Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Like dokumenter
Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Vinterdrift under ekstreme forhold

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

D2-ID9300e Bruk av salt

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Sikkerhet og risiko knyttet til klima

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Vegseksjonen Stavanger

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Etatsprogrammet Salt SMART

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Vinterdrift og miljø i Norge

Kompetansekrav - Vinterdrift

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Overskrift linje Trafikkulykker to i Vegtunneler 2

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

D2-ID9300a Bruk av salt

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Utfordringer sett fra utfører siden

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2015

Analyse av ulykkessteder Vedleggsdel for manuelle beregninger

Etatsprogrammet Salt SMART

Ulykkesbarometer for Hordaland 2016

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

FoU-virksomhet innen fagfeltet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Salting av veger En kunnskapsoversikt

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation Vintervägforum 9-10 mars 2016

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

Etatsprogram Vinterdrift

Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Salting av vinterveger

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Fartens betydning for trafikksikkerheten

Mengderapportering vinteren 2016/2017

Piggfrie dekk i de største byene

Etatsprogram Vinterdrift ( )

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

muligheter og utfordringer?

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Vegseksjonen Stavanger

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

Overskrift linje Trafikkulykker to i Vegtunneler 2

Risikoanalyseverktøy for vegtunneler

Kan vi unngå flere skadde i trafikken når flere går eller sykler?

Etatsprogrammet Salt SMART

Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn

Torkel Bjørnskau TØI rapport 1171/2011. Sikkerhetseffekter av salting

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2013

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Mengderapportering vinteren 2015/2016

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017

Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI

Transkript:

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard for vinterdriften Etablere klimaparametre som kan være nyttige ved valg av strategi for vinterdriften Foreslå kriterier for når det er viktig å bruke de forskjellige strategiene NVF-seminar 7. februar 28

Strategier for vinterdrift Innföring av klimabetingelser for valg av strategi 8 6 4 2 Salting, std A Salting, std B Salting, std C Sanding Klimaparameter Stamveg Nasjonal veg Regional veg NVF-seminar 7. februar 28

Effekt av salt/sand i forhold til temperatur og nedbör Nedbør (mm WE/h) 2 1 Salt bør unngås Salt bør brukes med forsiktighet (Det kreves store mengder salt) Salt har god effekt 6 % Smelting av is 31 % Effektivitet Salting av salt Preventiv i under salting forhold til temperatur og snøvær nedbör 63 % -12-1 -8-6 -4-2 1 Vegbanetemperatur ( o C) Nedbør (mm WE/h),5 Fastsand har god effekt Ikke bruk av sand (Aksepterer snø i vegen) Sand har liten effekt og varighet Effektivitet av fastsand i forhold til temperatur og nedbör NVF-seminar 7. februar 28-12 -1-8 -6-4 -2 Vegbanetemperatur ( o C)

Presentasjon av ulykkesdata Tatt utgangspunkt registreringer for döde og hardt skadde (DDS) Det er foretatt registreringer av antall skadde og døde gruppert etter veglag, trafikkarbeid for hvert veglag, driftsstandardstrategi og inndelt i fire klimasoner Veglaget med hensyn til trafikkarbeidet er tatt fra Vägverkets registreringer, mens veglaget for ulykkene er tatt fra politirapportene På grunnlag av registreringene er det mulig å regne ut ulykkesfrekvenser med hensyn til veglag, driftsstandardstrategi og klimasone Ulykkesfrekvenser for døde og alvorlig sårede. Midtre Sverige og vedlikeholdsklasse A3 and A4,35 Ulykkesfrekvens, (DAS/mill kjth.km),3,25,2,15,1,5 Tynn is og rim Løs snø og sørpe Hardpakket snø og tykk is Tørr bar veg Fuktig eller våt,1,2,3,4,5,6,7,8,9 1 NVF-seminar 7. februar 28 Akkumulert fordeling av føreforhold

Akkumulerte ulykker,8 Akkumulerte ulykker (DAS),6,4,2 Ulykkesfrekvens på bar veg Andel trafikkmengde på snø og is Ulykker på snø og is Ulykker på bar veg,2,4,6,8 1 Ulykker relatert til kjøring på snø og is Andel trafikkmengde på snø og is Akkumulert fordeling av føreforhold NVF-seminar 7. februar 28

Akkumulerte ulykker,8 Accumulated accidents (FSI),6,4,2 Accident rate for bare road Accidents on bare roads Ratio of vehicle mileage on bare roads,2,4,6,8 1 Ratio of traffic work Accidents on snow and ice surfaces Accidents related to driving on snow and ice Ratio of vehicle mileage on snow and ice,7,6 Midtre Sverige Akkumulerte ulykker (DAS),5,4,3,2 Bare veger Snø og is A3+A4 A1+A2,1,1,2,3,4,5,6,7,8,9 1 Akkumulert andel av føreforhold NVF-seminar 7. februar 28

Akkumulerte ulykker Akkumulerte ulykker (DAS),8,6,4,2 Ulykkesfrekvens på bar veg Andel trafikkmengde på snø og is Ulykker på snø og is Ulykker på bar veg,2,4,6,8 1 Akkumulert fordeling av føreforhold Ulykker relatert til kjøring på snø og is Andel trafikkmengde på snø og is Akkumulerte ulykker (DAS),7 Midtre Sverige,6,5,4 Snø og is,3,2 Bare veger,1 A3+A4 A1+A2,1,2,3,4,5,6,7,8,9 1 Akkumulert andel av føreforhold,9 Akkumulerte ulykker (DAS),8,7,6,5,4,3,2 Øvre Nordre Sverige Bar veg Snø og is A3+A4 A1+A2,1,1,2,3,4,5,6,7,8,9 1 Akkumulert andel av føreforhold NVF-seminar 7. februar 28

Optimist/pessimist-modellen 1 1 9 9 8 Ulykkesfrekvens for å kjøre på snø- og isføre 8 Relativ ulykkesfrekvens 7 6 5 4 3 2 1 Ulykkesfrekvens for å kjøre på bar veg Relativ ulykkesfrekvens 7 6 5 4 3 2 1 Ulykkesfrekvens for å kjøre på snø og is Ulykkesfrekvens for å kjøre på bar veg,2,4,6,8 1 Akkumulert andel av trafikkarbeidet,1,2,3,4,5,6,7,8,9 1 Ratio of vehicle mileage NVF-seminar 7. februar 28

Ulykkesfrekvenser avhengig driftsstandard og andel snø/is NVF-seminar 7. februar 28

Ulykker i forhold til andel med bar veg/vinterføre,9 Akkumulerte ulykker (DAS),8,7,6,5,4,3,2 UNS-A1+A2 UNS-A3+A4 Beregnet på grunnlag av regresjonslikninger for Uf Regresjonslikning basert på datapunkter y=.664-.2917(x-,3517) 2 UNS-,1 Ulykkesfrekvens (DAS/mill.kjt.km),35,3,25,2,15,1,5 UNS-A1+A2 y =,2792e -2,5374x UNS-A3+A4 y = -,1439x 2 +,98x +,211,1,2,3,4,5,6,7 Andel trafikkarbeid på snø og is,1,2,3,4,5,6,7,8 FSI-snow/ice FSI-bare road Poly. (FSI-bare road) Expon. (FSI-snow/ice) UNS- NVF-seminar 7. februar 28 Andel trafikkarbeid på snø og is

Forholdstall sommer/vinterulykker 1,6 1,4 A1+A4 Accident rate ratio, winter/summer 1,2 1,8,6,4,2 Southern Central Lower Northern NVF-seminar 7. februar 28 Upper Northern

Forholdstall sommer/vinterulykker 1,6 1,4 A1+A4 Accident rate ratio, winter/summer 1,2 1,8,6,4,2 Southern Central Lower Northern Upper Northern Winter/Summer accident ratio for injuries 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Coastal areas Inland <15 15-6 >6 NVF-seminar 7. februar 28

Forholdstall for ulykker på bar veg, vinter/sommer,8 U sommer =k U vinter Akkumulerte ulykker (DAS),6,4,2 Ulykkesfrekvens på bar veg Andel trafikkmengde på snø og is Ulykker på snø og is Ulykker på bar veg,2,4,6,8 1 Akkumulert fordeling av føreforhold Ulykker relatert til kjøring på snø og is Andel trafikkmengde på snø og,9 is Ulykkesfrekvenser på bar veg, vinter/sommer,8,7,6,5,4,3,2,1 A1+A4 A1+A4 A1+A4 A1+A4 Southern Central Lower Northern NVF-seminar 7. februar 28 Upper Northern

Definisjon av vinterindekser,6 Southern Alvorlighetsindeks Timer <-8 o C/antall timer Andel vegbanetemperaturer <-8 o C,5,4,3,2 Central Lower Northern Upper Northern,1 Ustabilitet Antall skiftninger mellom +/- o C/antall døgn Antall variasjoner for vegbanetemperaturen rundt o C pr dag NVF-seminar 7. februar 28 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4,2 October November December January February Mars April Southern Central Lower Northern Upper Northern October November December January February Mars April

Ulykker og kjøreforhold i som funksjon av alvorlighetsindeks,7,6,5,4,3,2 A3+A4 A1+A2,1 SS CS LNS UNS,5 NVF-seminar,1 7. februar,15 28,2,25,3 Winter Severity Index, Wsev

,7 Ulykker og kjøreforhold som funksjon av alvorlighetsindeks,6,5,4,3,2,1 SS CS LNS,5,1,15,2,25,3 Winter Severity Index, Wsev A3+A4 A1+A2 UNS Accumulated accidents for driving on snow and ice (FSI snow,45,4,35,3,25,2,15,1,5 A1+A2 A3+A4 SS CS LNS NNS,5,1,15,2,25,3 Winter Severity Index, W sev NVF-seminar 7. februar 28

Hyppighet av lave vegbanetemperaturer Andel vegbanetemperaturer <-8 o C,6,5,4,3,2,1 Southern Central Lower Northern Upper Northern October November December January February Mars April NVF-seminar 7. februar 28

Andel vegbanetemperaturer <-8 o C,6,5,4,3,2,1 Variasjon av vegbanetemperaturen rundt o C pr dag Southern Central Lower Northern Upper Northern October November December January February Mars April Antall variasjoner for vegbanetemperaturen rundt o C pr dag 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Southern Central Lower Northern Upper Northern October November December January February Mars April NVF-seminar 7. februar 28

Konklusjoner Salt har sannsynligvis en sikkerhetsmessig gevinst når vi salter riktig og og de klimatiske forholdene ligger til rette for at andelen med vinterføre kan reduseres til 1% Salt gir bestandig bedring i gjennomsnittlig framkommelighet, (mer bar veg) Salt fører sannsynligvis til flere ulykker når frekvensen av lavere vegbanetemperaturer enn -8 o C er høy (>2%?) NVF-seminar 7. februar 28

Vegen videre Bryte ned ulykkestallene til månedsverdier Hva gjør vi under snøvær; salter, strør eller aksepterer forholdene? Hvilken effekt har vi oppnådd med fastsand, med hensyn til sikkerhet og framkommelighet (friksjon)? Vi vil bestandig få enkelte dager med vanskelige kjøreforhold. Hva gjør vi da? NVF-seminar 7. februar 28