ARBEID Aktuelle tiltak for mennesker med utviklingshemming Øystein Haram, Regionale konferanser om politikken for mennesker med Utviklingshemming, Langesund 22. 23. nov og Stjørdal 28. -29. nov 2011
Disposisjon Utvikling og situasjon nå Generelt om valgmuligheter og norske valg Nærmere om tiltakene for mennesker med utviklingshemming Kort om jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne relevans for mennesker med utviklingshemming Veien videre?
Arbeid for personer med utviklingshemming De fleste i kommunalt dagsenter lite arbeid i egentlig forstand En del i tiltaket varig tilrettelagt arbeid regnes som arbeid mye deltid Et mindre antall i vanlig virksomhet med forskjellige former for tilskudd og bistand/hjelpemidler Svært få i en ordinær bedrift uten tiltak Altså: Svært få i en et helt vanlig arbeidsmiljø
Utvikling Arbeidslinja sentral helt fra 1950-tallet Arbeidslinja inn i velferdspolitikken på 1990-tallet Arbeidslinja også inn i bildet ved ansvarsreformen fra jan 1991, jf. St.meld. nr. 47(1989-90) dvs. en gradvis styrking av arbeidstilbudene og en avklaring av arbeid i forhold til aktivitetstilbud Utvikling av tilbud innen skjermet sektor med sterk vekst fra 1990- tallet. Mest relevant: VTA fra 2002 og tiltaket Arbeid med bistand
Teknologisk utvikling Den teknologiske utvikling gir store muligheter for å legge til rette for integrering og deltakelse. Spørsmål: Tas mulighetene virkelig i bruk i større omfang og ser vi det i forhold til arbeidsdeltakelse?
Begreper og statistikk Personer med nedsatt funksjonsevne upresist og lite offisiell statistikk Funksjonshemmede brukes i arbeidskraftsundersøkelsene tilleggsundersøkelser om sysselsetting fra 2002 årlig undersøkelse, EU SILC, levekårsundersøkelser selvrapportert Personer med nedsatt arbeidsevne NAVregistrering delvis overlappende med de andre Utviklingshemming - diagnose
Utvikling de senere årene - Lav yrkesdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne middels nivå internasjonalt Ingen positive resultater delmål 2 IA-avtalen P. m. utviklingshemming ikke økt antall i arbeidsrettede tiltak eller deltakelse i ordinært arbeid som en kunne forvente med økt tiltaksnivå og innsats Mange på uførepensjon høyest i OECD-landene
Arbeidsrettede tiltak - NAV Tidsbegrensede: Avklaring, praksisplasser, oppfølging,lønnstilskudd, opplæring, skolegang, arbeid med bistand etc Tidsubegrensede VTA (varig tilrettelagt arbeid i skjermet og ordinær virksomhet forutsetter uførep.) TIA (tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsb.) TULT (tidsubestemt lønnstilskudd forsøk)
Planlagt og gjennomføring av VTA i ordinære og skjermede virksomheter 9 000 8 000 8 681 7 888 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 3 337 2 000 1 000 793 - Gjennomført VTA VTA i ordinære virksomheter VTA i ordinære virksomheter
Nærmere om VTA Fafo-rapport 2008:42 Generelt sett fornøyde brukere Noenlunde bra økonomi i bedriftene Økt satsing på kvalitetssikring - EQUAS Ønske om mer kvalifisert personell Lavere utdanning i VTA i skjermet virksomhet enn i ordinær virksomhet Overgrepsproblematikk behov for politiattest?
Krav om politiattest Regjeringen har i juni 2011 fremmet et lovforslag om krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket VTA. Kravet skal i utgangspunktet omfatte stillinger der ansatte kan komme i tillits- eller ansvarsforhold hvor overgrep eller negativ påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted.
Krav om politiattest forts. Politiattesten skal omfatte saker hvor en person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksualforbrytelser, forsettlig drap, grov voldskriminalitet, samt rans- og narkotikakriminalitet. Kravet gjelder kun for ordinært ansatte ikke for tiltaksdeltakere. Dette var et omstridt tema under lovarbeidet. Saken er for tiden til behandling på Stortinget, og antas ferdig behandlet i løpet av våren 2012. Kravet om politiattest vil da kunne tre i kraft f.o.m. 1. juli 2012.
Målgruppe personer med utviklingshemming Ca. 22 000 personer med diagnosen utviklingshemming? Ca. 12 til 13 000 personer med utviklingshemming i alder 18 67 år med uførepensjon Ca. 2 700 personer med utviklingshemming med VTA??? Personer med utviklingshemming i andre tiltak og i ordinært arbeid antakelig få
Arbeidsrettede tiltak for mennesker med utviklingshemming behov??? Vi vet for lite om behovet Antall deltakere i hovedtiltaket VTA har ikke økt som en kunne forvente med den økningen som totalt har vært i tiltaket. Hvorfor? Til tider betydelig politisk ønske om å øke antall plasser i VTA generelt. Departementet har bestilt en utredning fra AFI om behovet for VTA. Ventes ferdig i 2012
Tiltak i Norge i forhold til andre nordiske land Norge satser på formidling, opptrening og opplæring og mindre på sysselsettingstiltak enn de andre nordiske landene Danmark fleksjobb (ca. 53000 i juni 2011) og Sverige med høyt nivå på sysselsettingstiltak har høyere nivå for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne Tross tiltak for å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, viser nivået seg å være stabilt (AKU - målt siden 2002)
Brofoss-utvalget Offentlig utvalg oppnevnt 29.01.2010 for arbeidsrettede tiltak, herunder VTA. Kommer med rapport i desember 2011. Utreder hvilken plass skjermede virksomheter skal ha innenfor den samlede virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne
Brofoss-utvalget Gir en beskrivelse av utvikling av skjermet sektor og departementet har fått utført en rekke utredninger for å belyse ulike sider. Økonomi generelt sett god Administrering - forholdet til NAV, oppfølgng etc en del svakheter Produksjons- og produktivitetskrav Ser på alternativer som supported employment og endring av tiltakene
Tiltak mer rettet mot ordinært arbeidsliv? Prop. 130 L (2010-2011) om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lettere å kombinere lønnet arbeid med uførepensjon Ny og forsterket arbeidslinje VTA beholder muligheten for bonuslønn uten avkorting Behandles etter planen i Stortinget i des. 2011
Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne Personer med nedsatt funksjonsevne som er under 30 år Denne gruppen omfatter: Arbeidssøkere under 30 år i overgangsfasen mellom utdanning og arbeid Langtidsmottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år For begge disse gruppene skal det etter en arbeidsevnevurdering i NAV foreligge et behov for arbeidsrettet bistand
Barrierer for arbeidsdeltakelse Diskrimineringsbarrieren Kostnadsbarrieren Produktivitetsbarrieren Informasjons - og holdningsbarrieren
Tiltak for å redusere diskrimineringsbarrieren Arbeidsgivers aktivitets- og rapporteringsplikt Forskriftsendringer for krav til intervju Oppfølging av IA-avtalen i offentlig sektor Universell utforming og økt tilgjengelighet Helse- og omsorgspolitiske virkemidler
Tiltak for å redusere kostnadsbarrieren Tilretteleggingsgarantier Tilretteleggingstiltskudd Hjelpemidler Ny mentorordning Brukerstyrt personlig assistent Styrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet Styrkte mulighet for egenetablering Forsøk med arbeids- og utdanningsreiser
Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren Lønnssubsidier Tiltak innenfor utdanningsområdet
Tiltak for å redusere informasjonsog holdningsbarrieren Styrke tilbudet av arbeidspraksisplasser Utvikle et samarbeid med kommunal sektor Traineeprogram i statlige virksomheter Praksisplasser i statlige virksomheter Egne prosjektlederstillinger i NAV Fag- og kompetanseutviklingsprogram i NAV Informasjon og oppfølging/evaluering av j.s. Innsatsområder innen statlig arbeidsgiverpolitikk
Veien videre for utviklingshemmede og arbeid? Sterkere satsing på ordinært arbeidsliv? Lette overgangen utdanning til arbeid? Særlig arbeide for at de unge skal finne en plass i arbeidslivet? Differensierte satser/betaling innen VTA? Marensroprosjektet Avklare behov for VTA? Jf. C/B-analyser ved NHH VTA mer lønnsomt enn dagsenter. Synliggjøring TV Empo Hva med mer bruk av teknologi?