Konsekvensutredning. LANDSKAP Bergen lufthavn Flesland KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 1

Konsekvensutredning LANDSKAP Bergen lufthavn Flesland KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 1

8.2 LANDSKAP 8.21 FORORD I forbindelse med Reguleringsplan for Bergen lufthavn Flesland som omfatter nytt og utvidet terminalområde (skisseprosjekt av 30.10.19,) er det utarbeidet en konsekvensanalyse på oppdrag fra Avinor. Denne utredningen omhandler tema landskap og er utarbeidet av Bjørbekk & Lindheim AS landskapsarkitekter. Arbeidet er gjort i samarbeid med Narud-Stokke-Wiig arkitekter og planleggere ved Camilla Heier Anglero. Hos Bjørbekk & Lindheim AS har Jostein Bjørbekk vært prosjektansvarlig, Nina Rieck prosjektleder og Bjørn Amund Enebo og Mari Magnus ansvarlige for illustrasjoner og lay-out. Alle foto er tatt av Bjørbekk & Lindheim AS, med unntak av foto s.31, som er tatt av Solveig Mathiesen, Norconsult. 2 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

8.22 INNHOLD 8.21 Forord s. 2 8.22 Innhold s. 3 8.23 Oppgaven s. 5 8.24 Metode s. 6 8.25 Landskapsbeskrivelse s. 11 8.26 Verdivurdering og s. 16 sårbarhet 8.27 Beskrivelse av tiltaket s. 19 slik det berører landskapet 8.28 Avbøtende tiltak s. 22 8.29 Konsekvenser s. 25 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 3

Storrinden Raunefjorden Flesland flyplass Lilandshaugen Lønningstjernet Storsåta Kongshaugen Ytrebygda Bergen Gitlapollen N 4 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

8.23 OPPGAVEN Utredningen av tema landskap er gjennomført med utgangspunkt i Forslag til planprogram av 5. august 2010. Hovedproblemstillinger for temaet er beskrevet som: Nedplanering av Lilandshaugen vil medføre en endring av landskapsbildet i området. I dag ligger flyplassen relativt skjermet bak haugen. En fjerning av haugen vil åpne opp og gjøre flyplassen mer synlig. Gjenfylling av Lønningstjern vil medføre endringer av landskapsbildet, om enn mer lokalt. På sørsiden av tjernet går det i dag en tursti og vannet har derfor en verdi for landskapsopplevelsen langs stien. Nytt terminalområde vil gi nye bebygde elementer i landskapet som vil påvirke landskapssituasjonen. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 5

8.24 METODE Konsekvensutredningen bygger på metoden beskrevet i Statens Vegvesens håndbok 140, der prinsippet er at de landskapsmessige konsekvensene er summen av landskapets verdi og tiltakets omfang. Analysen av Fleslands-området bygger på befaring i området, kartstudier, gjennomgang av analyser og arealplaner og samtaler med lokale kilder. Landskapet omfatter både de naturpregede og bebygde omgivelsene og omhandler landskapets visuelle sider. Temaet omfatter både hvordan tiltaket tilpasses landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet/tiltaket oppleves av brukerne av flyplassen. Det er gjennomført en overordnet landskapsanalyse med det mål å beskrive landskapstypene, vise markerte terrengformer og fremtredende elementer/ installasjoner i landskapet (landemerker) som høydedrag og koller, linjer i landskapet som kyststripen og veger, arealbruk, markante bygninger, etc. Analysen og beskrivelsen skal få frem hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området karakter. Både nær- og fjernvirkning av tiltaket skal visualiseres. Nærvirkningssonen er definert som innenfor én km fra tiltaket som omfatter flyplassområdet, sonen mellom flyplassen og Raunefjorden og Lilandshaugen/Kongshaugen. Fjernvirkningssonen defineres som innenfor 3-4 km fra tiltaket avgrenset av Storrinden, Ytrebygda og Storasåta. 250 Planområdet Analyseområdet N 500 1000 Fotomontasjer er laget i photoshop/3d og illustrerer virkningen av tiltaket. Figur 1. Planområdet og analyseområdet 6 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Militært område Analyseområdet er delt inn i 5 kategorier. Innenfor hver kategori er landskapskarakteren i hovedsak lik: Skogsområder Jordbruksområder Næringsområder Boligområder Flyplass-området 13 1 Ut fra denne kategoriseringen er landskapet delt inn i 13 delområder som er kartfestet og beskrevet. 12 4 Skogsområder Jordbruksområder 10 11 9 8 7 3 3 6 2 5 Næringsområder Boligområder Flyplass-området 1: Storrinden 2: Liland 3: Lilandshaugen/ Kongshaugen 4: Kokstad 5: Storsåta 6: Lønningen/ Espehaugen 7: Lønningstjern / Kvernhusbekken 8: Lufthavnen 9: Sletten 10: Setevika 11: Storhaugen/ Master haugen 12: Flesland 13: Kvitura N 250 500 1000 Figur 2. Oversikt over kategorier og delområder KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 7

Begreper brukt i teksten Tiltaket Defineres som utvidelsen av terminalområdet og taxebanene i sør Landskap Den europeiske landskapskonvensjonen definerer landskap som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Landskapet er en verdi og en ressurs. Landskapsbildet Landskapsbildet beskriver de estetiske, visuelle og opplevelsesmessige sidene ved landskapet. Landskapsrom Definert og avgrensede landskap som oppleves som en enhet/helhet, for eksempel en dal som er klart avgrenset av fjellsider. Delområder Et delområde er en mindre enhet innenfor et større sammenhengende landskap (utrednings-område) som kan avgrenses og karakteriseres som en helhet. Området har fremtredende karaktertrekk (kjennetegn) som virker samlende på oppfatningen av det. Influensområde Influensområdet omfatter det området tiltaket er synlig fra. Området kan bli begrenset av vegetasjon i sommerhalvåret og utvidet i vinterhalvåret, og er også påvirket av vind og vær. Sårbarhet Sårbarhet er et uttrykk for i hvilken grad landskapskarakteren for et område vil endres ved ytre påvirkning. Kompleksiteten i et landskap har betydning for sårbarheten. 8 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Verdivurdering Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. I dette området gjelder kategorien områder der naturlandskapet er dominerende og områder i spredtbygde strøk. Det kan være aktuelt å se sammenhenger mellom delområder og overordnede strukturer og sammenhenger for hele utredningsområdet. Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskapet og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/ region Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/ region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Omfang og konsekvensvurdering Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområdet og vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet tiltakets karakter, dimensjon/skala og utforming. Her slås omfangsvurderingen sammen med konsekvensvurderingen. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til et 0-alternativ. Konsekvensene omtales med nær- og fjernvirkning. Konsekvensene kan være direkte som arealinngrep eller indirekte som visuell påvirkning og endring av landskapskvaliteter. Et tiltak kan både gi fordeler og ulemper, og kvaliteter som går tapt kan gjenskapes eller erstattes. Illustrasjonene belyser endringene sett opp mot eksisterende situasjon (0-alternativet) med en beskrivelse og drøfting av disse. Generelle avbøtende tiltak beskrives. Tabell 1. Kriterier for verdi gitt i Statens vegvesens Håndbok 140. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 9

Fra Slettevika Fra Storrinden Fra Storrinden, mot vest Fra Storrinden, mot sør-vest Fra Storrinden, mot vest 10 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

8.25 LANDSKAPSBESKRIVELSE Analyseområdet Landskapsregioner Norsk institutt for skog og landskap, tidligere NIJOS, har inndelt og beskrevet 45 landskapsregioner i Norge. Flesland hører til landskapsregion 21Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Indre Bergensbuene. Regionen ligger mellom den lave ytre kystregionen og innlandsfjordene som har et høyere relieff. I de ytre fjordbygdene har fjordene klare linjer og langsmale former. Landskapet skiller seg fra innlandsfjordene ved at regionen er mer åpen med småkupert hei, åser og mindre fjellformasjoner. Fjord og kyst i Hordaland, NIJOS 2004, klassifiserer 18 ulike landskapstyper. Kystlinjen ved Flesland tilhører kystbygdene. Pollenområdene like sør for flyplassen er klassifisert som landskapstype småvåg- og smalsundlandskap. Fra Slettevika Fra Gitlapollen Figur 3. Utsnitt av kart fra NIJOS (Norsk Institutt for jord og skogkartlegging) KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 11

Landskapet i utredningsområdet Landskap med naturpreg Det typiske trekket for Ytrebygda ut mot Flesland er den lange og sterkt oppdelte strandlinjen med mange øyer, holmer og skjær, sund og våger i kombinasjon med det småkuperte indre landskapet som ikke har visuell sjøkontakt. Den lange strandlinjen vest for flyplassen og videre nord- og sørover, er et attraktivt landskapstrekk selv om det er fra sjøen strandlinjen oppleves best. Fra land er utsikt og tilgang til sjøen begrenset. Den opprevne strandflaten med mange øyer, holmer og skjær danner en flikete sjøflate med mange sund og våger mellom de lave landformene. Ytrebygda ligger under tregrensen. I det overordnede storskala-landskapet oppfattes ingen tydelige landskapsrom eller retninger i landskapet. I småskalalandskapet oppstår imidlertid et mylder av landskapsrom mellom småkuperte og knudrete terrengformer. Landskapsopplevelsen knytter seg i stor grad til vekslingen mellom åpne kulturlandskap og mer lukkete landskap der terrengformer eller skog ligger tett inntil vegene og avgrenser utsynet. Enkelte høydedrag skiller seg ut med fjernvirkning og landskapsverdi for omgivelsene. Den skogkledde Storrinden er en viktig silhuett i nordøst og herfra er det storslagen utsikt over hele flyplassen, Raunefjorden og Sotra. Lokalt er den skogkledde Lilandshaugen mellom flyplassen og Liland viktig som en skjermende buffer og silhuettlinje mellom det åpne, lave landskapet på Flesland og kulturlandskapet på Liland og i Blomsterdalen. Det småkuperte furuskogsområdet nordøst for flyplassen dekker området mellom flyplassen, Kokstad og Grimstadfjorden. Området er omringet av bebyggelse og store veger, og har ikke sammenheng med andre naturområder i nærheten. Området består av sammenhengende tett og frodig kystfuruskog med få tekniske inngrep. Det er flere topper i området med Storrinden som den høyeste på 153 moh. Et større myrdrag ved Træsvatnet ligger inn mot en militær rullebane som skjærer gjennom skogen. Mellom den militære rullebanen og Bergen lufthavns rullebaner ligger det store Langavatnet. Vannet er registrert i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase som rasteområde for andefugler på vår- og høsttrekket. Det er mindre myrdrag med skrinnere vegetasjon mellom kollene. Det går flere turstier i området. Ved Storrinden er det spor etter militære aktiviteter. I Kommuneplanens arealdel 2006-2017, temakart overordnet grønnstruktur, er furuskogen ved Storrinden avsatt som viktig viltområde. I samme kommuneplan er området avsatt til Militært område på Strategisk kart. Sør for flyplassen ligger et lite skogsområde med Lønningstjernet som det sentrale landskapselementet. Tjernet er påvirket av bratte fyllinger fra flyplassen like ved. Skogen står tett omkring vannet og det går en tursti forbi. I området ligger også gården Solbakken som er fraflyttet og bærer preg av gjengroing. Fra Slettevika Fra Lilandshaugen, ved Anderskyrkja Solbakken Lønningstjern Gangvei ved Lønningstjernet 12 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Silhuett Linjer i landskapet Storskala bebyggelse Småskala bebyggelse Vann, danner flate Myr, danner flate N Figur 4. Kart med stedsnavn med markert kontur av dagens flyplass og militæranlegg Figur 5. Landskapsanalyse 250 500 1000 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 13

Landskap med kulturpreg (kulturlandskap) Områdene sør for Flyplassvegen og Liland er i dag et av de få større områdene rundt Bergen, der kulturlandskapet fremdeles har en stor grad av lesbare historiske strukturer knyttet til et bynært jordbruk. Gårdene var/er av moderat størrelse med hus i klyngetun. Flere tun er bevarte og inngår i helhetlige kulturlandskap med innmark og utmark. Gamle steingjerder og veifar danner også strukturer i landskapet. Småkupert og åpent kulturlandskap omfattet tidligere store arealer og vitner om høy utnytting av både innmarks- og utmarksressurser til grasproduksjon og beite. Store deler av det tidligere jordbrukslandskapet er i dag preget av gjengroing men bærer fremdeles preg av stor variasjonsrikdom. Beitemark og grasareal er brutt opp av knauser og vegetasjonsbelter med løvskog og store enkeltstående trær. Det lave landskapet gjør randsonen omkring viktig å avgrense og bevare for å definere landskapsrommene. Området er rikt på små bekker, vann, tjern og myrer som er med på å øke variasjon og mangfold i landskapsopplevelsen. Flere av tjernene preges av gjengroing. I østre del av Lilandshaugen inn mot Kongshaugen ligger hovedhuset på Lønningen gård fra 1700-tallet og et uthus. Rester av hageanlegget omgir bygningene. Anlegget er i dag lite fremtredende i flyplassområdet mellom næringsområdet i sør, parkeringsplasser og Lilandsvegen. Bebyggelsesstruktur og veger Flyplassvegen er en betydelig fysisk barriere gjennom Ytrebygda og en markant linje i landskapet. Bebyggelsen i området ligger i stor grad langs Flyplassvegen, Fleslandsvegen og langs andre større veger. Mens områdene nord for Flyplassvegen er tett utbygd, er bygningsmassen på sørsiden fremdeles preget av gårdstun og eneboliger med nokså store tomter. I dag er den jordbruksdominerte bygningsmassen i rask utvikling mot tettere byggefelt og tettstedsmiljøer. Den eldre landbruksbebyggelsen ligger ofte lavt i terrenget, mens den nye bebyggelsen strekker seg høyere i landskapet og blir derfor eksponert og dominerende. Industriområdene for eksempel på Kokstad og Hesthaugen og de nye tette boligområdene for eksempel i Blomsterdalen og på Storasåta, er preget av dårlig landskapstilpasning. Store bygg bryter silhuettlinjer og skalaen i landskapet, og terrengformer og vegetasjonsstrukturer i landskapet har blitt flatet ut. Mangelen på hensyn til terrengformene og vegetasjonsstrukturen i byggeområder gjør at området mister sin småskalakarakter og egenart. Fjerning av randsoner og småformer i landskapet medfører at de bebygde arealene framstår som dominerende og ute av proporsjoner i forhold til det opprinnelige. Særlig næringsområdene fremstår som skjemmende og fremmede elementer i den landskapsmessige helheten. Eksisterende lokalveger følger det småskala og kuperte terrenget. Heving av vegstandard og trafikksikringstiltak vil kunne bli en utfordring i forhold til landskapsopplevelsen. Fra Lilandshaugen Fra Liland Fra Sletten Lønningen gård Fra Lilandshaugen 14 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Bergen lufthavn Bergen lufthavn er med sine rullebaner orientert i nordsør-retning og er lite eksponert for omgivelsene. I sør ligger flyplassen på en høy fylling og er ikke synlig fra Fleslandsvegen, boliger og hytter ut mot Raunefjorden. Også lenger nord på yttersiden av flyplassen, er den skjermet av lave koller og vegetasjon. Fra jordene ved Storhaugen og Masterhaugen (se kartskisse, s.13) er flyplassen imidlertid godt synlig. I nordøst omkranser furuskogen flyplassen som kun er synlig fra de høyereliggende toppene i skogsområdet. Lilandshaugen og Kongshaugen skjermer flyplassen mot jordbruks- og boligområdene på Liland og Storasåta. Tilliggende næringsområder like sør for lufthavnen ved Hesthaugen, er preget av mangel på plan og struktur. Store åpne asfalt- og grusaral og næringsbygg uten kvaliteter, preger området. Skogsområdet med Lønnestjørna danner en buffer mellom lufthavnen og næringsområdet. Flesland lufthavn Skogsområde ved Storrinden, friluftsområde Når man ankommer flyplassen fra Flyplassvegen, er ikke flyplassen synlig på avstand. Landskapet mot øst skjermer for utsikten helt frem til ankomstområdet. skole knutepunkt Rekreasjonsområde Næringsområde/ arbeidsplass Viktig eksisterende grønnstruktur Gang/sykkel-vei nettet Viktige mål eller knutepunkt N Figur 6. Eksisterende grønnstruktur 250 500 1000 Lilandhaugen Fra Masterhaugen KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 15

8.26 VERDIVURDERING OG SÅRBARHET Landskapet er delt inn i 13 delområder som er kartfestet og beskrevet. Tabellen gir en kort beskrivelse av områdene og deres verdi. Delområde Kategori Kort beskrivelse Verdi 1 Storrinden Skogslandskap Større kupert område med kystfuruskog Stor 2 Liland Jordbrukslandskap Småkupert kulturlandskap med stor variasjonsrikdom. Bærer preg av gjengroing. Stor 3 Lilandshaugen/ Kongshaugen Skogslandskap Skogkledd kolle som avgrenser Bergen lufthavn mot omgivelsene i øst. Lønningen gård ligger på sørsiden av kollen. Middels 4 Ytrebygda Næringsområde Store nærings- og kontorbygg i et kupert skogsterreng Liten 5 Storasåta Boligområde Villabebyggelse i skogkledde koller Middels 6 Hesthaugen Næringsområde Flatt område med store næringsbygg inn mot lufthavnen Liten 7 Lønnestjørna Skogsområde Flaft skogsområde med lite tjern like nedenfor søndre del av rullebanen Middels/ Liten 8 Lufthavnen Flyplass Flatt areal med rullebaner, terminal-bygg, veg- og parkeringsanlegg 9 Sletten Boligområde Skogkledd kolle med villabebyggelse og hytter ut mot fjorden. Pollenområde med våger og sund. Liten Stor/ Middels 10 Setevika Skogsområde Mindre skogkledd område ut mot fjorden Middels 11 Storhaugen/ Masterhaugen Jordbruksområde Småkupert landskap med dyrka mark, beiter og enkelte gårdbruk Middels/ Stor 12 Flesland Boligområde Villaområde som ligger trangt mellom lufthavnen og fjorden. Middels 13 Kvitura Skogsområde Skogkledd kolle ut mot fjorden langs rullebanen i nord Middels Tabell 3: Verdivurdering av delområdene 16 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

I Arealanalyse sør for Flyplassvegen Asplan Viak 2009, er utredningsområdet delt inn i A, B og C landskap der A har høyest verdi. Liland er gitt A-verdi både som verdifullt kulturlandskap og som landbruksområde. Byantikvaren har også registrert Liland som et verdifullt kulturmiljø. Gitlapollen, Lønningshavn, Ljosarhaugene og Såtemyrane er gitt B-verdi. Det småskala mosaikkpreget gjør landskapet svært sårbart for storskala inngrep, særlig der disse går på tvers av terrengretningene og vegetasjonsstrukturene i landskapet. Spesielt i randsoner er høydedrag og silhuetter svært sårbare for inngrep. Eksempler på sårbare områder er Lilandshaugen, Kongshaugen, Ljosarhaugane og kulturlandskapet på Liland. Vannene Lønnestjørna, Gåstjørna, Skjenavatnet og Langavatnet med strandsoner er også sårbare landskapselementer. Mot vest er det småkuperte landskapet med dyrka mark, skogholt og småskalabebyggelse ut mot Raunefjorden sårbart. N 250 500 1000 Skogen ved Storrinden Skogen ved Storrinden Figur 7. Verdivurdering KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 17

18 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

C Flyfoto: Dagens situasjon N 8.27 BESKRIVELSE AV TILTAKET SLIK DET BERØRER LANDSKAPET En ny Terminal på Bergen Lufthavn bestående av sentralbygning og pir plassert syd for dagens terminal og p-hus Nåværende terminal beholdes og knyttes til den nye terminalen med broforbindelse Rullebane utvides mot syd og øst. Lønningstjernet fylles igjen for å gi plass til utvidet rullebane Lilandshaugen sprenges tilbake med ca. 300 meter mot øst. Dermed gis det plass til ny Terminal med forplass, kontorbygninger (Airport City) samt en rasjonell organisering av parkeringsplasser og veisystemet Hovedvegen fra Bergen kobles til veisløyfen som distribuerer trafikken foran Terminalen. Returvegen i vegsløyfen utvides med motgående kjørefelt slik at den fungerer som gjennomkjøringsveg for trafikk mot sør uten å belaste forplassområdet foran terminalen Gang/sykkelveinettet internt i planområdet styrkes og knytter seg til omkringliggende eksisterende gang/ sykkelveinettet. Figur 8. Illustrasjonsplan, fremtidig situasjon, snitt markert B A Terminalens forareal danner et avgrenset landskapsrom på ca 90 daa. Den vestre delen av Lilandshaugen sprenges bort og erstattes med veganlegg, parkeringsplasser og nærings- og hotellbebyggelse - Airport City. Sett fra Terminalen danner Airport City forgrunn for fjellskjæringen i Lilandshaugen. Den nye Terminalen har en klar bygningsstruktur i flyplassens lengderetning nord/sør. Terminalen med forplass og veisløyfe blir tydelig og lesbart i landskapet. Veisløyfen med to rundkjøringer på nord- og sørsiden av Terminalen organiserer og distribuerer trafikken i området. Sett fra hovedvegen ved ankomst fra Bergen ligger Terminalen sentralt i synsfeltet allerede før rundkjøringen som ligger 400 meter nordøst for Terminalen. Landskapet på Landsiden endrer karakter fra kulturlandskap på østsiden av Lilandshaugen til et mer parkpreget landskap i forplassområdet. Det er forventet at arealene på landsiden sørover langs flyplassområdet blir bygget ut med næringsbebyggelse. Trerekker og treklynger blir viktige grønne elementer som rammer inn veg- og parkeringsplassene foran den nye Terminalen og gir en grønn kontinuitet gjennom området og knytter det nye landskapet til det eksisterende kulturlandskapet. D N KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 19

Figur 9. Snitt A: forplass. Framtidig situasjon, med stipling - silhuett av Lilandhaugen Figur 10. Snitt B: forplass. Framtidig situasjon, med stipling- silhuett av Lilandshaugen 20 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Figur 11. Snitt C: utvidet rullebane. Framtidig situasjon, med stipling av eksisterende terreng Figur 11. Snitt D, fremtidig situasjon, med stipling - eksisterende terreng Figur 12. Snitt D: Cargo området fremtidig situasjon, med stipling av eksisterende terreng KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 21

8.28 AVBØTENDE TILTAK Etablering av grønnstruktur Det bør etableres en grønnstruktur som binder sammen målpunkter i området, for eksempel mellom boligområder, arbeidsplasser, friområder og skole. Strukturen vil både ha en praktisk og estetisk funksjon. En forbindelse strekker seg i dag fra Pollenområdet ved Lønningshavn i sørvest via etablert turvei og skogholt ved Lønningstjernet og videre gjennom næringsområdet sør for flyplassen. I reguleringsplanforslaget er Lønningstjernet fylt igjen på grunn av utvidelse av terminalområdet. Det bør sikres en grønn forbindelse forbi den høye fyllingen slik at turvegen opprettholdes. En gangforbindelse er vist i planen. Forbindelsen kan opparbeides med et bredt grønt belte på begge sider og fyllingen kan beplantes. Et grønt belte vil også kunne danne en buffer mellom flyplassen og næringsområdet sør for flyplassen. Grønnstrukturen kan være strukturerende for ny bebyggelse inntil flyplassen og medvirke til at eksisterende næringsområder omkring flyplassen oppgraderes og gis et grønt/parkmessig preg. Gang- og sykkelveger bør ledes gjennom de grønne områdene. Grønnstrukturen kan veksle mellom naturpregete områder, parkmessig opparbeidete arealer og transportetapper. Flesland lufthavn Skogsområde ved Storrinden, friluftsområde Vann og strandsoner Vann i området bør søkes bevart, både vannflaten og strandsonen. En buffersone omkring vannene som ivaretar kantvegetasjonen bør også sikres. Vannene har verdi både i rekreasjonssammenheng og som viktige leveområder for dyr, fugler og insekter. Vannene kan trekkes inn i og sikres i grønnstrukturen. Søndre strekning av Kvernhusbekken, Langavatnet og Gåstjern er eksempler på vannelementer som bør sikres (delvis utenfor planområdet). Silhuetter Senking av Lilandshaugen og fjerning av Kongshaugen vil endre silhuetten i landskapet sett fra ulike standpunkter i området, for eksempel fra Liland, Flyplassvegen og fra terminalområdet. Der terrengformer endres og vegetasjon fjernes, bør det plantes ny vegetasjon slik at silhuetten reetableres og brudd kan unngås. Behov for visuell skjerming mot flyplassområdet kan oppnås ved ny vegetasjonsetablering. Rekreasjonsområde Figur 13. Grøntstruktur, framtidig situasjon Næringsområde/ arbeidsplass skole 250 knutepunkt Ny visuell, grønn forbindelse- Viktig eksisterende grønnstruktur Gang/sykkel-vei nettet styrkes Viktige mål eller knutepunkt N 500 1000 22 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Gjennomføring av beplantningsplan Planene for ny terminal legger til rette for en opparbeidelse av arealer med organisert parkering, transport og beplantning i soner for å bryte opp og innføre grønne kvaliteter i områder som i dag fremstår som uplanlagte og uten kvaliteter. Treplantinger er foreslått både på parkeringsplass, langs atkomstveger, over forplassen ved terminalen og i overgangen til tilstøtende områder. Det er viktig å sikre et parkdrag på tvers av forplassen og parkeringsplassen som binder terminalen sammen med terrenget i øst. Dette parkdraget er markert som retning nr 1 på Figur 15. Det bør vurderes å benytte treplantinger som en grønn skjerm mot øst og Airport City. Inne på terminalområdet bør hensikten være at treplantinger skal danne en gjennomgående grønnstruktur (2 på figur 15) med parkmessig karakter, og ha en strukturerende funksjon på parkeringsplasser og langs veger. Den nye fylkesveien som anlegges mellom Airport City og Lilandshaugen får en grønn ramme som understreker retningen (3 på figur15). Figur 14. Modellfoto, fjellskjæring ved Lilandshaugen Nye fyllinger og skjæringer En ny stor fylling på grunn av utvidelsen av flyplassen mot sør bør gis en presis form og avslutning mot tilgrensende terreng. Der det er mulig og naturlig bør fyllingen tilsås og vegetasjon etableres i skråningsfoten. Vinkelen på fyllingen bør vurderes slik at den ikke oppleves som ruvende i landskapet og fra gangvegen. Terrassering av fyllingen kan gi mulighet for beplantning på terrassene og gangvegen kan også legges høyere i skråningen. Den nye skjæringen i Lilandshaugen bak Airport City bør gis en presis og bearbeidet utforming. Den kan fremstå som et markert fjellelement, men kan også gjøres grønn ved at det sprenges ut terrasser hvor det plantes klatreplanter som dekker fjellet. Figur 15. Prinsippskisse, viktige nye grønne strukturer Cargo-området i nordøst Området ligger eksponert ved innkjøringen til flyplassen i nordøst og er synlig fra Flyplassvegen og deler av jordbrukslandskapet på Liland. Det er avgjørende at terrenget med små koller/knauser i grensen mot jordbrukslandskapet ivaretas slik at overgangen fra planert flyplassareal til eksisterende terreng blir best mulig. En vegetasjonsskjerm og terrengvoll ut mot Flyplassvegen er foreslått etablert for å dempe innsyn til Cargo-området. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 23

24 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

8.25 KONSEKVENSER Konsekvenser av tiltaket er først og fremst vist for valgte standpunkter i omgivelsene omkring flyplassen og viser dagens situasjon og fremtidig situasjon. På illustrasjonene av fremtidig situasjon er det merket med en rød stiplet linje det opprinnelige terrenget/silhuetten. Der det tidligere var vegetasjon danner denne avgrensning av silhuetten. Eksisterende og fremtidig situasjon i flyplassområdet er også vist fra luften. Konsekvensene knytter seg først og fremst til fjerning/senking av Lilandshaugen, gjenfylling av Lønningstjernet og fylling i strandsonen i Langavatnet (godkjent i annen plan). N 250 500 1000 Figur 16. Oversikt over fotostandpunkter, fjernvirkning KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 25

Figur 17. Modellfoto, fra øst, eksisterende situasjon Flyplassen sett fra øst Dagens situasjon Skråbildet viser den markerte og skogkledde Lilandshaugen og jordbruksområdene i øst. Haugen danner en markant skjerm mot flyplassen og er et viktig landskapselement. På flyplassen utgjør terminalen og den store parkeringsplassen sentrale elementer. Arealene vest for Lilandshaugen og Kongshaugen er preget av aktiviteter knyttet til flyplassen mens arealene øst for haugene er preget av fortsatt jordbruksdrift. Haugene utgjør en viktig overgangssone mellom to svært ulike landskap. Fremtidig situasjon Nytt terminalbygg og pir med flyoppstillingsplasser mot sør er et vesentlig tilskudd til eksisterende bygningsmasse og en betydelig utvidelse av flyplassen. Den langstrakte piren bryter med formen til det eksisterende terminalbygget, men faller naturlig inn i flyplassens orientering i nordsørretning. Figur 18. Modellfoto fra øst, framtidig situasjon Ny terminal på landsiden og bygningsrekken i Airport City vil skape et helt nytt og urbant landskap i området. Store deler av Lilandshaugen og hele Kongshaugen er fjernet. Det er de beitepregete områdene av Lilandshaugen som vender mot øst som gjenstår og danner en viss skjerm mot flyplassen. Det er på åskammen viktig å etablere et vegetasjonsbelte som kan prege silhuetten. Airport City er organisert med bygninger på en stram linje inn mot Lilandshaugen. Bygningene erstatter haugen som avgrensning av landskapsrommet utenfor terminalen. Den lineære bebyggelsen danner en ryddig og stram vegg i det nye landskapsrommet som oppstår mellom terminalen og Airport City. I mellomrommet er det plassert parkering, infrastruktur, vegetasjon og et parkdrag som går på tvers og binder sammen terminalen med terrenget i øst. Dette er et viktig grep for å opprettholde en viss kontakt og utsikt mot Lilandshaugen; et gløtt ut i landskapet. I nordøst er en del av Lilandshaugen fjernet for å gi plass til en bygning og et planert areal relatert til flyplassen. Inngrepet medfører at den nordre del av jordbruksbebyggelsen bak Lilandshaugen mister store deler av sin skjerm mot flyplassen, og et viktig landskapselement blir fjernet. Det er viktig at mindre koller og vegetasjon som gjenstår i det smale beltet mellom gårdsbrukene og flyplassen vernes mot ytterligere inngrep. Området vil også bli eksponert fra Flyplassvegen. 26 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Figur 19. Modellfoto fra vest, eksisterende situasjon Flyplassen sett fra vest Dagens situasjon Også sett fra vest viser skråbildet de markerte kollene Kongshaugen og Lilandshaugen. Haugene er viktige landskapselementer som skjermer flyplassen mot jordbruksområdene i øst. Den tette vegetasjonen på haugene og som også strekkes seg nordover og omslutter parkeringsarealet frem mot Flyplassvegen, er en viktig avgrensning og ramme omkring flyplassen. I sør ligger store ubebygde arealer som benyttes til parkering og næringsrelatert virksomhet. Figur 20. Modellfoto fra vest, framtidig situasjon Fremtidig situasjon Situasjonen er beskrevet under flyplassen sett fra øst (figur 18). Fra vest er de bratte skjæringene i Lilandshaugen synlige, og Kongshaugen er fjernet til fordel for en rundkjøring og veganlegg med grøntanlegg. Den lineære strukturen til Airport City, parkeringsanleggene og den nye terminalen fremtrer ryddig. Strukturen stekker ut terrenget i nordsyd-retning, og danner en flate i det ellers småkuperte landskapet omkring dagens flyplass. Den lange piren med flyoppstillingsplasser er fremtredende og et betydelig tilskudd til eksisterende bygningsmasse. Bruk av vegetasjon er viktig for å bryte opp og dempe virkningen av de mange grå flatene og store bygningsvolumene. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 27

A. Ståsted Storrinden, 153 moh. Dolvik Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Utsikten er storslagen over Raunefjorden og Sotra i vest. Flyplassen og annen bebyggelse er underordnet landskapet, og skogen dekker store områder og rammer inn terminalområdet mot nord og øst. Lilandshaugen er den skogkledde kollen i bakkant til venstre for parkeringsbygget. Kollen avgrenser flyplassen mot øst, og utgjør også er del av skogsbildet sett fra Storrinden. Fremtidig situasjon Det utvidete terminalområdet med større og flere bygningsvolumer vil bli mer synlig og fremtredende i skogsbildet, og flyplassen oppleves som mer massiv i landskapsbildet. Bygningene vil dekke utsikten mot deler av jordbruksarealet vest for flyplassen, men utsikten mot Raunefjorden og øyene forblir uendret. Store deler av Lilandshaugen er fjernet og mengde skog som omslutter flyplassen er redusert. 28 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Dolvik B. Ståsted Flyplassvegen øst Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Det småkuperte jordbrukslandskapet ved Stokkhaugen, avgrenses mot flyplassen av kollene Ljosarhaugen, Kongshaugen og Lilandshaugen som skjermer for innsyn. Et fly letter og er i luften til venstre i bildet. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Den midtre kollen (Kongshaugen) er fjernet og deler av kollen til høyre i bildet (Lilandshaugen) er senket mot nord. Dette endrer silhuetten sett fra Flyplassvegen ved at kollene senkes noe. I det store landskapsbildet er ikke endringene store, og det vil fortsatt være skjerming mot flyplassen. Silhuetten vil kunne reetableres ved planting av ny vegetasjon. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 29

Dolvik C. Ståsted Liland Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Lilandshaugen til høyre i bildet er et verdifullt landskapselement i jordbrukslandskapet på Liland. Kollen rammer inn landskapet mot vest og danner en buffer mot flyplassen som ligger like bak. Den frodige lauvvegetasjonen er et verdifullt innslag i det beitepregete landskapet der vegetasjonen skaper mangfold og variasjon. Kongshaugen er den lille kollen til venstre i bildet. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Lilandshaugen er senket noe mot nord (til høyre i bildet) og silhuetten endret. Kongshaugen er også noe senket. I det store landskapsbildet er ikke endringene store, og det vil fortsatt være skjerming mot flyplassen. Vegetasjonen på Lilandshaugen er beholdt mens den er fjernet på Kongshaugen hvor ny vegetasjon bør etableres. Vegetasjonsbeltet mot flyplassen kan stedvis forsterkes der hvor det er åpent. 30 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Dolvik D. Ståsted Storhaugen/Masterhaugen Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Utsikten mot flyplassen er svært god og Lilandshaugen midt i bildet og Kongshaugen til høyre er markerte koller som avgrenser flyplassen mot øst. Livarden danner fjellsilhuetten i det fjerne. Sett fra denne vinkelen har ikke eksisterende bygningsmasse bakdekning av kollene. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Fjerning av Lilandshaugen og deler av Kongshaugen vil endre landskapet sett fra denne vinkelen. De naturlige veggene i landskapsrommet mot øst er fjernet, og den nye terminalbygningen vil danne en ny og bygget vegg i landskapet. Bygningene vil delvis få bakdekning i terrenget, men fremstår i silhuett inntil ny vegetasjon har etablerer seg på restene av Lilandshaugen. Livarden vil bli mer fremtredende som er fjern avslutning av landskapsrommet. Den nye terminalbygningen er et stort og langstrakt volum. Den står i kontrast til den eksisterende bygningsmassen som er mer oppbrutt og sammensatt. Det oppleves som om landskapet er strukket ut i østvest retning. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 31

E. Ståsted bensinstasjon i Flyplassvegen ved innkjørsel til flyplassen Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Ved innkjørselen til flyplassen er Lilandshaugen veggen i landskapet og en del av flyplassen. Veggen i øst danner en naturlig avslutning og rammen omkring terminalområdet. Atkomstvegen følger foten av Lilandshaugen. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Fjerning av Lilandshaugen vil skape en helt ny situasjon og en åpenhet i landskapssituasjonen omkring terminalen og Airport City. Naturelementet som kollen danner er borte, og kun en bratt skjæring står igjen. Revegetering av restene av Lilandshaugen og særlig silhuetten er viktig for å reparere landskapet. Bygningsrekken i Airport City til høyre og en flyplassrelatert bygning til venstre i bildet er nå fremtredende og det som møter en ved ankomsten til flyplassen. Spredte trær og tregrupper bidrar til å dempe virkningen av de mange og store byggene. En naturpreget del av dagens flyplassområde er erstattet av et bebygget landskap. 32 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

F. Ståsted fra næringsområdet øst for terminalen Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Kongshaugen er fremtredende sett fra den sørlige delen av flyplassområdet. Kollen er et naturelement som skjermer flyplassen fra nærings- og parkeringsområdet i sør. Området bærer preg av å være lite planmessig utviklet og mangler kvaliteter. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Ved fjerning av Kongshaugen vil flyplassen med det nye terminalområdet og Airport City bli eksponert for næringsområdet i sør. Bygningene i Airport City er plassert på en linje inn mot Lilandshaugen vis a vis terminalbygget. Mellom de to bygningskompleksene oppstår et bredt, åpent og definert plassrom som fylles med parkeringsplasser, veier, møteplasser og vegetasjon. Trerekker og tregrupper er viktige for å dempe virkningen av de store byggene og forankre utbyggingen i omgivelsene. Over gatenivå går en gangbro fra avgangsterminalen og over til Airport City. Restene av Lilandshaugen bør revegeteres der det er mulig, og spesielt er silhuetten viktig å beplante slik at Airport City kan få en viss bakdekning og forankring i landskapet. Da terminalområdet vil bli mer eksponert mot omgivelsene, vil det i dag lite planlagte næringsområdet i sør virke uryddig slik det framstår i dag. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 33

G. Ståsted fra SAS-hotellet nord for terminalen Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Lilandshaugen er en naturlig vegg i flyplasslandskapet. Den utgjør et naturelement og oppleves som nær og tilstedeværende i terminalområdet. Både fra terminalen for flybusser og taxi, fra parkerings-huset og fra SAS-hotellet hvor dette bildet er tatt, er Lilandshaugen dominerende. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Store deler av Lilandshaugen er fjernet og en vegg i landskapet er borte. Sett fra dette standpunktet ved hotellet oppleves endringene som store. Veggen i landskapet mot øst er erstattet med bygningene i Airport City og danner en bygget avslutning av landskapsrommet utenfor terminalen. Bygningenes høyder holder seg under silhuetten av den resterende delen av Lilandshaugen. Det er viktig at åskammen revegeteres slik at silhuettvirkningen sikres. Spredte tregrupper på parkeringsplassen og langs vegene bidrar til å dempe vikningen av mange og store bygninger i terminalområdet. 34 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Dolvik H. Ståsted Flyplassvegen vest Bergen N 250 500 1000 Dagens situasjon Lilandshaugen sentralt i bildet og nordre del av Lilandshaugen som strekker seg inn mot Flyplassvegen, danner en god visuell skjerm mot flyplassen. Den tette lauvskogen på haugen danner selv i vinterhalvåret et tett volum. Det småkuperte beitelandskapet på Liland er godt synlig herfra, men utvidelse av Flyplassvegen spiser seg inn på jordene. Innkjørselen til terminalen sees til høyre for haugen. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Den nordre delen av Lilandshaugen med vegetasjonsskjerm og beitemark vil bli borte, og flyplassen med nytt flyplassrelatert bygg og parkeringsplass i forgrunnen, Airport City i bakgrunnen og SAS-hotellet til høyre i bildet vil eksponeres mot omgivelsene og Fleslandsvegen i øst. Mot Fleslandsvegen kan terrengvoller og vegetasjon skjerme for innsyn. Den nye atkomstsituasjonen skiller seg fra dagens situasjon der flyplassen først er synlig når man når frem til rundkjøringen. Mot jordbrukslandskapet og gårdsbebyggelsen på Liland vil to mindre koller som blir bevart skjerme bygning og parkeringsplass. Supplert med ny vegetasjon vil tiltaket bli lite eksponert mot sørøst. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 35

I. Flyfoto Lønningstjernet Figur 21 Utsnitt av illustrasjonsplan Dagens situasjon Lønningstjernet ligger inneklemt mellom flyplassen og parkeringsarealet i sør. Likevel utgjør det et landskapselement og del av en grønnstruktur som strekker seg fra Gitlapollen forbi Lønningstjern mot Lilandshaugen. Tjernet ligger i et lite skogholt og litt lenger sør ligger den fraflyttede gården Solbakken. Turvegen forbi Solbakken og Lønningstjernet går på strekninger gjennom en velvokst allé. Området har kvaliteter selv om nærheten til flyplassen og næringsområdet oppleves når man ferdes i området. Fremtidig situasjon Utvidelsen av terminalområdet mot sør vil medføre at Lønningstjernet fylles igjen. Fyllingen vil bli omfattende og dekke store deler av grønnstrukturen omkring vannet. Grønnstrukturen vil i dette området bli brutt. Lenger sør vil det bli mulig å bevare Kvernhusbekken og grøntdraget videre sørover mot Gitlapollen. Det er etablert en gangforbindelse forbi fyllingen som følger foten av denne og kopler seg videre på eksisterende gangveg gjennom grøntdraget. Fra gangstien stiger fyllingen med åtte meter og har en stigningsforhold på 1:2. Fyllingen bør beplantes slik at den kan bli en grønn skråning langs gangstien. 36 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

Oppsummering Det er nærvirkning av tiltakene som vil gi de største konsekvensene, og særlig opplevelsen av landskapet sett fra terminalområdet. Fjerning av store deler av Lilandshaugen og hele Kongshaugen vil bli mer fremtredende sett fra det nye terminalområdet enn fra Liland der haugene fortsatt oppleves som en skjerm mot flyplassen. Også fra de nye rundkjøringene ved innkjøringen til flyplassen i nord og sør, vil fjerning av Lilandshaugen endre landskapsopplevelsen. Den nye bygningsrekken i Airport City er plassert inn mot Lilandshaugen og erstatter haugen som avgrensning i landskapsrommet utenfor terminalen. Naturelementet som spesielt Lilandshaugen i dag utgjør som en ramme/ avgrensning omkring flyplassen mot øst, er erstattet med bygningsrekken i Airport City, infrastrukturanlegg og parkering. Trerekker og treklynger er plantet ifm. parkering og veganlegg, og bryter opp store, harde flater. Flyplassrelatert virksomhet ut mot Flyplassvegen i nordøst, åpner flyplassen mot omgivelsene i denne retningen. Fra jordbrukslandskapet på Liland vil gjenværende deler av Lilandskollen fortsatt skjerme for innsyn til flyplassen. Sett fra standpunkt i terrenget med større avstander til flyplassen, for eksempel fra Storrinden, Flyplassvegen og jordbruksområdet på Liland, er ikke de visuelle konsekvensene store. Det er også mulig å gjøre tiltak der terrenget endres, for eksempel med vegetasjonsetablering. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 37