Pressemelding Trondheim, 28. oktober 2010 Budsjettforslaget for vegvedlikeholdet i Trondheim 2011 saboterer miljøpakkens mål. Budsjettforslaget som ble lagt frem i går innebærer en fortsettelse av dagens dårlige tilbud: De som velger buss må vasse gjennom løv, snøslaps, is og holke til og fra bussen. De som velger å sykle opplever at sykkelfeltene fylles av sand, løv og skit om sommeren, og at de ikke er kjørbare overhodet om vinteren. Gang- og sykkelvegene fylles med snø, is og saltslaps fra bilvegen, asfaltdekket er oppsprukket, ofte dekker vanndammer hele bredden av gang- og sykkelanleggene. Bedre vegvedlikehold for de som går, sykler og reiser kollektivt er svært lønnsomt! Miljøpakken i Trondheim har som mål at færre skal kjøre bil, mens flere skal gå, sykle eller benytte kollektivtransport. For å få flere til å velge kollektivt, må det være attraktivt å komme til og fra holdeplassene. Lavere billettpris og hyppigere avganger er ikke tilstrekkelig. For å få flere til å gå og sykle, må det være bedre standard på gang- og sykkelanlegg enn det er på bilvegen. Vedlagte notat underbygger dette. SLF har følgende krav til vegdriftsbudsjettet for 2011: 1. Trondheim bydrift pålegges å gjennomføre vegvedlikehold slik at de som velger å gå, sykle og reise kollektivt har bedre vegkvalitet enn de som velger å kjøre bil Dette gjelder uavhengig av budsjettet størrelse. 2. Vedlikehold i.h.h.t. Statens vegvesens håndbok H111 på gang- og sykkelvegnettet i Trondheim. Pressekontakt: Syklistenes Landsforening i Trondheim v/ Richard Torbjørn Sanders, trondheim@syklistene.no, 930 58 954 Syklistenes Landsforening er en landsomfattende og ideell organisasjon som arbeider for å fremme sykling i Norge. Vi arbeider for å styrke sykkelen som et effektivt, helsebringende og miljøvennlig transportmiddel.
Notat om vegvedlikehold Trondheim, 28. oktober 2010 Vegvedlikehold på myke trafikanters premisser Vinteren er en tøff utfordring for de som velger andre fremkomstmidler enn bil i hverdagen: Fotgjengere opplever i stor grad ubrøytede fortau; langs mange av hovedvegene blir snø, saltslaps og is blitt brøytet fra veien og lagt på fortauet, for så å bli liggende i ukesvis eller til våren kommer. Fotgjengere må bruke veibanen for å komme frem. Mange bussholdeplasser er i lange perioder fulle av snø fra veibanen, jamfør bildet til høyre. Hovednettet for sykkeltrafikk blir ikke brøytet for å gjøre vintersykling attraktivt; syklister som vinteren 2007/2008 kunne glede seg over bedre vintervedlikehold langs Heimdalsruta og Ranheimsruta opplever igjen uforutsigbare og dårlige forhold. Lønnsomme investeringer som gang- og sykkelvegen over Stavne bro er ofte ikke farbare. Forholdene i sentrale bystrøk som Elgeseter bro, Gamle bybro, Bakke bro, Bakklandet og Nedre Møllenberg er i lange perioder preget av sykkelanlegg begravd under snøhauger, fortau fulle av snø, og issvuller som gjør ferdsel vanskelig eller farlig. Det har ikke manglet på klager og henstillinger til de ansvarlige. Vi har vært i flittig kontakt med ordfører, stabsenheten for byutvikling og ikke minst Trondheim bydrift. En tilbakevendende forklaring har vært vedtaket om å spare penger på vegvedlikehold. Vi mener at man innenfor ethvert budsjett kan og bør prioritere vintervedlikehold på de myke trafikanters premisser. Vi har utfordret bydrift på deres prioriteringer og måten arbeidet organiseres på. Noen eksempler vi kan nevne er: Salting av veibanen. Salt er til stor ulempe for myke trafikanter. Når det snør på saltet vei blir det saltslaps i veibanen som er vanskelig å sykle på. Saltet som spres på veibanen havner på snødekte fortau og gang/sykkelanlegg. Det fører til tykt saltslaps med is i bunnen, som er tungt å gå på og håpløst å sykle på. Vi arbeider mot salting av byens gater. Salting får imidlertid høy prioritet; vi har observert saltbiler på busstraséer etter at siste buss har kjørt på fredag kveld, mens værmeldingen tilsier varmegrader. Bydrift viser til et 1
samarbeid med busselskapene som tilsier full salting av busstraséene innen 5 timer etter påvist glatt føre. Vi mener prioriteringen er feil; det er gjerne 3 ganger flere som går og sykler enn som tar buss, og vi har observert meningsløs salting. Dessuten trenger også busspassasjerene godt vedlikeholdte gangveger til og fra bussen. Etter vårt syn er strøing bedre enn salting. Langs hovedvegene er det liten eller ingen brøyting av fortau, mens vegbanen tas grundig, jamfør bildene. Dette er et spørsmål om prioritering. Organiseringen av arbeidet vitner også om prioritering av motorisert trafikk: det er ikke tilstrekkelig koordinert brøyting av fortau og veibane. Ta Elgeseter bro som eksempel, en av hovedinnfartsårene for syklister og fotgjengere: ofte brøytes fortauet, hvorpå veibanen etterryddes, slik at store snømengder blir lempet opp på sykkelanlegg og fortau, jamfør bildet til høyre. Man kan ikke skylde på manglende bevilgninger i slike tilfeller. Oppretting av feilen tar tid, og koster mer enn å gjøre det riktig første gang. Sentrale strøk med mye gang-/sykkeltrafikk, som Bakklandet, blir ikke brøytet, og får store issvuller som ligger i ukesvis. Etterbrøyting blir ikke prioritert her; vi opplever at boliggater på Bakkaunet blir skrapt før hovedrutene gjennom Bakklandet, tross gjentatte henvendelser fra vår side. Bystyret har vedtatt en miljøpakke for Trondheim kommune. Denne er offensiv, og tar sikte på å redusere bilbruken. Hittil har vi sett en prioritering av buss gjennom etablering av flere kollektivfelt og reduksjoner i billettpriser. Miljøpakken støtter nå kollektivtrafikken med 160 millioner kroner i driftsmidler årlig. For å nå målene må imidlertid flere velge å la bilen stå, og bruke sykkel og beina i tillegg til tog, buss og trikk. For at det skal skje, må vintervedlikeholdet bli bedre og mer forutsigbart: Trafikantene må oppleve en god og forutsigbar standard på gangog sykkelanlegg. For en som daglig sykler mellom Heimdal og Trondheim sentrum kan dårlig vedlikehold bety at reisetiden tredobles. Dette er ikke attraktivt. Bilister som ser at fortau og sykkelanlegg langs hovedvegen ligger ubrøytet, vil konkludere at bilen er eneste alternativ. Holdeplasser som er fulle av snø gjør valg av buss mindre attraktivt. En bilist som stadig blir forbikjørt av syklister i brøytede sykkelfelt, og opplever at parkeringsplassen har store issvuller, mens fortauene er fri for snø og is, vil derimot se at det fins attraktive alternativer til å velge bilen. 2
Kostnadene for bedre vintervedlikehold er ikke uoverstigelige. Vintervedlikehold etter Statens vegvesens norm 1 på Heimdalsruta og Ranheimsruta i 2007/2008 kostet 0,9 millioner kroner ekstra for ca 26 km. Samme standard på det vedtatte hovednettet for sykkel (100 km) vil angivelig koste under 7 millioner kroner årlig 2. Dette er en veldig lønnsom måte å bruke vedlikeholdsbudsjettet på. Det vil få flere til å velge å gå og sykle fremfor å bruke bil, og vil avlaste overfulle busser. Erfaringer viser at langt flere ville velge å sykle hele året dersom forholdene ble langt til rette. 3 Hvor lønnsomt det er kommer frem i beregninger gjort av Statens vegvesen 4 : En økning av vintersykling til et nivå tilsvarende Oulu vil være realistisk. Nytten av dette vil primært være knyttet til økt trygghet, økt helsegevinst og redusert reisetid. Helsegevinsten vil være knyttet til at flere velger å sykle når tilbudet (her vinterdrift) blir bedre. I Trondheim ser vi at vintersykling utgjør ca 20 % av sykling om sommeren. Det tilsvarer at sykling utgjør 4,5 % av alle reiser om vinteren. En økning av denne andelen til 5,5-6,0% vil ut fra helseaspektet forsvare en merinvestering på 6,5 mill. kr pr år til drift av sykkelveger. Dersom en legger til grunn å få tilsvarende andel syklister som Oulu i Finland, vil det bety at sykkelandelen øker med 50 %. Helsegevinsten vil i så fall utgjøre 12 mill. kr pr år, nesten det dobbelte av merkostnaden. Utrygghetskostnader for gående og vedr. ferdsel langs veg er i håndbok 140 satt til kr 2,10 pr km. Det er naturlig å relatere dette til vinterdrift. Dersom forholdene er slik at syklistene velger å sykle i vegen i stedet for i sykkelvegen eller sykkelfeltet, medfører det en utrygghetskostnad. Dersom dette gjelder 1/3 av de som sykler om vinteren, vil bedre vinterdrift medføre en trygghetsgevinst for disse på ca 8 mill kr pr år. Bedre vinterdrift vil også gi en betydelig reduksjon av tidskostnadene for syklister. Det er store forskjeller på tidsbruken mellom god og dårlig vinterdrift. 15 km/t er lagt til grunn for beregninger ved god vinterdrift, mens det er lagt inn 12 km/t ved dårlig vinterdrift. På en 4 km sykkeltur utgjør det 4 minutter forskjell i reisetid (hhv 16 og 20 minutter). Med dette lagt til grunn, vil det være en årlig besparelse på ca 13 mill. kr i tidskostnader ved bedre vinterdrift på hovedsykkelvegene. Totalt vil helsegevinst, økt trygghet og reduserte tidskostnader utgjøre en nytte på over 30 mill kr pr år, veid mot en forbedret driftstandard til en kostnad på kr 6,5 mill pr år. Noe forenklet gir dette et netto nyttekostnadsforhold på over 3,5. I resonnementene ovenfor er det regnet konservativt med forsiktige anslag, da det kun er regnet for sykkeltrafikken. Nytten for fotgjengerne kommer i tillegg. 1 Kommunens normale standard er brøyting når snødybden er 8 cm, og strøing når det defineres som glatt, mens det feies innen 17. mai/ 15. juni. Statens vegvesens Håndbok 111 angir en høyere og ønsket standard: Sykkelfelt og sykkelveger gjennombrøytet innen kl 06 Ved snøfall mellom kl 06-22 settes brøyting i gang når snødybden er 3 cm Partier med is strødd innen kl 06 Traseene holdes fri for grus, jord, glasskår, avfall etc. Strøsand fjernes i perioder med bart føre også i vintersesongen Forskjellen mellom kommunens og Statens vegvesens retningslinjer er stor og særlig merkbar for syklister. 2 Stabsenheten for byutvikling beregnet i juli i år en samlet merkostnad på 3,5 mill. kr for 53 km for å holde en standard tilsvarende Statens vegvesens håndbok 111. Av det totale vegdriftsbudsjettet utgjør dette 4 %. Til sammenligning støtter miljøpakken kollektivtrafikken med 160 mill. kr i driftsmidler årlig. 3 I Oulu (Finland) er 30 % de som sykler om sommeren vintersyklister. 4 Fra Tilleggsutredning sykkeltransport i Miljøpakke Trondheim (september 2010, foreløpig utgave). 3
Budsjettet for 2011 innfrir ikke I budsjettet for 2011 kan man lese på side 41: Miljøpakken åpner nye muligheter for investeringer i infrastruktur og drift av kollektivtransport. Betydelige ressurser disponeres og samordnes gjennom prosjektet og arbeidet er krevende i forhold til kapasitet og gjennomføringskraft. Tiltakssammensetningen er avgjørende for måloppnåelsen. Den store økningen som er nødvendig og forventes innen sykkel- og gangtrafikk vil kreve stor driftsinnsats, spesielt i vinterhalvåret. Eventuelle økte driftsbehov som følge av investeringstiltakene beregnes i prosjekteringen, men midlene inngår ikke i Miljøpakken og må dekkes innen hver etats driftsbudsjetter. Videre side 183: Gjennom et KS-prosjekt i 2010 er det beregnet et etterslep for vedlikehold av det kommunale vegnettet på 178 millioner kroner for å oppnå en definert minimumsstandard. Skulle vegnettet rustes opp til fullgod standard, er det snakk om 500-600 millioner kroner. Midler fra piggdekkfondet og kommunale midler gjør at driftsinnsatsen om vinteren på de kommunale vegene har vært rimelig bra. Brukerundersøkelser viser imidlertid at publikum ikke er fornøyd med standarden på vinterdriftstjenestene, og spesielt syklistene er misfornøyde. På side 189 kommer tallene frem: flat netto driftsramme for de kommende 4 år på mellom 62 og 64 millioner kroner årlig, og ingen krav til bedre forhold for gang- og sykkeltrafikken. Det er lønnsomt å gi syklister og fotgjengere bedre forhold! Syklistenes Landsforening i Trondheim, 28. oktober 2010. v/ leder Richard Torbjørn Sanders, trondheim@syklistene.no, 930 58 954 4