REFERAT FRA STYREMØTE 05/10 den 24. august 2010

Transkript

1 REFERAT FRA STYREMØTE 05/10 den 24. august 2010 Tilstede: Victor D. Norman under sakene 32/10 og 33/10 Anne-Lise Bakken Arild Kastmann Gunnar Helgerud Helge Jan Nilsen Dag Nordby Vigdis Bolås Rita H. Jensen Fra ASVL: Forfall: Dag Sandvik Sølvi Pedersen Sak 30/10 Referat fra styremøtet 4/10 den 15. juni 2010 Sak 31/10 Protokollen fra styremøtet 4/10 er godkjent Orienteringssaker: Det ble orientert om følgende saker: Avtale med Attføringsbedriftene om faglig samarbeid Tariffsituasjonen Fagkonferansen Lærekandidater og eget opplæringskontor for VTA- tiltaket i Østfold Møte med Karin Andersen 12. august Vekstakademiet september Høyskolestudiet i Motiverende intervju/samtale NAV fylkene Sak 32/10 NOU- utvalget Styreleder orienterte om at arbeidet i utvalget fremdeles begrenser seg til å være beskrivende i forhold til hvordan utvalget oppfatter nå- situasjonen ihht. arbeidsmarkedstiltakene. Styret er enige om å avholde et ekstraordinært styremøte 14. september kl 1000 i Oslo i forkant av utvalgsmøtene 15. og 16. september. Styret diskuterte kapittel 6 i utkast til utvalgets rapport, Brukere av arbeidsrettede tiltak og kapittel 11, Effekter av arbeidsrettede tiltak for arbeidsledige, og personer med arbeidsrettede tiltak. Styret var enige om at det er uakseptabelt at utkastet til kapittel 11 bare vurderer effekten av arbeidsrettede tiltak i forhold til om personene kommer i ordinært arbeid. Dette fordi effektmålingen da ikke tar hensyn til at de ulike tiltakene har ulike formål, avklaring, kvalifisering eller formidling. Det blir også feil å sammenligne effekt av de forskjellige tiltakene da brukerne av de forskjellige tiltakene har ulik forutsetning for å få ordinært arbeid. Brukere som blir meldt inn i avklaringstiltak eller kvalifiseringstiltak (APS) står lenger fra ordinært arbeidsmarked enn brukere som blir meldt inn i formidlingstiltak (AB). Kfr. side 36 i kap. 6 og side 11 og 14 i kap

2 Kapittel 6 gir en grei oppsummering av brukerne av arbeidsrettede tiltak. Beskrivelsene er likevel for mye preget av at brukerne er noen andre enn de som vurderer har skrevet kapittelet. (de- og viholdninger) Sak 33/10 Kommunikasjonsplan ASVL Styret diskuterte og justerte kommunikasjonsplanen på sitt møte 15. juni, se vedlegg 3. Det ble videre besluttet å sende planen ut på høring til våre distriktsforeninger. Vi har fått tilbakemeldinger fra, Sør, Øst, Vest og Midt Norge, se vedleggene 3a, 3b, 3c, 3d Vest sier at de ikke har fått behandlet saken på grunn av ferie og beklager dette fordi planen er et viktig ledd i vår kommunikasjon utad som det er viktig å forankre i medlemsbedriftene. Vest ber om en utsettelse slik at de kan behandle saken i september. Midt Norge fremhever at et såpass viktig tema behøver mer tid for å kunne gi en verdifull tilbakemelding. De stiller seg solidarisk til det som administrasjonen og hovedstyret har konkludert med og ser positivt på at det blir jobbet videre med saken. Sør mener at denne planen kan være for ambisiøs og er redd for at den er for høytflygende. ASVL sør er ikke fortrolige med de personer som i følge kommunikasjonsplanen skal bære vårt budskap ut i samfunnet. De har tro på at de som skal være bærere av vårt budskap må være personer som er godt kjent med ASVL sitt arbeid og som fullt ut støtter dette arbeidet. Vi tenker da spesielt på personer i ytre omgivelser. Budskapet må baseres på ærlighet, ikke bare på at det er kjente navn. Det å bruke case fra virkeligheten krever varsomhet. Alle er jo kjent med at søkere til VTA tiltaket er en gruppe under endring. Vi må være forsiktige slik at riktig budskap kommer fram, basert på dagens virkelighet. Styret i ASVL Sør ser på planen som er lagt fram som et grunnlag/dokumentasjon på behov for å styrke sekretariatet med ressurser som har fokus på kommunikasjon. Styret i ASVL Sør ser også behovet for en slik styrking. Styret i ASVL Sør stiller også spørsmål med om det er slik at organisasjonen er enig i at VTA tiltaksdeltakere skal ha lønn i stedet for uføretrygd. Er dette gjennomdiskutert og vedtatt i ASVL`s styrende organer? De kan ikke se det. De er kjent med at dette temaet har vært oppe til diskusjon tidligere, men ble da ikke realitetsbehandlet. Det vil være drepende for prosessen dersom slike fundamentale spørsmål ikke er avklart og at man ikke er samstemt innad i hele organisasjonen før man går ut med dette. Øst konkluderer med at hva enn organisasjonen lander på i spørsmålet om rett til uføretrygd, å fraråde styret i ASVL å flagge "lønn i stedet for uføretrygd uten en solid inntektssikring av dagens VTA gruppe". De slutter seg helhjertet til "at personer med nedsatt arbeidsevne bør få tilrettelagt arbeid eller VTA plass." Hvis man med lønn i stedet for uføretrygd mener å koble inn en aktivitetsplikt, vil en kunne utløse så sterke motkrefter at det øvrige budskapet drukner, selv om de ser den tabloide styrken som kan ligge i utsagnet. Øst ønsker inkludert en vurdering av ulike nye metoder for å stimulere ordinær virksomhet til å sysselsette mennesker med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsgiveravgift, bedrifts- og personbeskatning, samt unntaksbestemmelser i arbeidsmiljølov og tariffavtaler burde utredes for å finne mulige nye stimuli. De påpeker at det ikke er gitt at det ligger innenfor foreningens formål å initiere en avskaffelse av uføretrygden. Øst viser til at lønn istedenfor trygd har vært diskutert tidligere når det gjelder VTA. De tror ikke det er en løsning å utbetale trygden via lønningsposen fra bedriften, uten samtidig å knytte lønnsinstituttets 2

3 plikter, rettigheter, fordeler og ulemper til utbetalingen. I transparente bedrifter vil det uansett metodevalg, gi problemer i forhold til likebehandlingsprinsippet og nedarvet tankegods omkring rettferdighet. Styret i distrikt Øst synes ideen om studentrapporter for å understøtte faktagrunnlaget for foreningens synspunkter er god. Vi er i tillegg åpne for at foreningen bruker mer energi og midler for å styrke fagligheten i faktagrunnlaget ut over studentnivå. Distrikt Øst understreker betydningen av å forankre budskapet hos medlemsbedriftene. Hele prosjektet kan lett få ett skudd for baugen om bare noen få bedrifter føler politikken anstøtelig og gir offentlig uttrykk for dette. Vi nevner ikke det selvfølgelige om at det er landsmøtets oppgave å vise organisasjonen retning. Samarbeidet med Torny Aarbakke om å utarbeide masteroppgaver som viser at tilrettelagt arbeid er lønnsomt for samfunnet og at alternativkostnadene for kommunene er høye fortsetter. Styret er enige i at planen må forankres bedre hos medlemmene. Styret anmoder derfor distriktsforeningene om å ta saken opp med sine medlemmer. På fellesmøtet mellom styret og distriktsforeningene den 19. oktober vil kommunikasjonsplanen bli behandlet videre. Etter dette møtet vil det bli utarbeidet et nytt utkast til kommunikasjonsplan for viderebehandling i organisasjonen. Styret vil for sin del stille opp på distriktsforeningenes møter om saken. Styret tar sikte på at planen blir sluttbehandlet på Landsmøtet i juni Sak 34/10 Høring om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) I høringsnotatet fra Departementet legges det til grunn at en eventuell politiattest for ansatte i bedrifter med VTA tiltaket skal omfatte saker der en person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksualforbrytelser, forsettlig drap, grov voldskriminalitet, samt rans- og narkotikakriminalitet. Det legges videre opp til at konsekvensen av anmerkninger knyttet til de angitte straffebestemmelser på en politiattest i utgangspunktet vil være et yrkesforbud i forhold til de aktuelle stillingene. Departementet mener at innføring av et krav om politiattest for ansatte i bedrifter med VTA tiltaket er et fornuftig og hensiktsmessig tiltak for å beskytte utviklingshemmede mot overgrep og negativ påvirkning. Utviklingshemmede har etter departementets synspunkt krav på samme form for beskyttelse som mindreårige. Dette er det sentrale utgangspunktet for vurderingen av hvilke straffebestemmelser som bør omfattes av en politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr VTA tiltaket. Departementet foreslår at en eventuell ny lovbestemmelse i arbeidsmarkedsloven skal omfatte de samme straffebestemmelser som fremgår i politiregisterloven 39. Dette betyr at der det er hjemmel for å kreve begrenset politiattest etter arbeidsmarkedsloven, skal det kreves politiattest som viser anmerkninger på de samme straffebestemmelsene som gjengis i politiregisterloven 39 første ledd. Dette gjelder seksualforbrytelser, forsettlig drap, grov voldskriminalitet, samt rans- og narkotikakriminalitet. Politiattesten skal som hovedregel være utvidende, det vil si at det på attesten 3

4 skal anmerkes både om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av de angitte straffebestemmelsene. Det oppstår etter departementets syn spørsmål om det også skal kreves politiattest for tiltaksdeltakere som er utviklingshemmede. Personer med utviklingshemming er en uensartet gruppe. Noen kan betegnes å være lettere utviklingshemmede og andre kan ha en høyere grad av utviklingshemming. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av å kreve politiattest for tiltaksdeltakere med utviklingshemming. Departementet antar at utviklingshemmede som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av de aktuelle straffebestemmelser vil kunne ivaretas ved hjelp av andre tiltak enn VTA-tiltak, for eksempel ulike hjelpe- og aktivitetstiltak i kommunal regi. Det som kan tale for å kreve politiattest også for tiltaksdeltakere med utviklingshemming, er at det ellers vil kunne være vanskelig å oppdage eller fremskaffe opplysninger om utviklingshemmede faktisk har vært siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for brudd på de aktuelle bestemmelser. I tilknytning til annen lovgivning på området, for eksempel i barnehageloven, barnevernloven, helsepersonelloven og i sosialtjenesteloven fremholder departementet at det er valgt den løsningen at kravet om politiattest bare skal gjelde for dem som blir ansatt etter at bestemmelsen har trådt i kraft. Løsningen er valgt fordi det vil innebære en rekke praktiske vansker, blant annet med omfattende arbeid for politiet, dersom kravet om politiattest skulle gjelde med tilbakevirkende kraft. Videre er det anført at det kan innebære formelle problemer knyttet til konsekvensene for etablerte ansettelsesforhold. Det er også lagt til grunn at arbeidsgiver ved mistanke om straffbare forhold har anledning til å ta kontakt med politiet for å få nødvendige opplysninger. Det vises til at politiets taushetsplikt ikke er til hinder for å forebygge lovovertredelser eller for å hindre at virksomheten blir utøvd på en uforsvarlig måte, jf. straffeprosessloven 61 c nr. 5 og 6. Forslag fra Departementet til lovtekst i lov om arbeidsmarkedstjenester av 10. desember 2004 nr 76 (arbeidsmarkedsloven): Den som skal ansettes i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39. Kravet omfatter ansatte som kan komme i en slik posisjon eller situasjon at overgrep eller skadelig påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Plikten til å fremlegge politiattest gjelder også for tiltaksdeltakere. Den som ikke kan fremlegge ren politiattest som nevnt i først ledd, er utelukket fra å ha oppgaver eller posisjoner der overgrep eller skadelig påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. 1) ASVLs styre slutter seg til forslaget om at det skal kreves politiattest for alle ordinæransatte ut fra de lovbestemmelser som departementet foreslår. (Vedtatt med 5 mot en stemme. Mindretallet stemte for at politiattest skulle begrense seg til å omfatte seksualforbrytelser og grove voldsforbrytelser.) 4

5 2) Når politiattesten viser brudd på en eller flere av de foreslåtte straffebestemmelsene skal det kun holdes åpent for ansettelse når politiet, NAV og bedriften er enige om at det foreligger forhold og sikkerhetsforanstaltninger som gjør det forsvarlig å ansette personen. 3) Styret i ASVL antar at tilsvarende krav om politiattest for tiltaksansatte og tiltaksdeltakere vil kunne føre til at en store deler av dagens deltakere vil bli utestengt av tiltakene. Spesielt gjelder dette i de bedriftene som har tiltak utover VTA. Vi ber om ytterligere utredning av om det er hensiktsmessig å kreve politiattest også for deltakere i arbeidsmarkedstiltak som arrangeres av tiltaksbedriften, og ber departementet vurdere konsekvensene av dette før en slik bestemmelse eventuelt trer i kraft. Sak 35/10 Regnskap 2. kvartal 2010 Regnskapet for 2. kvartal følger vedlagt. Regnskapet viser et overskudd på ca kr. På utgiftsiden mangler regning fra Torny Aarbakke. På inntektssiden er forholdet til OU midlene fra NHO ennå ikke kommet i orden. Vi har fremdeles god tro på at OU midlene kommer i havn som budsjettert i løpet av året Som det fremgår av note til regnskapet skyldes merforbruk i forhold til budsjett på posten kontordrift økte kostnader i forbindelse med skifte av regnskapsfører. Kostnader til utvikling av nytt system for elektronisk innhenting av statistikkopplysninger bidrar sammen med høyere datautgifter enn forutsatt også til overforbruk på kontordriftskontoen. Styret tar regnskapet til etterretning. 5