Attføringsbedriftene og ASVL - én forening?

Transkript

1 Attføringsbedriftene og ASVL - én forening? Foredrag av Anne-Lise Bakken, nestleder i ASVL Oslo, 25. oktober 2012 På siste landsmøte i ASVL ble det besluttet å se nærmere på om ASVL og vår søsterorganisasjon Attføringsbedriftene i NHO burde slå seg sammen. Argumentene var flere: Medlemsbedriftene var blitt mer like og hadde mer eller mindre de samme tilbudene Organisasjonene var samstemte og mente stort sett det samme i faglige spørsmål Samarbeidet var blitt tettere I tillegg kan man tenke seg en rekke fordeler ved en sammenslåing: Gjennomslag hos NAV Gjennomslag i departementsbyråkratiet Bedre tilbud til bedriftene mht. attføring Tydeligere stemme i offentligheten At folk flest blir mer opptatt av attføring Bedre utredningskompetanse og kapasitet Flere resurser til Internasjonalt arbeid Selve vedtaket på ASVL-landsmøtet - under punktet Organisasjonsutvikling og samarbeid i strategiplanen lød slik: ASVL skal Til landsmøtet i 2013 utrede om det finnes et politisk grunnlag for en samlet organisasjon på basis av ASVL og Attføringsbedriftene i NHO. Jeg kommer tilbake til hvordan landsmøtevedtaket er fulgt opp. I enhver organisasjonsendring er det lurt å ta utgangspunkt i Hva man er Hvor man vil Hvordan oppnå det 1

2 Hva er vi? ASVL ble grunnlagt på Ansvarsreformen i 1991, og fikk med det et ansvar for å gi arbeidstilbud til de som sto lengst unna det ordinære arbeidsliv. Dette ansvaret bærer vi med oss, og vi har heller ikke noe ønske om å kvitte oss med det. ASVL er både en Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon med rundt 230 medlemsbedrifter over hele Norge. ASVL gir individuelt tilrettelagte tilbud til om lag personer. Til sammenligning er Attføringsbedriftene en interesseorganisasjon for 110 attføringsbedrifter med tilbud til nærmere personer (ifølge Attføringsbedriftenes hjemmeside). Det er også en bransjeforening i NHO. Hvor vil vi? ASVLs overordnede mål er at medlemsbedriftene og ASVL skal være en sentral aktør for arbeidslinjen i det norske samfunnet. Det betyr at vi er forpliktet til å arbeide for at personer som ønsker varig tilrettelagt arbeid skal omfattes av Grunnlovens bestemmelse om rett til arbeid og hindre nedbygging av tilbud om VTA og attføring. Videre sier våre egne strategiplaner at skal vi gå i bresjen for at ASVL og medlemsbedriftene blir anerkjent som kompetansevirksomhet innen tilrettelagt arbeid, arbeidskvalifisering og personlig utvikling. Rammebetingelsene for tiltaksbedrifter er i endring, og man må evne å ha blikket rettet 5 10 år fram i tid. En hver organisasjon som ikke evner å følge med i tida har en lei tendens til å bli akterutseilt og etter hvert overflødig. Der er ikke ASVL nå. Organisasjonen er tvert imot både veldrevet og attraktiv. Men målet er å bygge en sterkere organisasjon, få flere medlemmer og større gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter og i samarbeidet med NAV, slik at vi kan gjøre en enda bedre jobb for våre medlemsbedrifter. 2

3 Veien til målet ASVL skal ta stilling til organisasjonens videre kurs på sitt landsmøte våren Så langt har ASVLs styre fulgt opp vedtaket fra forrige landsmøte på følgende vis: Det har vært to møter mellom organisasjonenes ledelser (14. februar og 2.mai) i år. Fra Attføringsbedriftene i NHO deltok styreleder Petter Refsnes, styremedlem og medlem av Brofoss-utvalget Toril Gogstad og direktør Johan-Martin Leikvoll. Fra ASVL deltok: Styreleder Victor Norman, nestleder Anne-Lise Bakken og direktør Dag Sandvik. Hovedfokus har vært å se på mulighetene for å bygge en helt ny organisasjon. Det har vært enighet om at denne må gjennomsyres av at tiltaksbedriftene er en viktig del av løsningen for individer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet, og samtidig en viktig del av løsningen for Nav, myndighetene og næringslivets behov for arbeidskraft. En fremtidig organisasjon må derfor preges av fokus på kvalitet, resultatoppnåelse, lobbyisme og synliggjøring av fagfeltet og våre løsninger. Målet med en ny organisasjon må være å komme på offensiven med våre løsninger snarere enn å kjempe defensivt med ryggen mot veggen, slik situasjonen litt for ofte har vært de seinere år. Konkurranse og samarbeid Historien om Attføringsbedriftene og ASVL har, så lenge jeg har vært med, vært en historie om konkurranse og samarbeid. Blandingsforholdet har variert, noen ganger mer samarbeid, noen ganger mer konkurranse. I dag kan vi vel konstatere at begge deler eksisterer side om side. Og det fungerer på sin måte. Men er det optimalt hvis vi setter medlemsbedriftene og brukerne i sentrum? Og er det tilpasset endrede rammebetingelser 5 10 år fram i tid? Det blir det store spørsmålet. 3

4 Så lenge ASVL og Attføringsbedriftene er separate organisasjoner er det ikke til å komme vekk fra at organisasjonene konkurrerer om medlemmene. Hvor aggressiv denne konkurransen er, varierer trolig i tid, og fra sted til sted. Men naturligvis konkurreres det om å ha de beste tilbudene og være flinkest til å ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter og andre. Nå skal det også sies at konkurranse ikke alltid er negativt. Konkurranse kan tvert imot være av det gode; for eksempel når det gjelder faglig utvikling. Men konkurranse organisasjoner imellom er neppe et like effektivt redskap i møte med sentrale myndigheter og lovgivere. I hvert fall ikke når man påberoper seg å representere de samme gruppene. All erfaring viser at store interessefellesskap har større gjennomslagskraft enn flere mindre på samme felt, som attpåtil konkurrerer seg imellom. Likheter mellom de to organisasjonene Hva er likhetene mellom ASVL og Attføringsbedriftene i dag? Høy kompetanse på arbeidsrettede tiltak Faglig utvikling gjennom samarbeid med høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner Mange ulike tiltak i egne bedrifter og i samarbeid med ordinært arbeidsliv Tett samarbeid med NAV Kvalitetssikret gjennom Equass Distriktsorganisering Offentlig eierskap (kommuner) Samtidig samarbeides det godt på stadig flere områder. Man inviteres for eksempel til hverandres landsmøter. Vi har hatt et tett og godt samarbeid i Brofoss-utvalget og står sammen om alle anbefalinger der. Kurs og studier er åpne for medlemmer fra begge organisasjoner til samme pris. (Bortsett fra Ringer i vannet hvor ASVL foreløpig er stengt ute.) 4

5 Vi samarbeider om møter med myndigheter, med sikte på å opptre samlet og tale med en tunge. Det samarbeides om Benchmarking, Benchlearning, Equass, AB-konferanse og muligens flere områder som jeg ikke har oversikt over. ASVL har også en fortid med fellessekretariat hos Attføringsbedriftene. Dette har ført til ganske lik oppbygging av de to foreningene. De aller fleste medlemsbedriftene har kommunale eiere og har etter hvert fått det samme spekter av tilbud. Ulikheter mellom de to organisasjonene Så hvor er da forskjellene, hvor er det organisasjonene skiller lag? Hvor ligger hindringene/utfordringene? For selv om likhetene er mange, finnes det fortsatt betydelige forskjeller som vi ikke kan overse. For eksempel den gjennomsnittlige størrelsen og antall medlemsbedrifter i hver organisasjon. En eventuell ny organisasjon må ha felles vedtekter. En utfordring når det gjelder vedtektene kan muligens bli formuleringen av organisasjonens formål. Her vil det være viktig å sikre at også den nye organisasjonen får et særlig ansvar for de gruppene som i sin tid ble omfattet av Ansvarsreformen. Innføring av gradert stemmerett kan også bli et hinder i det videre løp, tatt i betraktning at ASVL har flest medlemmer i form av relativt små virksomheter, mens mønsteret hos Attføringsbedriftene er at medlemsbedriftene er færre, men større. Her hører det med å nevne at Attføringsbedriftene på sitt landsmøte i september i år besluttet at stemmeretten nå skal variere fra 1 til 3 stemmer utifra betalt kontingent. Arbeidsgivertilknytningen er et annet punkt som skiller de to organisasjonene. I dag er ASVL en selvstendig arbeidsgiverorganisasjon, mens Attføringsbedriftene er tilknyttet NHOsystemet. Dette kan by på den største utfordringen. Skal en ny forening velge ASVLløsningen og fortsette som egen arbeidsgiverforening eller bli en del av NHO? 5

6 Kanskje ligger løsningen i å se seg om etter et 3. arbeidsgiveralternativ og gå vekk fra de løsninger begge organisasjonene har i dag? Det er flere alternativer som da kan være aktuelle. Hva mener Attføringsbedriftene? Jeg hadde gleden av å innlede på Attføringsbedriftenes landsmøte i Alta i september i år om samme tema som her, og deres landsmøte vedtok å gå videre med å undersøke om det var grunnlag for å gå sammen med ASVL i en ny organisasjon. Vedtaket lød slik: Å iverksette forhandlinger med ASVL og gjennomføre prosesser i begge organisasjoner for om mulig å kunne etablere en ny medlemsorganisasjon i Landsmøtet understreket behovet for en åpen og grundig prosess. Oppsummering Hvorvidt vi kommer i mål med prosjektet om å danne en ny organisasjon avhenger av vedtakene på landsmøtene i ASVL og Attføringsbedriftene (Attføringsbedriftene har sitt neste i 2014). Det avhenger også av om vi klarer å engasjere våre medlemmer i en åpen og grundig prosess på veien dit. Noen viktige spørsmål: Vil vi evne å tenke langsiktig nok? Hva vil være best for våre medlemmer og brukere på lang sikt? Hvordan rigger vi støtteapparatet til våre medlemmer for å være best i et 10-års perspektiv? Hvordan kan vi vinne krigen om oppmerksomheten blant tusener av interesseorganisasjoner i Norge, slik at våre medlemmer og deres brukere/ kunder får et tilpasset arbeidstilbud også om 10 år? Veien videre er uklar, dels fordi vi ikke vet hva Brofoss-utvalget vil føre til? ASVL har bedt om at det utarbeides stortingsmelding på saken, slik at Stortinget får anledning til å si sitt. Det burde etter vårt syn være naturlig i og med den tredelte utredningen. Hvorvidt en slik stortingsmelding kommer, er uvisst. 6

7 Det er i det hele tatt mye som er uvisst rundt våre bedrifters framtid og rammebetingelser. Nettopp derfor kan det være tid for å ta grep og komme på offensiven. For ASVL som organisasjon vil det store spørsmålet i tida som kommer bli dette: Skal vi nøye oss med det nest beste og leve videre i en symbiose av samarbeid og konkurranse med Attføringsbedriftene, eller skal vi tørre å ta skrittet og sikte mot å lage en ny forening? Hvorvidt vi kommer i mål med å danne en ny organisasjon vil avhenge av om vi har tro på at dette er det rette, og viljen til å få det til. Skal vi si som i reklamen: Fordi medlemmene fortjener det? Er det på vårt område som ellers i samfunnet at sammen er vi sterke? Det er all grunn til å tro at en ny felles organisasjon øker sjansene for å oppnå de best mulige rammebetingelser for våre medlemsbedrifter. Organisasjonen vil bli en tung aktør i forhold til besluttende myndigheter og NAV, og en avgjørende premissleverandør for alt som skal skje på attføringsfeltet. Kanskje kan den grunnlovsfestede retten til arbeid også følges opp bedre i forhold til den enkelte. Det er ingen sak å lete etter problemer, utfordringen er å kunne finne fram til felles løsninger. All erfaring tilsier at dersom begge parter vil dette nok, så får man det til. Da blir det opp til oss. 7