Fra forelesningene gruppepsykologi, Del 2. S F N Si

Fra forelesningene gruppepsykologi, Del 2

Kilder: Gruppepsykologi, jølund

Gruppepsykologi, del 2 1.Introduksjon 1. Atferd 2. Diskusjonsgrupper 3.amarbeidspartnere 4.Gruppesammensetning 1o.kiftende eller fast leder 11.Gruppedeltakelse 12.tøtteklima: 13.Virkningen ledelse: 19. 20. 21, 22. 5.Endring av grupper 14.Konkurranse/samarbeid: 23. 6.Ledelse 7.Lederatferd 8.Ledertrekk 9.Hvem blir ledere 15.Konkurranse 16.Virkninger av klima 17.Forbedring 18.Lederegenskaper 24. 25. 26. 27.

B1. Atferd

Hva slags atferd viser medlemmene i under arbeidet?

Vi har:

elvhevdelsesatferd,

Gruppefremmende atferd

Relasjonsfremmende atferd.

Egomål hos enkelte kan ødelegge for gruppa

Gruppemål = smøring av klimaet

Er målet uklart blir gruppefunksjonene viktigere for å holde gruppa sammen.

En fare er at arbeidet kan løse seg opp gjennom selvhevdelsesatferd og selvfunksjoner.

B2 Diskusjonsgrupper

I diskusjonsgrupper har vi ofte:

En oppgaveleder som dirigerer gruppepresset

En sosial leder som skaper trivsel, glatter ut, holder interaksjonen i gang

Vi har gruppemedlemmer som kan være:

elvorienterte,

Oppgaveorienterte eller

Interaksjonsorienterte

Interaksjons- og oppgaveorienterte

Grupper bare med oppgaveorienterte, har det ikke godt sammen

Interaksjonsorienterte får gjort mindre

Fint med blanding

Uheldig med mange selvorienterte

B3 amarbeidspartnere

Valg av samarbeidspartnere

Hvem foretrekker man å arbeide sammen med

Ofte skjer valget ut fra:

1. Faglig dyktighet, forhold til arbeidet

2. osiale og personlige egenskaper

3. Bråkmakere misforstår...

B4 Gruppesammensetning

Kriterier for sammensetning av grupper

Loddtrekning avskjærer bevisst sammensetning fra lærers side

Elevene velger. Dette kan forsterke uheldige tendenser.

Enkelte velger bare de dyktige, bare de de liker.

Dette kan føre til de og vi holdninger.

Mål med gruppeinndelingen: toleranse, beholde sosial spennvidde

Endring av grupper b5

La gruppene veksle

Oppløs gruppene

Ikke bare vanskelige sammen

Unngå intoleranse mot de flinke å fordele rollene bevisst.

Opptatthet av oppgaven hindrer elever som har det vanskelig i å bråke

Interessefelleskap som utvikles i gruppa hemmer egoisme

Man kan flytte upopulære medlemmer for å hindre nye nederlag

Man kan flytte meget populære medlemmer når innflytelsen er på tvers av skolens mål,

Men det forutsetter at han/hun er opphav til konflikten, ikke bare leder

b6 Ledelse

Ønsket om effektivitet fører til leder

Dette avgjør om det vil oppstå formell leder:

Har gruppen Behov for leder

Er lederemnet skikket

Ønsker han å dominere eller ikke

Lederskap må sees i sammenheng med:

Oppgavens art og den gjensidige sympati mellom medlemmene

Om gruppemedlemmene er selvorienterte, eller oppgaveorienterte

Om de er positive og fremmer gruppen ak eller om de er negative - styrt av prestisje, maktlyst,

Om lederen er hersker ut fra ytre makt eller en ekte leder som har begrenset ønske om å dominere

Når den beste trekker seg

Det blir problemer hvis den beste skikkete unndrar seg lederskap

Den nestbeste som da blir leder blir utrygg men blir sikker om den beste forlater gruppen

Dersom den beste blir i gruppa mister han sitt sosiale omdømme

Det å avvise lederskap får følger for ens sosiale posisjon og dyktighet

b7 Lederatferd

Der leder får fram talenter får vi ofte en god gruppe

Fellesavgjørelser er best for å få tilpasning til hurtige avgjørelser

Lederen er best når det gjelder å koordinere en gruppes oppgaver

I godt sammensveisende grupper det samsvar mellom leders intelligens og gruppens resultater.

Lederatferd

Leder må handle i samsvar med gruppens mål.

Leder som kom tilbake etter at gruppa var etablert måtte tilpasse seg gruppa

Forsøk på dominans fra hjemvendt leder ble avvist - måtte tilpasse seg gruppenormene

Om leder forsvinner og gruppestrukturen er lite utviklet kan gruppa bli oppløst

Krav til leder

Leder må

:Holde ord,

holde normene i hevd,

Følge rolleforventningene

amhold blir truet om leder ikke tar på seg rollen= misnøye

Lederegenskaper er ikke noe gitt for alltid, men må passe inn i gruppens mønster og svare til dens formål og virksomhet.

Lederatferd er:

Å stikke ut kursen for andres samarbeid

Å klarlegge situasjonen

Å foreslå hva som skal gjøres og sette i gang arbeidet

Å lage en hensiktsmessig gruppestruktur

Å ta hensyn til de andre

Å sveise sammen gruppen

Å peke på målene og klargjøre hva som skal gjøres

b8 Ledertrekk

Enkelte personlighetstrekk som kan henge sammen med lederskap:

Kapasitet,

Dømmekraft,

Taleferdighet,

Fremtoning, innsikt,

Ledertrekk 2

Originalitet

Prestasjonsmulighet, dyktighet, evne til å få ting gjort

Ansvarsfølelse, pålitelighet, integritet, styrke i overbevisning,

Ledertrekk 3

Innfølingsevne, samarbeidsevne

tatus og popularitet

Men hvilke egenskaper som gjør seg gjeldene hos leder, avhenger av person og situasjon.

b9 Hvem blir ledere

Interaksjonsorienterte blir nestledere

Oppgaveorienterte og selvorienterte blir ledere

Leders maktgrunnlag

Formelt utpekt leder :

Følte lederskapet ubehagelig

Gruppen viste motstand

Leder følte seg avsatt

Leders maktgrunnlag

Formlet utpekt leder førte til

Klima ble usikkert, mindre meningsutveksling i gruppa

Mye uenighet, og kompromisser

Noen ble helt passive

De delte seg i undergrupper

Valg av leder

Om leder velges også mot gruppens ønsker blir konflikten større

Formelt utpekte ledere får ofte konflikt mellom de som har utpekt han og de han jobber sammen med ( formenn)

Jo mer leder omgås gruppen og tar vare på dens interesser desto mer setter de pris på han

Jo mer vekt på formelle mål desto mindre popularitet og desto mer formell makt er nødvendig

Lederkonflikt

Det er ofte konflikt mellom det formelle og uformelle system

Om en elev som er utpekt som leder møter motstridende interesserer er det tegn på at noe bør forandres i skolen

Ikke la valgte representanter få ansvaret for skolens reglement

Dette fører til konflikt

Det svekker troen på demokrati

b10 kiftende eller fast leder

La lederoppgaven gå på omgang

La mange prøve seg

La ledere få underordne seg og andre bli ledere=styrker alles selvtillit

En følge av fast ledelse er at man tar ansvar fra de andre.

Dette kan få uheldige følger

Målet er demokratisk utvikling hos alle elevene

Ingen skal oppdras til å underordne seg

Unngå rivalisering mellom medlemmene

Ingen skal blir truet når man bytter ledere

kift læresituasjon slik at forskjellige egenskaper blir viktig

b11 Gruppedeltakelse

Klimaet er viktig

Man lærer best i trygt og vennlig, ikke angstprovoserende klima

Dersom man ikke godtar at det gjøres feil eller aksepterer mangler,

Motsetter man seg forandringer av atferd og innstilling selv om forandringen er viktig

Uenighet og deltakelse

Man trenger uenighet

Uenighet fører til utvikling -

Full enighet fører til stagnasjon

Meningsbrytning fører til nyskaping

Deltakelse og konfliktløsning

tørre mulighet for at konflikter blir løst ved ordskifte fordi alles standpunkter kommer fram.

Løsningen blir en syntese...

Viktig med forskjellige ideer

Deltakelse og uenighet

Ikke stress for å finne løsningen fort

Det vil kunne gi dårlig resultat

Meningsutvekslingen kan bli for kort

Uenigheten må gjøres til noe som samler gruppen

Vær bevisst når konfliktene er tegn på splitting av gruppen

b12 tøtteklima:

Øker innlæringen

Lærerens atferd bestemmer mye av klimaet, særlig i begynnelsen

Å lære av andre er en forutsetning for at det skal bli støtteklima

At man er villige til å delta i å løse et felles problem skaper støtteklima (men er vel også uttrykk for det)

tøtteklima:

Om mange er stille fordi de forbereder sitt neste innlegg nytter det ikke

Viktig å kunne leve seg inn i andre, lytte, forsøke å forstå

Om andre lytter skaper det forløsning for den som snakker

tøtteklima

I støtteklima er det mindre behov for å verne egne ideer

Føler man støtte forstår man andre bedre

De som er akseptert gir oftere slipp på forsvarsholdninger og svarer med aksept av andre

Forsvarsklima

Lærer skaper forsvarsklima ved å

Overtale,

Overbevise,

Gi råd (om forholdet er dårlig), og

Kritikk og straff er midler for å lede på rett vei

Dette ører til samme atferd hos elevene

Årsaker til forsvarsklima:

Lærer er under press med pensum, eksamen, og ønsker elevene tilpasset et mønster

Lærer belønner konform atferd og vil kontrollere elevene

Forsvarsklima avler forsvarsklima

Årsaker til forsvarsklima

Føler elevene seg truet av belønninger, konkurranser og disiplin blir forsvar av egne oppfatninger nødvendig:

Vi tar igjen

Forståelsen for hverandre minker

Den gjensidige støtte bli mindre

Vi får forsvarsmekanismer som blir en del av den sosiale rollen som er nødvendig for å overleve

Følger av forsvarsklima

Forsvarsatferd som har vart lenge er vanskelig å forandre

Formålet med forsvarsklimaet er å verne ens selvaktelse men de lederen bort fra målet og kunnskapstilegnelse

Vi har mange følger av forsvarsatferd (se side 146/147)

av b13 Virkningen forskjellige former for ledelse:

Den autoritære leder

(e tidligere avsnitt om ulike ledertyper)

Den autoritære leder dirigerte aktiviteten, dominerte, og bestemte alene uten at gruppen ble motivert og uten at de fikk innblikk i planene

Den autoritære leder kan være vennlig, diktatorisk og personlig i sin kritikk av prestasjoner

Ansvaret lå på leder og hun holdt avstand mellom seg og medlemmene

Den demokratiske leder

Var gruppeorientert:

De diskuterte og kom fram til felles vedtak mot et elles mål

Målet var klart for alle

Alle fikk gi et selvstendig bidrag

Den demokratiske leder 2

De måtte finne arbeids- og organiseringsformer selv

Leder gikk inn i arbeidet, uten å være for mye med

Hun var saklig og objektiv i sin kritikk

Laissez faire

Laisez faire lederen var vennlig,

Hun holdt seg utenfor,

Friheten hersket i gruppa

Leder sørget for materiell og ga opplysninger når han ble spurt

Deltok ikke i diskusjoner og

Forsøkte ikke å organisere gruppen

Ga ingen kritikk eller kommentarer til arbeidet

Resultater av lederskapet:

60 % av den autoritære leders handlinger var ordre, avbrytelser og ikkekonstruktiv kritikkmens 5% hos de andre

Den demokratiske leder ga flere forslag og stimulerte til å tenke selv

Laissez faire ga mer opplysninger når han ble spurt

Laissez faire

Lavest arbeidsprestasjon hos laissez faire ledelse:

Det var ingen til å sette i gang arbeidet

Gruppen kom ingen vei

Resultatet var utilfredsstillelse

Og det var mye innbyrdes strid fordi de manglet noen til å organisere

Resultat

Den autoritært ledete gruppa lå høyere i fart

Den demokratiskledete lå høyest i kvalitet

Under demokratisk ledelse var det ro, orden, trivsel og vennlighet

amarbeidet dominerte

Arbeidsprestasjonen

Er best i godt sammensveisede og positivt innstilte grupper

Er lavest i negativt innstilte godt sammensveisete grupper

Lærer foretrekker av og til løst sammensveisede og positivt innstilte grupper

Fordi de er lettere å kontrollere (tvilsomt etisk)

og b14 Konkurranse samarbeid:

Ansporer de beste til økt innsats

Kan føre til at de dårligste gir opp,

Og til større forskjeller mellom de flinkeste og de svakeste

amarbeid ga best resultater ved gruppeoppgaver

Konkurranse ga best resultat ved individuelt arbeid-gruppearbeid forutsetter at oppgaven egner seg til arbeidsdeling

Alle sosiale og pedagogiske konsekvenser av konkurranse er lite tilfredsstillende

I en sosial samarbeidssituasjon: målet for hver gruppe kan kun nås hvis alle individer når sitt mål

En sosial konkurransesituasjon:

Dersom målet blir nådd av et av medlemmene kan ingen andre nå målet

Felles vurdering ga bedre resultater i samarbeidsruppene

Individuell vurdering av medlemmene i en gruppe ga dårligere resultat

Individuell innsats ble ikke koordinert i grupper der de fikk individuell vurdering

I samarbeidsgruppene følte de seg mer avhengig av hverandre, gjensidig forpliktet av gruppa og de var mer hjelpsomme

I konkurransegruppene var det

Mindre kommunikasjon, gjensidig orientering, og mindre vennlig og positiv vurdering av gruppen og produksjonen

Konkurransen fører til bedring av egne prestasjoner, og forsøk på å hindre andre i å nå resultater

I samarbeidsgruppene hjalp de hverandre å overkomme hindringer

I konkurransegrupper har vi forsøk å på å hindre utvekslingen av ideer for ikke å hjelpe hverandre og gi seg selv dårligere plassering samtidig vil

Konkurranser mellom grupper kan stimulere prestasjonene, men det oppstår negative holdninger mot de andre.

Vi får egen- og fremmedgrupper

Forholdet mellom medlemmene blir lett dårlig i grupper som taper

Konkurranse mellom grupper kan bli en ny splitt og hersk taktikk

Gruppen kan bli sveiset sammen mot andre grupper

b15 Konkurranse

Leders ansvar

terke grupper inntar samme holdning som læreren overfor

Underpriveligerte grupper,

Og de fortsetter med dette selv om lærer slutter med det

Konkurranse og samarbeid:

Konkurranseformen bør endres

Alle bør kunne utmerke seg

Konkurransen bør tjene et felles mål alle kan identifisere seg med og være interessert i å nå.

Ingen må miste rettigheter eller ansikt ved å tape

Men gruppekonkurranser er mer å foretrekke enn individuell konkurranse fordi den har flere kvaliteter

amarbeid

Virkningen på det psykologiske klimaet

» Bedre sosialt samarbeid,

» Friere omgangsform under arbeidet,

» Varmere forhold mellom lærer og elev,

» Roligere og mer avslappet

» tørre liket, færre stjerner

» Bedre holdning til skolen

av klima b16 Virkninger

Men forskjellige elever tjener på forskjellig klima

Enkelte elever tjener på streng lærer

Andre elever tjener på permisiv lærer

Et permisivt klima kan svekke de svakes prestasjoner og styrke de flinke

Virkninger av klima

Hva lærer sier og hvordan han sier det påvirker klimaet i gruppa:

Vi har en overgang fra elevorienterte til lærerorienterte utsagn:

:Utsagn til støtte for en elev,

Aksepterende og forklarende utsagn, - oppgavkonstruerende utsagn,

Nøytrale utsagn,

Dirigerende og formanende utsagn,

Irettesettende eller

Nedsettende utsagn, og

Utsagn til støtte for lærer.

Jo mer lærerorientert klima

Desto mer fiendtlighet og aggressivitet

Eller apati og tilbakeholdenhet hos elevene

Mer saklighet, gjensidig sympati, og tilpasning i elevorientert klima

Men virkningene henger sammen med den form for ledelse som foretrekkes av elevene

Ingen forskjell på hva de lærte i de to klimaene der elevene selv valgte ledelsesform

De følelsmessige virkningene ble ikke vurdert

Lærerorientert klima ble foretrukket når det nærmet seg eksamen

Lærerskoleelev

Fikk bedre holdninger til elever under gruppeorientert ledelse

Og bedre psykologisk forståelse når de utvekslet erfaringer

Et sentralt spørsmål:

Hvor mye psykologisk tilpasning skal en elev prestere fra time til time og

Hvor mye spenninger oppstår hos eleven

Hva har betydning for klimaet ut over lærers atferd

må b17 Gruppearbeid forberedes

Ikke bare del de og inn i grupper og la de diskutere

Kunnskap om gruppeprosessen forutsettes

Gruppearbeid går langsommere i begynnelsen,men blir mest effektiv etterhvert

Gruppens ledelse bestemmer hvordan medlemmene deltar i gruppa

Lærerrollen

Integrerende atferd er preget av: vennlighet og av evne til å samarbeide,

Og la egne ønsker vike for gruppens ønsker,

Og til å møte nye situasjoner

Dominerende atferd er preget av :

uvennlighet, steil holdning,

lite villig til å imøtekomme ønsker, mangelfull evne til å oppfatte

Forskjeller på elevene

Integrerende atferd fører til samme atferd hos elevene:

Færre vansker,

Mindre uoppmerksomhet,

Mer initiativ etc.

pør elevene og de trekkes med

Gi retningslinjer og det motsatte skjer

Mest positive elevinnstillinger overfor lærere som hverken var tilbøyelig til å gripe inn eller fant arbeidet frustrerende

Lærere med ro i klassen hadde elever med bedre prestasjoner

i b18 Lederegenskaper lærerrollen

Lærer som deltok i gruppens arbeid

Var mer effektiv i å påvirke en

Gruppens resultater

Og gruppa ble mer fornøyd (se s.172)

Gode lærere:

Hadde vennlig demokratisk atferd,

Kunne kommunisere,

Var resultatrettet og

Var gruppeorientert