Interkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN

Like dokumenter
Vanndirektivet. Vassdragsseminar NVE DN november Anders Iversen, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Økologisk klassifisering og miljømål

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Norsk vann i en Europeisk ramme

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet

Jo Halvard Halleraker

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Klassifisering av planteplankton,

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Overvåking av vann og vassdrag

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Økologisk klassifisering av kystvann

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Miljøfaglige oppgaver hos FM


Overvåkingsveileder for vann

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåkingsveileder for vann

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Regional planlegging og ivaretakelse av verdifulle vannsystemer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Planteplankton og støtteparametere

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Tiltaksrettet overvåking

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Overvåking som følge av Vannforskriften

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

RAPPORT L.NR Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

Vanndirektivet og Vannforskriften. Møte med nasjonal referansegruppe.

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Typologi. - Kystvann STATUS

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Vannforskriften i en kortversjon

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Miljøtilstand og miljømål i planene

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Et løft for vannmiljøet

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2

Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Fra plan til handling

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Transkript:

Interkalibrering av klassegrenser Steinar Sandøy, DN

Interkalibrering Interkalibreringa har direkte forankring i direktivet Obligatorisk å delta alle land som har den vanntypen som blir interkalibrert blir bundne av resultatet

Interkalibrering Sikre at grensene mellom tilstandsklassane blir forstått likt i ulike land, spesielt grensa mellom god og moderat status Skal interkalibrere det enkelte kvalitetselement (fytoplankton, vannplanter, makroalger, makroinvertebratar og fisk) Interkalibrering skal gjennomførast når same vanntype fins i fleire land

Organisering Interkalibrering i geografiske grupper (GIG) Trinnvis gjennomføring ved at ein har prioritert enkelte kvalitetselement og påvirkningstypar i første fase Eks.: bunndyr org. belastning, fytopl.-org. belastning JRC Ispra ansvarlig for framdrift 1. runde ferdig nå, planlagt fullføring av neste fase i 2011

Boundary setting protocol High-good boundary determined by reference criteria Good-moderate boundary at a distinct discontinuity Biological metric High Bad Descriptor of impact(s) on relevant supporting elements

Regionvis interkalibrering Ferskvatn Kyst Norges GIG: Geografiske interkalibreringsgrupper (GIG) Ferskvatn: Norge i Northern GIG (SE, FI, UK, IE) Kyst: Norge i Atlantic GIG Norges GIG:

Interkalibrering Utfordringar ved interkalibrering: Mangel på nasjonale klassifiseringssystem Ingen krav om felles klassifiseringssystem i EU Ulik eller uklar oppfatning om klassegrensene Lite kvalifiserte data Data for ulike biologiske grupper i ulike land Ulik eller avvikande metodikk i ulke land

Interkalibrering Alternative interkalibreringsmetodar: 1. Bruk av felles europeisk klassifiseringssystem 2. Utvikling av felles midlertidig indeks/parameter 3. Samanlikning av ulike nasjonale klassifiseringssystem

Felles klassifiseringssystem Langvatnet G/M Midlertidig system/indeks Samanlikne nasjonale klassifiseringssystem Öresjön G/M

Interkalibrering Vi skal ikkje interkalibrere SMVF Alle SMVF skal ha sine spesifikke miljømål og tilstandsgrenser Men det kan komme krav om samordning av miljømålfastsetting og ambisjonsnivå

Organisering av IC Neste (siste) fase 2008-2011 Eigne prosessar for innsjøar, elver, kyst (og overgangsvatn) GIG-strukturen vil bli brukt også i neste fase Fisk usikker organisering Typologi eller biogeografi

Organisering av IC Vi er blitt bedt om å oppnemne nasjonale ekspertar for alle kvalitetselement Miljømålfastsetting og grensesetting vitenskapelig basert, men politisk viktig i mange land, forankra i parlamentsvedtak Kommisjonen: Viktig at IC-arbeidet er godt forankra i forvaltninga

Formalitetar Vedtatte grenser vil bli bindande for alle medlemsland Vedtak i artikkel-21 -komiteen i januar 2008 Vedtak i kommisjonen (i samråd med parlamentet) i løpet av 2008 IC-resultat blir egne anneks til direktivet

Nasjonale ekspertar ferskvatn Planteplankton Vannplanter Macroinvertebrater Fisk Norsk kontakt N-GIG innsjø Robert Ptacnik Helene Gabestad Marit Mjelde Helene Gabestad Ann Kristin Schartau Steinar Sandøy Trygve Hesthagen ++ Jo Halvard Halleraker Anne Lyche Solheim

Nasjonal forankring Alle som deltar på møte i regi av interkalibreringsarbeidet representerer norske myndigheter Klargjøring av mandat før møtet Norsk referat etter møtet

Spin off Auka samarbeid mellom forskning og forvaltning i Europa Viktige bidrag til utvikling av klassifiseringssystem (få land hadde system klare) Fokus på overvåkingsprogram, bruk av overvåkingsdata og metodikk

WFD Intercalibration Results in 2007 JRC coordination UK coord. Results included in the draft Commission Decision Intercalibration not completed in 2007 Geographical Intercalibration Groups Rivers Alpine Rivers Central Bc Riv Eastern Cont. Ri Mediterranean Rivers Northern Lakes Alpine Lakes Atlantic L Central Baltic L Mediterranean Lakes Northern Coast NE Atlantic Coast Medit. Coast Baltic Sea Coast Black Sea Invertebra tes Chlorophy ll Phytoplan kton Not applicable Phytobent hos Macrophy tes Not applicable Not applicable Not applicable Hundreds of experts and researchers from all EU 27 countries Hundreds of meetings and workshops all over Europe N/A Macroalg ae Angiosper ms Fish Pilot- 07