Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?
|
|
- Vebjørn Jansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr /S30, med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF), NIVA og NINA. 1
2 Innhold Bakgrunn Hva er en god bioindikator? Hvilke påvirkninger kan vi nå måle effekten av? Eksempler på bioindikatorer og klassegrenser Hvordan brukes de til helsesjekk av vann? Hva er de beste bioindikatorene? 2
3 Bakgrunn Vanndirektivet / Vannforskriften Krav til fastsetting av økologisk tilstand Resultater basert på analyse av overvåkingsdata i elver og innsjøer Arbeid utført i Forskningsprosjektene BIOCLASS-FRESH (NFR) og WISER (EU) med støtte fra DN/KLIF BIOCLASS-FRESH Samarbeid NIVA, NINA, LFI (Univ i Oslo), UniMiljø (Univ. i Bergen), JRC- Ispra (EU), nordiske FoU miljøer 3
4 Hva er en god bioindikator? alger vannplanter bunnfauna fisk som viser klar respons på en påvirkning entydig årsakssammenheng 4
5 Hvilke påvirkninger kan vi nå måle effekten av? Eutrofiering (dvs. overgjødsling) Organisk belastning Forsuring (dvs. sur nedbør) Fysiske inngrep (dvs. reguleringer) Klimaendringer Miljøgifter 5
6 Hvordan brukes bioindikatorene til å sette miljømål og miljøtilstand? Terskelresponser for følsomme og tolerante arter Andre responser: Endring av totalmengde Endring av biodiversitet Endring av andre økologiske karaktertrekk Kobling til brukermål 6
7 Eksempler på bioindikatorer Alger Vannplanter Bunnfauna Fisk Planteplankton innsjøer eutrofiering Vannplanter innsjøer eutrofiering Bunnfauna elver organisk belastning Fisk innsjøer eutrofiering Begroingsalger elver eutrofiering Vannplanter innsjøer Vannstandsvariasjoner Bunnfauna elver forsuring Bunnfauna innsjøer forsuring Fisk elver/bekker forsuring Fisk elver/bekker vandringshindre Begroingsalger elver forsuring Bunnfauna elver Vannførings variasjoner 7
8 Planteplankton respons på eutrofiering i innsjøer Biomasse Klorofyll a Totalt biovolum Artssammensetning Trofisk indeks basert på vektet middel av alle arter i hht. indikatorverdier (Ptacnik 2009) Bloom indeks: Cyanobakteriebiomasse (bloom intensity) Klassegrenser for alle indeksene er interkalibrert 8
9 Interkalibrerte klassegrenser for Planteplankton Absoluttverdier EQR Type Klasse Klorofyll PTI Cyano max Klasse Klorofyll PTI Cyano max biovolum biovolum Planteplankton µg/l mg/l mg/l EQR EQR EQR EQR EQRnorm LN8a ref 3,5 0,34 2,25 0,00 ref 1,0 kalkrike HG 7,0 0,77 2,45 0,16 HG 0,50 0,94 0,89 0,98 0,8 humøse GM 10,5 1,24 2,65 1,00 GM 0,33 0,86 0,77 0,90 0,6 grunne MP 20 2,66 2,85 2,00 MP 0,18 0,65 0,66 0,80 0,4 PB 40 6,03 3,25 5,00 PB 0,09 0,15 0,43 0,50 0,2 maks verdi 7,00 4,00 10,00 LN2b ref 1,3 0,11 1,90 0,00 ref 1,0 kalkfatt HG 2,0 0,18 2,10 0,16 HG 0,65 0,98 0,90 0,98 0,8 klare GM 4,0 0,40 2,30 1,00 GM 0,33 0,92 0,81 0,90 0,6 dype MP 7,0 0,77 2,50 2,00 MP 0,19 0,81 0,71 0,80 0,4 PB 15 1,90 2,70 5,00 PB 0,09 0,49 0,62 0,50 0,2 maks verdi 3,60 4,00 10,00 Anne Lyche Solheim
10 Eksempel 1 Akersvannet 2010 Artssammensetning PTI EQRn 0.21 Planteplankton EQRn 0.18, Svært dårlig Her tas Cyanomax biomasse med fordi den forringer vannkvaliteten. Cyanomax EQRn < mean (BM+PTI) EQRn. Foto: Hilde Birkeland
11 Eksempel 2 Maridalsvannet 2009 Artssammensetning PTI EQRn 0.76 Planteplankton EQRn 0.79, God Cyanomax EQRn 0.98 Her tas ikke Cyanomax biomasse med siden den ikke forringer vannkvaliteten: Cyanomax EQRn > mean (BM+PTI) EQRn. Foto: Wikipedia
12 Begroingsalger respons på eutrofiering og forsuring i elver (Susi Schneider, NIVA) 12
13 Begge begroingsalge-indeksene gjelder trådformete alger og er basert på forekomst av følsomme kontra tolerante arter. AIP Eutrofiering: PIT PIT indeksen gjelder trådformete alger og klassegrensene er interkalibrert tilgjengelig i revidert klass.veileder PIT GM grense = 16 Elver m Ca > 1 mg/l Forsuring: AIP Klassegrenser er satt separat for forsuringsfølsomme klare og humøse elver ph AIP independent data regression model Schneider, S. & Lindstrøm, E.-A, Hydrobiologia 665: Schneider, S. & E.-A. Lindstrøm, Ecological Indicators 9:
14 Hva gjør vi med heterotrof begroing (sopp og bakteriekolonier) i elver? Fortsatt problem nedstrøms større utslipp av organisk stoff: Kloakklekkasjer Siloutslipp /lekkasje fra husdyrgjødsel Utslipp fra celluloseindustri Eks. nedre del av Glomma I Vanndirektivet er dette omtalt i vedlegg V: displacement of macrophytes and phytobenthos by bacterial tufts and coats Elvebunn dekket av «Lammehaler» (bakteriekolonier av Sphaerotilus natans) 14
15 Hvordan definerer vi økologisk tilstand mht. heterotrof begroing (sopp og bakteriekolonier) i elver? Krav til å definere en tilstand der den organiske belastningen er så høy at sopp og bakteriekolonier utkonkurrerer el. dekker begroingsalger og vannplanter System for klassifisering utviklet i England kan også være relevant for Norge (Kelly, Phillips, Willby & Guthrie 2011) Coverage Occasional Widespread Extensive Density Trace Moderate Moderate Poor Thin Moderate Poor Poor Thick Poor Poor Bad Massive Poor Bad Bad 15
16 Vannplanter i innsjøer (Marit Mjelde, NIVA) Vannplanter viser tydelig respons på: Eutrofiering Vannstands-variasjoner i reguleringsmagasiner Indekser utviklet for begge disse påvirkninger basert på forekomst av følsomme kontra tolerante arter Marit Mjelde, NIVA, med vannplanter i Fiskvågvatn på Rognan, Saltdal, Nordland Foto: Hanne Edvardsen brasmegras blanktjønnaks andemat Foto: Marit Mjelde kransalger 16
17 Vannplanter i innsjøer: Respons på eutrofiering Kalkfattige Kalkrike Følsomme arter avtar og tolerante arter øker med eutrofiering God sammenheng mellom indeks og påvirkningsfaktor God/moderat-grense: bestandene av store isoetider (f.eks. Isoetes lacustris) i kalkfattige innsjøer og Charaarter i kalkrike innsjøer forsvinner («sudden-drop») Marit Mjelde
18 Vannplanter i innsjøer: Respons på vannstandsvariasjoner Mest følsomme arter Analyser av basert på innsjøer fra Norge og Finland (Hellsten et al. 2011): Mest tolerante arter (fra Hellsten et al 2011) Marit Mjelde
19 Bunnfauna i elver 19
20 Bunnfauna i elver påvirket av eutrofiering/ organisk stoff (Tor Erik Eriksen, Jannicke Moe, Torleif Bækken, NIVA, John Brittain, Svein Jakob Saltveit, LFI, NHM, Univ i Oslo) ASPT indeks basert på reduksjon av følsomme arter (bl.a. steinfluer) og økning av tolerante arter (fåbørstemark og fjærmygglarver) 20
21 Bunnfauna i elver: Referansetilstand for ASPT (Tor Erik Eriksen, Jannicke Moe, Torleif Bækken, NIVA, John Brittain, Svein Jakob Saltveit, LFI, NHM, Univ i Oslo) 21
22 Bunnfauna i elver påvirket av forsuring (Ann Kristin Schartau, Zlatko Petrin, NINA, Arne Fjellheim, Uni-Miljø, Univ i Bergen) Forsuringsindeks2 Indeksen er basert på at bunndyrarter med ulik toleranse for forsuring scorer forskjellig, indeksverdien er bestemt av relative mengde av følsomme og tolerante indikatorarter. R 2 = 0.5, som er dobbelt så høy som for Raddum-indeks2
23 MultiClear Bunnfauna i innsjøer påvirket av forsuring (Ann Kristin Schartau, Zlatko Petrin, NINA, Arne Fjellheim, Uni-Miljø, Univ i Bergen) 6 Klare, klakfattige innsjøer y = 1,7117x - 6,9685 R² = 0,6907 5,5 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,7 6,9 ph
24 Fisk som bioindikator for eutrofiering (Thrond Haugen NIVA/UMB, Atle Rustadbakken, NIVA/UMB, Åge Brabrand, LFI, NHM, UiO Bunn Fisk Kate Hawley, NIVA, trekker garn i Nøklevann, Oslo Foto: Atle Rustadbakken Atle Rustadbakken, NIVA/UMB, klargjør ekkoloddet for fiskeregistreringer i Västra Solsjön, Sverige Foto: Atle Rustadbakken 24
25 Utvikling av ny fiskeindeks for eutrofiering i innsjøer Total fiskebiomasse (kg/ha) øker klart med fosfor Fisken unngår hypolimnion i eutrofe innsjøer pga. lite oksygen 25
26 Fisk i lavlandssjøer: Tydelig respons på eutrofiering (T. Haugen, A. Rustadbakken og Å. Brabrand) Fiskeindeks: WS-FBI basert på total biomasse + fordelingen av fisk mellom epilimnion og hypolimnion Gyldig for sjiktede WS_FBI = inverted biomass lavlandssjøer med tot + biomass blandet fiskesamfunn Hypo /biomass Epi Tydelig respons mot total fosfor: Høyrere biomasse og Lavere biomasse i hypolimnion i forhold til epilimnion (pga. redusert oksygen i hypolimnion i eutrofe innsjøer), Dominans av laksefisk avtar og karpefisk og abborfisk øker 26
27 Fisk respons på forsuring i bekker Trygve Hesthagen, NINA Fangst av fisk fra elfiske i 23 bekker hvert år i perioden , totalt 9700 individer 27
28 Fisketetthet halvert ved ph< 5.6 for både yngel (0+) og større fisk Samlet alle bekker - korrigerte data r 2 = 0,36 p = 0, Samlet alle bekker - korrigerte data r 2 = 0,33 p = 0, per 100 m og eldre per 100 m ph ph 28
29 Fisk respons på vandringshindre i elver (Morten Bergan, NIVA og Terje Nøst, Trondheim kommune, Hans Mack Berger, Sweco, NIVA rapport ) Foreløpig klassifiseringssystem for laksefisk basert på tetthet av yngel og ungfisk, gytefisk og årsklasser: Klasse Poengsum??!! Svært god 14 God* Moderat 5-9 Dårlig 1-4 Svært dårlig 0 *god tilstand kan gis forutsatt at 20 årsyngel/100m² og 10 ungfisk/100m² er registrert 29
30 CPUE (no. of fish per 100 m2 gill nets per night) Fisk respons på klimaendringer: røye er mer sårbar enn ørret CPUE for fish in Lake Atnsjøen Char 12,00 10,00 8,00 Trout Røyebestanden (blå) er mindre enn ørretbestanden (grønn) hvert år etter ,00 4,00 2,00 Tilsvarende mønster er funnet i innsjøer på Island (Jeppesen et al. 2010) 0, Data fra Atnsjøen i Rondane Ref. T. Hesthagen, NINA
31 Hvordan brukes bioindikatorer til helsesjekk av vann? 1. Hvilke påvirkninger er viktigst? 2. Velg riktige bioindikatorer for de viktige påvirkningene 3. Planlegg og gjennomfør skikkelig overvåking Velg de riktige Bioindikatorene tilhørende støtteparametre (vannkjemi, inngrepsregistrering) 4. Beregn miljøtilstanden for vannforekomsten vha klassegrensene for bioindikatorene og støtteparametrene (husk: «det verste styrer») 5. Miljømålet: God tilstand EQRn =
32 Følsomhet for belastninger for bioindikatorer i innsjøer: Planteplankton og vannplanter er bedre enn bunnfauna og fisk basert på analyser av følsomhet av bioindikatorer for belastninger for 93 nasjonale innsjømetoder i Europa Brucet, Birk, Lyche-Solheim et al., in prep. 32
33 Hva er de beste bioindikatorene for helsesjekk av innsjøer? Bioindikator Eutrofiering Forsuring Fysiske inngrep Planteplankton +++ Vannplanter Bunnfauna +++ Fisk
34 Hva er de beste bioindikatorene for helsesjekk av elver? Bio indikator Begroingsalger Eutrofiering Organisk belastning Forsuring +++ (++?) +++ Fysiske inngrep Bunnfauna ? Fisk
35 Anvendelse av resultater fra BIOCLASS-FRESH Forbedring, utfylling og revisjon av det norske klassifiseringssystemet for økologisk tilstand i elver og innsjøer Revisjon av klassegrenser for støtteparametre (eks. fosfor, ph) Alle indekser og klassegrenser blir tilgjengelig i revidert klassifiseringsveileder, høsten 2012 Anne Lyche Solheim, NIVA
36 Takk til alle medforfattere: Planteplankton innsjøer: Birger Skjelbred, NIVA, Sigrid Haande, NIVA, Robert Ptacnik, tidl. NIVA Begroingsalger elver: Susi Schneider, NIVA Vannplanter innsjøer: Marit Mjelde, NIVA Bunnfauna innsjøer og elver: Ann Kristin Schartau, NINA, Zlatko Petrin, NINA, Torleif Bækken, NIVA, Tor Erik Eriksen, NIVA, Jannicke Moe, NIVA, John Brittain, UiO, Svein Jakob Saltveit, UiO, Arne Fjellheim, UiB Fisk innsjøer og elver: Trygve Hesthagen, NINA, Odd Terje Sandlund, NINA, Thrond Haugen, NIVA/UMB, Atle Rustadbakken, NIVA/UMB, Åge Brabrand, UiO Kontakperson Anne Lyche Solheim, NIVA: 36
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,
DetaljerHvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer
Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH
DetaljerHvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
DetaljerPlanteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerBiologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerBasisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)
Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,
DetaljerDevelopment of the Norwegian WFD classification system for eutrophication
Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes
DetaljerIntegrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet
Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Forskning for vannforvaltningen, 26.03.12 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerPROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerMiljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
DetaljerMjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerForsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø
Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerKlimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann
? Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann? 19. mars 2010 1 Innhold Fysiske styringsfaktorer Effekter på vannkvalitet Effekter på økologisk tilstand Effekter
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerPrøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
DetaljerHvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?
Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerKlassifisering av vannvegetasjon
Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerFisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerSusanne Schneider, NIVA
Susanne Schneider, NIVA Hva er begroingsalger? Hvordan samles begroingsalger? begroingsalger - mikroskopi Artsliste i dette tilfelle: mammut, men ellers gjerne Binuclearia tectorum 10% Lemanea fluviatilis
DetaljerKlassifisering av begroingsalger
Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerGenerell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet
Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Anne Lyche Solheim og Jannicke Moe, NIVA 1 Innhold a) Trinnene i klassifiseringen og krav
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
DetaljerRAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet
RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
DetaljerFørste overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge
Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge Overvåkingsprogrammet ØKOSTOR Anne Lyche Solheim, NIVA med innspill fra Ann Kristin Schartau, NINA Forskningsdagen 26. mars, Vannmiljøkonferansen
DetaljerNOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
DetaljerMjøsovervåkingen i 2015
Mjøsovervåkingen i 2015 1 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerHy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08
Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerKlassifisering på grunnlag av fiskedata
Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerVannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand
Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Marit Mjelde, NIVA Vannmiljøkonferansen 26.3.2012 Resultatene er basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr.
DetaljerRAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren
RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerTiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag
Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerMetodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)
Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold
DetaljerHurdalssjøen. Vannvegetasjon 2016
Hurdalssjøen Vannvegetasjon 2016 1 Formål Hurdalssjøen er regulert til vannkraftsformål, og reguleringen er den viktigste påvirkningsfaktoren. Formålet med prosjekt er å kartlegge vannvegetasjonen i Hurdalssjøen,
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerBasisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt
Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Av Ann Kristin Schartau og Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau er seniorforsker
DetaljerVannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
DetaljerInterkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN
Interkalibrering av klassegrenser Steinar Sandøy, DN Interkalibrering Interkalibreringa har direkte forankring i direktivet Obligatorisk å delta alle land som har den vanntypen som blir interkalibrert
DetaljerFordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden
Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers
DetaljerPRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerMjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler
Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende
DetaljerFiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.
Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
DetaljerHvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerMayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis
Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag
DetaljerTa ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand
Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Trygve Hesthagen og Ola Diserud Bakgrunn Tittelen er med bakgrunn i Vanndirektivet, der økologisk tilstand
DetaljerOvervåking av Jærvassdragene viktigste funn
Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet
DetaljerNaturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
DetaljerStyrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland
Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem
Detaljerinnspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)
DetaljerBunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
DetaljerRAPPORT L.NR. 6497-2013. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012
RAPPORT L.NR. 6497-2013 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen
DetaljerMiljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen
DetaljerUtprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften
M-195/2014 RAPPORT Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften -195/201 M-195/2014 Utgiver:
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerMjøsovervåkingen i 2018
Mjøsovervåkingen i 2018, NIVA Vassdragsforbundets Fagdag 25.03.2019 Honne konferansesenter, Biri Bakgrunn og mål med overvåkingen NIVA overvåker Mjøsa og elvene rundt for Vassdragsforbundet Årlig overvåking
DetaljerBioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper
Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerNIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA
NIVA-Notat nr. N-38/12 Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være
DetaljerNOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2018 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg
DetaljerJon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand
Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar
DetaljerØkologisk tilstand i PURA
Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver
DetaljerVannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten 25092014
Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften Kjersti Garseg Gyllensten 25092014 Verdens mest avanserte bioraffineri Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og
DetaljerVEDLEGG 1 PRØVEPUNKT, LOKAL BEKKEOVERVÅKING. Kilde: Årsrapport: Resipientkontroll Sarpsborg kommune Driftsassistansen i Østfold
VEDLEGG PRØVEPUNKT, LOKAL BEKKEOVERVÅKING Kilde: Årsrapport: Resipientkontroll kommune 26. Driftsassistansen i Østfold. 27. VEDLEGG 2 FAKTAARK: ELVER OG BEKKER SKJØRENBEKKEN ETTER FANGDAM 2-733-R 2.A4
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
Detaljer