Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis"

Transkript

1 Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag 26. March Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr /S30, med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF), NIVA og NINA.

2 Innholdet Herskerne i bekker og elver Vår tilnærming Resultater og implikasjoner

3 Om bunndyrenes rolle biomangfold, form og funksjon

4 Biomangfold i ferskvannsøkosystem Dyregruppe Antall arter i norske ferskvannsøkosystemer Ormer (flatormer, rundormer, igler, fåbørstemark ) 202 Bløtdyr (snegler og muslinger) 50 Storkreps 12 Midd 151 Døgnfluer 44 Steinfluer 35 Øyenstikkere 45 Teger 50 Biller 274 Vårfluer 191 Tovinger (mygg og fluer) 1016 (sammenstilt fra Aagaard & Dolmen 2003)

5 Mer om bunndyrenes rolle sentrale i næringskjeden

6 Bunndyrene er informative økosystembarometer

7 Bunndyrene er nyttige økosystemtjenester Liv på jorden - biomangfold Økosystemtjenester Forsyninger Mat Ferskvann Tre og fiber Drivstoff Regulering Klimaregulering Flomregulering Sykdomsregulering Vannrensing Kulturell Estetisk Åndelig Utdanning Rekreasjon Bestanddeler av velvære Sikkerhet Materielle behov Helse Gode sosiale relasjoner Støttefunksjon Næringsstoffsirkulering Jordforming Primærproduksjon Frihet av valg og handling Mulighet å oppnå hva et individ verdsetter å gjøre og være (modifisert, Hassan et al. 2005, Millennium Ecosystem Assessment)

8 Bunndyr herskerne av ferskvannsverdenen Mangfoldige Sentrale Sensitive Funksjonelle

9 Den tradisjonelle tilnærmingen Regulering Biomangfold

10 Vår tilnærming Regulering Funksjonelle grupper

11 Forventninger Kroppsstørrelse Rask livssyklus Fruktbarhet nedbrytere Næring skrapere Produktivitet Regulering

12 Om metoder data-analyse Publiserte data Meta-analyse

13 Døgnfluer og steinfluer

14 Funksjonelle grupper (utvalg, Petrin 2011)

15 Datasett Regulert Uregulert Lotisk Lentisk Regulert Uregulert Lotisk Lentisk 24 5

16 Statistikk Vektet middel (effektstørrelser): lineære og multinomiske modeller Fylogeni (statistiske avhengigheter): P-GLS Meta-analyse Vil du vite mer? Ta kontakt etterpå.

17 Resultater reproduksjon

18 Resultater livssyklus lengde

19 Resultater livssyklus lengde

20 Resultater næring

21 Resultater næring

22 Resultater β-diversitet

23 Resultater meta- vs. konvensjonell analyse

24 Sammendrag Kroppsstørrelse Rask livssyklus Fruktbarhet nedbrytere Næring skrapere Produktivitet Regulering

25 Diskusjon

26 Diskusjon biomangfold Dyregruppe Antall arter i Norske ferskvannsøkosystemer Ormer (flatormer, rundormer, igler, fåbørstemark ) 202 Bløtdyr (snegler og muslinger) 50 Storkreps 12 Midd 151 Døgnfluer 44 Steinfluer 35 Øyenstikkere 45 Teger 50 Biller 274 Vårfluer 191 Tovinger (mygg og fluer) 1016 (sammenstilt fra Aagaard & Dolmen 2003)

27 Diskusjon biogeografi

28 Konklusjon Kroppsstørrelse Rask livssyklus Fruktbarhet nedbrytere Næring skrapere Produktivitet Regulering

29 Sist

30

31 Referanser Aagaard K & Dolmen D 1996 Limnofauna Norvegica Katalog over norsk ferskvannsfauna Tapir Forlag, Trondheim Hassan R, Scholes R & Ash N (ed) 2005 Ecosystems and Human Well-being: Current State and Trends, Volume 1 Island Press, Washington (Millennium Ecosystem Assessment) Petrin Z 2011 Species traits predict assembly of mayfly and stonefly communities along ph gradients Oecologia 167,

32 Foto S3, S17, S18, S20, S21: Arnstein Staverløkk S5: Arnstein Staverløkk, Zlatko Petrin, , S6: S11, S28: Zlatko Petrin, S12: , S13, S15, S22: Arnstein Staverløkk, S19: S24: Arnstein Staverløkk, Zlatko Petrin, S30: Zlatko Petrin Bilder i S3, S5, S13, S15, S17, S18 og S20-S22 med tillatelse fra Arnstein Staverløkk.

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015på Quality hotell & resort Fagernes

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015på Quality hotell & resort Fagernes FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015på Quality hotell & resort Fagernes Et sammendrag av foredraget Fra å vite til å gjøre Takkforsist NedenforfinnerduetsammendragavforedragetjegholdtpåFagernes.Jeghåperdufikketgodt

Detaljer

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Forskning for vannforvaltningen, 26.03.12 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Kristin Magnussen Norsk vannforenings 50-årsjubileum, 29. april 2014 Utgangspunkt: Prosjekt om nytte og kostnader

Detaljer

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute

Detaljer

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological

Detaljer

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima? Brattegard-rapporten, ny oppdatering i 2017: Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima? Torleiv Brattegard, UiB Marine tall: Fastlands-Norge: 323 808 km² Norsk kontinentalsokkel: 2 039 951

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden N/1/'...- RAPPORT L.NR. 7392-2019 7398-2019 Flensjøen Effekter i kommunene av drikkevannsregulering Røros og Os 2018. på Status for vannkvalitet økologisk og biologiske tilstand forhold i Helgeren etter

Detaljer

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag

Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag Kristin Magnussen Avløpskonferansen 2014. Ås, 13. mai 2014 Innhold i presentasjonen: Min innfallsvinkel; o Norsk vannforvaltning skjer med

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Byggeskikk og universell utforming

Byggeskikk og universell utforming Byggeskikk og universell utforming Foto: funpic.com Cecilie Flyen Øyen Byggforskseriens femtiårsjubileum (1958 2008) 15. desember 2008 Den Norske Opera & Ballett 2 Hva er egentlig byggeskikk? Empirisk

Detaljer

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Vassdragsseminar, Rica Nidelven, Trondheim 16. november 2010 av Odd Terje Sandlund med bidrag fra Åge Brabrand,

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Revegetering av steintipper i høgfjellet

Revegetering av steintipper i høgfjellet Prosjektet er et samarbeid med Rune Halvorsen, UiO, og Arvid Odland, HiT. Det er finansiert av EnergiNorge, Høgskulen i Sogn og Fjordane og NVE. Revegetering av steintipper i høgfjellet Knut Rydgren, Høgskulen

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Det som ble Norge Ikke våpen, pest og stål, men fjord, fjell og fisk Laksen Norges panda?

Detaljer

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande insekt Ørjan Totland Institutt for biologi Universitetet i Bergen Få studier på pollinering, enda færre på humler Pollinat* Bombus

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten

Detaljer

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi Ekspertgr uppe ant. arter Fornavn Etternavn Institusjon/firma 1 Alger 2 Sopper Vivian Husa (leder) Havforskningsinstituttet Kjersti Sjøtun Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Stein Fredriksen

Detaljer

Last ned Limnofauna Norvegica - Kaare Aagaard. Last ned

Last ned Limnofauna Norvegica - Kaare Aagaard. Last ned Last ned Limnofauna Norvegica - Kaare Aagaard Last ned Forfatter: Kaare Aagaard ISBN: 9788251912143 Antall sider: 309 Format: PDF Filstørrelse: 15.94 Mb A catalogue of the known Norwegian freshwater fauna

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson de svømmer raskt når de blir forstyrret gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletråder (kan være

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

Naturindeks for Norge

Naturindeks for Norge Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk

Detaljer

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd Earth

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.no Hjemmeside http://www.limnoan.no Organisasjonsnr. NO

Detaljer

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle NAV som student og rådgiver Kristin M. Dahle Masteroppgave: Forholdet mellom stat og kommune i NAV nyskapning eller tradisjon? En studie av styringsnettverket i NAV Representerer NAV noe nytt i forholdet

Detaljer

Bilateria - dyrene med tosidig symmetri. De ekte dyr - Eumetazoa. Protostome dyr. Rekke Platyhelmintes -Flatormer

Bilateria - dyrene med tosidig symmetri. De ekte dyr - Eumetazoa. Protostome dyr. Rekke Platyhelmintes -Flatormer De ekte dyr - Eumetazoa Har ekte vev (muskler, nerver, o. l.) To grupper: Radiata og Bilateria Radiata Radiær- symmetri Diploblastisk: to kimlag Endoderm og ektoderm - mangler mesoderm To rekker: nesledyr

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi Line Sverdrup Oversikt Motivasjon for å beskytte jord Problemtilførsler til jord Testmetoder Ulike tester med planter, dyr, bakterier Anbefalte tester (ISO, TGD)

Detaljer

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Kristoffer Bøhn SABIMA Årsmøte Lillomarkas venner 16. mars 2016 SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. Fyller 20 år i 2016. 12 ansatte i sekretariatet

Detaljer

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI, Naturhistorisk museum, UiO Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, UiO

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI, Naturhistorisk museum, UiO Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, UiO MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester Naturhistorisk t i museum kompetent - kreativ - komplett Prøvereglement En evaluering av ordningen Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI,

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Hvem er NIVA? Gruvedeponier i fjordene -ja takk, begge deler? Hva kan indirekte stoppe verdiskapningen i mineralindustrien?

Hvem er NIVA? Gruvedeponier i fjordene -ja takk, begge deler? Hva kan indirekte stoppe verdiskapningen i mineralindustrien? Gruvedeponier i fjordene -ja takk, begge deler? NIVA Hvem er NIVA? Uavhengig stiftelse Medlem av Miljøallianse En liten andel av driften finansieres fra Miljøverndepartementet Stort fokus på forskerintegritet

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte

Detaljer

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Implemetering av ICH Q3D «Elemental impurities» LMI kvalitetsdag 15/6-18 Jens Bleich, seniorrådgiver, kvalitetsutredning Område forsyning

Implemetering av ICH Q3D «Elemental impurities» LMI kvalitetsdag 15/6-18 Jens Bleich, seniorrådgiver, kvalitetsutredning Område forsyning Implemetering av ICH Q3D «Elemental impurities» LMI kvalitetsdag 15/6-18 Jens Bleich, seniorrådgiver, kvalitetsutredning Område forsyning Agenda Implementering av ICH guideline Q3D on elemental impurities

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy Miljø-DNA: muligheter og utfordringer Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy Hva er miljø-dna? Thomsen & Willerslev 2015 Hva kan miljø-dna brukes til? Forekomst av truede/fremmede

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Standardisering av måle- og biomasseberegnings-metoder for dyreplankton, bunndyr, overflateinsekter og fisk i ferskvann

Standardisering av måle- og biomasseberegnings-metoder for dyreplankton, bunndyr, overflateinsekter og fisk i ferskvann 480 Standardisering av måle- og biomasseberegnings-metoder for dyreplankton, bunndyr, overflateinsekter og fisk i ferskvann June Breistein Terje Nøst NINA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Standardisering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1120 Statistiske metoder og dataanalyse 2. Eksamensdag: Tirsdag 2. juni 2009. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Hvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror vi forekommer i Østfold?

Hvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror vi forekommer i Østfold? Hvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror vi forekommer i Østfold? JAN INGAR I. BÅTVIK Båtvik, J.I.I. 2004. Hvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Fiskekultivering Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Aktuelle tema fra nasjonal forvaltning Kultivering i innlandet vs. anadrome vassdrag Arbeidet

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer