Arbeidet som kilde til positiv personlig identitet

Transkript

1 Arbeidet som kilde til positiv personlig identitet Vekstakademiet 2. desember 2013 Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus HF

2 finding a meaningful sense of vocational direction is what most disturbs young people Erikson 1968, Vondracek & Porfeli 2003

3 Arbeidsløshet blant unge (20-25) predikerer gjennomgående Lav selvfølelse Høyere emotional distress Lav livskvalitet Selvnedvurdering Feather 1990, Winefield 1997

4 Selvdefinerende roller Rollen som partner Rollen som mor eller far Yrkesrollen

5 Arbeidet er inntektskilde sosial arena grunnlag for opplevelse av å være til nytte kilde til opplevelse av personlig verdi grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet identitetsgrunnlag

6 Yrkesrollens betydning som identitetskilde kan tenkes å øke pga Utdanningseksplosjonen Kvinnefrigjøringen Endringer i samlivsmønstre Individualistisk tidsånd

7 Identitet og arbeid Valg av arbeid påvirker Inntekt og levestandard Vennskap og partnerskap Bolig og nabolag Utviklingsmuligheter Helse

8 Identitetsnivåer Jeg-identitet (kjerneidentitet) Knyttet til anerkjennelse i tidlige nære relasjoner Kommer til uttrykk i en subjektiv opplevelse av sammenheng og mening Sammenheng mellom fortid, nåtid og framtid Sammenheng mellom individets egen og andres oppfatning om hvem personen er

9 Identitetsnivåer Personlig identitet Individets spesielle kjennetegn, egenskaper, ferdigheter, karaktertrekk som skiller det fra andre Knyttet til sosial verdsetting (anerkjennelse) i nåtid Den subjektive opplevelsen av det som gjør personen til et særegent individ

10 Identitetsnivåer Sosial identitet Knyttet til individets tilhørighet til ulike sosiale grupper (demografiske, etniske, religiøse, ideologiske, profesjonelle, etc) Den sosial identiteten innlemmer personen i et sosialt fellesskap som varierer i styrke Den sosiale identiteten er identitetens «offentlige» side

11 Identitet en bevisst opplevelse av å være den samme personen på tvers av situasjoner gradvis integrasjon av konstitusjon, emosjonelle behov, utvalgte talenter, viktige verdier og konsistente roller kontinuerlig ubevisst strev for å opprettholde denne opplevelsen Erikson 1969

12 Identitet biologiske egenskaper (kjønn, utseende, styrke, utholdenhet, talenter, begrensninger) personlige psykologiske behov og interesser (følelser, behov, verdier) det sosiale og kulturelle miljøet som omgir personen (anerkjenner miljøet de personlige behovene? Hvor god fit er det?)

13 Identitet I det sosiale og kulturelle miljøet personen er del av må det være mulig å Uttrykke de biologiske og psykologiske behovene Å få de samme behovene bekreftet/anerkjent Finne sosiale roller og nisjer som passer den enkeltes konstitusjon og behov

14 Anerkjennelse Den sosiale anerkjennelsen er en nødvendig betingelse for at personer skal kunne identifisere seg med sine verdifulle egenskaper DVS: opplevelsen av personlig identitet forutsetter anerkjennelsen Honneth 1992

15 Anerkjennelse tre nivåer 1 Anerkjennelse i nære relasjoner 2 Rettslig anerkjennelse 3 Sosial verdsetting (etter Honneth 1992)

16 Anerkjennelse i nære relasjoner Anerkjennelses-former Kjærlighet, vennskap Anerkjennelsesmåte Emosjonell hengivenhet Personlighetsdimensjon Behov- og affektprofil Praktisk selvforhold (måter å forholde seg til seg selv på) Former for ringeakt Selvtillit Mishandling, voldtekt Ringeakt truer Fysisk integritet

17 Rettslig anerkjennelse Anerkjennelses-former Anerkjennelsesmåte Rettslig anerkjennelse (rettigheter) Kognitiv respekt Personlighetsdimensjon Moralsk tilregnelighet (rasjonell, autonom person) Praktisk selvforhold (måter å forholde seg til seg selv på) Former for ringeakt Selvrespekt Rettighetstap, ekskludering Ringeakt truer Sosial integritet

18 Subjektive rettigheter Liberale frihetsrettigheter tallet Politiske deltakerrettigheter tallet Sosiale velferdsrettigheter 1900-tallet

19 Vignett 1 Kato 41 år gammel mann lang erfaring som soldat i internasjonale operasjoner høyt dekorert, men psykiske problemer i flere år etter hjemkomst flashbacks, skvetten, vaktsom, i perioder deprimert med selvmordstanker arbeid i korte perioder før han blir sykmeldt, tenker på uføretrygd avslag på yrkesskadeerstatning, planlegger rettslig prøving gift, to barn, bor pt ikke sammen med kona pga konflikter knyttet til sympt kona sliten av hans fokus på erstatningssaken, urettferdigheten, etc. betydelig alkoholforbruk siste to år i flere terapier uten nevneverdig bedring, nåværende behandler sier at bedring ikke er mulig før de rettslige forholdene er avklart

20 Sosial verdsetting Anerkjennelses-former Verdifellesskap (solidaritet) Anerkjennelsesmåte Sosial verdsetting Personlighetsdimensjon Ferdigheter og egenskaper Praktisk selvforhold (måter å forholde seg til seg selv på) Former for ringeakt Selvverdsetting Nedverdigelse, krenkelse Ringeakt truer Verdighet, ære, anseelse

21 Vignett 2 Chris 28 år gammel mann med diagnosen schizofreni siden han var 21 behandlet i flere ulike avdelinger, vrangforestillinger om påvirkning utenfra, om forfølgelse og om egen kropp stort lidelsestrykk før det aktuelle innlagt langtidsavd, lite deltakende, nedstemt i god periode sa han at han ville ha en jobb, tatt på ordet trening og kartlegging av kompetanse i attføringsbedrift, langsom fremgang etter ustabil periode livnet til, møtte mer presist, positive tilbakemeldinger jobb på lager i ordinær bedrift etter et år i attføring nå fast jobb her, trives, mestrer arbeidet symptomene er fortsatt der, men de plager han mindre enn før

22 Vignett 3 Una 30 år gammel kvinne, deprimert etter samlivsbrudd foreldre skilt da hun var tre, mor død da hun var fem far gift på nytt, stemor voldelig mot U i ca fem år fra hun var ti psykoterapi med bearbeiding av aktuelt og tidligere tap, overgrep og mangel på anerkjennelse, moderat effekt pas valgte å anmelde stemor, saken foreldet, men tatt på alvor av politiet, som refererte historien hennes i stor detalj fikk voldsoffererstatning, betydelig bedret etter dette hadde falt ut av arbeidslivet, gjenopptok tilrettelagt arbeid hvor hun fikk brukt utdanning, men tvilte lenge på om hun kunne klare noe, mente lederne syntes hun var dårlig øverste leder kalt inn til samtale, var sterkt anerkjennende dvs pas projiserte selvforakt betydelig bedret etter dette

23 Rettslig anerkjennelse Selvrespekt Sosial verdsetting Selvverdsetting Anerkjennelse i nære relasjoner Selvtillit