Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Like dokumenter
Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Kommunikasjon og samarbeid I helsearbeid

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Universitetsskoler visjoner og erfaringer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

og inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

Bachelor i sykepleie

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

UE Lungemedisin Praktisk klinisk UV Klinisk arena Klinikere

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Praksishefte for Bachelor i sykepleie 1. studieenhet

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Studentpraksis i den tredje verden

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

SD-1, fase 2 _ våren 2003

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

TPS som en del av all klinisk praksis Den pragmatiske løsning

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Kvalitet i barnehagen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

NETTVERKSMØTE SAMMENHENG OG SAMARBEIDE BARNEHAGE OG SKOLE 16. og 17. november KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Last ned Veiledningspraksiser i bevegelse. Last ned

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Del 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole

SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Barnehagen som lærende organisasjon

Kreftsykepleie - videreutdanning

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

De yngste barna i barnehagen

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Betydningen av Ida Torunn Bjørks forskning

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

Læringsmiljø Hadeland

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Meningsfull matematikk for alle

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell

Last ned Praksisveiledning med sykepleiestudenter. Last ned

Last ned Praksisveiledning med sykepleiestudenter. Last ned

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Studieplan 2018/2019

Last ned Å skape gode relasjoner i skolen - Anne Linder. Last ned

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Context Questionnaire Sykepleie

SÆRAVTALE. Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap og kommune. VEDR: Studenters praksisstudier i Bachelorutdanning i sykepleie

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Verdier og mål i rammeplanene

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Opplært eller utlært? Kan traineeordning bidra til trygghet og læring?

Intervju med Toril Agnete Larsen

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Veileder til utarbeiding av forberedelses-, midtvurderings- og sluttvurderingsnotat i praksisstudier. Campus Stord og Haugesund

Transkript:

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik

Disposisjon Om klinisk læringsmiljø Hva er læringsmiljø? Kjennetegn ved et fattig læringsmiljø Kjennetegn ved et rikt læringsmiljø Funn mht læringsmiljø fra egen studie Forhold som har betydning for læringsmiljø jfr M. Saarikoski 2

Definisjon: Læringsmiljø De forhold, krefter og ytre stimuli, som virker inn på individet. Miljøet utgjør et nettverk av krefter og faktorer som omgir og omslutter en. (Bloom 1965) Den kliniske konteksten, ustyret, personalet, pasientene, veilederen og læreren. (Papp et al 2002) 3

Læringsmiljøets betydning Et godt læringsmiljø gir god læring og dermed kompetente fremtidige yrkesutøvere. Studenter vender ofte tilbake som ferdig utdannet til steder der de har erfart et positivt læringsmiljø (Edwards et al. 2004. Nurse Education Today) 4

Et fattig /impoverished læringsmiljø. Et utilfredsstillende fysisk miljø Mangler på ressurser og utstyr Personale som mangler tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter Liten eller ingen investering i kompetanseheving for personalet Dårlig lønn og arbeidsforhold for personalet Lav bemanning (Brown et al 2008. International Journal of Nursing Studies) 5

Et rikt /enriched læringsmiljø Studentene opplever å få støtte Studentene erfarer at de får anledning til å snakke om sine erfaringer Studentene opplever et personale med høy kompetanse og gode ferdigheter Studentene føler seg velkomne Studentene føler seg som medlem av teamet Personalet verdsetter betydningen av læringsmuligheter for studentene Studentene opplever tilhørighet til medstudenter på praksissted og som en større gruppe (studentrollen) Det er et tydelig og fungerende samarbeid mellom praksissted og universitet En tydelig fagfilosofi uttrykkes og synliggjøres Studentene opplever seg som betydningsfulle (Brown et al 2008) 6

Hva vet vi? (Solvoll og Heggen) At det eksisterer en rekke situasjoner for læring i praksis som ikke blir utnyttet (Nurse Education Today 2010) 7

Hva vet vi? (Skaalvik 2010) Et godt læringsmiljø kjennetegnes av: - Akseptasjon og verdsetting - Veiledning og læringsprosess - Faglige diskusjoner og læringsutbytte 8

Eksempler på områder med betydning for læringsmiljø. Pedagogisk atmosfære Avdelingsleders lederstil Sykepleie på avdelingen (kan erstattes med fagrelevant term) Veiledningsrelasjonen (Saarikoski et al. 2008. Nurse Education Today) 9

Forts. eksempler:pedagogisk atmosfære Det var lett å få kontakt med personalet Jeg følte meg komfortabel med å gå til avdelingen Jeg følte meg komfortabel med å delta i diskusjoner Det var en positiv atmosfære på avdelingen Personalet var interessert i veiledning av studentene Personalet lærte seg navnet på studentene 10

Forts. eksempler: Avdelingsleders lederstil Avdelingslederen ser på sien ansatte som en nøkkelressurs Avdelingslederen var et medlem av teamet Tilbakemeldinger fra avdelingslederen kunne lett ses på som en læringssituasjon De ansattes innsats ble verdsatt 11

Forts. eksempler: Sykepleie på avdelingen Avdelingens sykepleiefilosofi var klart definert Pasientene mottok individuell pleie Det var ingen problemer med informasjonsflyten om pleie og omsorg til pasientene Sykepleiedokumentasjonen var tydelig Læringssituasjonene var multi- dimensjonale i sitt innhold Avdelingen kan betraktes som et godt læringsmiljø 12

Forts. eksempler: Veiledningsrelasjonen Veilederen min viste en positiv holdning til veiledning Jeg opplevde at jeg fikk individuell veiledning Jeg fikk kontinuerlig tilbakemelding fra min veileder Generelt sett er jeg fornøyd med den veiledningen jeg fikk Veiledningen var preget av en relasjon kjennetegnet av likeverdighet og fremmet min læring Det var gjensidig interaksjon i veiledningsrelasjonen Gjensidig respekt og anerkjennelse vedvarte i veiledningsrelasjonen veiledningsrelasjonen var kjennetegnet av tillit 13

Forts. eksempler: Lærerrollen: evne til å integrere teori og praksis Etter min mening var lærer i stand til å integrere teoretisk kunnskap i daglig utøvelse Lærer var i stand til å tydeliggjøre læringsmålene for den kliniske praksisperioden Lærer hjalp meg til å redusere gapet mellom teori og praksis 14

Forts. eksempler: Samarbeid mellom praksisstedet og lærer Lærer var som et medlem av teamet Lærer var i stand til å overføre sin pedagogiske spesialkunnskap til det kliniske teamet Lærer og det kliniske teamet jobbet sammen for å støtte min læring 15

Forts. eksempler: Forholdet student, veileder og lærer De vanlige møtene mellom meg selv, veileder og lærer var behagelige opplevelser I våre felles møter følte jeg at vi var kollegaer Fokus for møtene var mine læringsbehov 16

Det er over! Takk for oppmerksomheten! 17