Fylkesutvalgets møte 10. mars 2011-3. gangs utsending

Fylkesutvalgets møte 10. mars 2011-3. gangs utsending Det vises til innkalling datert 24. februar 2011. Vedlagt oversendes: Etteranmeldt sak til FU 19/11- NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Til FU sak 11/11- Kollektivknutepunkt - Høgskolen i Vestfold: Kopi av brev fra Høgskolen i Vestfold datert 17.2.2011 og notat fra fylkesrådmannen. Tønsberg, 3. mars 2011 Med vennlig hilsen Per-Eivind Johansen fylkesordfører Vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politiske møter, saker, medlemmer. Saker til behandling ligger på internett www.vfk.no. Fylkestingets saker kan følges live på Vestfold fylkeskommunes internettsider www.vfk.no

INNHOLDSFORTEGNELSE SAKSLISTE... 3 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune... 4 2

SAKSLISTE Saknr. Arkivsak Saktittel 1/11 200901311-35 Høringsforslag. Regional plan for styrket kollektivtransport. 2/11 200903719-77 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Planprogram delplan 4 og 5. 3/11 200902566-14 Etablering av Regionalt filmsenter 4/11 201100514-1 Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF- Årsberetning og regnskap 2010 5/11 201001165-5 Resultat av kartlegging av eiendommer i Vestfold fylkeskommune utført i 2010. 6/11 201001165-4 Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune 7/11 200700403-85 Fritak fra verv i styre 8/11 200700403-84 Fritak fra politiske verv 9/11 201001799-8 Strategi for Statens vegvesens funksjonskontrakter i Vestfold 10/11 201100061-1 Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 11/11 201100061-2 Kollektivknutepunkt - Høgskolen i Vestfold 12/11 201000868-21 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) 13/11 200903401-20 Søknad om dekning av utgifter i fbm Fylkestingets samling januar 2011 14/11 201100532-1 Regionalt Utviklingsfond. Finansiering av Regionalt Filmsenter 15/11 201100035-4 Heyerdahl-byen. Søknad om prosjektmidler 16/11 201000543-4 Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold. Oppnevning av styrerepresentant med vara. 17/11 201002280-3 Melsom vgs-bioanlegg. Konkurs fra leverandør 18/11 201000359-35 Strateginotat om eierpolitikk overfor Innovasjon Norge 19/11 201100589-1 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. 20/11 201100005-3 Eventuelt 10. mars 2011 3

DocuLive Møtesekretær SAKNR. 19/11 MØTEDATO 10.03.11 Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel og næring 09.03.11 15/11 Fylkesutvalget 10.03.11 19/11 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Forslag til innstilling, se saksframlegg. 4

Arkivsak 201100589-1 Arkivnr. Saksbehandler Lars Wilhelm Solheim Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for samferdsel og næring 09.03.2011 15/11 Fylkesutvalget 10.03.2011 19/11 NOU 10:10 Tilpassing til eit klima i endring, samfunnet si sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Fylkesrådmannens innstilling 1. Hovedutvalget for samferdsel og næring slutter seg til anbefalingene i NOU 2010:10. Det forventes at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om klimatilpassing, der Statens målsettinger og strategier kommer tydelig fram. 2. Hovedutvalget for samferdsel og næring understreker at konsekvensene av klimaendringer som for eksempel ras, skred, flom og ekstremvær kan bli spesielt alvorlige på Østlandet og i Vestfold på grunn av befolkningstettheten. Dette bør gjenspeiles i ressursbruken det legges opp til i arbeidet med klimatilpassing. 3. En vil peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser i klima- og energiarbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. 4. Hovedutvalget for samferdsel og næring mener det er viktig at fylkeskommunen og Fylkesmannens rolle i arbeidet med klimatilpassing tydeliggjøres bedre. Fylkeskommunen bør som politisk organ, regional utviklingsaktør og planmyndighet stimulere og formidle i forhold til regionens og kommunenes arbeid med å få ned klimautslippene og å se dette i sammenheng med økte utfordringer i form av tilpasning til et klima i endring. Fylkeskommunene har kunnskap om både regionale og lokale forhold og har kontakt med internasjonale, nasjonale ekspertsentra og forskningsmiljø. Kompetanse om klimaspørsmål bør være et sentralt tema i skolens undervisning i hele utdanningsløpet på barn og ungdomsnivå. Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser slik at fylkeskommunene blir i stand til å følge opp økt fokus på klimautfordringene. 5. Fylkesmannen er en viktig aktør i klimaarbeidet og i tråd med forvaltningsreformen bør Fylkesmannens hovedoppgave være å samordne statlig politikk overfor kommunene i fylket, føre tilsyn og være klageinstans. Utvalget har foreslått 10-15 mill kroner årlig til styrking av Fylkesmannen sin oppfølging og rådgiving ovenfor kommunene. På samme vis bør en konkretisere fokus og kostnadene knyttet til fylkeskommunenes arbeid med klimatilpassing overfor kommunene. 5

6. Det bør utarbeides statlige retningslinjer om klimatilpasning. Arealplanlegging vil være et sentralt virkemiddel for å redusere klimautslipp og å sikre utvikling av robuste samfunn. 7. Fra statlige hold bør det utarbeides veiledere for hvordan kommunene og fylkeskommunene kan innarbeide sine klimamål i sine regionale og kommunale planer. 8. Offentlig sektor må ha et økt fokus på klimautfordringene i sitt arbeid som bestiller - og utbygger. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift må tydeliggjøres mht. klimatilpasning. 9. Hovedutvalget for samferdsel og næring mener at det er nødvendig at staten plasserer et nasjonalt ansvar for overflatevann, - for flomdirektivet og for havnivåstigning. 10. Det må avsettes midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene og på bygg. I tillegg er det viktig at det tas høyde for at det blir behov for å øke beredskapen for å møte uforutsette hendelser på vegnettet. Med pågående endringer i klimaet, vil vedlikeholdsetterslepet bidra til ekstra sårbarhet. 11. Kulturminnemyndighetene bør få øremerkede midler til å kartlegge konsekvenser av klimaendringer for kulturminnevernet, og det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan/beredskapsplan for å løse utfordringene knyttet til klimatilpassing av kulturminner og kulturmiljø. Tønsberg, 2. mars 2011 Egil Johansen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør Vedlegg: NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring kap 1. Hovudkonklusjonar og tilrådingar. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2010/nou-2010-10.html?id=624355 Opplysningshefter om NOU 10:10 Tilpassing til eit klima i endring. Vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politiske møter, saker, medlemmer. 6

Innledning Regjeringen oppnevnte 05.12.2008 Flæteutvalget under ledelse av fylkesmann Flæte i Sogn og Fjordane for å utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvensene av klimaendringer. Utvalget leverte sin innstilling til miljøvernministeren 15.11.2010. Høringsfrist: 17.03.2011. Utvalget konkluderer bl.a. med at tilpassingsarbeidet må settes i gang straks, at klimatilpassing må inn i den ordinære samfunnsplanlegginga, at økt usikkerhet må håndteres, at kunnskapsgrunnlag og kompetanse må økes, at samfunnet må forvalte areal og naturressurser slik at belastningen på natur og økosystemer blir så liten som mulig, og at de mulighetene klimaendringene gir til verdiskaping må utnyttes. I Vestfold Fylkeskommunes Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi for perioden 2010-2013, og tiltak for perioden 201-2011, vedtatt av Fylkestinget 26 oktober 2010, ber Vestfold Fylkeskommune at man gjennom Østlandssamarbeidet og KS arbeider for å avklare statens forventinger til fylkeskommunen i klimaarbeidet og passe på at det følger tilstrekkelig økonomi og virkemidler til oppgavene. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet har bedt administrasjon å samarbeide om NOU 2010:10. Denne høringsuttalelsen er bygd opp med fokus først på Østlandet som landsdel og deretter omtale av eget fylke og regioner innad i fylket. Den omhandler faglige utfordringer, og utfordringer når det gjelder forvaltningsmessig ansvar og samarbeid, i forhold til det Flæteutvalget foreslår. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet har foreslått at refleksjonene legges frem som en orienteringssak til Kontaktutvalget (fylkesordfører / fylkesråd, opposisjonspolitiker, fylkesrådmann) den 2.mars 2011. Saksutredning 1. Bakgrunn Bakgrunnen for klimaendringer og dermed nødvendige klimatilpassinger er klimagassutslipp og global oppvarming. FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin rapport (2007) at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Stortingets klimaforlik 2008 setter mål om et karbonnøytralt samfunn, men gårsdagens og dagens utslipp påvirker atmosfæren i hundrevis av år. Klimaframskrivinger viser at klimaet i Norge vil forandre seg betydelig i dette århundret, men med regionale forskjeller. Flæteutvalget viser til at Norge har et internasjonalt ansvar i forhold til sårbare og mindre ressurssterke land. 2. Hovedtema i Flæteutvalgets innstilling NOU 2010:10 er bygd opp i 6 deler. Del I gir hovedkonklusjoner og orienterer om mandatet og utvalget, om rammeverk og om prinsipper for å håndtere usikkerhet. Strategier i noen andre land for klimatilpassing omtales (EU, Sverige, Storbritannia). Del II omtaler klimaet i endring i fortid, nåtid og framtid. Del III omhandler Natur og samfunn i eit endra klima og beskriver samfunnets sårbarhet generelt, samt naturmiljø, helse og sikkerhet, infrastruktur og bygg, næringsliv, ulike samfunnsaspekter. Til slutt i denne delen gir utvalget en samlet vurdering av sårbarhet og tilpassingsbehov og samfunnsøkonomi. Del IV utgjør et kapitel om forvaltningen og arbeid med klimatilpassing lokalt, regionalt og nasjonalt. I del V kommer tilrådinger for en politikk for klimatilpassing. Plansystemet, arealbruk, overvatn, havnivå, økt 7

uvisshet, kunnskapsgrunnlaget, forskingsbehov, vedlikehold av infrastruktur og bygg og koordineringsarbeid har fått egne underkapitler. Del VI skisserer økonomiske og administrative konsekvenser. For klimaet i det 21.århundret legger utvalget til grunn tre klimaframskrivinger, som de bygger sine analyser på (lav, middels høy). Flæteutvalget understreker innledningsvis i NOU-en at Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimagassutsleppa. Det viktigaste i klimaarbeidet er difor utsleppsreduksjonar. Flæteutvalget peker (i hovedkonklusjonen) at å tilpasse seg klimaet er ikke noe nytt, men tempo og omfanget av forventa klimaendring er likevel nytt og ukjend i historisk tid. Generelt bør det bli mer kartlegging og overvåking og mer forsking. Om forvaltningen sier utvalget bl.a. at regelverk bør gjennomgås og tverrsektorielt samarbeid må til. Helsesektoren er bra i stand til å møte konsekvenser av klimaendringer, mens derimot beredskap og infrastruktur har store utfordringer, særlig vann- og avløpssektoren. Næringsområder må også følges opp, og utvalget behandler landbruk, fiske, petroleumsnæringene, forsikring, reiseliv. Det må også legges vekt på eventuelle positive konsekvenser som kan komme, mener utvalget. I forslag til tilpassing til et klima i endring foreslår utvalget (kapitel 16) : plansystemet må styrkes, der klimatilpasset arealplanlegging er vesentlig (ny forskrift) problematikk rundt overvatn må håndteres og ses i sammenheng med flomdirektivet en nasjonal myndighet som får ansvar for havnivåstigning må utpekes. planlegging under økt usikkerhet må håndteres og kunnskapsgrunnlag og kompetanse må bedres tilpassingsunderskuddet må dekkes opp, dvs vedlikeholdsetterslep i infrastruktur og naturmiljø koordinering nasjonalt og regionalt må forsterkes. Forvaltningsnivåene: Flæteutvalget tilrår at fylkesmannsembetet styrkes. I kapitel 14.2 omtales Fylkesmannen, med oppgave å sørge for at nasjonal politikk blir fulgt opp, på vegne av 12 departementer og en rekke direktorater, samt oppgaver som klage- og tilsynsmyndighet (side 190). Sist i kapitel 14.3 (side 191) heter det : Utvalet vurderer at både fylkeskommunen og Fylkesmannen har viktige roller å spele i arbeidet med klimatilpassing, og at behovet for å styrkje kapasitet og kompetanse er til stades både hos fylkeskommunen og Fylkesmannen. I neste kapitel følges omtalen av Fylkesmannens rolle opp med (side 192) at I arbeidet opp mot kommunane meiner utvalet at Fylkesmannen bør ha ei særleg oppgåve i å følgje opp kommunane, både gjennom råd, rettleiing, tilsyn og motsegner. Dette er knytt til behovet for tydelege styringssignal frå stat til kommune i tilpassingsarbeidet, som er nærare omtalt i kapittel13 om kommunar. Fylkesmannen har sin funksjon forankra i styringssløyfa mellom stat, fylke og kommune, og er, i kraft av å være motsegnsmyndigheit, i ein posisjon til å medverke til å gi klare føringar for tilpassingsarbeidet på kommunalt nivå. I siste punkt i kapitel 14 om Klimatilpassing på regionalt nivå omtales Samarbeid og samordning på tvers av fylka. Det vises til samarbeid regionalt. (Vestlandsrådet og Østlandssamarbeidet nevnes som eksempler). 3. Klimaendringene blir ulike Østlandet blir annerledes påvirket enn i vest og nord Med en forventa befolkningsvekst i det sentrale Østlandsområdet / Osloregionen har området store utfordringer mht å redusere klimagassutslipp, jamfør ovenfor. Klimaendringene på Østlandet vil være annerledes enn i vest og nord, men Østlandet vil ikke nødvendigvis bli mindre påvirket. Omtrent halvparten av landets innbyggere er bosatt på 8

Østlandet. Det betyr at konsekvenser av klimaendringer kan bli store, og at forebygging vil være viktig, ut fra befolkningsmengde og folketetthet og at en stor andel av infrastrukturen i Norge er lokalisert her. Regionale ulikheter betyr at kunnskap og kompetanse må bygges opp. Det må være kunnskap om lokale og regionale forhold, samtidig som statlige rammer og signaler må være kjent. 4. Forventninger overfor Staten Fylkeskommunene vil forvente at Regjeringen legger fram en klimamelding, der Statens målsettinger og strategier kommer tydelig fram. Videre må ansvarsplassering skje, slik Flæteutvalget påpeker, særlig når det gjelder nasjonalt ansvar på områdene havnivå-stigning og overflatevann. Departementer og etater må arbeide tverrsektorielt, fordi klimatilpasning og klimaproblematikk berører så mange områder. Staten må bidra til at verktøy utarbeides i forhold til hvordan risiko i planleggingen kan håndteres. Prosjektet Framtiden Byer har klimatilpasning som ett tema. Staten og de 13 største byene samarbeider i prosjektet. For å få mer kunnskap ut til også andre kommuner kan det være grunn til å involvere fylkeskommunene, som så kan følge opp overfor kommuner i fylket. Nasjonalt er det bygd opp et klimatilpasningssekretariat. Dette bør gå over fra prosjekt til fast ordning, slik at det kan bli et kompetansesenter som fylkeskommunene kan samhandle med. Et viktig felt å få til avklaring på, er mellom fylkeskommunens rolle og fylkesmannsembetet. Fylkeskommunenes rolle ble styrket i forvaltningsreformen, mens NOU-10:10 nedtoner denne. Staten bør fastsette at Fylkesmannen skal være tilsynsmyndighet, og at det gjennom denne rollen skal skje en samordning av statlig politikk i fylket og overfor kommunene. Fylkeskommunene er både utviklingsaktører og planmyndighet, skoleeier og har roller å spille i forhold til forskning, undervisning, innovasjon og regional utvikling og kulturminnevern. Staten bør gi fylkeskommunene i oppgave å sørge for kompetanse i eget fylke, både for fylkeskommunen selv og for kommunene. I samarbeid med hverandre, KS, klimatilpasningssenter og andre statlige organ / etater kan kommunesektoren sikte mot å oppfylle egne målsettinger og bidra til at nasjonale klimamål nås. I og med at fylkeskommunene er planmyndighet, er det naturlig at fylkeskommunen får en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet. Sist i NOU 10:10 er det et kapitel om økonomi. Det pekes på at forebygging vil koste mindre enn å reparere skader. På noen områder er kostnadstall oppgitt. Det nevnes f.eks kr 10 15 mill pr år til styrking av Fylkesmannens oppfølging og rådgiving overfor kommunene, kr 2,5 milliarder pr år for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på veg (over 20 år), ca kr 3,5 milliarder pr år (over 20 år) for innhenting av etterslep mht vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Fra fylkeskommunalt ståsted bør midler til kulturminne og kulturmiljø nevnes særskilt, jamfør fylkeskommunens rolle i kulturminnevernet. 5. Fylkeskommuner og kommuner er i gang men samordning og strategisk arbeid trengs Fylkeskommunene skal bidra til næringsutvikling jfr klimaendringers konsekvenser for arealbruk, landbruk, reiseliv og annen bedriftsutvikling, transport og infrastruktur, vassdrag. En del fylkeskommuner har satt opp egne målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp, men det bør bli et større samsvar mellom statlige målsettinger og regionale eller lokale mål. 9

Noen fylkeskommuner, deriblant Buskerud, Telemark og Vestfold har bygd opp ekspertise i forhold til skred, ras osv gjennom felles regiongeolog. Akershus, Oslo og Buskerud har utarbeidet regional framskriving av klimasårbarhet gjennom Ciens-rapporten (2007) Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen, noe som er nyttig for kommunene. Derpå er det utarbeidd en Klimahandlingsplan 2030 for disse fylkene. Arbeidet ses i sammenheng med Framtidens Byer, der klimatilpasning er ett av samarbeidsområdene. Byene på Østlandet som deltar er Oslo, Bærum, Porsgrunn og Skien samt Fredrikstad og Sarpsborg. Oslo og Akershus har påbegynt et samarbeid om et forprosjekt sammen med Det norske Veritas, der målsetting er å få fram verktøy som kan brukes ved planlegging der usikkerhet om klimaendringer vil være en vesentlig faktor. Flere av fylkeskommunene har utarbeidet energi og klimaplaner og er i ferd med å bygge opp kompetanse. Samordning trengs imidlertid, da klimatilpasning kan komme inn på en rekke av de områdene fylkeskommunene er involvert i som for eksempel egne bygg, innkjøp, energi, folkehelse, kollektivtrafikk, kulturminnevern, idrettsanlegg, planarbeid, næringsutvikling og regionalutvikling, opplæringssektoren, vassdragsforvaltning, veger mm. En stor del av riksvegnettet er overført til fylkeskommunene, uten at midler til vedlikeholdsetterslep i tilstrekkelig grad er fulgte med. Dette er et område der økonomiske midler trengs, også med tanke på tilpassing til et mer ustabilt klima. Når utvalget tilrår kun sektormyndigheter å utrede konsekvenser, er dette ikke tilstrekkelig. Det vil være viktig for kommunal og regional planlegging å gjennomføre helhetlige regionale konsekvensutredninger (Osloregionens CIENS-rapport 2007-1). I dette arbeidet ble det klart at Statens Vegvesen som eneste sektormyndighet (i 2007) hadde begynt å se på klimakonsekvenser, men kanaliserte alle ressurser langs vestkysten hvor behovet var åpenbart. Regionale og (sektor) statlige interesser trenger altså slett ikke være sammenfallende. Fylkesrådmannens bemerkninger NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring er et godt utgangspunkt for å utvikle en helhetlig nasjonal politikk på området, og den vil også være et nyttig redskap for regionalt plan- og utviklingsarbeid. Det er 3 viktige hovedelement relatert til klimaendringer; 1. Reduksjon av CO2 utslipp. 2. Klimaendringens omfang relatert til ulike fagområder., 3. Tilpasningen til klimaendringer. Sammenhengene i samfunnsdialogen i å gjennomføre utslippsreduksjoner satt opp mot konsekvensene av å ikke gjøre noe eller å gjøre for lite for sent, er viktige politiske tema. Dette dreier seg om verdier, prioriteringer og styringssystemer i forhold til omlegging av forbruk, om utvikling av teknologi og om legale rammer for en robust utbygging basert på usikkerhet om klimakonsekvenser. Fylkeskommunens rolle som samfunnsaktør er tydeliggjort gjennom forvaltningsreformen, men fylkekommunens rolle i klimaarbeidet i NOU 10:10 er ikke tydeliggjort tilstrekkelig. Flæteutvalgets drøfting av fylkeskommunens rolle sett opp mot statens ambisjoner uttrykt gjennom forvaltningsreformen bør klargjøres bedre. De fleste kommunene har nå utarbeidet egne lokale klima og energiplaner, i noen kommuner er det opprettet lokale klimaråd. Mye av arbeidet så langt har vært fokusert mot å få ned CO 2 utslippet. Flæteutvalgets utredning tilfører diskusjonen en tydeligere dimensjon 10

om å tilpasse seg et klima i endring. En helhetlig tilnærming i til klimaspørsmålet vil derfor å årene som kommer være et viktig samfunnsmessig politisk anliggende. Fylkeskommunene er en viktig ressurs for skole, forskning og innovasjon - og vil kunne ha en viktig rolle for å fremme arbeidet for økt kompetanse om klimaendringer. Det ligger også mye næringsutvikling i kjølvannet av klimaendringene; enkelte sektorer vil vokse, andre stagnere. Dette er et viktig fylkeskommunalt felt (som næringsutvikler). Fylkeskommunen er også en stor innkjøper og utbygger. Klimadimensjonen i denne rollen er viktig. Fylkeskommunen har i dag rollen som prosessmyndighet etter vannforskriften. Klimaendringer vil få stadig større konsekvenser for arealbruk og jordbruk, noe Fylkeskommunen må følge tett opp og derfor inneha relevant kompetanse. Fylkeskommunen har gjennom sitt arbeid med klima- og energiplaner utviklet sin klimakompetanse. Klimatilpasning vil trolig bli en stadig viktigere del av klimaplanleggingen til kommunene, og regional koordinering av klima og energiarbeidet blir meget viktig. Fylkeskommunene har i dag ansvar som planmyndighet, er det naturlig at de også i fremtiden får en sentral rolle i det regionale arbeidet. Norges samlede kompetanse om klimautfordringene bør styrkes ved å arbeide for en nær kopling mellom det foreslåtte klimaservicesenteret og forskingsfronten i klimaforskingen. Vestfold Fylkeskommune vil samtidig peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. Vestfold Energiforum er en slik møteplass i dag. Denne møteplassen er under positiv drøfting i Vestfold samfunnet og må videreutvikles. Vestfold har en attraktiv og lang kystlinje av nasjonal verdi. De store byene ligger ofte i havkanten og i flere av Vestfolds byer pågår det urbane transformasjoner i sjøfronten. Det er derfor viktig at det snarlig kommer på plass statlige planretningsliner for bygging nær havnivå. Vestfold har alle kjente utfordring innen klima, men kan særlig nevne utfordringer med kvikkleire, skredfare (særlig jordskred), ekstremvær, havnivåproblematikk, urban flom, overvannsproblematikk, nye arter, infrastruktur som jernbane og skipsfart i en sårbar kyststripe med tilhørende marine ressurser, viktig produsent av landbruksartikler, mm. De statlige bevilgninger for å undersøke/forbygge skred på Østlandet bør økes. Det bor mange mennesker i disse områdene og konsekvensene av uønskede klimarelaterte hendelser kan være store. Larvik kommune drøfter å utarbeide egne Kommunale Offentlige Utredninger (KOU) om klimatilpasninger som en overbygging av ROS, hvor hensikten bla må være å forebygge uønskede hendelser. Lokal kompetanse må styrkes og man har positivt merket seg at Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap tilby kurs innen Areal - og samfunnsplanlegging. Fylkesrådmannen lutter seg til hovedlinjene i anbefalingene i NOU 2010:10. Det forventes at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om klimatilpassing, der Statens målsettinger og 11

strategier kommer tydelig fram. Konsekvensene av klimaendringer som for eksempel ras, skred, flom og ekstremvær kan bli spesielt alvorlige på Østlandet og i Vestfold på grunn av befolkningstettheten. Dette bør gjenspeiles i ressursbruken det legges opp til i arbeidet med klimatilpassing. En vil peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser i klima- og energiarbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. Det er viktig at fylkeskommunen og Fylkesmannens rolle i arbeidet med klimatilpassing tydeliggjøres bedre. Fylkeskommunen bør som politisk organ, regional utviklingsaktør og planmyndighet stimulere og formidle i forhold til regionens og kommunenes arbeid med å få ned klimautslippene og å se dette i sammenheng med økte utfordringer i form av tilpasning til et klima i endring. Fylkeskommunene har kunnskap om både regionale og lokale forhold og har kontakt med internasjonale, nasjonale ekspertsentra og forskningsmiljø. Kompetanse om klimaspørsmål bør være et sentralt tema i skolens undervisning i hele utdanningsløpet på barn og ungdomsnivå. Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser slik at fylkeskommunene blir i stand til å følge opp økt fokus på klimautfordringene. Fylkesmannen er en viktig aktør i klimaarbeidet og i tråd med forvaltningsreformen bør Fylkesmannens hovedoppgave være å samordne statlig politikk overfor kommunene i fylket, føre tilsyn og være klageinstans. Utvalget har foreslått 10-15 mill kroner årlig til styrking av Fylkesmannen sin oppfølging og rådgiving ovenfor kommunene. På samme vis bør en konkretisere fokus og kostnadene knyttet til fylkeskommunenes arbeid med klimatilpassing overfor kommunene. Det bør utarbeides statlige retningslinjer om klimatilpasning. Arealplanlegging vil være et sentralt virkemiddel for å redusere klimautslipp og å sikre utvikling av robuste samfunn. Fra statlige hold bør det utarbeides veiledere for hvordan kommunene og fylkeskommunene kan innarbeide sine klimamål i sine regionale og kommunale planer. Offentlig sektor må ha et økt fokus på klimautfordringene i sitt arbeid som bestiller - og utbygger. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift må tydeliggjøres mht. klimatilpasning. Det er nødvendig at staten plasserer et nasjonalt ansvar for overflatevann, - for flomdirektivet og for havnivåstigning. Det må avsettes midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene og på bygg. I tillegg er det viktig at det tas høyde for at det blir behov for å øke beredskapen for å møte uforutsette hendelser på vegnettet. Med pågående endringer i klimaet, vil vedlikeholdsetterslepet bidra til ekstra sårbarhet. Kulturminnemyndighetene bør få øremerkede midler til å kartlegge konsekvenser av klimaendringer for kulturminnevernet, og det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan/beredskapsplan for å løse utfordringene knyttet til klimatilpassing av kulturminner og kulturmiljø. 12