Behandles av Sakstype Møtedato. Utvalgssaker

Like dokumenter
Saksutredning: SANDNES KOMMUNE - OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN

Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling Utvalgssaker

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

Fastsetting av planprogram - Plan Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 - Figgjo

2. gangsbehandling Plan Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr KA-1, Stangeland

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Tromsø kommune Rådmannen

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

PLANINITIATIV for reguleringssak: SNIPPEN

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /157

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner

JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kalnes II

1.gangsbehandling - detaljreguleringsplan for Sveberg sør.

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 5/251 Arkivsaksnr. 18/1571. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet

PLAN DETALJREGULERING FOR GNR 67, BNR 246 OG 230- FORUS

Fra: Gabrielsen, Kristin Sendt: :28:13 Til: Senteret, Dokument Kopi:

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Planinitiativ Detaljregulering for Campus Grimstad Del av NKT-2

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

INNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM

Planinitiativ DETALJREGULERING SKIFERBAKKEN 16 GNR 28 BNR 191

PLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Håkon Auglend. Utvalg for byutvikling

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Ludvig Musts veg 12, detaljregulering, sluttbehandling. Trondheim kommune

DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK, PLANID

SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING B2 GYSTADMYRA DELFELT B.2.2

PLANINITIATIV for reguleringssak:

Svartskog gbnr 32/70, Oppegård kommune Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan og planprogram til offentlig ettersyn

KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6

NYE RUTEN KONSEKVENSUTREDNING AV NYBYGG

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSA AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLSVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

BYGGEHØYDER VEDLEGG 8 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 8 BYGGEHØYDER 1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID /

Reguleringsplan for E134 Bergmannsgata - Hasbergtjerndalen - Steglet, Kongsberg kommune - begrenset høring - løsning av innsigelse

NOTAT. Planinitiativet skal redegjøre for: a) Formålet med planen. b) Planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet BAKGRUNN

Saksframlegg. Ny førstegangsbehandling - detaljregulering for skolesenter og idrettsanlegg - Plan ID

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 229 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato:

Sak 66/16 Gamle Jonsvannsveien 59, 85, 87 og 89, detaljregulering Byutviklingskomiteens møte

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune

Planinitiativ, detaljregulering av Langflåtveien 1-3, Stavanger

Sak 112/18, Detaljregulering av Byåsveien 162, r sluttbehandling Bystyrets møte

PLANINITIATIV for reguleringssak: Sarpsborg bibliotek

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

Gjeldene planer Nytorget

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Anton Bergs veg 56 A og B, gnr/bnr 194/406 m.fl., r , sluttbehandling

Planinitiativ Detaljregulering for Natvigveien 156

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Områderegulering for Konnerud sentrum

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Detaljreguleringsplan for Haugen - utlegging til offentlig ettersyn.

Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Sandnes kommune innsigelse til reguleringsplan for sentrumskvartal i Sandnes sentrum

Områdereguleringsplan for PLAN 213 KLEPPESTØ SENTRUM. Mulighet for innfartsparkering på kaien utredning

1.GANGSBEHANDLING - PLAN OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN

Sluttbehandling - Detaljreguleringsplan for Kvartal 98, felt B12

(Bakgrunnsmateriale og grunnlag for spørsmål i høyre kolonne)

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 35/48

Rødnes-Langestrand - Sluttbehandling for detaljregulering nr. T

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 35/

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /08 RLU Kommunestyret

Byrådssak /19 Saksframstilling

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Detaljregulering med konsekvensutredning for Farverikvartalet

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

MERKNADSSKJEMA OFFENTLIG ETTERSYN PLAN Detaljregulering for kvartalene Gjesdalvegen, Langgata, Flintergata og St.

Offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte parter. Deres ref.:- Vår ref.: sjm Dato:

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Plan Detaljregulering for massefylling på Austvoll og Folkvord

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan

Høring og offentlig ettersyn Plan 2176 detaljregulering for K2 Mobekkleira (revidering av plan 2162)

1. CUMULUS Individuell kritikk

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Transkript:

Arkivsak-dok. 13/03191-101 Saksbehandler Ole Tonning Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 Utvalgssaker 07.12.2016 Tilleggshøring - plan 2013111 - områdeplan for Ruten SAKEN GJELDER I sak 72/16 1.gangsbehandlet Utvalg for byutvikling 15.06.2016 områdereguleringen for Ruten og fattet følgende vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, at Områderegulering for Ruten plan 2013 111, sist datert 31.05.2016, med tilhørende bestemmelser, sist datert 31.05.2016, legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket hadde flere tilleggspunkt hvorav 1 omhandlet nybygget: Det vurderes frem mot 2.gangsbehandling om det kan bygges et bygningsvolum på inntil ca 30000 m 2. Rogaland fylkeskomme fremmet innsigelser mot planforslaget. Disse omhandlet kollektivterminalen og nybygget. Innsigelsen mot nybygget: Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse mot manglende fastsettelse av volum og høyde på nybygg sør på Ruten, samt utilstrekkelig utredning av slike nybyggs innvirkning på det nærliggende kulturmiljøet vest for jernbanen og på byrommet på Ruten. Det er nå utarbeidet konsekvensutredning med analyser, utredninger og anbefalinger vedrørende disse teamene. Denne utredningen må sendes ut på høring og offentlig ettersyn før reguleringssaken kan tas videre til 2.gangsbehandling. Plansjefen legger i denne saken utredningen frem for Utvalg for byutvikling med anbefaling av utbyggingsalternativ samt forslag om at utredningen sendes ut på tilleggshøring og offentlig ettersyn. Side 1 av 11

SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart 15.10.2014 Planprogram fastsatt 02.12.2015 1.gangsbehandling 15.06.2016 Offentlig ettersyn 30.06.2016-23.09.2016 Behandling tilleggshøring bygg 07.12.2016 Videre behandling: Offentlig ettersyn bygg 2.gangsbehandling i utvalg for byutvikling Endelig vedtak i bystyret BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslagets hovedide fra saksfremlegget til 1.gangsbehandling: Fremtidens Ruten «Planforslaget er en videreføring av konkurransevinneren «Lysning». Hovedmålet er at Ruten skal fremstå som byens sentrale offentlige byrom, som en formidler mellom den historiske delen av sentrum, med Langgata og tilhørende bebyggelse, og vågsområdet med kulturhuset og den nye utbyggingen i Havneparken. Byrommet foreslås etablert som bypark med en grønn og uformell karakter i møte med en ny og mer formell rådhusplass/festplass som tenkes definert mellom det nye rådhuset i Havneparken og kulturhuset. Målet er at sentrum og Byparken på Ruten bindes sammen med sjøen, rådhuset, Havneparken og kulturhuset i et tilnærmet bilfritt fotgjengerområde.» Vedr nybygg fra saksfremlegget: «I søndre del av Ruten oppføres et nybygg. Bygget inneholder en «Bystue» med service og aktiviteter samt næringsarealer som kan bygge opp om Rutens funksjon som sentralt kollektivknutepunkt og parkens rolle som et betydningsfullt byrom. Bygget forholder seg til en kvartalsstruktur, delt i ulike volumer, for å unngå at det fremstår for massivt både mot parken og mot den historiske delen av sentrum i vest.» Det henvises til sak til 1.gangsbehandling for ytterligere informasjon om selve planforslaget. PLANOMRÅDET Planavgrensning Utsnitt plankart. Plassering bygg markert side 2 av 11

KORT BESKRIVELSE AV DE ULIKE UTBYGGINGSALTERNATIVENE Det er vist 4 utbyggingsalternativ (versjoner) som hver representerer helt ulike bebyggelsesstrukturer. Innenfor hver av disse 4 versjonene er det illustrert opp til 4 ulike utbyggingsvolum der forskjellen fremkommer som forskjellig byggehøyde. Utbyggingsvolumet er benevnt som liten, middels, stor og ekstra stor utnyttelse. Arealene er for Liten ca 10.000 m2, Middels ca 18.000 m2, Stor ca 22.500 m2 og for Ekstra stor ca 30.000 m2. Versjon A Versjon B 3 volumer av ulik høyde og form. Denne versjonen lå i planforslaget til 1.gangsbehandling. En hevet base som følger kvartalsstrukturen og suppleres med tilbaketrukne tårn av ulik høyde. Versjon C Versjon D En kompakt kvartalsbygg som følger kvartalsstrukturen og med jevn høyde. Bystasjonen kan være referanse. Slankt høyhus med lite fotavtrykk. Høyhuset på Bryne kan være referanse. Konsekvensutredningen er delt i 2, der første del er en siling mellom alle versjonene. Denne konkluderer med at versjon C og D ikke fremmer en ønsket byutvikling på Ruten. Versjon A og B er tatt videre i en mer detaljert vurdering. Konsekvensutredningen anbefaler Versjon B med hevet base og tilbaketrukne tårn som den mest aktuelle som grunnlag for videre planlegging. Side 3 av 11

VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I VURDERINGEN AV NYBYGGET Til 1.gangsbehandling var det plansjefens vurdering at det ikke forelå tilstrekkelige analyser og dokumentasjon som kunne begrunne og fastsette størrelsen på bygget. Plansjefen var opptatt av at fotavtrykket ble låst slik at mellomrom, ganglinjer og forbindelser ble sikret. Videre måtte bygningsanleggets oppdeling i flere volumer sikres. Ytterligere fastsettelse av volumer og høyder kunne etter plansjefens vurdering først anbefales etter nærmere analyser av virkningene av bygget. Dette ville gjelde både lokalt i området rundt Ruten, men også byggets rolle i det store landskapsrommet som Sandnes sentrum utgjør. Plansjefen forutsatte at alternative utnyttelser og høyder skulle vurderes videre i prosessen. Fylkeskommunen støttet plansjefen med sin innsigelse og vektla spesielt byggets virkning på kulturmiljøet i vest og byrommet på Ruten. Høringsdokumentet som nå anbefales sendt på tilleggshøring og offentlig ettersyn er ment å svare på innsigelsen. Plansjefen vil påpeke at pågående planarbeid er en områdeplan som kun skal fastsette de overordnete rammene for bygget. Endelige og detaljerte rammer og premisser vil bli fastlagt i etterfølgende detaljregulering. Følgende hovedtema har vært de mest sentrale i vurderingene rundt nybygget i denne sammenhengen: Fjernvirkning Nærvirkning Høyde og volumavgrensning Innvirkning på kulturmiljøet Innvirkning på byrommet på Ruten Byggets rolle på kollektivknutepunktet og i byrommet Utbyggingspotensialet PLANSJEFENS VURDERING AV DOKUMENTASJON OG NYBYGG Dokumentasjonen Vedlagte dokumentasjon «Ruten Lysning, nybygg på Ruten», datert 24.11.2016 viser ulike varianter og størrelser av bygningsvolum, som alle er vurdert i forhold til kriteriene nevnt ovenfor. Plansjefen vurderer at dokumentasjonen gir en grundig analyse av virkningene av et bygningsvolum på Ruten. Nybygget Fra saksfremlegget til 1.gangsbehandling: «I søndre del av Ruten foreslås oppført et bygg som skal bygge opp om Rutens funksjon som sentralt kollektivknutepunkt. side 4 av 11

Bygget vil i nederste etasjer ha «Bystue» tilrettelagt for ulike offentlige og private funksjoner. Bystuen strekker seg gjennom bygget fra parken i nord til terminalområdet i sør og vil være bindeleddet mellom bussvei/ringen og terminalen. Bystuen vil også være det første som introduseres når en kommer fra undergangen i Kirkegata. Byggets øvrige etasjer tilrettelegges for arbeidskraftintensive arbeidsplasser i tråd med god knutepunktutvikling.» Denne beskrivelsen har vært en grunnleggende premiss i vurderingen av nybyggene. Vurdering av de 4 typologiene A, B, C og D Ved 1.gangsbehandling var kun versjon A med sine 3 bygningsvolumer illustrert og vurdert. I de etterfølgende analysene som nå er gjennomført, er også andre versjoner blitt belyst for å best mulig undersøke konsekvensene av å bygge på Ruten. Silingsrunde 1 har sammenlignet alle 4 typologiene i forhold til kriteriene. Versjon C vil med sitt kompakte bygg fremstå som et tradisjonelt kvartal og ikke tilføre Ruten en ny opplevelse. Bygget gir ikke optimale arbeidsplasser. Virkningen på kulturmiljøet i vest kan være moderat avhengig av valgt byggehøyde. Versjon D er et høyhus, og hvis det skal representere god utnyttelse, vil det på grunn av sin lille grunnflate bli svært høyt. Bygget vil mer fremstå som et symbol enn et reelt arealtilskudd. Bygget vil dessuten bli svært synlig og dominerende fra hele byen. På bakgrunn av dette er versjon C og D vurdert som uaktuelle i konsekvensutredningen, mens versjon A og B er videreført i mer detaljerte studier av byggene og virkningene for omgivelsene. Silingsrunde 2 konkluderer med at versjon B med en hevet base og tilbaketrukne tårn anbefales. Bakgrunnen for anbefalingen er at versjonen har størst potensial til å tilpasse seg de ulike situasjonene rundt Ruten, samtidig som høy utnyttelse oppnås. Versjon A har ikke samme fleksibilitet i tilpasning og utnyttelse som versjon B og fremstår mer dominerende i bylandskapet. Plansjefen støtter at versjon B legges til grunn for det videre arbeidet. Versjon B side 5 av 11

Vurdering av versjon B Basen Det bærende elementet i bygget er basen. Basen kan inneholde ulike former for kontor, service og tjenesteyting. Den er i 2 etasje og svever 1 etasje over bakken i stigende bevegelse opp mot jernbanefyllingen. Basen følger i hovedtrekk gatestrukturen rundt bygget, men kan tilpasses lokale forhold uten at hovedgrepet svekkes. Mot det kulturhistoriske miljøet i vest er basen 2 etasjer over perrongen, dvs en høyde på ca 15 meter over terreng. Mot parken vil høyden variere fra ca 12 til 15 meter over terreng. Plansjefen vurderer at disse moderate høydene gir god tilpasning både til kulturmiljøet i vest og parken på Ruten. Arealet under basen bygges delvis inn og inneholder Bystuen samt andre service og handelsfunksjoner. På den måten sikres en inviterende forbindelse mellom parken med Ringen og kollektivterminalen mot Julie Egesgate. Kollektivterminalen Kollektivterminalen er i planforslaget foreslått som en gateterminal i Julie Egesgate. Rogaland fylkeskommune har fremmet innsigelse mot terminalen pga utforming og manglende kapasitet. Løsningen i versjon B med delvis innbygging av arealet under basen kan lett tilpasses ulike terminalutforminger fra dagens midlertidige tradisjonelle terminal til fremtidig gateterminal. Denne strategien er et ledd i å tilby fylket og Kolumbus en velfungerende terminal både i dagens og i en fremtidig situasjon. Tårnene Inntrukket fra basens fasadeliv foreslås det oppført 4 bygningsvolumer. Volumene er sammenbygget, men fremstår som 4 tårn i ulik høyde. Dette grepet sikrer gode og fleksible etasjeplaner. Høyden på tårnene må tilpasses omgivelsene, og tårnet mot kulturmiljøet i vest er foreslått til 6 etasjer med byggehøyde ca 23 meter over terreng. Dette tilsvarer høyden på Bystasjonen i sør, men er trukket lenger vekk fra jernbanen. Mot Amfi/Residence i øst er det foreslått 8 etasjer med byggehøyde ca 32 meter over terreng. De 2 midterste tårnene er illustrert med flere alternative høyder som vil gi ulik utnyttelse, men også gi forskjellige konsekvenser for omgivelsene. I konsekvensutredningen fremkommer det at det største alternativet med et areal på 30.000 m2 vil få svært dramatiske konsekvenser for både byen og parken. Plansjefen støtter at dette alternativet ikke er aktuelt. Versjon liten på 10.000m2 har ikke tårn, da hele arealet kan rommes i basen. De vurderte alternativene for midttårnene er: Stor med byggehøyde på ca 67 og 56 meter (totalt 22.500 m2 i hele bygget). Mellom med byggehøyde på ca 60 og 49 meter (totalt 18.000 m2 i hele bygget). Liten med maks byggehøyde på 16 meter uten tårn (totalt 10.000 m2 i bygget). Konsekvensutredningen anbefaler alternativ Mellom med midttårn på ca 60 og 49 meter. side 6 av 11

Plansjefens vurdering av midttårnene: Siktstudiene viser at bygget i alternativ Stor med byggehøyde på ca 67 og 56 meter vil fremstå svært dominerende i bybildet. Dette gjelde både i nærvirkning og i det store landskapsrommet. Tårnene vil også kaste lange skygger inn i parken. Alternativet vurderes som uaktuelt. Alternativ Liten har maks byggehøyde på 16 meter og er uten tårn. Dette alternativet har ingen konsekvenser i nærvirkning og i landskapsrommet, da byggehøyde på 16 meter er på høyde eller lavere enn omkringliggende bebyggelse. Bygningsstrukturen tåler volum som går høyere enn basen uten særlige negative konsekvenser. Alternativ Mellom har maks byggehøyde på ca 60 og 49 meter på midttårnene. Høyde på 60 meter tilsvarer mellom 15 og 18 etasjer avhengig av etasjehøyden. Til sammenligning er høyhuset på Bryne 64 meter og det nylig vedtatte høyhuset i Møllegården i Jærvegen 55 meter. Både sol- og siktstudiene viser at også dette alternativet vil fremstå dominerende og med uheldige konsekvenser for parken og det store landskapsrommet. Snitt vest-øst med alternativ B Mellom Kommunedelplanen for sentrum har en høyhusstrategi med spesifikke steder for høyhus. Disse ble i høringsutkastet til plan supplert med et område i Vågen der høyhus kunne vurderes. Ruten inngikk ikke i dette. Det er imidlertid via vedtaket om Møllegården åpnet opp for at det kan bygges høyhus andre steder i byen. Høyhusetablering bør etter plansjefens syn skje etter en klar strategi for hvor dette kan være aktuelt som god byutvikling i sentrum. Plansjefen er kritisk til å ha så store høyder og bygningsvolum så tett på både Sandnes kirke og kulturmiljøet i vest. Det vurderes at områdene lenger øst er bedre egnet for evt større byggehøyder. Plansjefen vil derfor anbefale at høyden på tårnene reduseres. KU-dokumentet har illustrasjoner på side 43 49 av en versjon B der høydene på midttårnene er ca 32 meter (illustrasjon benevnt 15.000 m2). Til sammenligning er Hotell Sverre ca 20 meter høyt og Punkthuset i Ganns 30 meter. Plansjefen vurderer at høydene på 32 meter utfordrer, men kan gi en god tilpasning til både kulturmiljøet i vest med høyder rundt 15 meter og de nye områdene mot øst med høyder på 22 meter. Fjernvirkningen av høydene er ikke illustrert i KU-dokumentet, men ut fra sammenligning av alternativ Mellom og Liten, vurderes innvirkningen og konsekvensene for bylandskapet som akseptable. I denne varianten er tårn mot øst satt til 23 meter for å sikre variasjon i høydene. side 7 av 11

Tårn øst (Amfi) Tårn 2 fra øst Tårn 3 fra øst Tårn vest (jernbanen) : 23 m : 32 m : 32 m : 23 m Illustrasjon med høyder opp til 30 meter (Plansjefens anbefaling) Tårn øst (Amfi) Tårn 2 fra øst Tårn 3 fra øst Tårn vest (jernbanen) : 32 m : 60 m : 49 m : 23 m Illustrasjon med høyder opp til 60 meter (Konsekvensutredningens anbefaling) Plansjefens vurdering gir et samlet bygningsvolum på 15.000m2. Dette vurderes som en svært høy utnyttelse på denne tomten som er ca 5.200m2. Plansjefen vil presisere at det er sentralt at de 4 tårnene har variasjoner i høyden slik at de oppfattes mest mulig slanke og ikke som et stort sammenhengende bygningsvolum. Virkning på kulturmiljøet i vest Versjon B har lave bygningshøyder (16 meter) mot jernbanen og noe større høyde tilbaketrukket. Dette grepet sikrer god avstand mellom kulturmiljøet og de høyere tårnene samtidig som den lave basen delvis skjuler og reduserer virkningen av tårnene. Dette gjelder spesielt fra gaterommene nær Ruten. Ved større avstand til Ruten, og spesielt opp mot vestskråningen, blir virkningen mer synlig. Plansjefen vurderer imidlertid at de negative konsekvensene av avstandsvirkningen er akseptable under forutsetning at de 2 midterste tårnene reduseres noe i høyde i forhold til illustrert alternativ Mellom. Nybygget har under disse forutsetningene ikke stor negativ innvirkning på kulturmiljøet i vest. Side 8 av 11

Virkning på byrommet på Ruten Solforhold parken Bygg sør på Ruten kaster skygge inn i parken. Solstudiene viser at versjon B kaster mindre skygge enn de andre versjonene. I juni kl 18.00 kaster alternativene stor, mellom og liten lite skygge i parken. Skyggen faller i hovedsak på Amfibygget. Forholdene kl 15.00 i mars er på grunn av solvinkel og tidspunkt på dagen dårligere. I alternativ stor får 63% av parken sol, mens alternativ mellom får 73% sol. Alternativ liten får 84% sol. Hele Ringen blir i dette alternativet liggende i sol. Basen kaster på grunn av sin lave høyde relativt lite skygge inn i parken. Skyggen fra basen vil i hovedsak falle direkte utenfor fasaden nord for bygget. Dette området fungerer som adkomstområde for bygget og gangforbindelse mellom St. Olavsgate og Vågsgata og vil ikke fremstå som rent parkareal. Det vurderes derfor som akseptabelt at dette området ikke får optimale solforhold. Alternativ Liten Alternativ Mellom Tårnene, og spesielt de 2 midterste, kaster lengre skygge inn i Ringen. Ved en reduksjon av høydene på midttårnene vil forholdene bedres. Plansjefen vurderer at solforholdene i parken vil bli tilfredsstillende under forutsetning at de 2 midttårnene reduseres i høyde i forhold til illustrert alternativ Mellom. Alternativ Liten vil ha ca samme solforhold til i plansjefens anbefaling. Funksjonell kobling bygg og park En bærende ide er at bygget skal tilby offentlige funksjoner og fremstå som et naturlig samlingspunkt. Samtidig skal det via Bystuen fungere som et attraktivt og naturlig bindeledd mellom parken og kollektivterminalen i motsetning til dagens terminalbygg som fremstår som en barriere. Bygget skal tilrettelegges for arbeidskraftintensive virksomheter, og brukerne av bygget vil også representere brukere av parken. Plansjefen vurderer at bygget med sin hevede base og totale innhold vil ha positiv virkning på bruken av parken. side 9 av 11

OPPSUMMERING Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelse mot deler av planen ved offentlig ettersyn. Innsigelsene omfattet bla manglende konsekvensutredning for nybyggets virkninger på kulturmiljøet samt byrommet på Ruten. Det er nå utarbeidet konsekvensutredning som redegjør for dette. Utredningen vurderer ulike prinsipper for både bebyggelsesstruktur og utnyttelse. Utredningen anbefaler på grunnlag av vurderingene at versjon B i alternativ Mellom ivaretar de ulike hensynene på en god måte. Versjon B kan beskrives som en hevet base som følger kvartalsstrukturen og suppleres med tilbaketrukne tårn av ulik høyde. Høyden på de 4 tårnene er 23, 32, 49 og 60 meter. Total utnyttelse er foreslått til 18.000m2. Plansjefen støtter konsekvensutredningens anbefaling om at versjon B med hevet base og tilbaketrukne tårn bør legges til grunn for det videre arbeid. Imidlertid vurderes det at bygningsvolumene i alternativ B Mellom er for høye og dominerende. Det anbefales derfor primært en utbygging der tårnene får en byggehøyde på 23 og 32 meter fra terreng. Denne utbyggingen vil få et samlet areal på totalt 15.000m2 i stedet for alternativ Mellom på 18.000m2. Plansjefen vil derfor legge opp til 2 alternative vedtak vedrørende byggehøydene: Et primærforslag i henhold til plansjefens anbefaling med byggehøyder på tårnene fra 23 til 32 meter, samt et sekundærforslag i henhold til anbefalingen i konsekvensutredningen med byggehøyder på tårnene fra 23 til 60 meter. Det presiseres at dette er ytre rammer på volum og utnyttelse som settes på områdeplan-nivå, og at bygget skal gjennom senere detaljregulering. Forslag til vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, at konsekvensutredning for nybygg innenfor Områderegulering for Ruten - plan nr. 2013 111, sist datert 28.11.2016, sendes på tilleggshøring og legges ut til offentlig ettersyn. A. Konsekvensutredningens anbefaling av versjon B med hevet base og tilbaketrukne tårn videreføres. B. Primærforslag: Plansjefens anbefaling med byggehøyder fra 23 til 32 meter på tårnene legges til grunn for videre arbeid. C. Sekundærforslag: Konsekvensutredningens anbefaling med byggehøyder fra 23 til 60 meter på tårnene legges til grunn for videre arbeid. side 10 av 11

Rådmannen i Sandnes, 23.11.2016 Kristin Barvik Kommunaldirektør Bjørn Totland Plansjef Vedlegg: 01. Oversiktskart;02. Konsekvensutredning Nybygg på Ruten 28.11.2016;03. Saksfremlegg 1.gangsbehandling;04. Vedtak 1.gangsbehandling Utvalg for byutvikling;05. Saksfremlegg Fylkesutvalget;06. Vedtak Fylkesutvalget Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. side 11 av 11