 2: Ny trasé på østsida av tettstedet. Her er det aktuelt med en delt kryssløsning med inn-/utkjøring i retning sør ved Gran sør (Vøien) og inn-/utkjøring i retning Jaren ved Gran nord. Alternativt kan det legges et fullstendig planskilt kryss som tillater alle svingebevegelser ved Gran sør. Rundkjøring anses ikke som aktuell løsning i tilknytning til en ren omkjøringsveg. Alt. 3: Nedsenket veg i dagens trasé gjennom sentrum. Denne løsningen vil representere et mer tettstedsorientert prinsipp (H2-veg), hvor hensynet til den gjennomgående rv 4- trafikken blir nedtprioritert. Her kan det være naturlig å tenke rundkjøring som kryssløsning. Dessuten vil det bli svært vanskelig å få innpasset et godt planskilt kryss nært sentrum på grunn av bebyggelse og dårlige grunnforhold i området. Ei eventuell rundkjøring kan plasseres i området sør for Granstunet. Konsekvenser: Utbyggingskostnaden ved rundkjøring (ved alt. 3) vil bli vesentlig lavere enn ved et planskilt kryss. Kostnadsforskjellen kan ligge i størrelsesorden 10 20 mill. kroner. Terrenginngrep og inngrep mot bebyggelse ved alt. 3 blir vesentlig mindre ved rundkjøring sammenlignet med et planskilt kryss. Trafikksikkerhet: Både planskilt kryss og rundkjøring vil være ok. Trafikkavvikling: Planskilte kryss gir prioritet til gjennomgående rv 4-trafikk, og skiller rv 4-trafikk og lokaltrafikk på en klarere måte. Både rundkjøring ved alt. 3 og delt kryssløsning ved alt. 2 vil legge til rette for god trafikkoverføring til ny rv 4. 5.3 Anbefaling Roa: Krysset mellom rv 4 og rv 35 ved Roa planlegges som rundkjøring i alternativer hvor det ligger til rette for en slik løsning. Ellers benyttes planskilt kryss som løsning. Tilknytning til Gran sentrum: Kryssløsningen tilpasses valgt trasé gjennom/forbi sentrum: Ved omkjøringsalternativer utenom sentrum planlegges tilknytningen som planskilt kryss. Vegalternativ langs eksisterende veg gjennom sentrum planlegges med kryss i form av rundkjøring.

Rv 4 Roa - Jaren Side 8 6. Forslag til endring av utredningsprogrammet Fastsatt utredningsprogram Forslag til endret utredningsprogram Kap. Tekst Kap. Tekst 4. Standard For alle alternativer skal følgende standardkrav legges til grunn: 4. Standard For alle alternativer skal følgende standard legges til grunn: Standardklasse: H1 - Motorveg klasse B, dvs. avkjørselsfri hovedveg med gjennomgående parallell lokalveg Vegbredde: 10 meter Geometrisk standard: Utforming etter dimensjonerende fart 100 km/t. Dette tilsvarer minste horisontalsradius på 450 meter. Kryss-standard: Planskilte kryss med fartsendringsfelt. Standardklasse: H1 - motorveg klasse B, dvs. avkjørselsfri hovedveg med gjennomgående parallell lokalveg. Vegbredde: 20 meter (smal firefeltsveg). Som første etappe bygges tofeltsveg med bredde 10 meter. Geometrisk standard: Utforming etter dimensjonerende fart 100 km/t. Dette tilsvarer minste horisontalsradius på 450 meter Kryss-standard Roa: Kryss mellom rv 4 og rv 35 planlegges som rundkjøring i de alternativer hvor det ligger til rette for en slik løsning. Ellers benyttes planskilt kryss som løsning. Kryss-standard ved tilknytningen til Gran sentrum: Ved omkjøringsalternativer utenom sentrum planlegges tilknytningen som planskilt kryss. Vegalternativer langs eksisterende veg gjennom sentrum planlegges med kryss i form av rundkjøring. 9 Sammenstilling og sammenligning Første avsnitt: Konsekvensene som utredes for de ulike alternativene skal oppsummeres og sammenstilles på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både på enkelttema og samlet for alternativene. Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 9 Sammenstilling og sammenligning Første avsnitt: Konsekvensene som utredes for de ulike alternativene skal oppsummeres og sammenstilles på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både på enkelttema og samlet for alternativene. I konsekvensutredningen skal det synliggjøres forskjellen mellom utbygging til to- eller firefelts veg. Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser.

Rv 4 Roa - Jaren Side 9 Vedlegg

Rv 4 Roa - Jaren Side 10 Vedlegg 1: Oversiktskart (NB: De viste veglinjer er ikke oppdatert i forhold til siste silingsforslag) Gran nord: Nordre del av delt planskilt kryss. Gran sentrum sør: Rundkjøring ved alt 3 gjennom sentrum. Gran sør: Søre del av delt planskilt kryss, eller fullstendig planskilt kryss. Roa: Planskilt kryss eller rundkjøring.

Rv 4 Roa - Jaren Side 11 Vedlegg 2: Trafikkfordeling på framtidig vegnett (ÅDT 2030) Delt kryss Gran sør og Gran nord Rundkjøring Gran sentrum sør