Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
|
|
|
- Monica Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
2 Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn med å snakke om noe enkelt. 3. Se etter om den andre personen hører etter. 4. Si det du egentlig vil snakke om.
3 Nr:3 Å føre en samtale 1. Si det du vil si. 2. Spør den andre personen hva han eller hun tenker. 3. Hør på det den andre personen sier 4. Si hva du tenker 5. Si en avsluttende kommentar
4 Nr:4 Å stille et spørsmål 1. Bestem deg for hva du vil vite mer om. 2. Bestem deg for hvem du skal spørre. 3. Tenk på forskellige måter å stille spørsmålet på og velg en måte. 4. Velg rett tid og sted for å stille spørsmålet. 5. Still spørsmålet.
5 Nr:5 Å si takk 1. Bestem deg for om den andre personen har sagt eller gjort noe som du vil takke for. 2. Velg et godt tidspunkt og et bra sted der du kan takke den andre personen. 3. Takk den andre personen på en venlig måte. 4. Fortell den andre personen hvorfor du takker ham/henne.
6 Nr:6 Å presentere seg 1. Velg rett tid og sted for å presentere deg. 2. Hils på den andre personen og fortell hva du heter. 3. Spør hva den andre personen heter hvis det er nødvendig. 4. Spør eller fortell noe til den andre personen for å hjelpe samtalen i gang.
7 Nr:7 Å presentere andre 1. Si navnet til den første personen og fortell ham eller henne navnet på den andre personen. 2. Si navnet til den andre personen og fortell ham eller henne navnet på den første personen. 3. Si noe som hjelper de to personene til å bli kjent med hverandre.
8 Nr:8 Å gi en kompliment 1. Bestem hva du vil gi den andre personen en kompliment for. 2. Bestem deg for hvordan du vil gi en kompliment. 3. Velg rett tid og sted for å si det. 4. Gi en kompliment.
9 Nr:9 Å be om hjelp 1. Bestem deg for hva problemet er. 2. Bestem om du vil ha hjelp til å løse problemet. 3. Tenk på hvilke personer du tror kan hjelpe deg med problemet, og velg en av dem. 4. Fortell om problemet for personen og spør om han eller hun kan hjelpe deg.
10 Nr:10 Å delta 1. Bestem deg for om du vil delta i en aktivitet som noen andre holder på med. 2. Bestem hva som er den beste måten å få være med. 3. Velg rett tid og sted for å være med. 4. Bli med på aktiviteten.
11 Nr:11 Å gi instruksjoner 1. Bestem hva som må gjøres. 2. Tenk på hvilke personer som kan gjøre det, og velg en. 3. Be personen gjøre det du vil ha gjort. 4. Spør den andre personen om han eller hun forstår hva som skal gjøres. 5. Gjør om eller repeter instruksjonene hvis det trengs.
12 Nr:12 Å følge instruksjoner 1. Hør nøye etter når du får vite hva som skal gjøres. 2. Still spørsmål hvis det er noe du ikke forstår. 3. Bestem deg for om du vil følge instruksjonene og la personen som har gitt dem få vite det 4. Gjenta instruksjonene for deg selv. 5. Gjør det du har blitt bedt om å gjøre.
13 Nr:13 Å be om unskyldning 1. Avgjør om det ville være best for deg selv å be om unskyldning for noe du har gjort. 2. Tenk på ulike måter du kan gi en unskyldning på. 3. Velg rett tid og sted for å be om unskyldning på. 4. Be om unskyldning.
14 Nr:14 Å overbevise andre 1. Bestem om du vil overbevise noen om noe. 2. Fortell personen om idéen din. 3. Spør personen om hva han/hun synes om forslaget. 4. Fortell hvorfor du tror det er en god idé. 5. Be den andre personen tenke over det du har sagt før han/hun bestemmer seg.
15 Nr:15 Å være bevisst sine følelser 1. Kjenn etter om det er noe som skjer i kroppen din som kan hjelpe deg til å forstå hva du føler. 2. Tenk over hva som gjorde at du føler deg slik. 3. Bestem hvilket navn du kan sette på følelsen.
16 Nr:16 Å uttrykke sine følelser 1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din. 2. Tenk over hva som gjorde at du føler deg slik. 3. Bestem hva du kan kalle følelsen. 4. Tenk ut ulike måter du kan uttrykke følelsen på, og velg en. 5. Uttrykk følelsen.
17 Nr:17 Å forstå andres følelser 1. Betrakt den andre personen. 2. Hør på hva den andre personen sier. 3. Finn ut hva den andre personen føler. 4. Tenk ut forskjellige måter for å vise at du forstår hvordan han/hun føler seg. 5. Bestem deg for hva som er den beste måten, og gjør det.
18 Nr:18 Å håndtere en annens sinne 1. Hør på personen som er sint. 2. Forsøk å forstå hva den som er sint sier og føler. 3. Avgjør om du kan si eller gjøre noe for å handskes med situasjonen. 4. Hvis du kan, forsøk å håndtere den andres sinne.
19 Nr:19 Å uttrykke hengivenhet 1. Avgjør om du har gode følelser for den andre personen. 2. Avgjør om du tror den andre personen ville like å vite hva du føler. 3. Velg den beste måten å uttrykke følelsene dine på. 4. Velg rett tid og sted for å uttrykke det du føler. 5. Uttrykk det du føler på en vennlig måte.
20 Nr:20 Å håndtere frykt 1. Kjenn etter om det du føler er frykt. 2. Tenk på hva det er som gjør deg redd. 3. Finn ut om redselen er realistisk. 4. Ta nødvendige skritt for å redusere frykten.
21 Nr:21 Å belønne deg selv 1. Bestem om du har gjort noe som fortjener en belønning. 2. Bestem hva du kan si for å belønne deg selv. 3. Bestem hva du kan gjøre for å belønne deg selv. 4. Belønn deg selv.
22 Nr:22 Å be om lov 1. Bestem hva det er du vil gjøre som du må be om lov til. 2. Bestem hvem det er du må be om lov. 3. Bestem hvordan du skal be om lov. 4. Velg rett tid og sted. 5. Be om lov.
23 Nr:23 Å dele noe 1. Bestem om du har lyst til å dele noe du har. 2. Tenk over hva den andre personen kan komme til å føle hvis du deler med ham/henne. 3. Tilby å dele på en direkte og vennlig måte.
24 Nr:24 Å hjelpe andre 1. Bestem om den andre personen trenger eller ønsker hjelp fra deg. 2. Tenk over på hvilke måter du kan være til hjelp. 3. Spør om den andre personen trenger eller vil ha hjelp fra deg. 4. Hjelp den andre personen.
25 Nr:25 Å forhandle 1. Avgjør om du og den andre personen er uenige. 2. Fortell den andre personen hva du tenker om problemet. 3. Spør den andre personen hva han/hun tenker om problemet. 4. Hør etter og vær åpen når han/hun svarer. 5. Tenk over hvorfor den andre personen mener det han/hun gjør. 6. Foreslå et kompromiss.
26 Nr:26 Å bruke selvkontroll 1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din, og tenk på om noe av det forteller deg at du er i ferd med å miste kontroll. 2. Avgjør hva som fikk deg til å føle deg slik. 3. Tenk på forskjellige måter du kan kontrollere deg selv. 4. Velg den beste måten å kontrollere deg selv på, og gjør det.
27 Nr:27 Å hevde dine rettigheter 1. Vær oppmerksom på hva som skjer i kroppen din, og hva av det som gjør at du kjenner at du er misfornøyd eller vil hevde dine rettigheter. 2. Avgjør hva som har skjedd for å gjøre deg misfornøyd. 3. Tenk over hvordan du kan hevde deg selv, og velg en måte. 4. Hevd din rett på en direkte og rettferdig måte.
28 Nr:28 Å reagere på erting 1. Avgjør om du blir ertet. 2. Tenk over hvordan du kan håndtere ertingen. 3. Velg den beste måten, og gjør det.
29 Nr:29 Å unngå bråk med andre 1. Avgjør om du er i en situasjon som kan skape bråk for deg. 2. Tenk over om du vil unngå situasjonen. 3. Fortell de andre hva du har bestemt deg for, og hvorfor du har bestemt deg for det. 4. Foreslå andre ting dere kan gjøre. 5. Gjør det du tror er best for deg.
30 Nr:30 Å unngå slagsmål 1. Stopp opp og tenk over hvorfor du vil sloss. 2. Avgjør hva du vil skal skje på lang sikt. 3. Tenk over andre måter å løse problemet på enn å sloss. 4. Bestem deg for den beste måten å håndtere situasjonen på, og gjør det.
31 Nr:31 Å komme med en klage 1. Bestem deg for hva du er misfornøyd med. 2. Bestem hvem du skal klage til. 3. Fortell den personen hva du er misfornøyd med. 4. Fortell personen hvordan du tror problemet kan løses. 5. Spør hva han/hun synes om det du har sagt.
32 Nr:32 Å svare på en klage 1. Hør på klagen. 2. Be personen forklare hvis det er noe du ikke forstår. 3. Si at du forstår hva den andre er misfornøyd med. 4. Fortell hva du synes om det personen er misfornøyd med, og ta på deg skylda hvis det var din feil. 5. Foreslå hva hver av dere kan gjøre i forhold til klagen.
33 Nr:33 Å ha god sportsånd 1. Tenk over hvordan du og den andre gjorde det i leken eller spillet dere var med i. 2. Tenk ut en sann kompliment som du kan gi om hvordan den andre personen gjorde det i leken eller spillet. 3. Tenk over hvordan han/hun vil reagere på det. 4. Velg den komplimenten som du synes er best og si det.
34 Nr:34 Å håndtere å bli flau 1. Avgjør om du føler deg flau. 2. Tenk over hva som har gjort at du føler deg flau. 3. Tenk på hva som kan gjøre deg mindre flau, og gjør det.
35 Nr:35 Å håndtere å bli holdt utenfor 1. Avgjør om du blir holdt utenfor. 2. Tenk over hvorfor de andre holder deg utenfor. 3. Bestem deg for hvordan du kan håndtere problemet. 4. Velg den beste måten, og gjør det.
36 Nr:36 Å forsvare en venn 1. Avgjør om vennen din har blitt behandlet urettferdig av noen. 2. Tenk over om vennen din vil at du skal forsvare ham/henne. 3. Bestem deg for hvordan du skal forsvare vennen din. 4. Forsvar vennen din.
37 Nr:37 Å møte overtalelse 1. Hør på den andre personens idéer. 2. Bestem deg for hva du synes om emnet. 3. Sammenlign det han/hun har sagt med det du synes. 4. Bestem deg for hvilken idé du synes er best, og fortell det til den andre personen.
38 Nr:38 Å takle å mislykkes 1. Avgjør om du har mislykkes i noe. 2. Tenk over hvorfor du mislyktes. 3. Tenk på hva du kan gjøre for å ikke mislykkes neste gang. 4. Avgjør om du har lyst til å forsøke på nytt. 5. Gjør et nytt forsøk med den nye idéen din.
39 Å håndtere selvmotsigende beskjeder 1. Bestem deg for om det den andre sier er to motsatte ting på en gang. 2. Tenk på forskjellige måter du kan fortelle den andre personen at du ikke forstår det han/hun sier. 3. Velg den beste måten å fortelle den andre personen dette på, og gjør det.
40 Nr:40 Å takle en anklagelse 1. Tenk over hva den andre personen har anklaget deg for. 2. Tenk over hvorfor den andre personen anklager deg. 3. Tenk på hvordan du kan svare på anklagen. 4. Velg den beste måten, og gjør det.
41 Nr:41 Å forberede seg på en vanskelig samtale 1. Tenk over hvordan du kommer til å føle deg under samtalen. 2. Tenk over hvordan den andre personen kommer til å føle seg. 3. Tenk over forskjellige måter du kan si det du vil si på. 4. Tenk over hva den andre personen kan komme til å svare. 5. Tenk over hvilke andre ting som kan skje under samtalen. 6. Velg den beste måten å gjøre det på som du kan komme på, og gjør det.
42 Nr:42 Å håndtere gruppepress 1. Tenk over hva det er gruppa vil at du skal gjøre, og hvorfor de vil det. 2. Bestem deg for hva du selv ønsker å gjøre. 3. Avgjør hvordan du kan fortelle det til gruppa. 4. Fortell gruppa hva du har bestemt deg for.
43 Nr:43 Å bestemme seg for hva man skal gjøre 1. Avgjør om du kjeder deg eller er misfornøyd med det du holder på med. 2. Tenk på ting du har syntes var gøy å gjøre før. 3. Bestem hva du har mulighet til å gjøre nå. 4. Gjør den aktiviteten du har bestemt deg for.
44 Nr:44 Å finne ut årsaken til et problem 1. Definér hva problemet er. 2. Tenk på forskjellige ting som kan ha gjort at det er sånn. 3. Bestem deg for hva som er den mest sannsynlige årsaken. 4. Finn ut hva som virkelig er årsaken til problemet.
45 Nr:45 Å sette seg et mål 1. Finn ut hvilket mål du har lyst til å nå. 2. Finn så mye informasjon du kan om hvordan man kan nå det målet. 3. Tenk over hvilke steg du må ta for å nå målet. 4. Ta det første steget mot målet ditt.
46 Nr:46 Å oppfatte sine egne ferdigheter 1. Bestem deg for hvilke ferdigheter du vil bruke. 2. Tenk over hvordan det har gått tidligere når du har forsøkt å bruke disse ferdighetene. 3. Spør andre mennesker hva de synes om dine ferdigheter. 4. Tenk over det du har funnet ut, og avgjør hvor godt du bruker disse ferdighetene.
47 Nr:47 Å samle informasjon 1. Bestem deg for hvilken informasjon du trenger. 2. Tenk over hvordan du kan skaffe deg den informasjonen. 3. Begynn å skaffe deg informasjonen.
48 Nr:48 Å sortere problemer etter hvor viktige de er 1. Tenk på de problemene som bekymrer deg. 2. Lag en liste over problemene, og sortér dem slik at de største problemene står øverst, og de minste problemene står nederst. 3. Gjør så godt du kan for å holde de minste problemene unna. 4. Forsøk å løse de største problemene.
49 Nr:49 Å ta en beslutning 1. Tenk på problemet som krever at du tar en beslutning. 2. Tenk over hvilke forskjellige beslutninger du kan ta. 3. Samle inn korrekt informasjon om de mulige beslutningene. 4. Tenk over de mulige beslutningene på nytt etter at du har samlet inn informasjonen. 5. Ta den beslutningen som virker best.
50 Nr:50 Å konsentrere seg om en oppgave 1. Avgjør hva som er din oppgave. 2. Bestem deg for når du skal gjøre oppgaven. 3. Skaff det du trenger for å gjøre oppgaven. 4. Bestem deg for hvor du skal gjøre oppgaven. 5. Kjenn etter om du er klar for å konsentrere deg.
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.
SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål
Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
for Ungdom & Voksne Skillstreaming
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Elevens utgave Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
FAU Stangeland og Soma
FAU Stangeland og Soma SmART Oppvekst Forskning på ungdom (Ungdata 2010 2013) viser at det er en posiav utvikling på mange felt. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne
Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.
OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole
for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave
for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave 60 ferdigheter fra Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1997). Skillstreaming the Elementary School Child. Oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan, NordART
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter
1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Gruppe I: Side GRUNNLEGGENDE SOSIALE FERDIGHETER
Plan for sosial kompetanse
FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole
Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole Den sosiale kompetanseplanen for Ambjørnrød skole er bygget opp slik at elevene øver seg på ulike ferdigheter som bygger på hverandre fra 1.-7.klasse. Vi har
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt
Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL
Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
Mobbeundersøkelse - Norge
Mobbeundersøkelse - Norge 1. Er du: Gutt 64.9% 462 Jente 35.1% 250 answered question 712 skipped question 0 2. Hvor gammel er du? 10 år eller yngre 7.6% 54 11 11.0% 78 12 14.9% 106 13 22.2% 158 14 16.7%
Sosiale ferdigheter i Barnehagen
Sosiale ferdigheter i Barnehagen Trenerveileder Oktober 2002 Ellin McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1990). Skillstreaming in Early Childhood. Glenne Autismesenter. Ferdighet 1 Å lytte 1. Se Gå gjennom
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Handlingsplan for sosial kompetanse Hornnes og Ullerøy barneskoler.
Handlingsplan for sosial kompetanse Hornnes og Ullerøy barneskoler. Klasserommet som sosial arena Forskning viser at klasserommet og skolen i minst like stor grad er en sosial arena som en læringsarena
Ørmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret
Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret 2017-2018 nr. 33 34-38 39-43 Tema til klassemøtet Generelt om forventninger til skolestart. Hvordan blir det å være eldst på skolen? God skolestart Trinnregler,
Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.
1 Zippys venner Hva skjer med Sandy? En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si god natt. Han la merke til at hun hadde et stort blåmerke på armen. «Hvordan har du
Prestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
Veiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
HelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
Til foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
som har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?
Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid
INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?
INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS
Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
Bønn Arthur Christmas
Bønn Arthur Christmas Emne: Bønn Film Klipp: Arthur Christmas Start 00:46 Stopp 3:28 Bibelvers: Filipperbrevet 4:6-7 1 Johannes 5:14-15 Tessalonikerbrevet 7:17 Utstyr: Lapper til hviskeleken Mobiltelefon
Vi skal vi vil vi kan
Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet
Sosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
Grunnregler for å snakke og tenke sammen
Grunnregler for å snakke og tenke sammen Disse aktivitetene kan brukes til å introdusere begrepet grunnregler, dele idéer om hvilke ord som kan være viktige i samtaler og sammen komme frem til et sett
TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
Dimensjoner i sosial kompetanse
Dimensjoner i sosial kompetanse Empati Samarbeid Selvhevdelse Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig
Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
Fortelling 4 STOPP MOBBING
Fortelling 4 STOPP MOBBING En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si godnatt. Han la merke til et stort, blått merke på armen hennes. Hvordan har du fått det? spurte
Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG
- V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
MIN EGEN MESTRINGSBOK
MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor
Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
Å finne ut ved å snakke sammen
Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere
MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE
MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT
Foreldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av
-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.
Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
Foreldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Vår 2017) Vår 2017 30.08.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss
Tipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev
Elevenes skolemiljø Til deg som er elev Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever
Visdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009
Foreldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Elevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom
LOVLiG UNG Helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig, har disse
Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det
Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg
Side skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
S I P P. Spørreskjema om Personlighet
S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,
Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
Til deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
Du er klok som en bok, Line!
Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på
Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
Bli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig
Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en
Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.
DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi
Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN
HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette
Hva i all verden er. epilepsi?
Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et
Gode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober