Et analytisk blikk på evalueringene av Kunnskapsløftet og på Kunnskapsløftet Nordiske Lærerorganisasjoners samråd Hurdalssjøen 3.5 2010
Kunnskapsløftet en reform for å skape en bedre skole Sentrale dimensjoner i Kunnskapsløftet : En styringsdimensjon, En læringsdimensjon gjennom lærende skoler og kompetanseheving Et kvalitetssikringssystem som binder disse to sammen Økt resultatorientering og bedre grunnleggende ferdigheter er etterprøvbare mål som tester reformen. Er dette gode nok mål? Må en ikke ha en bredere tilnærming?
Mitt perspektiv En hovedtendens i evalueringene og i Kunnskapsløftet handler om forståelse av styring. Jeg skal illustrere tre temaer hvor dette kommer til syne styring, kompetanseutvikling og kvalitetssikring og eksemplifisere på to hovedområder: Forholdet stat/kommune og system for kvalitet.
Et underliggende tema i forståelsen av styringsutfordringen Forståelsen av den norske utdanningsreform Kunnskapsløftet skiller seg i to hovedretninger: Reformer er ledd i en lineær utvikling, ett system som de som har formell makt til å styre, kan styre. Reformer i et hyperkomplekst samfunn kan ikke forstås lineært, flere system som interagerer. Kvalitet er flere gode løsninger
I: One size fits all? Hvis en tror på hierarkisk styring er sterkere statlig kontroll rasjonelt. Selv sett i et slikt perspektiv ser man problemfelt, som f.eks utydelige styringsdokumenter, indre motsetninger. Hvis en tror på et governance perspektiv hvor kommunikasjonen er hyperkompleks, så vil man forholde seg annerledes til reformens tro på reform som instrument. Da må man organisere en rekke, innbyrdes ulike, tiltak.
Styringsutfordringer Nytt inntektssystem hindrer direkte styring av skoler. En sentral utfordring i reformen har vært å få kommunene til å ta ansvar for kvalitet i skolen. Hvem definerer hva som er behovet for styring? Dep &Dir har priveligert adgang til/ansvar for å tolke alles behov. De må svare på hvorfor ikke reformen omfatter for eksempel en tydelig mulighet for lærere og skoler til å gi tilbakemeldinger til sentralnivået.
II: Kompetanseutvikling mot Lærende skoler Skal skolen kvalifisere må lærerne ha kvalifikasjoner. Skal skolene bli lærende skoler må lærerne også ha evne å løfte skolens oppgaver i et demokratisk samfunn, - ikke minst gjennom å tolke sin og skolens samfunnsmessige oppgave. 1, 4 Mrd Kr er brukt til kompetanseheving, færre lærere deltar. Stor innsats rundt lederopplæring
Lærernes rolle Lærerne har et betrodd ansvar for å oversette statens mål for opplæringen til daglige tiltak. Skal de mestre denne oppgaven må de ha frihet i å velge hvordan målene skal bli tiltak. Lipsky: Street level bureacats - Handlingstvang er grunnlag for autonomi
Balansen mellom sentral styring og lokal utvikling Philips modell for lokal utvikling: Nasjonal styring Professjonell utvikling Lokal skoleutvikling
Lundgren s modell Politikk Central Local Profession
Fragmentering av rommet for utvikling under accountability Politics Profession Level of governance
III: Kvalitetssikringssystemet Et system av ulike tester som skal bidra til å skape læring på ulike nivå Temaet offentliggjøring er grundig behandlet. Grunnskolelærerne klarer å utnytte kartleggingsprøvene didaktisk, dvs til å forme egen undervisning. NP fungerer ikke didaktisk, men har betydelig washback effekt Få i skolen vet at de ulike testene utgjør et helhetlig system. Skoleeierne er i ferd med å ta økt ansvar for kvalitet, ikke minst gjennom å stille lærerne til ansvar NKVS har trolig større relevans for grunnskolen enn for VGO
Kvalitetssikringssystemet II Et viktig krav til systemet er at det skal gi ulike grupper anledning til læring. Dagens utforming gir sentrale organ læring, gjennom at kontrollaksen er prioritert slik at særlig skoler og lærere ikke kan nyttiggjøre seg systemet. One size fits all? Tjener alle på at statens får økt kontroll?
En vellykket reform? The Jury is still out: Økt resultatorientering og bedre grunnleggende ferdigheter er mål som det tar tid å endre. Må en ikke ha en bredere tilnærming som også inkluderer kultur- og dannelsesinnholdet i skolen, med fellesskapet som læringsarena? Mens juryen er ute, synes styringsdimensjonen å være preget av sentralnivåets behov for kontroll. One size does not fit all: Kontroll vs læring synes å være en akse hvor det er grunn til å gjøre noen klare avveininger av hvor man ønsker å være på vei.