En kamp om anerkjennelse i skolen?

Transkript

1 Ny 5-årig grunnskolelærerutdanning og pedagogikkfagets rolle: En kamp om anerkjennelse i skolen? Innlegg på Litteraturhuset i Oslo 2. mars 2016 Arne Nikolaisen Jordet - Professor (dr. philos) - Høgskolen i Hedmark

2 Kamp om anerkjennelse i skolen Mitt utgangspunkt: Axel Honneths anerkjennelsesteori En sosialetisk teori om menneskets identitetsdannelse. Teorien skisserer betingelser for en sunn identitetdannelse hos individet. Diskusjonen om ny 5-årig grunnskolelærerutdanning illustrerer Honneths teori: Vi står i en situasjon hvor regjeringens forslag vil svekke skolens samlede kompetanse. Begrunnelse: Forslaget vil svekke pedagogikkens sentrale rolle som leverandør av forskningsbasert kunnskap om skolens helhetlige samfunnsmandat i lys av Opplæringslovens formålsparagraf. Det handler om en kamp om anerkjennelse for barn og unge i norsk skole.

3 Honneth identifiserer tre former for anerkjennelse 1. Kjærlighet: Alle mennesker trenger å bli møtt med emosjonell hengivenhet. 2. Sosial verdsetting/solidaritet: Alle trenger å erfare at våre iboende evner og ressurser blir etterspurt som verdifulle bidrag i sosiale fellesskap. 3. Rett/Respekt: Alle trenger å bli akseptert som fullverdige medlemmer av nasjonale fellesskap, med de retter og plikter det medfører Demokratiske medborgere. Motsatsen til anerkjennelse er krenkelse, som skader individets identitet (selvbilde). En sunn og fri identitetsdannelse krever at alle anerkjennelsesformer må erfares.

4 «Elevane og lærlingane skal [ ] kunne meistre liva sine [ ] for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» (Opplæringsloven 1-1, 5. ledd) Honneth definerer tre selvforhold som følge av erfaringer av hver av de tre anerkjennelsesformene (nederst i figuren). Dette legger grunnlag for et overordnet eller globalt selvforhold (det jeg kaller selvoppfatning/selvbilde øverst i figuren). SELVOPPFATNING / SELVBILDE Grunnlaget for menneskets frie selvrealisering SELVFØLELSE Som følge av Kjærlighet 1 SELVRESPEKT Som følge av Respekt/Rett SELVTILLIT Som følge av Sosial verdsetting ( Solidaritet ) 2 1. I norsk oversettelse av Honneth brukes begrepet SELVTILLIT. Jeg mener SELVFØLELSE er et riktigere norsk begrep. 2. I norsk oversettelse av Honneth brukes begrepet SELVVERDSETTING. Jeg mener SELVTILLIT er et riktigere norsk begrep.

5 Kamp om anerkjennelse i skolen Mål Målet med forskningsprosjektet er å utvikle en overbyggende, normativ didaktisk teori basert på Honneths anerkjennelsesteori. Publiseres som bok i Hypotese Anerkjennelse er en nødvendig betingelse for å realisere intensjonene i Opplæringslovens formålsparagraf ( 1-1) om helhetlig dannelse av barn og unge.

6 Problemstillinger Jeg har belyst følgende problemstillinger: Hvordan kommer krenkelse og anerkjennelse av barn og unge til uttrykk i skolens didaktiske praksis? Hvilken virkning kan slike praksiser ha for barn og unges læring og situasjon på skolen og for deres liv og framtid? Hvordan kan anerkjennelse i større grad implementeres i skolens didaktiske praksis?

7 Min anvendelse av teorien I lys av funn fra skoleforskningen og didaktisk teori utforsker jeg anerkjennelsens betingelser og betydning i skolen. Jeg viser hvordan krenkelse og anerkjennelse kommer til uttrykk i skolens praksis på de tre anerkjennelsesområdene.

8 Ved å bruke Honneths anerkjennelsesteori som optikk på alt vi i dag vet om undervisning og læring fra skoleforskningen og sentral didaktisk teori, trer et forbløffende mønster fram. Noen sentrale funn omtales i det følgende:

9 Sosial verdsetting i skolen KRENKELSE som skader barn og unges selvtillit Skolens ensidige vektlegging av teoretiske praksisformer hindrer elevene i å bruke bredden av sine iboende ressurser i opplæringen (bl.a. Dewey, Vygotsky, Säljö). Resultat: An engagement problem i skolen (Hattie 2009, Ken Robinson). Kjedsomhet, tap av mening og drop-out er sentrale kjennetegn. ANERKJENNELSE som styrker barn og unges selvtillit En mer aktivitets- og handlingsbasert praksis som anerkjenner bredden i elevenes evner og anlegg. Omfattende empirisk dokumentasjon. Anerkjenner barn og unges psykologiske behov for å lære ved å utforske verden. Hvilket fag har frembrakt denne innsikt? Vitenskapsfaget pedagogikk.

10 Kjærlighet (Emosjonell hengivenhet) i skolen KRENKELSE som skader barn og unges selvfølelse Barn og unge som ikke mestrer skolens faglige og sosiale oppgaver blir i større grad oversett, nedvurdert, kritisert og stigmatisert i ansikt-til-ansikt -møtene med lærerne. Dette gjør skolen til en risikofaktor. ANERKJENNELSE som styrker barn og unges selvfølelse Barn og unge som blir møtt med emosjonell hengivenhet (empatisk støtte og varme) gjør det bedre på skolen, faglig og sosialt. Omfattende forskning forankret i tilknytningsteori, resiliensforskning, salutogenese. Dette gjør skolen til en beskyttelsesfaktor. Hvilket fag har frembrakt denne innsikt? Vitenskapsfaget pedagogikk.

11 Rett Dannelse til demokratiske medborgere KRENKELSE som skader barn og unges selvrespekt Barn og unge som mislykkes faglig og sosialt i skolen vil gradvis marginaliseres og havne utenfor læringsfellesskapet (Young, Bernstein, Bourdieu). Mål- og resultatorienteringen i skolen (accountability) forsterker denne tendens (Alexander, Ravitch). Dette øker sannsynligheten for eksklusjon fra deltakelse i samfunnet som voksne, med store personlige og samfunnsmessige omkostninger. ANERKJENNELSE som styrker barn og unges selvrespekt Barn og unge som lykkes faglig og sosialt (som erfarer sosial verdsetting og kjærlighet ) vil i større grad løpende involveres i skolefaglige og sosiale læreprosesser (KSU, Lillejord mfl.). Dette ruster dem til demokratiske medborgere. Hvilket fag har frembrakt denne innsikt? Vitenskapsfaget pedagogikk.

12 Tid for besinnelse Regjeringens forslag til ny 5-årig lærerutdanning vil ikke gi lærerne som profesjon den samlede kompetanse skolen trenger for å realisere intensjonene i Opplæringslovens formålsparagraf. Forslaget vil snarere forsterke skolens problemer og gi økte skiller i elevgruppen. Det må åpnes for at pedagogikk kan velges som masterfag. Da vil pedagogikkens sentrale rolle som leverandør av forskningsbasert kunnskap i skolen bli bevart og vi får et lærerkorps med en kompetanse som er bedre rustet til å møte skolens samlede utfordringer.

13

14 Takk for oppmerksomheten!